Quantcast
Channel: Team Colibri
Viewing all 606 articles
Browse latest View live
↧

Lithiumsbatteri til Blikkboksen

April 5, 2017, 12:25 am
$
0
0
Undertegnede har brukt blybaserte batterier i alle år, nå er det på tide å ta steget over på ny teknologi. Jeg har kjøpt et for bruk i jolla mi ("Blikkboksen").

Gylling Teknikk AS har tatt inn en serie batterier fra østen ved navn Topband Lilon, dette er lithiumsbatterier av typen LiFePO4, med en artig liten vri. TopBand er batterimerket til en av de større fabrikantene av slike batterier i Kina og de lager også BMS (monitorsystemet som kreves i slike batterier så det ikke skal si BANG) for andre merker.
Topband batteri



Gylling har tatt inn to 12V-batterier her, som igjen finnes med og uten blåtann (Bluetooth). 20A og 100A. De oppgis å skulle tåle 2500 sykler, og via appen kan man se diverse informasjon, inkludert antall sykler. 2500 sykler tilsier at jeg har batteri resten av livet, men vi får se hva som skjer i praksis. Tidligere erfaringer fra blybaserte batterier tyder på at selv om jeg stort sett passer godt på batteriene mine, så er jeg heldig hvis jeg får stort mer enn noen hundre sykluser fra de. Det er dog en helt annen batteriteknologi, så jeg har egentlig ikke noen forutsetning for å si om Topbands informasjon virker fornuftig. Spør meg igjen om 20 år eller så... Se LINKEN for Gyllings informasjon.

Uansett resultat er dette for min egen del noe av det som står på årets test-liste som jeg er mest spent på. Jeg burde ha testet denne batteriteknologien i båten for lengst, men andre ting har blitt prioritert. Noe av grunnen er kostnaden, kjøp av slike batterier gir vakuum på kontoen. Gylling opererer med en veiledende pris på dette batteriet på hele 3.600,- og det på et batteri på bare 20A.

Men tilbake til testkanditaten. Min tommestokk sier at batteriet er 17,8 cm langt, 7,5 cm bredt og 16,7 cm høyt. Toppen på polene er høyeste punkt, et par millimeter over toppen ellers. Akkurat der skal Topband få et lite minus i margen. Minuset er lite fordi det er svært vanlig at polene er batteriets høyeste punkt, og fordi de stikker så lite opp som de gjør. Men uansett et minus fordi dette gjør at det er lettere å kortslutte batteriet enn dersom polene hadde vært lavere. Dette batteriet er lite, både i vekt, fysiske mål og ampere, men oppgis å kunne levere hele 20 ampere strøm. Det vil si umiddelbart 20 ampere, og det er MYE. Mister du en skiftenøkkel over batteriet så den kommer borti begge polene samtidig vil du sannsynligvis få et aldri så lite fyrverkeri. Jeg har ingen planer om å teste akkurat det dog.

Allerede ved første opplading ble jeg imponert. En ting er å lese spesifikasjoner, det har jeg lang trening i, men å sitte å se på at et batteri oppfører seg som dette under lading er rett og slett imponerende for en elektronikknerd. Batteriet oppgis å kunne ta 30A ladestrøm, mens 20Ah oppgis som maksimal utladning. Første gang jeg lader batteriet startet jeg med en lader som gir 10% av batteriets kapasitet, akkurat slik man skal gjøre med blybaserte batterier. Jeg fulgte med på ladingen både via appen til batteriet, monitoren på laderen og et multimeter. Batteriet tok de stusselige amperene på strak arm. Her to skjermbilder tatt få sekunder etter at jeg satte på laderen første gang:
Basic info

Bildet over viser ladestrøm til venstre og batteriets totale kapasitet til høyre. Under volt ser du en status, i dette tilfellet "Charging" og nederst til høyre en kort "helsestatus" for batteriet. Den halve sirkelen midt på er batteriets kapasitet kontra full lading, i dette tilfellet er batteriet på 49%. SOC er en forkortelse for "State of charge". Den sirkelen kan du sammenlikne med bensinmåleren i bilen, den sier noe om hva du har å gå på.

Bildet under viser neste flik, "U.I.TC info". Hva UITC står for har jeg ikke funnet ut av, men her ser du i det minste spenningen (13,6V), ladestrømmen i bruk (2A), batteriets temperatur (10,1C) og antall sykluser batteriet har vært igjennom (1).
Mer informasjon

Informasjonen i skjermbildene over stemte 100% med laderen og multimeteret. Informasjonen kommer fra batteriets BMS (BMS-Battery managment system) så det skulle bare mangle at den var korrekt. Som elektronikknerd må jeg si at jeg digger muligheten for å få dette opp på mobilen, og som gjerrigknark digger jeg at det betyr at jeg ikke behøver å bruke et eget system for batteriovervåking. Siden jeg også er lat, digger jeg at det sparer meg for å koble opp et batteriovervåkingsssytem og. Mye digg der med andre ord.

Selve blåtann-signalet er ikke særlig sterkt, praktisk rekkevidde ser ut til å være rundt 15 meter. Men det holder i praksis, og er sterkt nok til at jeg kan sitte i stua og sjekke batteristatusen på batteriet i kjelleren. (I et trehus vel å merke.)

Vær obs på at denne typen batterier MÅ lades med egnet lader. Du kan bruke en lader for vanlige bly/syre-batterier (eller AGM), men ikke lader beregnet for Gel-batterier. Vær litt obs på at noen ladere har elektronikk som ikke vil lade batterier som har gått under en gitt spenning, har du en slik lader må du kunne slå av den funksjonen siden dette batteriet har en BMS som gjør at batteriladeren kan oppfatte at batteriet har 0V siden BMSen nettopp kutter strømmen dersom batteriet er tilnærmet tomt. Pass også på god lufting ved lading, siden denne typen batterier kan lades hardt blir laderen din sannsynligvis varm.

Vi kommer tilbake med erfaringer når batteriet har fått skikkelig brukstid. Ikke minst er planen å teste litt hvor lang driftstid man får i praksis med ulik elektronikk.

Alternativer.

Alternativ Energi AS har et litt større alternativ med innebygget BMS som både er velprøvd og relativt billig:
http://www.alternativenergi.no/heter_12volt_-_32ah_lithium_batteri_med_innebygd_bms.html
Det var dette batteriet jeg hadde på handlelisten opprinnelig, men jeg ble såpass fristet av Topbands blåtannfunksjoner at fornuften som tilser mest ampere for kronene ble overstyrt til "mest morro" for pengene.

Litt på siden fant jeg en annen leverandør som er mye billigere enn Gylling:
https://batterionline.no/topband-lithium-batteri-12v-20ah-med-bluetooth-4

EDIT.

Takket være en mail fra Fredrik fikk vi oppklart hva UITC Info står for.

  • U - elektrisk spenning (volt)
  • I - elektrisk strøm (ampere)
  • T - temperatur
  • C - cycle life (sykler)
Det burde jeg egentlig skjønt selv...






↧
Search

Ekkoloddkrigen fortsetter, nå Garmin vs Navico

April 7, 2017, 1:31 am
$
0
0
Ekkoloddkrigen er en betegnelse på den konstante kjeklingen mellom de største merkene innen marin elektronikk. I løpet av vinteren har "stridighetene" nådd en ny topp.

I DENNE artikkelen fra 2015 oppsummerte jeg litt hvem som saksøkte hvem på det tidspunktet. For noen uker siden lanserte Lowrance (eid av Navico) en video hvor de sammenlikner sin DownScan med Garmins ClearVü. Vi skal se litt på denne videoen, men først oppsummerer vi hva som har skjedd frem til denne videoen.

Lowrance har et patent på ekkolodd kombinert med ekkoloddgiver hvor et skannende ekkoloddelement ser ned. Johnson Group (eier av Humminbird) har et liknende patent på ekkolodd med ekkoloddgiver hvor det skannende elementet ser ut til siden. Det kan kanskje høres rart ut at man kan patentere dette, hverken ekkolodd eller ekkoloddelementer er i seg selv enestående. Men det er nettopp kombinasjonen av de forskjellige tekniske komponentene og software som gir grunnlaget for disse to patentene. Navico har med andre ikke patent på skannende ekkolodd som ser ned, de har et patent på skannede ekkolodd soms er ned når dette kombineres med endel andre ting. Andre merker produserer i praksis sine løsninger på lisens fra Lowrance og Humminbird.

Men Garmin ville ikke betale....
Slikt blir det bråk av. Navico har dratt Garmin inn i patentdomstolen i USA flere ganger, og vunnet hver gang (om enn ikke på alle punkter hver gang). Etter siste runde endret Garmin navnet på sitt skannende ekkolodd til ClearVü, og gjorde noen fysiske endringer på ekkoloddgiverne sine samt softwareendringer i selve ekkoloddet.

Garmin er ikke alene om dette. Humminbird har i mange år kjørt uten et dedikert element for skannende ekkolodd som ser ned på sine SI (SideImaging) modeller med unntak av Onix. Dvs første generasjon Helix og alle Matrix-modellene før Helix. Det er kun de rene DI-modellene (DownImaging) som har hatt eget element, øvrige har "laget" sitt downimaging-bilde basert på sideimaging, en ren softwaregimmikk. Men på toppmodellen Onix valgte Humminbird å lisenisere, så der har SI-modellene hatt skikkelig downimaging hele veien. På nye Helix (G2) og Solix bruker Humminbird dedikerte elementer for downimaging også på SI-modellene. Dette er utvilsomt på bakgrunn av kundenes ønske om det, et ønske som kommer fra at resultatet faktisk blir merkbart bedre med et eget element for hver "jobb" ekkoloddet skal utføre. Men dette er også et skifte hos Humminbird, et skifte som ble enda tydeligere da de lisensierte FLIR-radaren vi ellers kjenner som Raymarine Quantum. Personlig aplauderer jeg begge deler, det er mye bedre for både Humminbird og deres kunder om Humminbird fokuserer på å utvikle sine egne ting innen de områdene de er gode på, enn å forsøke å finne opp hjulet på nytt innen områder hvor de kanskje ikke har sin kjernekompetanse, eller hvor den tekniske grensen for hva man får til i 2017 innen en gitt prisklasse rett og slett er nådd.

Så da kan man lure på hvorfor Garmin nå tar et steg tilbake til enklere teknologi? Svaret på det handler nok litt om penger, og en hel del om stolthet. De vil rett og slett ikke putte penger i lomma på sine største konkurrenter. For all del, Garmin har IKKE opptrådt redelig her, hverken ovenfor sine kunder eller sine konkurrenter, men de har faktisk senket prisen på sine modeller med clearvü-givere kontra de med GT-givere.

GT-giverne fra før har dedikert element for skannende ekkolodd som ser ned, ekkoloddgiverne som fremover heter CV har IKKE det. Leser du Garmins pressemelding om overgangen, er det lett å få inntrykk av at overgangen fra GT til CV er en mindre sak som handler mest om software og "tilted design", de er på ingen måte tydelige på at de de facto går bakover teknisk og gir sine kunder et dårligere produkt enn tidligere. Det er elendig, og jeg har full forståelse for at folk som har kjøpt en CV-giver er skuffet. Men den måten å agere på er ikke noe nytt, Garmin gjorde akkurat det samme for et par år siden, da de uten å si i fra om konsekvensene for sine kunder, la ut softwareoppdateringer som drastisk endret kartalternativene deres kunder hadde. Vi begynner med andre ord å se et mønster fra Garmin her, et mønster der Garmin gjør alt de kan for å låse kundene til deres produkter uten å bry seg om de kundene som faktisk ønsker å kombinere Garmin med andre ting. Et mønster hvor de gjør endringer på produkter og software uten å gjøre det klinkende klart for kundene hva konsekvensene er. Et mønster der Garmin mener deres merkevare er så sterk at de kan gjøre akkurat det som passer dem?

Så til den omtalte videoen.


Lowrance sin tekst rundt videoen kan du lese HER. Hvorfor liker jeg ikke denne videoen? Er ikke dette bare en produsent som viser hvorfor kundene skal velge deres produkt over et annet?

Det er flere ting jeg misliker ved denne videoen, selv om det på ingen måte er den dårligste produktsammenlikningen jeg har sett.
  • Det dokumenteres ikke hvilken Garmin-giver man bruker
  • Det er ingen fra Garmin til stede
  • Man fokuserer utelukkende på det negative, ingen av Echomappens styrker kontra Eliten nevnes.
  • Det sies ingenting om innstillinger man har gjort
Du har kanskje sett noen filmer der to båter har et tau mellom seg, og så tautrekkes det for å vise hvilken motor som er sterkest? Noen av disse filmene er bra, med representanter for begge motormerkene til stede, like båter og like propeller etc. Men andre er ren propagande der den ene motoren opplagt får fordeler over den andre. Det lukter litt slik av denne videoen også.

Oppsummert har ekkoloddkrigen nå tatt en vending jeg ikke liker. En vending der det ikke lengre handler om å presentere det beste produktet til kunden og la markedet bestemme vinneren, men hvor det handler om å snike seg rundt patenter, mislede kundene og slenge dritt om andres produkter. Både Navico og Garmin kunne med fordel snakket med min datters fotballtrener for en leksjon i fair play. Når en gjeng syvåringer klarer å oppføre seg, bør de godt voksne gubbene i styret til to milliardselskaper klare det også. Ordet "drittunger" er kanskje beskrivende på oppførselen til Garmin og Navico her?
↧
↧

Påsketur med Blikkboksen 11.04.17

April 11, 2017, 12:23 pm
$
0
0
Påske - for meg som ikke er særlig religøs er dette tiden da våren for alvor sparker i gang, tid for båt og fiske.

Krokusen blomstrer, naboen har inntatt solveggen og jeg er på tur med jolla. Hvis man ikke blir våryr av slikt er alt håp ute. Men som vanlig ligger våren på land en hestelengde foran våren under vann. Disse bildene er fra Stovivannet etter en rekognosering der sist søndag.
Så vidt isløsning på Stovi
Men fortsatt mye igjen
Turen i dag måtte derfor gå til et annet vann, ett som ligger lavere og er større så vinden har tatt knekken på isen. På grunn av YRs spådommer om tiltagende vind valgte jeg et vann jeg antok jeg ville ligge i le. Isen gikk her for cirka tre uker siden, og vannet er dypt og delvis beskyttet mot solen via høye åsrygger så jeg ble overrasket over at vanntemperaturen var blitt såpass høy som ekkoloddet viste.

Jeg er ikke sikker på når jeg var her sist, men det var før stemmeskiftet. Vi snakker om 25 år minst. Da var vannet kjent for å være "vanskelig" men med potensiale for stor abbor, stor gjørs og mellomstor gjedde. Det er mye karpefisk i vannet, men gjennomsnittsdybden er stor så dette er ikke noe klassisk gjeddevann selv om det kanskje er en tipluss her et eller annet sted. 

Målet for turen var å sjekke statusen for pelagisk vertikalfiske og teste elektronikkkassen jeg har bygget. Mye kan endre seg på 25 år, og det er unektelig tidlig på sesongen for pelagisk vertikalfiske, så vi får kalle det en rekognoseringstur. Blikkboksen var selvfølgelig med, og selv om jeg ikke er helt i mål med å rigge den er elektronikken delvis på plass. 

I Blikkboksen hadde jeg med to stenger for vertikalfiske, to for kastefiske, elektronikk og nok jigger til å utstyre en middels sportsfiskebutikk. Dagene før hadde jeg lett høyt og lavt etter vertikalutstyret mitt. Det er snart et år siden sist jeg vertikalfisket etter gjørs, så det ble et par kvelder med panisk leting og rigging for å komme i orden. På morgenen ble det bestemt at min datter Erica (7) skulle være med også, hun ville heller henge med pappa enn å dra på SFO.

Mens pappa ror til fiskeplassen er det greit med IPad
Elektronikken kan du lese mer om i en senere artikkel, men kort oppsummert har jeg en plastkasse med lokk hvor jeg har montert inn det jeg trenger. 
Pandoras eske?

Selv om jolla er liten er ønsket om høy standard på elektronikken nesten på samme nivå som i kabinbåten min. Dessverre har ikke RAM-komponentene jeg har bestilt kommet enda, så både skjermer og ekkoloddgivere måtte monteres etter innfallsprinsippet.

To ganger HDS på to ganger fire.
Etterhvert blir disse tingene montert på et rekkverk med RAM-mounts. Men da må Thandel få ut fingeren først så jeg får varene jeg har bestilt. Litt irriterende å vente i ukesvis på deler kjenner jeg. Det bidrar ikke akkurat til troen på norsk handelsstand når det tar en måned å skaffe noe jeg hadde fått fra statene på et par dager hvis jeg handlet der.

Noe annet som var irriterende var støy på 2D-ekkoloddet. Støyen har sammenheng med StructureScan, setter jeg StructureScan på pause blir 2D-bildet rent og pent. 
Støy i bøtter og spann
Det går i praksis ikke ann å fiske skikkelig vertikalt med såpass mye støy. A-scope på skjermens høyre side blir ubrukelig og det er nettopp A-scope som er viktig ved vertikalfiske. Jeg får koble om litt i elektronikkkassen min og se om ikke det løser problemet.
Sidescan med fisk og fint kart



Vi parkerte bil og henger i sydenden av vannet. På forhånd hadde jeg laget meg en fil med waypoints som jeg kjørte inn i HDSene, waypoints som viste til steder jeg antok ville være spesielt interresante. Kartet på plotteren er fra dybdekart.no og siden jeg (frem til nå) ikke har bidratt med en eneste logg fra dette vannet sender jeg en varm tanke til de som har logget her. Godt jobbet!

Et (godt) dybdekart er en enorm fordel ved nesten alt fiske, og for det pelagiske vertikalfisket er det ekstra nyttig. Rett og slett fordi du ser hvor kantene går og kan bruke tiden der du ser det er dypt, i steden for å rote rundt på grunna.

Pelagisk vertikalfiske handler forresten ikke bare om områder som er veldig dype. Men jeg leter primært etter fisken på steder hvor det er minst 10 meter dypt. Som du vil se av ekkoloddbildene bruker jeg auto-dybde (ikke manuell modus) men er det skikkelig dypt setter jeg en nedre grense på dybdeskalaen så jeg ser de øverste 15 meterne uansett dybde. Dypere enn dette fisker jeg ikke når tanken er å sette ut igjen hele eller deler av fangsten. 

HDS 8 er MYE bedre enn IPad
Hadde dette vannet vært veldig dypt, hadde jeg vurdert å sette ekkoloddet i manuelt modus. Siden jeg bruker låst frekvens her og ikke chirp, vil manuell modus gi bedre oppløsning på de øverste meterne over skikkelig dypt vann. (Mer om dette nederst i DENNE artikkelen.)

Jeg blanket i dag, men jentungen leverte. En Daiwa Duckfin montert på 10g jigghode fristet en passe stor gjedde. Det ble skikkelig baluba for en som ikke er vant til å kjøre fisken selv, og nå stod med en lett abborstang mens gjedda dro avgårde.
Duckfin i trøbbel

Klar for å løftes ombord

Utgytt og sulten

Erica var svært fornøyd med å ha turens første, største og tøffeste fisk.
Skravla gikk en stund etterpå....
Etter gjedda skulle Erica lære å ro mens vi kom oss tilbake til stedet fisken tok. Det gikk forsåvidt bra, helt til den ene åregaffelen falt i vannet. Da var det bare å pakke sammen og innse at far skulle få en stri økt med å padle tilbake til bilen. Vi kom omtrent halvveis, så fikk vi vinden midt i fleisen og måtte gi opp og komme oss til land. Etter å ha hentet bil og henger og dratt/ båret Blikkboksen opp en skråning og gjennom skogen var jeg sånn passe gjennomsvett og lang i armene. Her var det ikke snakk om å få brukt tralla, så det måtte ren muskelkraft til. Dermed fikk jeg bevist for meg selv hvorfor en slik farkost bør være så lett som mulig.

Topband-batteriet jeg skrev om i DENNE artikkelen befant seg i elektronikkassen, bildet under viser status etter endt økt.
Mye å gå på her

I denne rapporten fremgår ikke vannet jeg besøkte ved navn, men er du nogenlunde lokalkjent skjønner du sikkert hvor jeg har vært og det er helt greit. Selv om du ikke er lokalkjent kan du nok gjette deg frem til hvor jeg var med hintene i teksten. Dette er ett av en håndfull vann jeg ikke ønsker å oute fullstendig. Til mitt forsvar legger jeg sjelden skjul på hvor jeg fisker, så at det kommer en rapport eller to fra ymse navnløse vann får så være. Det blir tidsnok rapporter fra andre vann i samme landsdel hvor stedsnavn kommer frem. Hele poenget med jolla er nettopp å besøke mindre lokale vann i Oslo og Akershus. Tidligere nevnte Stovivann er sannsynligvis neste som skal besøkes.
Klar for hjemreise

↧

Bogstadvannet 17.04.17 - minitur

April 17, 2017, 12:36 pm
$
0
0
På tide å besøke et annet av barndommens vann.

Morgenen innbød ikke akkurat til fisketur, utsikten fra kjøkkenvinduet var nitrist.
Hvem har sølt melis i hagen min?
Det åpnet seg en mulighet for en minitur på 4 timer på tampen av påsken, og det er nettopp slike turer jeg har kjøpt jolla for. Min Alumarine 10, døpt "Blikkboksen", er kjøpt for å utforske mindre vann og elver, samt for kortere turer hvor jeg ikke vil dra med meg kabinbåten.
Klar for avreise
I forrige rapport (les den HER) skrev jeg at Stovivannet nok var neste vann vi skulle besøke. Men siden denne turen kom så fort, og jeg ikke er sikker på at isen har gått på Stovi, ble dagens mål Bogstadvannet. Bogstadvannet var sammen med Holmendammen og Strømsdammen de viktigste arenaene for min sportsfiskeinteresse i barndommen. Hit ble jeg kjørt rett etter frokost, etterhvert syklet jeg selv, og hentet på kvelden. Så føyk jeg rundt med fiskestang og koste meg gløgg. Det er derfor ganske nostalgisk å være tilbake i gamle trakter, nå noen tiår eldre men trangen til å utforske er den samme.

Det er ikke bare alderen som er endret, utstyrsnivået er også "noe" høyere. Siden det bare var tid til noen få timer i dag, var jeg litt i tvil om jeg skulle ta med fiskeutstyr i det hele tatt, eller bare teste elektronikken. Jeg venter fortsatt på diverse RAM-deler men selve elektronikkkassen er nå ferdig. Kassen fikk kallenavnet "Panduras eske" ganske tidlig i prosessen, mest fordi jeg holdt på å skjære av meg en fingertupp da jeg skulle lage hull til en av gjennomføringene i kassen.

Men navnet passet enda bedre på forrige tur, da jeg fikk støy på 2D-bildet når StructureScan var på. Nå har jeg koblet om og laget større mellomrom mellom strømkablene til henholdsvis StructureScan-modulen og HDSene. Det ser ikke ut til å ha hjulpet, så da får jeg gå på en ny runde med feilsøking. Jeg holder på med en egen artikkel om Panduras eske, så det kommer mer om den siden. 
Klar for å legge ut.
Blikkboksen var på vannet ca kl 09.00. Jeg begynte med å logge opp området rundt demningen. Resultatet av dette og resten av dagens logging kan du allerede se på dybdekart.no og sikkert Insight Genesis etterhvert også. Siden jeg har en Sonarserver i Pandoras eske, har også Navionics fått data. Her deles det meste med de fleste.
Du vet du har nok skjermer når en tofte går med til de alene.

Her følger to sett med før og etter logging i Navionics Boating,

Mot demningen før logging

Mot demningen etter logging

Mot Sørkedalselva før logging

Mot Sørkedalselva etter logging

Via appen får også Navionics inn dataene, så det originale kartet deres kan oppdateres. Men Navionics skal ha skryt for at det opprinnelige kartet ikke var så galt der jeg kjørte i dag.

Som du kan se av DENNE tråden på Fiskersiden er det mer snakk om dager enn uker siden isen gikk. Det er egentlig å strekke strikken å si at den har gått, over halve vannet er fortsatt islagt.
Iskant
Etter en runde med logging og litt fisking i området mot demningen, måtte jolla opp på tralla igjen for å komme til neste isfrie område på vestsiden. Det går forbausende greit å flytte den slik, men det stjeler tid så jeg ser virkelig frem til at isen går helt.
Her skal jeg utpå.
Jeg hadde med en stang for vertikalfiske og en for dropshot i dag. Men trua sank som en stein med isflakene duppende rundt meg. Det hjalp ikke at de seks første kastene resulterte i to jigger i avgang på grunn av bunnapp, enda en jigg forsvant litt senere. Det ble derfor mest å ro rundt og logge. Om ikke annet er det greit å få unna endel logging nå før det blir mer fart i selve fisket. Jeg så forbausende lite fisk på ekkoloddet også, men jeg kom ikke til i sjøens dypeste områder på grunn av isen.

Grunnen til at innholdet i jiggboksene ble så raskt desimert ser du på SideScan. Bogstadvannet var et knutepunkt i tømmerfløtingen ut fra marka og det ligger stedvis mye synketømmer på bunnen her.

Her tror jeg jeg passerte en kompakt stim med mindre fisk. 2D-bildet er ikke så godt å tyde, jeg passerte over et par ganger men det ble bare en klump mot bunnen uansett.
Muligens fisk, garantert støy.
Men på SideScan ser det mer ut som fisk.
SideScan sladrer om en stim med fisk.
De to bildene over er ikke overraskende fra ett av de dypeste punktene jeg passerte over i dag. Fisken var overhodet ikke interessert i jiggene mine, ikke antydning engang. Jeg mistenker derfor at dette var en stim karpefisk.

Her følger noen flere SideScanbilder, de forklarer hvorfor jiggene mine stadig vekk ble sittende igjen på bunnen.

Tømmer

Mer tømmer

Stående tømmer.

De to siste viser noe jeg ikke er helt sikker på hva er. Det første er omtrent der fiskestimen var, du ser fortsatt fisk tett mot bunnen, men det er den tydelige streken på styrbord side jeg er undrenes til. Det neste bildet viser samme fenomen, men et helt annet sted.
Ukjent 1.

Ukjent 2

På vei tilbake til bilen med båten på kanotralle:
Klar for hjemreise.

Noen går tur med bikkja, andre går tur med jolla.
Endel turgåere stirret voldsomt men det er bare morsomt. Noe som ikke er så morsomt er at båten vrir seg på tralla. Det går fint på asfalt, men det spørs om ikke den enkle kanotralla må erstattes med noe annet.







Henger med tipp er forresten kjekt å ha under båtvasken. 

Tipp topp.


↧

UTSTYRSTIPS: Transportstøtte for elmotor

April 19, 2017, 3:16 am
$
0
0
Min båt lever mesteparten av sitt liv på henger. Mye av tiden går med til trailing på ganske dårlige veier.
På ujevnt underlag vipper stammen på den frontmonterte elmotoren litt opp og ned. I enden av denne stammen sitter styreenheten til motoren. Om disse ujevnhetene har noe å si for levetiden til motoren er uvisst. Den er tross alt konstruert på denne måten, og bevegelsene den utsettes for på henger er ikke ulike behandlingen den får i transportposisjon på sjøen.



Poenget mitt er at håndteringen den utsettes for på hengeren er et unødvendig og langvarig tillegg til håndteringen den får på vannet. Jeg ønsket å gjøre noe med det, og begynte å se på muligheten for å støtte opp motoren. Den enkleste, og klart billigste, løsningen er å tilpasse et plastrør til avstanden mellom riggen og railsen på båten. En passende lengde på røret, med spor til rail og riggrør i hver sin ende, og en stropp rundt kan gjøre susen.



Imidlertid er ikke jeg heller rent lite utstyrsfreak, så da jeg fant ut at RAM Mounts har ferdige løsninger til formålet måtte dette sjekkes ut nærmere.


Disse består av et feste med spennbånd og C-kule til riggrøret, en 15cm arm til C-kuler, og et feste til båten. Sistnevnte finnes i to varianter; feste for rails, eller kule med sokkel for montering på skinne eller flatt underlag.
Min båt har rails, og festet måtte derfor tilpasses dette.



Jeg er veldig fornøyd med denne løsningen. Som det meste RAM leverer blir det svært stabilt og veldig solid. Nå sitter riggrøret helt fast under transport.



↧
↧

Testet: Digital Yachts Sonarserver

April 20, 2017, 11:16 pm
$
0
0
Jeg har tidligere skrevet om SonarServer og storebroren NaviLink, den saken finner du i DENNE ARTIKKELEN. Nå har jeg kjørt med Sonarserver vel og lenge og det er på tide med en oppsummering.

Det ligger i navnet at produsenten DigitalYachts lager morsomme dingser for båter. Ofte krever disse dingsene at du har rimelig ny elektronikk i båten din til å begynne med. Men i motsetning til storebroren NaviLink baserer SonarServer seg på NMEA0183, en nettverksvariant som også finnes i mye eldre marin elektronikk. Med SonarServer kan du sørge for at NMEA-data fra tilårskomne enheter blir trådløs, og dermed bruke dataene på siste skrik av smarttelefoner, nettbrett og PC-baserte programmer. Du behøver ikke å bruke titusenvis av kroner på å oppdatere båtens elektronikk bare for å få NMEA-data som WIFI.
SonarServer - mye morro i en liten dings

Jeg fikk låne en SonarServer via Navionics, og likte den så godt at jeg kjøpte en selv etter endt test. Bedre skussmål enn det kan neppe gis? Men først skal vi kikke litt på det tekniske.

Hva gjør SonarServer?

Når den kobles til en enhet som sender NMEA0183-data vil SonarServer ta disse dataene og sende de videre trådløst, et såkalt WIFI-signal. Disse dataene kan komme fra ekkolodd, kartplotter, kombienheter, elektronisk kompass, GPS-antenne og andre kilder. Kort sagt alt som sender NMEA0183, og det gjør utrolig mye av elektronikken vi har i båtene våre. Siden NMEA0183 er den eldste formen for nettverk der ute, kan ofte 15 år gamle modeller brukes.
Appen innstallert og klar

Det kan være verdt å nevne at WIFI i denne sammenhengen ikke har noe med Internett å gjøre. WIFI er en type trådløst signal. Til hverdags kjenner vi det som trådløs tilkobling til internett, men det kan være et hvilket som helst trådløst datasignal. "Lillebroren" til WIFI er Blåtann (Bluetooth) som også er et trådløst datasignal men som ikke kan håndtere like tunge datastrømmer som WIFI.
Med WIFI fra HDSen får IPad i båten ny mening.


Hvilke NME0183-data kan SonarServer sende?

Dette er det et enkelt svar på: Alt. Så lenge dataene kommer til SonarServer som NMEA0183 med baud 4800 vil den sende de videre trådløst. Det er mulig å bruke en annen baud også, les mer om det HER. Linken åpner et PDF-dokumnent

Somarserver kan brukes mot mange apper og PC-programmer, men de fleste vil sikkert bruke den med Navionics Boating, som forøvrig er min foretrukne "navigasjonsapp". 

Hvilke NMEA0183-data kan Navionics-appen bruke?

  • DBT  (Depth below transducer)
  • DPT  (Depth)
  • GGA  (Position)
  • GLL  (Position)
  • RMC  (Minimum GPS sentence includes Pos/Time.COG/SOG)
  • VTG  (COG and SOG)
  • ZDA  (Time and Date)
Appen trenger ikke å motta alle disse for å fungere med Live-funksjonen. Bruker du appen på telefon/ nettbrett med innebygget GPS er strengt tatt alt som skal til dybde (dvs DBT eller DPT). Ergo kan du bruke Live-funksjonen med et rent ekkolodd, du behøver ikke engang en kombienhet. Hvis din telefon/ nettbrett ikke har egen GPS må du også ha posisjon (GGA,GLL eller RMC etc).
Navionics Boating finnes til både IOS og Android

Har du en kombienhet behøver ikke din telefon eller nettbrett ha innebygget GPS. Dette betyr at de typiske "WIFI-only" variantene av nettbrett som IPad uten SIMkort-leser kan brukes.

Hvilke andre apper og programmer kan brukes?

Her er noen jeg har testet og vet fungerer, men det finnes langt flere enn disse

  • Navionics Boating til IOS/ Android
  • OpenCPN 
  • MaxSea

Hvordan gjør man dette?

Nettsiden www.sonarserver.com har et forbilledlig informativt arkiv. Her finner du detaljert informasjon om hvilke ledninger fra din eksisterende elektronikk som skal kobles sammen med hvilke ledninger hos SonarServer. Jeg har sett igjennom flere av veilledningene og er imponert. Vanligvis er utfordringen når man skal koble sammen NMEA0183-ledninger fra forskjellige merker, at de ikke bruker samme farger og man går seg fort vill i jungelen av farger og forkortelser. Her er det ingen grunn til å gå seg vill. Klikk på http://sonarserver.com/eu/knowledge-base/, finn ditt merke på høyre side og finn det du leter etter. Jeg testet også supporten som du kan nå via http://sonarserver.com/eu/contact-us/ og fikk et godt svar på mitt spørsmål på under 24 timer. Her har andre elektronikkprodusenter mye å lære, for dette er noe av det bedre jeg har sett av dokumentasjon og brukerveilledning.

For eksempel var det et lett forståelig koblingsskjema mot mine Lowrance HDS:
Koble Lowrance mot Sonarserver.

Så enkelt var det, gul mot gul og grønn mot blå. (Svart og rød i SonarHub-kabelen er strøm og skal selvfølgelig mot batteriet, ikke mot noe annet.) Skal jeg trekke for noe, så er det at enkeltledningene er pinglete. De er så tynne at jeg ikke hadde liten nok kabelstrippetang og måtte skjære av plasten rundt ledningene med kniv før jeg koblet opp.

De to siste ledningene i kabelen til Sonarserveren er rød og svart, og skal mot batteriet ditt. Her bør man bruke en bryter så den kan slås av og på etter behov og ikke drar strøm fra batteriet når den ikke skal benyttes. Det er en bryter på Sonarserveren, men den er for å nullstille den, ikke for å slå av og på.

I bruk.

Jeg har brukt SonarServer i kabinbåten min i snart to år, og har nå flyttet den over i jolla hvor den har vært med på tre turer. Totalt snakker vi om flere hundre timers bruk. Jeg har aldri opplevd ustabilitet eller andre problemer underveis, Sonarserver bare fungerer og fungerer.

I jolla har jeg den installert i kassen med øvrig elektronikk.
Sonarserver til venstre

En sak med Somarserver som er virkelig smart (og som enkelte andre NMEA til WIFI-produkter har glemt) er at mobilen skjønner at den ikke kan koble mot Internett med Sonarserver. Du kan altså fint ha Sonarservers WIFI-signal tilkoblet mot mobil/ nettbrett hele tiden, og fortsatt gå på nett, sjekke Facebook etc underveis uten å koble fra Sonarserveren.

Her er et par skjermbilder fra Navionics Boating mens jeg bruker Sonarcharts Live for å kartlegge Bogstadvannet. Bildene viser før og etter:
Før

Etter

Før

Etter


Fallgruver?
Som nevnt over MÅ dataene til SonarServer være NMEA0183, så sjekk at din elektronikk i båten har NMEA0183. Du kan ikke sende flere varianter av baud på det samme nettverket, eller fra den samme enheten. Har du autopilot tilkoblet med NMEA0183 kan det hende du må endre Sonarserverens baud-oppsett for å matche det autopiloten bruker, siden du ikke kan ha to forskjellige baud på ett NMEA-nettverk. (Se DENNE LINKEN for å endre baud.)

Jeg savner en av/på-bryter på SonarServer. Slik den er nå må den kobles via bryter, så man får slått av det lille strømsuget som er der når den ikke skal være i bruk. Forsåvidt ikke noe stort problem, men med tanke på at SonarServer har gått så langt i å gjøre ting enkelt, hadde en bryter gjort enkelheten komplett.

Det følger ikke med sikring eller sikringsholder i boksen.

Konklusjon

SonarServer gjør det som står på boksen, og mere til. Den fungerer perfekt mot Navionics Boating, den gir deg WIFI fra gamle som nye modeller og kan "fornye" brukeropplevelsen av aldrende elektronikk. To tomler opp for SonarServer.
Logge, logge logge.

↧

Konkurranse for spinnfiskere!

April 24, 2017, 2:48 am
$
0
0
Det er tydelig at det skjer ting på predatorfronten også i Norge. For 2017 presenterer Gone Fishing Pro sin konkurranseserie Norwegian Spin Fishing League, heretter kalt NSFL.

Gå inn på www.nsfl.no, og registrer deg i dag!

Vi i Team Colibri synes det er meget spennende, og på høy tid at noen tør å satse skikkelig på predatorfiske i Norge ved å arrangere ikke bare en enkelt konkurranse men en hel serie for spinnfiskere. Vi skrev om Gone Fishing Pro tidligere i år i forbindelse med en isfiskekonkurranse, og det kan du lese her. Kort fortalt er Gone Fishing Pro et norsk selskap som spesialiserer seg på utstyr til predatorfiske. Med opphav i Litauen merker man fort at dette er folk som kan sitt predatorfiske!

For ihuga predatorfiskere har det vært få konkurranser å delta i her i Norge. Det arrangeres konkurranser innen visse kretser og klubber (først og fremst i Østfold), i tillegg til at mange melder inn fangster i blader som Alt Om Fiske og Jakt & Fiske. Vinterstid arrangeres det stadig konkurranser også i Norge, men det er tradisjonelle isfiskekonkurranser som føles noe utdatert både i konkurranseform og regelmessig. Ser man østover, ut av landet, finnes det flere ulike konkurranser i serieformat og enkeltkonkurranser i sommerhalvåret. Videre nedover i Europa er utvalget av konkurranser også ganske stort, og det er her Gone Fishing Pro har hentet inspirasjon, med hovedvekt på Ukranian Fishing League, en serie som er meget anerkjent i resten av Europa. Ikke bare er en slik plattform en måte å vise andre eller deg selv hvor god, eventuelt dårlig du er til å fiske, men dette er en fin mulighet til å lære fra de beste. Vi har stor tro på at dette vil tiltrekke seg meget habile fiskere, og arrangøren er godt kjent blant fiskere fra blant annet Litauen og Polen. Dette er fiskere som behersket spinnfiske etter predatorer lenge før dette ble ansett som aktuelle arter for sportsfiske i Norge.
Bildet over har vi fått tilsendt fra arrangøren, og ligger tilgjengelig på ulike grupper på Facebook med fokus på predatorfiske. Info finnes også på hjemmesiden. Vi prøver videre å oppsummere infoen om konkurransen på norsk.

Denne serien startet med fiske i Hemnessjøen i begynnelsen av mai. Alle datoer ligger på de to bildene i artikkelen, men kan måtte endres om været ødelegger. Hver delkonkurranse retter seg mot en eller flere bestemte arter, og for Hemnes er det gjedde som gjelder. Konkurransen foregår da slik at det er de seks lengste gjeddene som gir poeng i konkurransen. Videre er det regler for minstemål på fisken. Fangst skal dokumenteres, som det står i reglene, med måleutstyr og skarpe bilder. Bilder av de seks lengste fiskene overleveres jury ved konkurransens slutt. Planen er at dette skal gi jury og arrangør nok tid til å ha en offisiell liste klar innen rimelig tid etter at konkurransen avsluttes. De delkonkurransene som tar for seg flere arter er satt opp slik at man skal melde inn de seks lengste fangstene fordelt over korrekt art. Er det artene gjedde, gjørs og abbor som er mål for konkurransen skal det leveres bilde av de to lengste abborene, to lengste gjørsene og to lengste gjeddene. Der hvor målet er gjørs og abbor er det tre av hver art som teller. Mer konkret om hvordan dette gjøres rent praktisk vil bli gjennomgått av arrangør ved konkurransestart.

Videre er reglene ganske klare hva gjelder fangstredskaper. Vi kan legge til at fiske med wobbler er tillatt og går under kategorien twitching. Utover dette er det et fokus på jiggfiske, hvor kun en enkeltkrok er tillatt. For oss som fisker mye med store gummiagn og stingere betyr dette at vi må tilpasse oss mindre agn og kjøre en enkel jiggskalle i denne.

Vi i Team Colibri håper dette bare er starten på konkurranser for predatorfiske i Norge. Vi ønsker Gone Fishing Pro lykke til med serien, og tror at dette blir en stor suksess med mange dyktige deltakere!


↧

Gunki Iron Perch & Dexter Big Pike

April 25, 2017, 11:40 am
$
0
0
I dag presenterer vi to nye konkurranser for ivrige predatorfiskere. Dette er dessuten konkurranser på tvers av landegrenser, så her kommer nivået til å være meget høyt. Fiskere fra Norge, Danmark, Finland og Sverige skal gjøre opp seg i mellom for å kåre den beste abbor- og gjeddefiskeren, som gjør at vi kommer til å få se noen vanvittig flotte fisker det neste halve året!
Vi forventer å se mange imponerende innmeldinger i Dexter Big Pike!
Dexter Big Pike er lagt opp slik at man belønner de lengste fiskene fanget på et kunstagn fra Illex, med et minstekrav om 80 centimeter. 
Her kan du både lese fullstendige regler og melde inn fangst. Konkurransen startet 22. april, men strekker seg helt til 31. oktober 2017, så her er det godt med tid til å fange ikke bare en, men tre storgjedder. Det er nemlig den fiskeren med de tre lengste gjeddene ved konkurransens slutt som stikker av med hovedpremien. Dette innebærer at det ikke er noe behov for de aller tyngste gjeddene, og dette betyr at man har like stor sjanse for å innta topplasseringen enten man fisker nå på våren eller på sommeren. Som seg hør og bør er kun gjenutsatt fisk godkjent i konkurransen!

Premiebordet toppes med en fiskedag sammen med Gunki Prostaffer Martin Wasberg, kjent fra blant annet Gunki TV på YouTube i serien Fish Spotting med Frederic Jullian. I tillegg til Martin skal vinneren også fiske sammen med Henrik Sandahl, eier av Söder Sportfiske og en av Sveriges aller dyktigste gjeddefiskere. I tillegg til premiene ved konkurranseslutt premieres det også etappevis med første etappeslutt 31. mai, og deretter hver måned frem til slutten av oktober.

Vi henviser til www.splashfishing.com for videre detaljer rundt begge konkurransene!

Abboren øker i popularitet, og hva passer vel bedre enn en konkurranse?

Gunki Iron Perch er en konkurranse i liknende format som Dexter Big Pike. Forskjellen utover art er at abborene må fanges med kunstagn fra Gunki, og konkurransen avsluttes 17. september 2017. Det er også her de tre lengste fiskene ved konkurranseslutt som gir førsteplass og hovedpremie. Det er lagt opp til etappevis premiering også i Gunki Iron Perch! All abbor over 40 centimeter teller i konkurransen gitt at de er gjenutsatt. Utover det skal de fanges på lovlig måte i henhold til de vann man befinner seg på. Som med gjeddekonkurransen er førstepremien i Gunki Iron Perch en dags fiske. Vinneren får spandert reise til Holland for å fiske med Frederic Jullian! 

Når det gjelder innmelding av fangst gjøres det via Splash Fishing sine sider, som du finner her. To bilder skal sendes inn til jury, hvorav et bilde må være av fisker og fangst. Det skal naturligvis også vedlegges et bilde hvor fisken plassert mot et målebrett/målebånd som tydelig viser innrapportert lengde. Dette er felles for begge konkurransene, og viktig å overholde, da man risikerer diskvalifikasjon for unøyaktige bilder.

For begge konkurransene er det ved konkurranseslutt topp tre som premieres ut fra prestasjon. Det er i tillegg loddtrekning blant resterende deltakere med tre innmeldte fisker om øvrige premier, fjerde- og femteplass.

Vi i Team Colibri skal gjøre det vi kan for å gi både svensker, dansker, finner og nordmenn kamp helt til siste kast, og ønsker alle potensielle konkurranter lykke til! :) 






↧
Search

Stovivannet 30.04.17

April 30, 2017, 2:51 pm
$
0
0
Etter den nitriste avslutningen av trollingturen til Sverige trengte jeg å klarne hodet og bruke kroppen litt. Da passet det fint å ta med Blikkboksen ut en tur.
Stovi
Og bruk av kroppen skulle det bli. Det startet med å tømme varehengeren for alt jeg har revet ned i huset før jeg dro til Sverige på fredag. Torsdagen før avreise fikk vi en vannlekkasje, så jeg måtte rive en himling og den lå i løse deler på hengeren. På med jolla og så hive ting i bilen.

Jeg har besøkt Stovivannet med fiskestang en gang før, sist høst på trilletur da jeg hadde pappaperm. Jeg parkerte på samme sted som sist, lempet jolla over på kanotralla og så trillet den meg ned til vannet. Ja, det var mer den som trillet meg enn omvendt, her er det bratt så det var mest et spørsmål om å bremse og styre på veien ned.
Snart klar for bøljan blå

Siden sist har jeg gjort ferdig rekkverket fra åregaffelen og bak på styrbord side, fått på RAM-kuler og laget et stativ for ekkoloddgiverne.
To ganger HDS på RAM og rail.
På tidligere turer har jeg brukt HDS 5 og HDS 8, men nå som RAM-kulene er på plass er åtteren erstattet med en tier siden den står på RAM i Evadaen og dermed er lett å flytte mellom båtene. Det samme gjelder femmeren. HDS 5 har jeg på B-størrelse kule, mens HDS 10 står på D-størrelse. Bak D-kula står det en C-kule, denne er for ekkoloddgiverstativet.

Selve plasseringen kom etter "tørrtrening" hjemme. Hvis du ikke har prøvd å sitte i en båt mens du later som du ror, båten på henger og hengeren i oppkjørselen, så har du heller ikke sett hvor forbauset dine naboer kan bli. En stund der lurte jeg på når han skulle ringe 113. Det skjedde aldri, det aner meg at våre naboer etterhvert har innsett at jeg ikke er helt god og at det er best å ikke spørre....

Vel utpå startet jeg å logge og rodde tvers over vannet til sydsiden for å komme i le for den lille vinden som var.
Utsikten mot nord
Det har virkelig ikke gått helt veien for undertegnede de siste dagene. Da jeg sjekket statusen på batteriet for elektronikken ved brygga, ble det tydelig at jeg glemte å sette støpselet til laderen i veggen etter forrige tur. Ikke noe å gjøre med det, tanken på hjemreise var lite fristende så jeg bestemte meg for å fortsette. Jeg ville gjerne teste det nye giverstativet og ikke minst få litt loggdata fra denne sjøen. Kartet er allerede oppdatert, og ligger åpent HER.

Forrige tur med Blikkboksen (som jeg kaller jolla) var til Bogstadvannet, og der så jeg generelt lite fisk med ekkoloddet og ikke noe som var verdt å fiske på. I dag var historien ekkoloddskjermene fortalte langt mer oppløftende.
Stor stim med agnfisk
Samme på sidescan
Enda en stim (og litt støy)
Samme på sidescan.
Midt utpå møtte jeg dette "juletreet". Pyntet og klart.
Juletre av agnfisk
Samme på sidescan
Jeg fant noen ekko verdt å fiske på også.
Ikke det nei
Her hadde jeg VIRKELIG trua men den snudde i siste sekund
Ikke det nei
Samme på sidescan
Det ble ikke fisk i dag (heller) men det var i det minste liv. Det var godt for sjela å drive litt TV-spill-fiske igjen på fisk som faktisk viser interesse. Men etter to snaue timer skjedde det som må skje når man har glemt å lade, skjermene gikk i svart. Batteriappen talte sitt tydelige språk da jeg kom hjem og satte på laderen:
        

Stovi blir besøkt igjen. Vannet er utsatt ved vind fra syd men på grunn av sin form er det nok mulig å finne le nesten uansett vindretning. Det er dessuten mitt nærmeste fiskevann, bortsett fra Oslofjorden, og jeg har trua på at det er noen fine abbor her et eller annet sted.

Bilder fra avreise som viser båten på kanotrallen. Etter litt prøving og feiling begynner kanotrallen å fungere godt nå. Trikset er delvis å få trallen langt nok inn under båten, og delvis å bruke to stropper. Da blir den stabil under jolla, og jolla blir lett å dra. 

. 
Bakken opp til bilen ble akkurat så tung som jeg trodde. Her en selfie midt i bakken mens jeg tar noen minutter og lar syra synke.
Syre i lårene nå
Det blir definitivt flere turer til Stovi. Delvis vil jeg bli ferdig med kartleggingen, delvis er jeg nyskjerrig på typen agnfisk, og delvis vil jeg ha revansje med ekkoene som ikke tok jiggene mine.
Litt fra dagens meny.


↧
↧

AGKs gjeddekonkurranse

May 2, 2017, 7:49 am
$
0
0
Denne konkurransen har lange tradisjoner og feirer sitt 10-årsjubileum i år! Bare å gratulere ildsjelene i Østfold og vi håper antall deltagere blir historisk høyt.

Aremark Gjeddeklubb (AGK) har lange tradisjoner og ivrige medlemmer. Bor du i Østfold og driver med predatorfiske er AGK stedet å være. Som tidligere år har de sin konkurranse i juni:
AGKs gjeddekonkurranse
Utgangspunktet er Tripperød. Her er start, basecamp og mål. (KARTLINK) Her finner du også en rampe for sjøsetting av din farkost. Som seg hør og bør i 2017 er konkurransen basert på fang og slipp.

Mer info finner du her:
http://www.aremarkgjeddeklubb.com/Wordpress/wordpress/?page_id=803

Link til klubbens hjemmesider:
http://www.aremarkgjeddeklubb.com/Wordpress/wordpress/

Link til klubben på Facebook:
https://www.facebook.com/groups/355716734447116/?fref=ts

↧

Hei, jeg heter også Dag

May 2, 2017, 3:03 pm
$
0
0
Etter en del somling fra min del, så har jeg endelig tenkt til å bidra på denne bloggen med litt turrapporter av ymse slag.
Noen her kjenner meg, men for dere som ikke gjør det så skal jeg introdusere meg nå:
Jeg heter Dag Christer, og er i skrivende stund den femte bidragsyteren hos Team Colibri. Gjeddefiske er det som står meg nærmest, og jeg er stor fan og praktiserer av en del forskjellige teknikker. Spinnfiske og doring er det jeg verdsetter høyest, men jeg driver også litt med vertikal (tv-spill-fiske), jigging, jerk samt litt flue etter den grønne ulven. Jeg har vært så heldig og fått en del gjedder over 10 kilos grensa på alle teknikkene unntatt flua, så jeg burde vel kanskje ut og vifte litt mer …

Gjedde tatt på Vertikal, 10,66 kg.

Bortsett fra å fiske så er jeg interessert i- og liker å pusle med maritim elektronikk, båter- og båtmotorer. Det er ikke få ganger jeg har pirket i kunnskapen til Mr. Grimsøen, han svarer etter beste evne, og det er noe jeg verdsetter. 😊 Båten jeg kjører eier jeg sammen med en barndomsvenn som ble bitt av fiskebasillen for 3 år siden. Rana 530 Lux med en sprek Evinrude på hekken. Av elektronikk som sitter på denne er det en Minn Kota og et Elite TI 7. Jeg har hatt for vane med å skifte båt for hver sesong, men har funnet ut at denne typen Rana er ideell for meg (oss). Her er det god plass til å drive spinnfiske, den er veldig behagelig når man skal dorge eller vertikale. Man kommer seg unna vær og vind med skjermen og taket, og er man sliten eller lei så kan man ta en blund i en av solsengene. Å overnatte i båten er heller ikke noe problem for 2-3 stykker.  Kommer nok et eget innlegg rundt båten etter hvert.

Bortsett fra overnevnte så jobbe jeg som rørlegger, så mye tid går med i jobben. Ellers holder jeg kroppen klar for en hard fiskesesong med å trene mye når jeg ikke fisker. 
Det var en liten intro om meg, så nå tenkte jeg å legge ut noen bilder fra den siste tidens fiske (egentlig kun for å gjøre Dag R litt kvalm), slik at det blir litt gjeddebilder her også. 😊 
Akkurat nå er det snevert med vann i Glomma og Nitelva, og det er et ganske stort fisketrykk på de enkelte godplassene. Fiske har vært opp og ned den siste tiden, og har vært ekstremt trøgt til tider. Været har variert veldig, og forrige uke som startet med kraftig snøfall og temperaturfall er nok en betydelig årsak til at det har vært trøgt.
En av de beste dagene, men med det tregeste fiske
Men noen fine fisker har kommet opp. Man kan stå og denge på de faste, gode plassene og håpe på at en passerende fisk hugger til, eller man kan søke mer aktivt etter ballene av byttefisk (krever dog at du har en farkost, gjerne med et ekkolodd), finner du de er ikke gjeddene langt unna.
Byttefisk lokalisert, og en kan se gjeddene lumske rundt
Metoden som funket best for meg var desidert jigging langs bunn med beter i størrelse 15-22 cm. Jeg hadde litt fisk på sakte spinn rett over bunn, men for meg var ikke det like effektivt som jigg. Stengene jeg veksler på å bruke til dette fisket er Westins Dynamic 40-130 gram m/haspel, og Westins nye W3 21-70 gram m/haspel. Det blir nok et eget innlegg etter hvert rundt fiskeutstyret jeg bruker og baits jeg foretrekker.
Medeiers årsbeste, 7,46 kg

Årsbeste for undertegnede, 8,6 kg og 115 cm

7,3 kg

Fin frøken

Jeg tenker vi avrunder innlegget her før det blir for mye for Dag R..




↧

Hva som ble stjålet

May 3, 2017, 1:03 pm
$
0
0
Her følger utstyrslisten som viser hva som forduftet fra mitt eie sist helg i Bengtsfors.

Utstyret var innelåst i bilen, bilen stod parkert foran hytta vi hadde leid, langt inn i skogen. Da vi tok opp båten i Bengtsfors lørdag kveld, ble vi holdt under oppsyn av to menn med trekk som tyder på at de kommer fra østlige deler av Europa. Den ene av disse var veldig interessert i noe jeg da antok var hans mobiltelefon, i dag skjønner jeg at det var en slik elektronisk dings som kopierer signalet som går mellom mine elektroniske bilnøkler og bilens sentrallås. Siden disse gutta var der, ble bilen behørig låst opp og igjen flere ganger mens de stod der, hver gang mens denne karen trykket på sin"dings". Utstyret forsvant fra låst bil påfølgende natt mellom ca 23.50 og 06.00. Bilen har ingen skader og var låst da jeg satte meg inn i bilen søndag (30.04.17) morgen i sekstiden. Vi så tydelige spor etter en bil i grusen på veien ovenfor hytta, så i løpet av natten har det kommet og kjørt en bil på denne ellers øde lille avstikkeren av en grusvei.

Alt utstyret lå i denne.
Savagear krybbe (foto, savage-gear.com)
Det er en Savagear Rubbermesh Boat Cradle, den er ca 120 cm lang med uttrekkbare støtteben. Den er noen år gammel og aluminiumsrørene har tydelige tegn til korrosjon.

Det var 11 stenger i bagen, alle med multiplikatorsneller og sene på. Ti trollingstenger og en spinnfiskestang.
  • 6 stykk Shakespare Ugly Stick Gold 7`, todelte trollingstenger. Alle med Shimano Tekota 600LC.
  • 3 stykk Shimano Catana AX 240MH. 8` todelte trollingstenger. En med Tekota 500 LC og to med Tica SeaSpirit SA458R7C.
  • 1 stykk Tica Double Strike 7` G. Med Shimano Tekota 300LC.
  • En stykk Rosewood Protoss HSC-664M. 6`6" firedelt spinnfiskestang (med trigger) påmontert en Taigek multiplikatorsnelle med rød multifilament og fluorkarbonfortom.

Alle trollingsnellene var fylt med monofilament og de fleste hadde påmontert fortom av fluorkarbon med Mustad Stay-Lok snap.


Min Shimano Tekota 300 LC
Det gjenstår å se hva forsikringsselskapet konkluderer med, men jeg er ikke positiv etter å ha lest vilkårene. Det er mye som tyder på at det ikke blir mer trolling på meg i 2017, og kanskje ikke i 2018 heller, for dette har jeg ikke penger til å erstatte umiddelbart. Skulle du ha tips som kan oppklare saken, ring svensk politi på 0046771141400 (fra Norge) eller 11414 (fra Sverige). Henvis gjerne til anmeldelse I-57-1039407-17.







↧

Drømmen om en portabel farkost - kano

May 9, 2017, 9:26 am
$
0
0
De siste årene har jeg sett et behov for en farkost nummer to å fiske ifra. Et supplement til den tyngre båten, som kan settes ut nesten hvor som helst, som ikke stikker dypere enn noen desimeter og som lett kan håndteres av meg alene. Jeg var lenge innstilt på at fiskekajakk var det rette for meg, men da kona foreslo at vi kunne kjøpe en kano var jeg ikke vond å be.

Oppdraget var altså å finne en kano som både kunne dekke mine behov som fiskefarkost, og ta med hele familien på to voksne og to barn på helgeekspedisjon. Det er mange merker og modeller på markedet, og som alle andre prosjekter startet også dette med kartlegging av behov. En familie på fire som skal på tur blir fort 250kg. I tillegg stiller to barn krav til stabilitet. Det må også være plass til alt vi trenger på telttur. I vårt tilfelle ble vi enige om at kanoen måtte være lett nok til at to personer kan bære den, men ikke mer enn kortere avstander. Den måtte være solid for å unngå problemer på tur. Jeg vurderte skrog i både duk, plast og aluminium. Alle disse har som kjent sine fordeler; skrog av duk gir mulighet for å slå sammen og bære kanoen som en sekk over lengre avstander. Plast er nesten evigvarende, men til gjengjeld relativt tungt. Aluminium er lett og slitesterkt, men kan også bli kjølig og utvikle en del kondens hvis vannet er kaldt.

For min egen, og sportsfiskets, del stilte jeg også noen krav. Farkosten måtte være lett nok til at jeg kunne håndtere den alene, dvs løfte den korte avstander fra biltak eller henger og ned til vannet. Den skulle være stabil slik at jeg ikke måtte bruke energi på å holde balansen mens jeg fisker. Å kunne stå oppreist var en fordel, men ikke nødvendig. I tillegg ønsket jeg å kunne feste ekkolodd og giver, samt mulighet for å sette på en liten elmotor. For fiskets del kunne jeg ha trengt en pram, eller såkalt jon boat på bare 10-12 fot, men plassbehovet ville gjort den for lite portabel til familieturene.

Blid gutt med nytt leketøy!
Etter å ha tilbragt mange timer på internett og youtube tok jeg turen til West System i Oslo. De har det meste innen portable farkoster, fra joller og prammer, via kanoer til kajakker, og ikke minst god fagkunnskap på området. Å kunne se og ta på de forskjellige modellene gjorde valget mye lettere. Det ble tidlig klart at jeg kunne hente mye på kombinasjonen av lav vekt og høy slitestyrke på en kano i aluminium. Jeg var innom både Linder og Sportspal, men falt for sistnevnte på grunn av noen løsninger jeg syntes var avgjørende.

16 fot og rett akterspeil.
Sportspal leveres i flere utgaver, fra 12 til 16 fot. Med fire personer på tur måtte vi ha den største. 16 fot gir meg også god plass på fisketur, mens vekten kun er 33kg. Alle modellene finnes i to alternativer; klassisk kano, med spiss i begge ender, eller mer tradisjonell båtfasong, med rett akterspeil. Modellen med rett akterspeil er bredere bak. Begge alternativene er tilpasset elmotor. Den med rett akterspeil passer nok best, mens den spisse utgaven har et metallfeste som stikker ut på siden. Fordelen med et slikt feste er at man får motoren på siden, og dermed mer ergonomisk sittestilling. Ulempen er at festet er der hele tiden, og fort blir mest i veien. For oss var plassen viktigst, og vi valgte derfor en 16 fot med rett akterspeil.

Praktisk med robåtårer.
Etter én sesongs bruk må vi si oss veldig fornøyde med kanoen. Den er stabil og romslig, og gir oss akkurat det vi var på jakt etter. Med sitteplass foran og bak, i tillegg til løse skumseter til passasjerene i midten får alle en behagelig tur. Innsiden av kanoen er trukket med en skummatte, ikke ulik den man bruker som liggeunderlag. Dette gjør innsiden myk, samtidig som man ikke er i kontakt med det kalde aluminiumsskroget. Jeg pleier å legge i noen ekstra underlag for å øke komforten ytterligere, samt for å skåne skummet i bunnen av kanoen mot slitasje. Kanoen har noen brede skumpølser montert på utsiden. Disse skal gi økt oppdrift hvis man skulle klare å få vippet kanoen over mot siden. Siden den er så stabil har vi ikke hatt behov for dem, men jeg har testet dem ved å lene meg godt ut over siden. Bevegelsen stoppes effektivt opp når skummet treffer vannet, og oppdriften gjør at det skal enda mer til for å tippe rundt.

Sommerminne.
Jeg har også fisket en del alene fra kanoen. Jeg klarer fint å bære den fra hengeren til vannet så lenge den er tom. Den største utfordringen med én person i en stor kano er at det krever en del teknikk for å padle den. Samtidig er den svært vindutsatt hvis vinden treffer nesa fra siden. Sportspal har løst dette ved å montere årefester og sende med et par årer med fastmonterte årepinner. Derfor kan jeg sitte midt i kanoen og ro den som en vanlig båt. Dette er en utrolig enkel måte å flytte seg på, og det går også vesentlig fortere enn å padle. Når jeg er alene fisker jeg stort sett fra det midterste rommet, og da er det smidig å kunne ha årene montert slik at jeg kan snu kanoen eller flytte meg på en enkel måte. Det aller beste med en slik farkost er at jeg har muligheten til å komme meg til steder jeg ikke kommer til med båt. Lite slår popperfiske i en grunn vik en lun sommerkveld!

Masse plass til fisker og fisk.
Denne kanoen er for meg et godt kompromiss mellom fiskekajakk og aluminiumspram. Nå gjenstår det bare å gjøre den enda mer sportsfiskevennlig. Som det meste annet vi driver med må det modifiseres og tilpasses litt slik at vi får det som vi vil. Jeg har flere planer for hvordan jeg skal pimpe opp Sportspal'en. Mer om det i en senere artikkel...


Stor stas!



↧
↧

Pimp my jolle

May 10, 2017, 12:47 am
$
0
0
Planen for å pimpe opp min Alumarine 10 går stadig fremover. Sånn type to skritt frem og ett tilbake? Det føles litt slik underveis i prosessen, men dette er noe av det morsomme med ny farkost og jeg har god tid til å fundere og prøve ulike løsninger.

Jeg har kjøpt båtstøtter på Biltema og laget et stativ til å ha på varehengeren så båten kan ligge stabilt nede i hengeren.

Biltemas båtstøtte liten

Med to 2X4 i mellom ble dette bra, takk til Team Predator for tipset.
Stativet i hengeren.
Den bakerste støtten måtte modifiseres litt i mitt tilfelle. Sidestøttene kan justeres med et metallbeslag, og dette fungerer bra foran. Men bak ble vinkelen for stor med beslaget på riktig vei, så jeg snudde beslaget opp ned. Da passet det perfekt.
Foran
En bonus med disse støttene var at det ble lekende lett å dra båten opp og ned på hengeren. Med en tralle stående bak hengeren ble det nå en enkel manøver å flytte mellom henger og tralle, selv når jeg er alene. Ulempen med denne plasseringen på hengeren er at jeg må ha begge lukene på hengeren åpne. Heldigvis er de enkle å ta av og på denne hengeren.

Tanken var opprinnelig å montere rails ala bildet under:
Skisse

Den planen står, men må deles opp litt, om ikke annet så av økonomisk grunner. Handlelisten ble:

  • Vinkelbeslag 90
  • Pulpitfot 0-90
  • Rekkerør alu 
  • M5 syrefaste bolter, låsemuttere og skiver


Pulpitfot 0-90



Rekkerør alu

Det ble en tur til SeaSea på Rud. Trøsten i listen over er at alt kan gjenbrukes den dagen jeg utvider med mer rail, og skulle jeg endre mening helt og gå tilbake til aluminiumsprofiler i L-form som base så kan også alt på listen brukes. Det eneste på listen som ikke er alu er vinkelbeslagene, aller helst skulle jeg også hatt de i aluminium. Galvanisk tæring er skummelt i en aluminiumsbåt, men jeg stoler på at vinklene ikke bare er rustfrie men også syrefaste. Nå kommer ikke denne jolla til å ligge permanent på vannet, så risikoen er ikke veldig stor, men jeg skulle helst blitt kvitt den helt. 

Som på båter flest krummer relingen på Alumarine. Men fra åregaffelfestene og bakover er relingen snorrett, så der er det enkelt. Hvordan jeg løser dette den dagen jeg skal utvide til rails fra åregaffelholderne og fremover gjenstår å se. Det er uansett den bakerste delen av båten jeg trenger dette på i starten. Når aksjonsradiusen utvides til vann hvor elmotoren kommer på blir det relevant med rails lengre frem.

Base for rail

Base annen vinkel

Neste bolk på handlelisten var diverse RAM-mounts:
B-fester mot rail hadde jeg fra før. B går på min HDS 5, C går mot armen som skal holde ekkoloddgivere og D går mot HDS 10m. Det ble gode 3000,- bare der.

Alt på plass, matrosen sjekker at det sitter fast
Ute på vannet.
Alle farkoster med respekt for seg selv må ha et navn, så også denne.
Klar for påføring

Navnelappen ble bestilt på ebay for noen tiere, en til hver side av jolla. Etter grundig vask med aceton la jeg det på. Det er viktig å få bort all smuss og fett før man legger på slike klistremerker, hvis ikke slipper de på sikt. Tålmodighet under påføringen er minst like viktig, så man ikke får luftbobler eller små rynker. Resultat ble slettes ikke så aller værst:
Og hva skal barnet hete?


↧

Portabelt feste for ekkoloddgivere

May 11, 2017, 9:36 am
$
0
0
Min Alumarine 10, døpt Blikkboksen, er kraftig inspirert av den svenske varianten av vertikalfiske kalt "prickskytte", men modifisert for mine ønsker og behov. En sentral del av dette er ekkoloddgiverne, og montering av disse.

Portabelt, justerbart og hjemmelaget

Prickskytte handler om å bruke ekkoloddet til å lokalisere akkurat DEN fisken. Ikke en hvilken som helst fisk, men "riktig" art og "riktig" størrelse. Hos svenskene betyr dette i praksis stor gjørs, og så stor som mulig, men teknikken som sådan er ganske universal. Poenget, bortsett fra å finne fisk å fiske på, er å selektere fisken slik at man ikke bruker dyrebar fisketid på fisker man ikke ønsker på kroken, på bekostning av akkurat DEN fisken. 

Her er det ikke snakk om å drifte avgårde på måfå, men i stedet bruke båten til å aktivt søke av område etter område. Ser man ikke DEN fisken, fortsetter man å søke. I tillegg til det tradisjonelle ekkoloddet (2D) er SideScan, ekkolodd som ser ut til siden for båten, de primære hjelpemidlene.

Når DEN fisken er lokalisert, sørger man for å posisjonere båten slik at ekkoloddgiveren er mest mulig rett over fisken, før man slipper ned godsaker med krok. Man fortsetter å jobbe med båten og dens posisjon, slik at man ser både fisk og jigg (det er som regel jigg man benytter) på 2D-ekkoloddet gjennom hele seansen. Teknikken krever ett visst minimum av utstyr, og bøttevis med trening og tålmodighet. Både for å tolke det elektronikken viser, finne DEN fisken, og for å manøvrere båten under fisket. 

Vanligvis monteres ekkoloddgiver(ne) på båtens akterspeil. Men det er særdeles upraktisk når jiggen skal slippes rett under 2D-giveren. Derfor benyttes ofte et feste montert på båtens rekke (side) under prickskytte, en bit foran der man typisk sitter. Dermed slipper man å sitte bak frem når man skal fiske.

Foreløpig er Blikkboksen bare brukt i så små vann at motor ikke har vært et alternativ. Norsk lov skiller ikke på forbrenningsmotor og elektrisk motor ved ferdsel i utmark. (Les loven HER.) Er vannet under to kvadratkilometer er motor, uansett energikilde, forbudt. Jeg har derfor bare brukt Blikkboksen med årer frem til nå.

Når jeg ror sitter jeg nødvendigvis på midterste tofte og ser bakover. Da vil en ekkoloddgiver montert noe annet sted enn bakerst være upraktisk. Men siden jolla også skal brukes med elmotor, og jeg da vil ha rekkemontert ekkoloddgiverstativ, har jeg laget en løsning som bør fungere til begge deler.

Det finnes flere ferdige løsninger for ekkoloddgiverstativ. Alle baserer seg på et feste øverst mot rekka, så et metallrør eller en -profil ned til en brakett som man så kan feste ønsket ekkoloddgiver i. De litt mer avanserte variantene kommer med brakett tilpasset gitte ekkoloddgivere og man kan bruke flere ekkoloddgivere. RAM-mounts har to, Z-Bait er et annet eksempel. Alle de bedre variantene har en ting til felles, de er svenske.

Sær som jeg er bestemte jeg meg tidlig for å lage min egen variant, basert på et 25mm aluminiumsrør jeg har til overs etter å ha laget rekke/ rails til Blikkboksen. 

Øverst har jeg et RAM-feste i C-størrelse som igjen passer i tilsvarende arm og kule på rekka. Vanligvis griper dette festet godt, men denne gangen har jeg lagt noen runder med elektrikertape rundt røret først for ekstra feste. Det kan fort tenkes at jeg fjerner den tapen igjen etterhvert. Jeg måtte kappe to av boltene til RAM-kula som sitter på rekka, de stakk for langt opp til at selve armen kunne vinkles nok ned. Når jeg får akutt arbeidslyst, kapper jeg nok resten av boltene også, om ikke annet så av ren forfengelighet.

Ram C-kule øverst
Nederst bruker jeg en rørklemme som jeg har borret opp for større (og lengre) bolter. Med den får jeg festet en plankebit til aluminiumsrøret, ekkoloddgiverne er igjen skrudd i planken. Etterhvert blir nok planken erstattet med en aluminiumsplate.


To givere nederst
Siden Blikkboksen primært brukes på ganske grunt vann bruker jeg en enkel HST-WSBL for 2D. Den har 20 graders konevinkel på 200 kHz, perfekt for vertikalfiske på 0-30 meter. På 83 kHz er konevinkelen enorm med 44 grader, noe som er greit de dagene det blåser litt og det blir vanskelig å holde jolla nok i ro til å holde jiggen innenfor den smalere 200-konen. 

Til StructureScan (SideScan og DownScan) bruker jeg en LSS-1, det var Lowrance sin første generasjon med slike givere. Den har en fortid på min Guymarine Evada, hvor det i dag står tredje (og foreløpig siste) generasjon. LSS gir ikke 2D slik TotalScan gjør, derfor to givere. (Les mer om de ulike giverne HER)

Når utstyret er i bruk vender HST-WSBL (2D) fremover og LSS bakover. Her følger en bildeserie som tar herligheten i nærmere øyesyn på jolla. 
Klar til bruk 1

Klar til bruk 2

Klar til bruk 3

Eine sjekker at far har skrudd ting skikkelig fast
Jeg er enda ikke helt i mål med festet. Som nevnt skal jeg kappe boltene til RAM-festene, og jeg tror også jeg skal kappe alurøret litt mer ned, men det blir etter ytterligere testturer. Siden jolla ros vil jeg ha minst mulig motstand i vannet, og et kortere rør vil også gjøre at jeg kommer inn på grunnere vann. Men blir det for kort kan giverne få luft, så jeg får kappe litt og litt.

Det som koster penger å snakke om med min løsning, er RAM-komponentene. Røret og rørfestet nederst er småpenger. Men siden de fleste gode ferdigutgavene på markedet koster fra et par tusen kroner og oppover, kom jeg ganske godt ut av dette uansett. Det er verdt å nevne at jeg ser av diverse forum at RAM-festet mitt neppe er noen god ide hvis man skal kjøre fortere enn 2-3 knop, men til farten jeg har på jolla sitter dette som grunnfjell. For mer om tilpasninger jeg har gjort av selve jolla, se HER.

I neste jolle-artikkel går jeg gjennom elektronikkboksen jeg har laget.

↧
Search

Takk!

May 12, 2017, 8:28 am
$
0
0
Det heter seg at det går opp og ned i livet, men at man uansett ender seks fot under der man startet.

De siste ukene har det gått en hel del ned for undertegnede, selv om det forhåpentligvis er langt igjen til jeg er seks fot lavere enn startpunktet. Det startet med at vi oppdaget at taket på huset lekker, så gikk sluket på badet lekk, så fikk jeg innbrudd i bilen (utstyret som forsvant ser du HER). For å toppe det hele oppdaget jeg en karosseriskade på bilen for to dager siden, som må ha kommet mens bilen stod parkert.

Heldigvis var vi forberedt på muligheten for ymse feil ved huset vi flyttet inn i i februar, også rent økonomisk. Sure penger, men penger vi tross alt har. Men med to barn og et hus som krever mye tid og penger, er budsjettet for fiskeutstyr svært begrenset om dagen. Når da det meste av trollingutstyr forsvant, så det mørkt ut for slikt fiske i min fremtid de neste par årene. Dette var utstyr jeg har akkumulert opp over 10-15 år, jeg har ingen mulighet til å erstatte det over natten.

Men så skjedde flere ting som gjorde at troen på menneskeheten fikk seg ett oppsving. Det var flere som meldte at de hadde trollingstenger til overs, mens andre meldte at de hadde komplette sett med stang og snelle jeg kunne låne. Veldig hyggelig, og kjærkomment.

Neste positive overtakelse var at Team Ambulansen dro i gang en regulær kronerulling, som fikk raskt moment på Facebook. Snekkerbua kastet seg også på og kjørte en auksjon av sine Troll-woblere hvor inntekten gikk til meg.

Per 17.05.17 har det kommet inn hele 6.750,- i den kronerullingen. Jeg er helt himmelfallen.


Siden utstyret forsvant fra min bil, gikk dette på bilforsikringen og ikke reise- eller båtforsikringen. På de to siste har jeg langt høyere dekning for løsøre, mens bilforsikringen begrenser tyveri av bagasje til maksimalt 5000,- Så da har jeg 11.750,- å handle utstyr for. Jeg skal tygge litt på hvordan jeg skal få maksimalt ut av de pengene. Jeg er fristet til å prøve å få så mange sett (stang+snelle) ut av det som mulig, kontra å kjøpe noen få sett tilsvarende det jeg hadde. Delvis fordi antall timer med trolling ikke er hva de var, og delvis for å teste litt rimeligere utstyr. Tekotaene mine har vært tilnærmet uslitelige, utover det jeg anser som normalt vedlikehold, men de koster en hel del penger også.


Uansett utfall, viser dette at trollingmiljøet spesielt og sportsfiskemiljøet generelt har hjerte! Jeg har ikke bedt om dette, men er ydmyk så det holder her.


TAKK



↧

Pandoras Eske - elektronikk til Blikkboksen

May 13, 2017, 1:29 pm
$
0
0
"Blikkboksen", min Alumarine 10, tar stadige skritt mot det jeg har som mål; en mini-fiskemaskin.

Navnet Pandoras eske fikk kassen delvis fordi jeg holdt på å skjære av meg en fingertupp da jeg skulle lage ett av hullene for gjennomføring av kabel, og delvis på grunn av støyen jeg fikk på 2D-ekkoloddet på den første turen. Turrapporten fra den turen kan du lese HER. I DENNE artikkelen så jeg på batteriet som skal drifte elektronikken ombord. Nå skal vi kikke på hva batteriet skal drifte.

Siden batteriet ble såpass lite, kunne jeg bruke en ganske liten kasse for elektronikken. Men jeg er i tvil om det batteriet jeg har kjøpt vil ha stor nok kapasitet, så for å være sikker på at kassen skal passe et større batteri også endte jeg med en kasse med god plass i. Jeg har skjermene mine montert med RAM til rekkverket, vær litt obs på at hvis du skal ha skjermer montert på selve kassen så vil en kasse med liten grunnflate, lett batteri og tung skjerm på toppen fort bli ustabil. 

Biltema verktøykasse
HER skrev jeg om kassen jeg bruker ved isfiske og tilsvarende, hvor jeg har skjermen(e) montert på toppen av kassen og blybatteri i kassen. En enklere og mindre variant av det jeg holder på med her, men en bra løsning for sin bruk. Men nå havner altså skjermene et annet sted, så jeg behøver egentlig ikke å ta hensyn til kassens stabilitet. 

La oss begynne med handlelisten:
  • Biltema verktøykasse
  • Ethernetkabel (2)
  • BlueSea sikringspanel
  • BlueSea hovedstrømsbryter
  • USB-ladepunkt
  • 6 mm vanntett gjennomføring (2)
  • 10 mm vanntett gjennomføring (2)
  • Sonarserver
  • Strømkabel til HDS PC-30-RS422 (2)
  • StructureScan HD modul
  • Strømkabel SS HD
  • 2 kv mm kvadrat kabel
  • 0,75 kv mm kabel
  • Tec7
  • M4 skruer, muttere og skiver.
  • Kabelfester og strips
StructureScan-modulen tar litt plass med sine 210(L)X191(B)X58(D), og på hver langside må man ha ekstra plass siden kontaktene til strøm og ethernet også bygger litt. Samtidig bør den monteres slik at man ser de små diodelysene, dersom man får problemer er det nødvendig å sjekke hvilke av disse som lyser eller ikke lyser.
StructureScan HD-modulen krever sin plass

Ethernetkablene tåler IKKE å bøyes for hardt. Jeg måtte beregne noen centimeter ekstra i enden hvor strømmen og giveren skal inn, og der ethernetkablene skal inn. Modulen skrur jeg fast inne i kassen, så jeg er sikker på at den ikke slenger rundt. Den festes med fire syrefaste M4 skruer med tilhørende skive og mutter, hullene tettes godt med Tec7 så alt blir tett. Alle gjennomføringer, enten det er kabler eller bare skruer, er tettet godt med Tec7. Vi bor som kjent i et land med litt ymse vær.

Testplassering
Jeg mente jeg var nøye med mål og beregning, men når jeg skulle sette modulen fast i kassen dukket det selvfølgelig opp en utfordring. Kassen som sådan er stor nok til å feste modulen på sideveggen slik jeg planla, men diverse plastdetaljer i bunnen gjorde at modulen ikke kom skikkelig ned hvis jeg monterte den på en sidevegg. Etter å ha klødd meg litt både her og der endte jeg opp med å feste modulen i bunnen av kassen. Da ryker muligheten for å bruke et stort AGM-batteri, det blir det ikke plass til, men LiFePO er vel uansett fremtiden?

De to PC-30 strømkablene til HDSene dras igjennom kabelgjennomføring på 6 mm og inn i kassen. Den ene måtte jeg utvide gummiforingen på med drillen, siden den ikke bare skulle ha strøm igjennom men også NMEA0183. Jeg lurte litt på å ha gjennomføringene i lokket, men droppet det. Fordelen med å ha de på siden er delvis at de kan festes permanent inne i kassen, jeg trenger ikke noe slark i kablene for å åpne lokket på kassen, og delvis at kassen er enklere å stable hvis den er flat på toppen.

Med gjennomføringene der, og StructureScan-modulens plassering, ga det seg selv hvor gjennomføringene for de to ethernetkablene burde være. De ble også i samme kortende av kassen. Vanligvis bruker jeg Biltemas gjennomføringer, men ethernetkabelen er en liten utfordring der. For å få kontakten gjennom plasthuset i gjennomføringen må man opp på modellen for 21mm kontakt (art 25-496), men da er hullet i gummiforingen for stort. Derimot passer gummiforingen til gjennomføringen for 16mm kontakt (art 25-495) perfekt, mens plasthuset til den er for lite. Løsningen ble å kjøpe en gjennomføring for 21mm, og så en ScanStrut-gjennomføring til 5 ganger prisen. I ScanStrutpakken følger det med diverse gummiforinger, inkludert en som passer kabelen perfekt og en som det ikke er hull i. Den uten hull kan borres opp med et 6mm borr, og brukes i Biltemas gjennomføring. Så en fra Biltema pluss en fra ScanStrut løser problemet. Man kan selvfølgelig bruke to fra ScanStrut også.
To gjennomføringer for strøm til HDSene og to for ethernetkabler. (Bildet er tatt før jeg la NMEA til den ene HDSen)
Neste gjennomføring var en større utfordring. Kabelen mellom ekkoloddgiver og modul for StructureScan er grovere enn PC-30, og har en kontakt i enden jeg ikke vil klippe og skarve. Dessuten må den kunne tas av kassen for enkel transport, siden giveren nødvendigvis vil sitte på sitt feste. Løsningen ble ganske enkel, et hakk i kassen rett under lokket som kabelen ligger i. Dette blir ikke helt vanntett, så jeg får se etter en passende gummiforing etterhvert.
Hakk for LSS-kabelen.
Jeg har montert inn en Sonarserver i kassen. Kort oppsummert gjør denne om NMEA0183-data fra HDSen til et WIFI-signal som inneholder ting som posisjon, dybde og kurs. Jeg har hatt denne Sonarserveren i den større båten min tidligere, men der har jeg også en GoFree-modul som gjør samme nytten (pluss litt til). Med Sonarserveren kan jeg bruke Navionics Sonarcharts Live på mobil og nettbrett. Dette er både praktisk under fisking/ logging, siden jeg raskt får en ide om undervannstopografien der det ikke finnes dybdekart, og mine loggdata deles med Navionics via appen. I HDSene står det minnekort som jeg lagrer sonarloggen på, for bruk med Dybdekart.no og Insight Genesis. På denne måten får jeg enkelt delt loggdata med tre systemer. Dybdekart er såpass viktig for meg at jeg ikke vil låse meg til bare en løsning. Dessuten er det litt morsomt i seg selv med WIFI i en 10-fots aluminiumsjolle? De gale har det som kjent godt og jeg er heldigvis akkurat passe "gæærn".
Sonarserver til venstre
Som du vil se av bildene har jeg forsøkt å skille strømførende kabler fra datakabler så langt det lar seg gjøre. Risikoen for støy er minimal i ett oppsett uten lading, men jeg tar ingen sjanser og separerer derfor kabler for dataflyten fra kabler for strøm. Målet er selvfølgelig så gode ekkoloddbilder som mulig, særlig med det skannende ekkoloddet. Som du kanskje har lest i de to siste turrapportene mine har jeg støy på 2D-bildet, og den støyen kommer fra StructureScan, men jeg er ikke sikker på hvorfor. (Etter litt prøving og feiling har jeg kommet til at det sannsynligvis var en kombinasjon av pinghastighet og givernes plassering på de første turene.)

Mellom sikringspanelet og batteriet sitter hovedstrømsbryteren. Med den kan alt slås av og på med bare en bryter, og risiko for krypstrøm er i praksis lik null. Det er litt unødvendig luksus og flisespikkeri med hovedstrømsbryter i denne kassen, men jeg forsøker å lage et optimal oppsett her så da tar jeg ingen snarveier. 
BlueSea hovedstrømsbryter

Stort hull for bryteren.
Slik ser bryteren ut inni.

Inne i kassen før dekselet settes på.
Ferdig koblet og med deksel på.
Som du ser av bildene over er hovedstrømsbryteren felt inn i kassen. Da behøver jeg ikke å åpne kassen for å slå alt av og på, igjen et forsøk på å minimere fuktighet og gjøre ting enkelt i bruk i jolla. 

Kabelen mellom batteri og sikringspanel er dimensjonert basert på lengden og maksimalt strømforbruk.
Forbruket er summen av:
  • HDS 5 - 0,7A
  • HDS 10m - 1A
  • Sonarserver - 0,5A (ukjent, ren tipp fra min side)
  • StructureScan modul - 0,75A
  • USB-uttak 4,2A
Sum alle forbrukere på maks: 7,15A
Nå er det svært lite trolig at alle forbrukere vil dra maksimalt samtidig, men overdimensjonering fungerer. Underdimensjonering er å be om problemer, og her er kabellengden dessuten så kort at det er snakk om ganske tynne kabler uansett. (Se ellers DENNE artikkelen om kabeldimensjoner og koblinger i båt.) Den observante leser vil se at dersom jeg faktisk hadde kjørt 7,15Ah så hadde batteriet mitt vært tomt på ca 2,5 timer. I praksis regner jeg med et løpende forbruk som gjennomsnitt på fisketur på litt under halvparten, dvs rundt 2,5-3Ah og dermed litt over seks timers driftstid på batteriet. Ett av usikkerhetsmomentene her er nettopp hva praktisk forbruk blir, det vil tiden vise.

Sikringpanelet er identisk med det jeg bruker i min større båt. BlueSea har jeg gode erfaringer med, og panelet er ryddig og praktisk lagt opp.
BlueSea sikringspanel

En fordel med dette panelet er at du kobler både positiv og negativ i samme panel, du trenger ikke egen koblingsbar for jord. Samtidig bruker det vanlige flate sikringer som du omtrent får kjøpt hvor som helst dersom behovet skulle oppstå. 12 punkter er flere enn jeg trenger, men hvem vet hva som dukker opp av artig elektronikk i fremtiden?
Sikringspanel til høyre for hovedstrømsbryter.
Det kan være på sin plass med noen ord om USB-uttak. De er selvfølgelig geniale og kan brukes til å lade det meste av mobile dingser, men man bør ha en ide om kapasiteten. Min IPad Mini skal ha uttak som kan levere minst 2,1A og helst 2,4. Mindre enn 2,4 så tar det lang tid å lade, mindre enn 2,1 så lades den mindre enn den bruker mens jeg klår på den.
Med masse A blir det liv i telefonen.

Uttaket er dobbelt, men har man dårlig tid bør bare ett brukes av gangen.
Husk at oppgitt ampere ofte er ved lading av bare en dings, kobler du to dingser i ett uttak halveres A. Derfor var min opprinnelige plan å ha to uttak på kassen min, men jeg starter pent med ett. Se ellers Panbos artikkel om USB-lading i båt for enda mer informasjon om temaet:

Sikringen av batteriet nede i kassen grubler jeg fortsatt på, delvis fordi jeg er usikker på batteristørrelsen. En løsning vil være å skjære til en plastbit og lage en skillevegg nede i kassen, en annen å skru fast fester som jeg kan tre en rem igjennom. Jeg avventer dette til jeg har kjørt litt med batteriet og funnet ut av om det er stort nok eller ei.
Stor kasse, men det ble trangt nok.
På bildet over er alt koblet opp, bortsett fra LSS-giveren som ikke er tilkoblet StructureScan-modulen. Jeg bruker strips og monteringsplater for å holde diverse kabler på plass. Disse er enkle, billige og sitter forbausende godt fast. Jeg har brukt en drøss av de i kabinbåten min, og de sitter fortsatt fast flere år etter montering.

↧
↧

Restaurering av tilhenger til portabel farkost, del 1

May 21, 2017, 12:12 pm
$
0
0
Fra trafikkfelle til kanohenger, del 1

Jeg har arvet en tilhenger fra 1973. Da jeg fikk den var den i sørgelig forfatning. Råtten kasse og gulv, rusten og med punkterte dekk. Ti år bak en garasje ute i vær og vind hadde gjort sitt. I de flestes øyne var dette søppel...


Stusselig utgangspunkt...

Hvorfor akkurat denne tilhengeren?
I Norge har vi et regelverk som sier at største tillatte hastighet for ubremset tilhenger er 60km/t. Imidlertid kan den kjøres i 80km/t dersom aktuell vekt (tilhenger + last) ikke overstiger 300kg. Moderne hengere er tyngre og mer solide enn de gamle, og tåler mer last, men til gjengjeld skal det ganske lite til før vekten passerer 300kg.
Jeg så imidlertid en klar fordel med akkurat denne modellen; den har et langt drag. I tillegg var den registrert, og vognkortet fantes fortsatt. Regelverket for ombygging er strengt, så det var viktig å ikke gjøre noe med grunnkonstruksjonen. Planen var ny plate og en enkel løsning for montering av kano/kajakk.

Historisk vognkort.
Tidligere har jeg holdt på en del med veteranbil, og jeg bestemte meg for å ta en ørliten reise tilbake dit. En slik farkost har så lav vekt at det ville være mulig å ha en slik ekvipasje som lovlig kunne kjøres i 80km/t. Jeg har en varehenger med bremser, men det fristet å kunne ha kanoen ferdig rigget og klar for tur. Kanoen ligger på hytta store deler av sesongen, og derfor ville det være praktisk med en ekstra henger.


Etter første runde med vinkelsliperen.
Demonteringen
Prosjektet startet med noen særdeles aktive timer med vinkelsliperen. Kassa gikk i oppløsning da jeg skulle løfte den av hengeren. Lamper og ledningsnett var råttent og ødelagt, og ikke noe å ta vare på. Det er svært få bolter som har sittet i 40 år som er lette å skru av, så samtlige måtte kappes. Jeg valgte å kappe løs den gamle kulekoblingen også. En ny ville gjøre et godt innhugg i prosjektbudsjettet, men jeg tok ikke sjansen på at hengeren skulle løsne på veien. Skjermene var bulkete og revet løs fra en del av festene. Til slutt satt jeg igjen med tre deler; ramma, draget og akslingen med hjul.

Etter enda flere timer med vinkelsliperen.
Rustfjerning og maling
Neste steg på veien var rustfjerning. Her finnes det et utall måter å angripe problemet på, hvor sandblåsing nok er det beste. Det koster en del, hvis man ikke kjenner noen eller har utstyr, og siden poenget her var å holde kostnadene på et fornuftig nivå valgte jeg å slipe delene selv. Dette ga et resultat jeg kunne leve med, til prisen av noen slipeskiver og stålbørster til drillen. Etterpå ble de satt inn med Ferrobet, som er et middel som skal stoppe og løse opp rust. Dette middelet fikk virke noen dager. Delene var da blitt mørke, og mye av rusten som var igjen var blitt svart og ganske porøs. Til slutt gikk jeg over med vinkelsliper med slipeplate og vasket med tynner.

Delene var nå klare for maling, og ble hengt opp i taket i garasjen. Noen bukker kommer godt med for å få ramma opp fra gulvet. Jeg valgte å male ramma på undersiden først, for siden å snu den rundt og male oversiden.
Jeg gjorde ferdig alt som skulle monteres på hengeren før jeg malte, rett og slett fordi det er lettere å merke på bart metall og for å ikke ripe/ødelegge malingen. Det finnes et hav av maling som egner seg til slike prosjekter. Enkelte krever forbehandling med grunning. De vanligste er Hammerrite og Bengalakk. Disse finnes både i blank og såkalt hammerslag, som skal tåle mer juling. Jeg valgte Bengalakk i hammerslag til dette prosjektet.

Bytte av hjullager
Noen av de viktigste delene på en tilhenger er hjullagerene. Ved langvarig bruk eller høy belastning vil lagerene slites, og den begynnende indikasjonen på slitasje er slark i hjul. Akkurat slarken er forsåvidt ikke farlig, bortsett fra at det raskt blir verre, men når lagerene slites vil friksjonen øke. De blir varme, og vil til slutt skjære seg. Det vil si at lageret og akselen/hjulet står. Da kan det oppstå farlige situasjoner. Er du heldig slipper du unna med en (unødvendig) punktering. Altfor mange kjører rundt med slitte lagere. Det trenger ikke nødvendigvis å være vanskelig å bytte selv, med vanlig verktøy og litt enkel mekanisk forståelse. På mitt prosjekt var ikke bytte av hjullagere påkrevet, men siden den har stått i mange år var jeg i tvil om hva som ville skje når jeg begynte å bruke den.

Hjullagere banket ut, klart for vask og lakk.
Det finnes mange varianter av hjullagere på hengere. Noen patenter innebærer at lagerene er krympet/presset på akselen. Da må de som oftest skjæres av eller varmes ved demontering. For å få på nye lagere kreves det en litt mer omstendelig prosess, og gjerne litt utstyr.
På min henger sitter lagerene inni selve spindelen. For å få dem ut var det bare å banke dem ut motsatt vei. Simringene som skal sitte innerst på spindelen mot akselen var skikkelig dårlige. Disse skal sørge for at støv og skitt ikke kommer inn i lagerene fra innsiden av spindelen. Siden hengeren i sin nye tilværelse kanskje kommer til å bli dyppet i vann bestemte jeg meg for å bytte dem også.
Den største produsenten av kulelagere til hengere er SKF. Nummeret på lageret står som regel stemplet inn på en av sidene.

Som så mye annet fantes disse lagerene på Biltema. De er kanskje ikke produsert av SKF, men de er identiske, og til gjengjeld er de forseglet. Totalkostnad for alle fire lagerene ble rett i underkant av to hundre kroner. Simringene var litt verre å få tak i, og måtte bestilles i en spesialforretning. Prisen på disse ble i overkant av to hundre kroner.

Nye lagere på plass.

Simringene på plass.
Etter å ha rengjort og malt spindelene var det på tide å få på plass de nye lagerene. For å få dem inn smurte jeg innsiden av spindelene med hjullagerfett. I tillegg fikk jeg et tips av en mekanikerkompis; putt lagerene i fryseren ett døgn før du skal montere dem! Metall krymper jo i lav temperatur. Jeg tok ut ett og ett lager av fryseren, og oppdaget at det var tilstrekkelig å banke lett på lagerene for å få dem inn. Til denne jobben lønner det seg å bruke en stor pipe eller hylse som passer med den ytre lagerringen. Simringen banket jeg forsiktig på plass med en plasthammer.

Akselen er rengjort og påført fett.

Spindelen satt på plass.

Mutter og splittpinne.


Det originale lokket tilbake på plassen sin...
Deretter smurte jeg opp akselen og banket spindelen forsiktig på plass. Skiva som skulle på mellom lager og mutter var konisk for å kun ligge an mot den indre lagerringen. Mutteren på akselen skal ikke dras hardt til, det holder nesten å skru den til for hånd. For å sikre at mutteren ikke skal løsne sikres den med en splittpinne. Det er selvfølgelig viktig å kontrollere lagerene ved å kjenne på hjulene etter litt bruk, og etterstramme om nødvendig.

I neste del fortsetter monteringen og ferdigstillelsen av prosjektet...
↧

Restaurering av tilhenger til portabel farkost, del 2

May 23, 2017, 9:42 pm
$
0
0
Jeg har arvet en tilhenger fra 1973. Da jeg fikk den var den i sørgelig forfatning. Råtten kasse og gulv, rusten og med punkterte dekk. Ti år bak en garasje ute i vær og vind hadde gjort sitt. I de flestes øyne var dette søppel. 

I Del 1, som du finner her, tok jeg for meg demontering og bytte av hjullagere. Nå gjenstår montering, ferdigstillelse, testkjøring og oppsummering!


Utgangspunktet...

Montering
Etter å ha kappet, slipt, malt og fikset hjullagere var tiden inne for montering. Planen var å lage en enkel løsning som kanoen, evt en fiskekajakk, kunne ligge på. Jeg hadde ikke behov for noen ny kasse, og bestemte meg for å bare ha plate på ramma. Det finnes flere løsninger som kan fungere, både vannfast kryssfinér og aluminiumsplater. Treverk er lettere å arbeide med, men en metallplate vil mest sannsynlig overleve resten av hengeren. Behovet mitt var bare 120x180 så plata måtte kappes. En aluminiumsplate er ca dobbelt så dyr som en kryssfinérplate. Jeg stakk innom et plateverksted jeg vet har en del kapp og spurte om de hadde noe egnet. Tilfeldigvis hadde de en rest av en 3mm dørkplate i aluminium stående. For tusen kroner fikk jeg den kappet på mål. Dette er ca samme pris som jeg måtte gitt for en plate i vannfast kryssfinér på en byggevareforretning. Jeg passet også på å få med meg noen platebiter til braketter til skjermene, og en platebit til bakplata der lykter og skilt skulle festes.

Prøvemontering av aluplate, festeører og skjermer.
Siden alle lamper og kabler på hengeren måtte kastes trengte jeg noen nye. Siden kanoen min er 16 fot lang falt valget på en ferdig lysskinne fra Biltema. Denne er ganske lik den som brukes på sykkelholdere, men med trekantreflekser og sju meter kabel. Tanken var å kunne feste den på kanoen, eller på hengeren. Den festes med lastestropper og er lett å ta av og på. Kanoen stikker mer enn én meter ut bak hengeren og derfor må den merkes, enten med varselrør/reflekser eller med lysskinne.

Ferdig kanotilhenger.

Vanger med matte og festeører for lysskinne.
Det var viktig for meg å få til en enkel og stabil løsning som kanoen kunne ligge på. Jeg har som oftest elmotor, stoler og portabelt giverfeste påmontert kanoen for å spare tid, og det er derfor smidig å kunne ha den liggende riktig vei på hengeren. Jeg vurderte først noen enkle båtvugger fra Biltema. Siden kanoen, og evt en framtidig fiskekajakk, er nokså flatbunnet ville ikke dette bli en fullgod løsning. Jeg måtte lage noen vanger den kunne ligge stødig på. Valget stod mellom plastrør og treverk med matte. Valget falt på sistnevnte, først og fremst på grunn av tilgjengelighet, men også fordi matta har litt mer friksjon. Vangene er festet med vognbolter i ramma på hengeren, og kan enkelt byttes ut. Festeørene er fra en anerkjent tilhengerprodusent. Jeg valgte å legge litt ekstra penger i disse av frykt for at de skulle ryke i en bråstopp. Nye skjermer og hjul ble kjøpt inn på Biltema.


Lysskinne montert på kanoen.

Hva kostet dette prosjektet?
Det økonomiske aspektet er selvfølgelig viktig. En pent brukt én-akslet tilhenger får man tak i for 4-5000kr. Disse er riktignok ikke spesialtilpasset, men fungerer helt supert til formålet med små justeringer. I mitt tilfelle fikk jeg hengeren gratis, og den har lengre drag enn de fleste hengere som selges i dag. Jeg valgte å bruke penger på ny kulekobling og festeører fra en anerkjent produsent siden dette er ting jeg helst ikke vil skal feile. Jeg anser også hjullager og simringer som nødvendige utbedringer for at hengeren skal være driftssikker. Regnestykket for det jeg anser som de nødvendigste kostnadene for å kunne bruke hengeren ser da slik ut:

  • Kulekobling:  650,-
  • Festeører:     250,-
  • Hjullager:      200,-
  • Simringer:     250,-

Sum:              1350kr

Mitt prosjekt har kostet ca 4000 kr. Jeg har valgt å legge penger i ting som gjør den mer funksjonell og finere å se på. Mye av dette er selvfølgelig ikke nødvendig, og man kan bruke ting man har liggende, eventuelt billigere løsninger. For eksempel hadde jeg spart ca to tusen kroner hvis jeg hadde hatt en kryssfinérplate og noen passende hjul liggende. Men, dette er jo hobby, og da gjør man som man vil. Veien blir til mens man går. Det trenger ikke nødvendigvis bestandig å være fornuftig så lenge man blir fornøyd. Jeg synes også det er artig å kunne bruke noe gammelt framfor å måtte kjøpe noe nytt.

Har du lyst til å lese mer om tilpassing av tilhenger til små farkoster finner du Eriks artikkel om pimping av Blikkboksen her.


↧

Overføring av kartdata fra Deeper sin webapp til Dybdekart.no

May 26, 2017, 3:49 am
$
0
0
Selskapet bak Deeper Sonar lanserte tidligere i år en tjeneste kalt Lakebook. Dette er kort fortalt en webapplikasjon hvor du logger deg på med brukeren fra appen til Deeper for å se alle dataene du har laget med mapping-funksjonen. 

Link til Lakebook finner du i denne nyhetsartikkelen fra Deeper.

I selve deeper-appen har man via historikk mulighet til å se over all logging som er gjort, enten med båtmodus eller landfiskemodus, begge med GPS.
Skjermbilde fra Deeper-appen og historikk-funksjonen
Legg merke til at de fleste over har stedsnavn, eller GPS posisjon i filnavnet. Jeg har merket meg at det er viktig å ikke starte logging før dette er på plass, da man risikerer å ikke kunne fortsette på denne loggingen ved neste oppstart. I de tilfeller hvor det bare står "søndag" har jeg avsluttet appen og restartet helt til jeg har fått en GPS-posisjon i navnet på den nye loggen. Den loggen som over heter søndag er fortsettelse på logg fra 14. mai, og klarte å hente inn tidligere logger. Merk også at man ikke velger "nytt opptak" om man er på et sted man har logget tidligere. Da vil ikke appen koble sammen tidligere logger med dagens logg. Er du innenfor ca 300 meter fra der du sist logget vil appen selv merke dette og du får beskjed om at den henter inn tidligere data.

En viktig notis i forbindelse med overføring til Lakebook for videre behandling er merket øverst til høyre på loggene som indikerer en sky. Dersom denne mangler er det noe som ikke er overført til Lakebook. Trykk derfor på merket helt øverst til høyre som viser en pil opp.

Filene i historikk er klikkbare
Alle filene man har i historikk kan ses gjennom. Man klikker på filen og får muligheten til å spille av hele loggen. Man kan spole fremover/bakover, samt endre hastighet. Man kan også forstørre den delen som er ekkolodd, eller bare fokusere på kartet. Dette er en fin funksjon, for eksempel om man har pause halvveis i ekspedisjonen og vil sjekke om man har oversett noe på veien!

Spennende tjern
Ved å klikke på punkter i kartet kan man få frem informasjon som i bildet over. Ellers er det klare skiller mellom de ulike dybdekonturene slik at man raskt får dannet seg et bilde av hvordan ting ser ut under overflaten.

Når man så har logget et spennende vann og ønsker å gjøre noe mer med dette er det på tide å besøke Deeper sin Lakebook. Inne i Lakebook må man logge på med brukeren, den samme man har i appen, og får deretter opp alle tilgjengelige logger.
Som andre kartfunksjoner på nett kan man velge kart/satellitt/terreng oppe til høyre
I bildet over har jeg logget på med en av mine brukere. Selv om det kun er listet opp to logger, inneholder den ene et flertall logger fra flere vann i samme kommune. Helt øverst i bildet ligger adressen man finner Lakebook på. Menyen ligger til venstre og de tre vannrette strekene er rett og slett "skjul" meny. trykk på den og hele skjermen utnyttes til å vise kartet. Til høyre for den er en knapp for å logge ut. Videre finnes det et par funksjoner som ligger under navnet ditt, nemlig "share" og "download". "Share" har jeg personlig ikke prøvd, så den skal jeg ikke uttale meg om her, men det som er interessant er hva som skjer om man velger "download". Hvis man har valgt en av loggene, som vises ved at denne får en oransje farge, som "Unnamed Road" i bildet over, kan man trykke "download".
Ved å laste ned loggene får man dataene i .csv-format som kan brukes av www.dybdekart.no
Når man velger å laste ned en logg fra Lakebook får man dette i .csv-format. Dette er et format som støttes av www.dybdekart.no her i Norge. Jeg vil oppfordre alle som kan til å bidra til Dybdekart.no ved å sende inn slike filer til teamcolibrino@gmail.com, for å skape bedre kart over vann i Norge. Fordelen er at alle som bidrar med logger får tilgang til en stor database hvor det finnes kart å legge inn i kombimaskiner av ulike slag, samt .kmz filer eller liknende filer som kan åpnes i GPS-apper på mobil og nettbrett. Dette har tidligere ikke vært mulig å få til med Deeper Sonar, men etter at de lanserte Lakebook åpner det seg nå mange muligheter også for brukerne av Deeper.

Kartutsnitt fra Dybdekart.no, logget med kombimaskiner fra Lowrance, Humminbird og nå Deeper!
Bildet over viser et nedlastet bilde fra Dybdekart.no i .png format. Dette er et format som støttes av de aller fleste plattformer, og er rett og slett et bilde. Fordelen med denne er at man får dybdene markert rett i bildet. Området over er logget med flere forskjellige ekkolodd, og etter at jeg leverte data fra Deeper og Lakebook fikk jeg tilgang til kartene som da også inneholder logger gjort av andre. 

Jeg avslutter med en oppfordring til alle som nå bruker Deeper Sonar til å logge og lage kart; last ned CSV-filene fra Lakebook og send til teamcolibrino@gmail.com! Da får dere loggene lastet inn i Dybdekart.no sin database som betyr at dere kan få ut igjen kartene i ulike formater for blant annet Google Earth eller bildefil.



↧
Viewing all 606 articles
Browse latest View live
Search