Quantcast
Channel: Team Colibri
Viewing all 606 articles
Browse latest View live

Båten på land for i år

$
0
0
Sist vinter tok jeg også båten opp for landligge ganske tidlig. Årsaken den gangen var at familiens fjerde medlem hadde meldt sin ankomst mot slutten av oktober og erfaringen fra vårt første barn tilsa at perioden rett etter fødsel er det bare å få båten på land og prioritere de nærmeste. 

Behovet for vedlikehold og ettersyn er drastisk mindre når båten er tømt og står på hengeren med presenningen på. Nå pleier jeg uansett å etterse båten minst en gang i uken, men så lenge hun står på land får jeg ikke magesår hvis det plutselig må gå to uker mellom hver gang jeg er innom. I år er vi i ferd med å skifte bolig så igjen kommer det til å gå mye tid på andre sysler enn båtliv og fisking en periode. Jeg kan absolutt ikke klage, båten ble tatt opp på siste dag i pappapermen min, og markerte dermed slutten på en 10 uker lang periode med båtliv 3 dager i uken de fleste ukene og en hel del fisking. Dessuten vil skiftet av bolig by på store muligheter også for mine fritidssysler på sikt. 

Gutta på Blommeholm har virkelig hjulpet meg masse disse ukene. Det er rett og slett klasseforskjell mellom servicenivå og innstilling her kontra mange andre marinaer og båtforeninger. At anlegget er veldrevet og godt vedlikeholdt, med et aktivt miljø nesten året rundt er et stort pluss. Det skal nesten godt gjøres å komme seg fra bilen og bort til båten her uten at man møter på en eller annen hyggelig sjel. Så ser du etter kranløft og service på båt eller motor så kontakt disse gutta. De har utstyr til det meste, og anbefales på det varmeste. Det er veldig kult for en som er såpass båtnerd som meg selv at det finnes et slikt miljø rett rundt hjørnet for der jeg bor.

Her følger noen mobilbilder fra løftet av Frøken Evada. Gutta brukte to ulike trucker, fordi de ønsket å teste vektene i de to mot hverandre.

Klar for løft med den minste trucken
Snart over vann, før veiing og så ned igjen
Vekten på den lille trucken viste 1214 kg og er den antatt mest presise vekten de har for båter i min størrelse. Så var det klart for den store trucken.
En blir litt nervøs når hun er på vei opp.
I lufta
Høyt henger de og sure er de?
På vei bort til vaskegraven for spyling
Spyling 1
Spyling 2
Spyling 3
Der stroppene fra trucken var, ser du hvor mye det har grodd på ti uker
Vekten i den store trucken viste 1200 kg så da kan jeg være rimelig sikker på hva Frøken Evada veier med det meste ombord. Under løftet hadde hun ca 50 liter bensin og 93 kg batterier ombord, pluss endel annet utstyr som også veier endel. Samtidig har hun nå ligget sammenhengende i vannet en lengre periode, og i motsetning til hva endel later til å tro så suger et glassfiberskrog til seg en hel del vann. Så helt ribbet og med litt tørketid på land er hun fortsatt lovlig på hengeren jeg bruker som har nyttelast på 1001 kg og totalvekt på 1350 kg. Men det begynner å bli på tide å se på en større henger etterhvert, om ikke annet så for å slippe å tømme henne helt ved transport på veien. Men større henger vil også kreve skifte av bil, så en slik overgang skjer ikke med det første.

Nå skal hun opp til sin vante vinterlagringsplass, og så skal jeg ta service på begge påhengerne før burkaen kommer på og vi erklærer vinteren 2016/2017 som offisielt påbegynt. Så får vi se om dette kanskje blir hennes siste vinter ved Tyrifjorden?

Dropshot i ferskvann - teori og praksis

$
0
0
Høsten er her, og med det passer det å kikke på en teknikk som tillater sakte fiske. Enn så lenge har det vært bra fart i fisken her på Østlandet men når vanntemperaturen faller ytterligere, eller nordavinden uler, kan det være fordelaktig å fiske bunnært og sakte. Da kan dropshot være tingen.

Stang og snelle.

Jeg har investert i en splitter ny ABU Veritas 2.0 6,6", opp til 30g (M) stang for dette fisket. Den er ikke delbar, og derfor helt perfekt i familiebilen. (Eller var det omvendt?) Stangen har også fått ny snelle med multifilament. Siden jeg kjøpte stangen til 50% på Torshov Sportsfiske ble det hele en perfekt kombinasjon for lettere jiggfiske og dropshot til en brukbar penge. Hvis du er nysgjerrig på Veritas-stengene kan du lese Dags test av to av de HER. Versjonen jeg kjøpte var ikke på test da, men har fått kjørt seg nå, og den leverer varene. Jeg har tidligere kritisert Veritas 1.0, forgjengeren til 2.0, men denne stangen vil jeg karakterisere som et knallkjøp i sin klasse.
ABU Veritas 2.0 6`6"
Jeg vil ha en stang som fremstår som litt stiv, og da spesielt i den nederste 3/4-delen av stangen. Samtidig må ikke tuppen være for myk. Er stangen for bløt i tuppen får man ikke til de små hoppene med søkket, den blir snarere en katapult som først ikke løfter søkket nok, for så å løfte det alt for mye. At stangen har skikkelig rygg så man får satt mothugget godt er en bonus. Ikke minst setter jeg tilbake mye fisk og da må utstyret takle å kjøre den hardt og fort inn. Å sette ut igjen daukjørt fisk er jeg ikke en tilhenger av, så ultralett utstyr bruker jeg bare på steder hvor småfisk dominerer fullstendig.

Stangens lengde er mye av en smakssak. Til fiske fra båt liker jeg generelt litt korte stenger, ikke minst fordi det er praktisk men også fordi kortere stangemner generelt er mindre svampete og gir mer følelse med sena og jigg/ søkke. Fisker man fra land vil nødvendigvis kastelengden bli et tema, og en lengre stang kan være nyttig. Jeg har fisket mye dropshot fra land, og bruker da ofte en 10' stang så jeg både kaster noe lengre og kan få sena høyt til værs. Da får jeg skarpere vinkel mot søkket, som igjen tillater at noe lengre kast fortsatt kan fiskes av med god bevegelse i jiggen.

Kombinasjonen over har så langt vært med på to turer i Oslofjorden, og en ukes høstferie i Vansjø. For de som måtte lure på det kan jeg opplyse om at det er fult mulig å fiske makrell med dropshot, selv om det ikke var den arten som var målet i Oslofjorden heller. I Vansjø øynet jeg et håp om å få noe mer spennende på kroken. (Se ellers linker nederst for mer om dropshot i saltvann.)

Tidligere har jeg brukt haspel til dette fisket, men særlig for dropshot og andre rigger som skal/ kan fiskes sakte opplever jeg at jeg får mer kontroll med multiplikatorsnelle. Men det betyr ikke at du ikke kan bruke haspelutstyret du har. Det er først i år jeg har gått over til multiplikator, men dropshot har jeg fisket med (og fått fisk på) i mange år. Du trenger ikke spesialisert stang og snelle i det hele tatt, selv om det er fordelaktig, men multifilament er sterkt å anbefale.

Noe av essensen ved dropshot er ganske korte kast, og bunnkontakt med søkket. Smådirring med stangtuppen gir jiggen liv, et vipp flytter søkket et lite hopp bortover bunnen før man dirrer litt igjen. Da sier det seg selv at følsomhet og snørekontroll er viktig. Fisker man fra båt er det svært viktig at båten ligger i ro. Siden dette er en metode jeg bruker på var/ treg/ sær/ lettskremt fisk, foretrekker jeg å ankre opp på klassisk vis kontra å bruke frontmontert elmotor som jeg er redd kan skremme fisken. Jeg stanser gjerne påhengeren i god avstand fra fiskeplassen, og padler, ror eller bruker avdriften for å få båten i posisjon. Dette er et perfekt fiske fra små og lettmanøvrerte båter, her trenger du hverken det siste innen marin elektronikk eller ørten stangholdere. 

Ulempen med dropshot kontra mer tradisjonelt jiggfiske er at man dekker et mindre areal. Både fordi man kaster kortere og fordi man fisker av området saktere. Dropshot er derfor ikke favorittmetoden når jeg fisker av nye områder, eller det er full fart i fisken. Dette er en metode jeg bruker når jeg fisker på plasser jeg mener jeg kjenner og er rimelig sikker på at holder fisk men som ikke tar vanlig shadjigg.
Eriks ene dropshotboks

La oss se på noen typiske dropshotjigger.

Her er noen av mine favoritter, ellers så du et litt større utvalg på bildet av den ene dropshotboksen min rett over her.

Fine dropshotjigger 1
Nederst på bildet over ser du en rosa Lunker City Fin-s Fish, Denne er nærmest unntaket som bekrefter regelen når det kommer til min smak innen dropshot-jigger. Kroppen er ganske stiv, og har lite bevegelse i vannet, det er primært bare den korte halen som vifter. Men den fanger fisk, særlig gjørs ser ut til å like denne.
Fine dropshotjigger 2
En av favorittene mine skal jeg løfte frem med et eget bilde:
Berkley Powerbait Dropshot

Bildet over er fra Villmarkbutikkens utvalg, den butikken er et bra sted å starte hvis du vil prøve dette selv, og Berkley-jiggen er også veldig bra. Så kan man heller utvide utvalget med andre varianter etterhvert som man får litt "gefühl" på dette og ser om det er noe man i det hele tatt vil holde på med. Dropshot er et såkalt finessefiske, og passer nok ikke for alle, så det kan være greit å ikke tømme butikken før man har prøvd teknikken litt. Ikke kjøp for store jigger, maks 15 centimeter og gjerne halvparten av det. Som bildene viser er de fleste av mine favoritter rundt 10-12 centimeter.

Smale (avlange) jigger med tynn hale er tingen for maksimal bevegelse i vannet. Blir jiggen for kompakt og massiv henger den bare som et slips og får ikke de rette bevegelsene, samt at du ikke vil klare å kroke fisken. Enkelte jigger spesielt beregnet på dropshot har luftfylte kammer bakover i jiggkroppen nettopp for å motvirke "slipseffekten".

Den klassiske dropshotjiggen i USA er en "worm", med andre ord en jigg som imiterer meitemark eller en igle. Disse fungerer i Norge også, men jeg sliter med å kroke fisken med de når jeg rigger de på dropshot, sannsynligvis fordi de er så lange. Derfor foretrekker jeg å fiske disse på andre måter, ikke minst med en Carolina-rigg.

Kroker og slikt.

Det finnes flere måter å tre en dropshotjigg på kroken. Jeg gjør det stort sett klassisk, akkurat som når jiggen tres på en vanlig jiggkrok med blyhode. Men du kan også rigge "weedless" hvor krokspissen skjules i jiggkroppen og "nosehook" hvor kroken bare tres igjennom tuppen på jiggen.

Du kan bruke vanlige enkeltkroker til den klassiske formen for rigging, men det er viktig at de har et vidt krokgap og ikke for grov krokstamme. Blir de for tunge og grove går det utover jiggens bevegelse i vannet. Er krokgapet for lite går det (kraftig) ut over krokningsprosenten. Krokspissen skal stikke klart og tydelig ut av jiggen, omtrent som med vanlig jigghode og jiggkropp. 

Det finnes selvfølgelig en drøss med spesialkroker for dropshot. Selv er jeg litt svak for disse, men det er mest fordi jeg liker måten å rigge på. VMC Spinshot i størrelsene 1 og 1/0:
VMC Spinshot
Jeg liker de, andre hater de. Ulempen med de er at de blir noe tyngre enn tilsvarende størrelse krok uten svivelfunksjonen. Som jeg nevnte tidligere har jeg frem til nå brukt vanlige haspelstenger for jiggfiske til mitt dropshotfiske, og det har delvis vært fordi jeg ofte skifter mellom vanlig jiggfiske og dropshot flere ganger på samme tur. Etter overgangen til egen dropshotstang har noen Gamakatsu offsetkroker funnet veien til boksen min, 2/0 ser ut til å være en bra størrelse for jigger over 10 centimeter men skal suppleres med 1/0 når jeg kommer så langt.

Jeg bruker selvfølgelig multifilament, typisk et sted rundt 0,10-0,13mm, som jeg knyter direkte i en fortom av 0,25-0,35mm fluorkarbon. Knuten jeg bruker ser du under her (bildet er hentet fra powerpro.com).
Bra knute for multi til mono eller fluorkarbon

Følger vi riggen med Spinshot-krokene som skal kunne skiftes enkelt, så bruker jeg en sluklås i enden av fortommen. (Det gjør jeg ikke når jeg bruker vanlige kroker.) Her er jeg blitt alvorlig svak for IMA sin variant til det lettere fisket, men også Ever Green Wide Snap fungerer bra.
IMA Snap
Denne kjører jeg så rett i VMC Spinshot. På den måten kan jeg kjapt koble av hele dropshotriggen og bytte om til tradisjonelle jigger eller annet godteri. For at denne måten å rigge på ikke skal gå ut over jiggens bevegelse, må sluklåsen være lett og nett, og det er her de lette men sterke variantene til IMA kommer inn. I den andre enden av Spinshot-kroken knyter jeg en tynnere bit fluorkarbon som skal holde søkket. Det er viktig at denne biten med sene er tynnere enn fortommen, altså den biten som er mellom multifilamenten og kroken. Er den tynnere er det den som ryker hvis du setter deg fast, og du mister ikke hele riggen din. Har du ikke tynnere sene tilgjengelig, så slå et par kjerringknuter på den som du drar til uten å fukte sena, da svekkes den. 

Lengden på sena fra kroken og ned behøver ikke å være lang. Et praktisk utgangspunkt er avstanden fra den nederste stangringen på stangen din og til snellas sveiv og så legge på 4-6 centimeter. Det er veldig greit å sette selve kroken i foten på stangringen, og så ha lang nok sene til å vippe søkket rundt sveiva så det ikke henger og slenger under transport. Med en slik måte å rigge på, ender jeg opp med 70-90 centimeter fra multifilamenten og til søkket. En annen vri over samme tema, er å ta utgangspunkt i krokfestet på stangen, og så opp til første eller andre stangring. Fest da dropshotkroken i krokfestet, og vipp søkket rundt foten på den stangringen du ønsker.

Søkker

Jeg bruker ikke nødvendigvis bare "skikkelige" dropshotsøkker, men også vanlige små pære- eller sigarsøkker i enden av riggen. Pære eller kulesøkker er langt fra ideelle, de setter seg fort fast mellom steiner. Avlange søkker setter seg ikke så fort fast. Jeg bruker ikke de spesialdesignede dropshotsøkkene så mye fordi jeg har mistet litt for mange av de, og det blir dyrt i lengden siden de koster omtrent 50% mer. (Men hvis du slår en kjerringknute i enden på senebiten som holder søkket sklir de ikke så fort av ved bunnapp.) Vanlige sigar- og pæresøkker er billigere og jeg bruker de til mye annet fiske så jeg har en drøss av de, samtidig som du finner de i enhver butikk med litt fiskeutstyr mens dropshotsøkkene kun finnes hos spesialbutikker ala Villmarksbutikken og M&M.
Dropshotsøkker og offsetkroker
Stangen jeg bruker er som nevnt beregnet på slukvekt opp til 30 gram, men det er sjelden jeg bruker tyngre søkker enn 20 gram. 15-20 gram er det jeg bruker mest ved fiske fra båt i ferskvann. Ved fiske fra land kan det være greit å gå litt ned til 10-15 gram, delvis fordi du nødvendigvis har null avdrift når du står med bena solid plantet på land, og delvis for å få færre bunnapp. Men går du for langt ned i søkkevekt ender du opp med at søkket flytter seg også når du småvipper med stangtuppen for å gi liv til jiggen, så for lette søkker er ikke ideelt.

Må man opp på veldig høy søkkevekt, er jeg tilbøyelig til å si at man gjør noe feil. Enten kaster man for langt, eller så ligger ikke båten skikkelig stille. Men for å få til de riktige bevegelsene, er det bedre med for tungt søkke enn for lett.

Stinger?

Joda, man kan bruke stinger på dropshot, men det er laaaangt fra ideelt. Som nevnt over er det viktig at kroken ikke er for tung, og med en stinger, crimps og ekstra sene øker vekten. Resultatet blir fort en jigg som henger som et slips, i steden for å danse forførerisk. Men noen jigger har en hardere kjerne i selve kroppen, og disse tåler en lett rigget stinger. Det påvirker gangen, men den blir ikke fullstendig ødelagt. Dog er det beste å droppe hele stingeren, bruk heller kortere jigger eller klipp av en lengre i fronten så du får kroken nærmere halen. Fisker du med slakk nok sene mot jiggen, klarer selv ganske beskjedne fisk å suge inn jiggen. En 10 centimeter stor abbor krokes på en 8 centimeter stor jigg hvis den er nogenlunde sulten og du fisker riktig. Smånapping vil du oppleve en hel del av, men dette er sannsynligvis de aller minste fiskene som ikke har stor nok munn til å suge inn hele jiggen.

I Sverige brukes dropshot også med ganske store jigger, jigger vi kanskje mest forbinder med vertikalfiske etter gjørs, gjedde og saltvannsfisk. Når jiggene både har volum i kroppen og kommer opp i 20+ cm må man nødvendigvis bruke en stinger.

Godlukt og slikt?

Siden dette fisket foregår sakte og pent, og man nettopp vil trigge litt sløv eller var fisk, har jeg stor tro på å piffe opp jiggene litt ekstra. Derfor er det både luktstoffer og fargetusjer med meg på dropshotfiske. Produkter som Attraqua, Gulp og Trigger X har sin misjon, og da særlig ved fiske hvor fisken har litt ekstra god tid på seg til å ta sin avgjørelse. Hva foretrekker du å spise selv? Mat som lukter og smaker godt, eller mat som lukter og smaker plast?
Hodet farget rødt med Spike-It tusj og kroppen gnidd inn med Trigger X
På grunn av måten man fisker på, har man mer eller mindre slakk sene minst halvparten av fisketiden. Selv med følsomt utstyr betyr det at mange fisk vil ta jiggen i munnen uten at du merker det direkte. Da tror jeg det er en stor fordel om jiggen smaker noe annet enn plast, smaker jiggen godt spytter ikke fisken den ut igjen like fort. Derfor har smaks- og duftstoffer fast plass i boksen med jiggene, så jeg garantert husker på å ta de med. Jeg foretrekker gelvarianten da det virker som den sitter bedre i jiggene enn spray. At jiggboksene lukter rimelig spesielt etterhvert får så være.

Du kan dra strikken enda lengre, og bruke naturlig agn. Meitemark fungerer sikkert, uten at jeg har prøvd. Agnfisk kan jeg skrive under på at fungerer, og med de rolig kastene man typisk bruker med dropshot henger som regel agnfisken med i kastet også. Hva med å teste dropshot med meitemark som et alternativ til bunnmeite etter ørret?

Tre på jiggen.

Slik jeg foretrekker det, så skal jiggen tres på kroken akkurat som om du hadde brukt en vanlig jiggkrok med blyhode. Her ser du to eksempler, det første med Spinshot og det neste med klassisk offsetkrok
Korrekt 1

Korrekt 2
Det er verdt å nevne at med offsetkroken er litt av poenget at du kan gjemme krokspissen inne i jiggen, og på den måten fiske steder med mye vegetasjon eller trestokker på bunnen uten å sette deg fast. Fisker du på et slikt sted, så drar du selvfølgelig ikke offsetkroken helt igjennom. Bare husk at når du fisker med krok skjult i jiggen, må tilslaget være HARDT.

Teknikken

I motsetning til nesten alt annet fiske; desto grunnere det er, desto kortere bør man kaste når man bruker dropshot. Dropshot er på mange måter en mellomting mellom vertikalfisket og det vanlige kastefisket, du kaster men fisker jiggen som om du vertikalfisker. Når du kastefisker med vanlig jigg med jigghode, har jigghodet både en funksjon som kastevekt, og for å gi jiggen svømmebevegelsen på sin vei ned mot bunnen igjen etter at du har løftet stangtuppen. Ved dropshot er søkket fortsatt en kastevekt, og for å få jiggen ned mot bunnen, men hovedpoenget er å holde riggen din på den avstanden du ønsker mens jiggen fiskes med små bevegelser uten å flytte søkket hele tiden. Dropshotjiggene har i likhet med vertikaljiggene veldig myk gummikropp som beveger seg med fristende vibrasjoner og små hopp ved minste bevegelse med stangtuppen, UTEN at man behøver å løfte søkket fra bunnen.

For å få til dette, må man ikke kaste for langt. Enkle underhåndskast er gjerne mer enn nok. Du vil ikke ha for slakk vinkel mellom stangtupp og søkket, av flere grunner. Den nest viktigste grunnen er at jiggen ikke vil bevege seg optimalt, noe du kan teste selv ved bryggekanten. Slipp først riggen rett ned, så søkket ligger på bunnen og gi et par-tre centimeter med slakk. Småvipp med stangtuppen og du vil se jiggen danse rundt med fristende bevegelser. Stikk så stangtuppen ned i vannet og bort fra deg så du får skikkelig vinkel mot søkket og gjenta. Dansen opphører eller begrenses kraftig. Den kanskje viktigste grunnen har med krokningsprosenten din å gjøre. Siden jiggen er festet med en enkeltkrok, som stikker opp langt frem på jiggen, må jiggen tilsvarende langt inn i fiskens munn før den krokes. Har du for stram line mellom deg og søkket, klarer ikke fisken å suge jiggen skikkelig inn i munnen, den ender opp med å smånappe i jigghalen. Det må være litt "slark" i systemet for at fisken skal krokes, og med slakk vinkel mot søkket får du ikke til dette. Se på de to enkle tegningene under så skjønner du hva jeg mener. Noen digital designer blir jeg neppe, men jeg håper du ser poenget.
God kontakt med jigg og søkke, lett å få fin bevegelse på jiggen

Mister fort kontakten, får ikke riktig bevegelse på jiggen.

I praksis foretrekker jeg å fiske av fra dypt vann og inn på grunnere med dropshot. Dette er stikk motsatt av hvordan jeg ellers fisker fra båt. Ved å plassere båten inne på grunna og kaste mot dypet, jobber man hele tiden søkket oppover. Da har man god kontakt hele veien. Gjør man motsatt, vil søkket synke litt mer for hver forflytning av søkket (hvert vipp med stangen), og dermed får man mange "falske napp" i det søkket synker litt mer enn man kan forutse. Siden fisket foregår en hel del med ganske slakk sene, gir man tilslag hvis man ser en uventet bevegelse i sena eller kjenner drag. Hvis søkket da drar fra deg fordi det jobber seg mot dypere vann, blir det mange tilslag per kast og lite effektivt fiske.

 

Nok teori, hva med praktisk fiske?

Høstferien ble tilbragt i Vansjø og Mosseelva, du kan lese rapport fra feriefisket HER. Som vanlig med hele familien på hytta, ble det mest sporadisk fisking rundt brygga og hyttetomten i Mosseelva. Vannstanden var allerede tappet ned til det vanlige vinternivået og var med det cirka en meter lavere enn i juli. For min del er den lave vannstanden dårlige nyheter, siden de beste fiskeplassene rundt hytta da er tilnærmet ubrukelige fra land. Lån av min fars 12 fots aluminiumsjolle av typen Båtsmann ble redningen. Ved hytta er det en dyp høl i elva, og med jolla  kunne denne fiskes effektivt selv ved lavt vann. Slik ser hølen ut på dybdekartet fra dybdekart.no:
Dyphøl i Moseelva

Den første økten padlet jeg litt opp i hølen før jeg krysset elva og båten kunne ankres opp der du ser de grønne isobathene på bildet over vitner om at det er dypt inn mot land. Kastene la jeg mot det dypeste partiet, så jiggen fisket seg fra det dypeste punktet og opp til meg på grunna. Jeg kaster ut, og lar riggen synke med låst snelle så sena holder seg passelig stram og jeg har direkte kontakt med jigg og søkke hele veien ned. Når søkket når bunnen småvipper jeg litt med stangtuppen, nok til å gi jiggen liv men så lite at søkket beveger seg minimalt bortover. Etter 3-4-5 små vipp gjør jeg ett litt større vipp med stangen så søkket gjør et hopp mot meg og slik gjentar jeg prosessen til alt er rett under båten.

Denne taktikken gav nesten umiddelbart napp. Allerede i nedslippet på det andre kastet kunne jeg dra til. Det svarte sånn passelig kilostungt i den andre enden, men etter noen sekunder slapp fisken. To kast senere tok enda en fisk i nedslippet, og den virket som en kopi av den forrige, inkludert evnen til å kvitte seg med kroken. Rett før jeg måtte gi meg var det derimot noe som ble sittende, halvveis gjennom kastet dro denne i seg en rosa Lunker City shad på Spinshotkrok.
Gjørs

Neste økt bød på litt smånapping før denne tok nesten inne ved båten, intens hoderistning avslørte arten lenge før jeg så den:
Rette sorten
Slettes ikke galt på to korte øker, det lovet godt for neste dag hvor jeg hadde litt mer tid på meg i båten.

Neste dag begynte tungt, grunnet noe så lite fiskerelatert som en svært ung mann som holder på å få tenner. Avreisen ble derfor litt senere enn det ideelle for abborfiske. Men uansett så ble første stopp på denne plassen:
Første stopp
De sorte stjernene viser omtrent de tre punktene jeg ankret opp her. Jeg begynte øverst, her går det en bro over og rundt bropilarene står det gjerne småfisk som igjen følges av større rovfisk. Så var også tilfellet denne gangen, diverse mindre gjedder kastet seg over jiggene mine. Her kommer ulempen med å bruke såpass tynn sene som jeg gjør på riggen, jeg mistet tre rigger i gjeddekjefter på omtrent like mange kast. To gjedder ble med hele veien inn.

På de to neste punktene kaster jeg rett ut i den dypere renna, samt noen kast langsmed land. Kastene langsmed land ga ingenting, mens kastene ut i renna ga noen passe store abbor.
Du falt for den ja?
De to neste stoppestedene ga ingenting, men på stopp tre skjedde det mer.
Abboren
Her er jeg ved et sted som passelig nok heter Abboren, igjen viser stjernene ankringspunktene mine men her med rekkefølge. Jeg begynte altså på 1, og kastet både langsmed land og ut i hølen på utsiden. Igjen ga kastene langs land nada, men det andre kastet ut ga ett bittelite napp noen meter inn i innsveivingen. Jeg stoppet opp og småvippet litt ekstra, i håp om at lukt og smak i jiggen hadde gitt mersmak til hva det nå enn var som smånappet der ute. Rett før jeg ga opp og skulle til å løfte søkket var det noe som sugde i seg jiggen.
Liten gjørs
En mindre gjørs kom opp og fikk raskt friheten tilbake. På ankringspunkt to var det bare bittesmå abbor uansett hvor jeg la kastene, men punkt tre var mer spennende. Igjen var det kastene ut i dyphølen mot vest som ga resultater. Tre halvkilosabbor kom opp før det ble dødt og jeg dro videre til turens siste fiskeplass.
Siste stopp for i dag
Denne plassen er det nærmeste jeg kommer en "bankers" plass i Vansjø. Her kan jeg knapt huske at jeg har fisket uten å få fisk, og plassen er som skapt for å fiske bunnært med jigg eller dropshot. I dag var plassen befolket av gjedder, så jeg ga meg etter å ha hilst på to av de. Begge tok nesten rett under båten etter at jeg hadde fisket kastene mine fra dyprenna og innover.

Neste dag var jeg igjen på plass i hølen ved hytta. Kartplotteren begynte å bære preg av at jeg likte meg her, det var flere spor etter de siste dagers fiske i hølen og områdene rundt.
Lowrance Elite 7 Ti med kart fra dybdekart.no
En iskald nordavind gjorde at jeg ikke hadde helt troen på det store, men der tok jeg grundig feil.
960g med høstabbor
Abboren på bildet over ble unntaket som bekreftet regelen fra denne turen. Den tok ikke ute på dypet, men noen meter utenfor sivkanten. på cirka tre meters dybde. Den falt forøvrig for en Berkley Powerbait, den samme som på bildet i avsnittet om godlukt og slikt. Så store abbor gjør jeg alt jeg kan for å gjenutsette, så hun svømmer der fortsatt hvis du vil prøve deg.

På YouTube finner du mer.


På Youtube finner du en mengde klipp og filmer om dropshot. Som for så mye annet fiske som er litt mer avansert enn å slenge ut en sluk og sveive monotont inn, er det best å søke på engelsk (eller svensk). Disse kan være verdt en kikk, flere av de tar for seg litt andre variasjoner over teknikken enn de jeg selv bruker.

KanalGratis med tips om hvordan man knyter en rigg.


FishEco med dropshot i akvarium.

Wired 2 Fish om teknikk.


Nytt Fiske om utstyr.


Andres artikler om dropshot:

Det er ikke bare på Youtube du finner informasjon om dropshot. Her har du to linker til leseverdige artikler også.

Årets siste fisketurer fra båt med testing av baits fra Reins

$
0
0
Årets aller siste fisketur fra båt ble gjennomført søndag for to helger siden på blikk stille vann med bitevillige gjedder.
Søndagens vær sto i sterk kontrast til tidligere i uka
Helgens fiske ble innledet på lørdag med besøk av Dag som ville være med på en siste tur før isen legger seg. Ettersom han er en travel mann, og snill som jeg er, gjorde jeg klar båten med alt utstyret før hans ankomst. På den måten ville vi få mest mulig ut av tiden vi hadde til rådighet. Det skal sies at jeg var usikker på om turen ville la seg gjennomføre med tanke på vindforholdene vi hadde. Jeg var ikke særlig optimist i det jeg lastet opp skuta. Været denne lørdagen var nok et forvarsel på været vi har hatt de siste par ukene.

Ettersom vi har hatt ned mot 15 minusgrader og fått rikelig med snø allerede, var det helt greit å runde av båtsesongen den helga!
Ikke de beste vindforholdene for en 13 fots robåt
Som kaptein på skuta tok jeg ansvar for å sjekke at alt var i orden, ved å reise til nærmeste grunnrygg for å teste aktiviteten. Det første kastet resulterte i en avkappet fortom av 0,40 fluorcarbon, med andre ord en god start på fisket! Heldigvis hadde jeg flere ferdige fortommer med meg, så etter litt knyting i vinden og en ny rotur var jeg klar for fisk.
89 cm gjedde tatt på 10 cm jigg
Det andre eller tredje kastet etter å ha posisjonert meg ved grunnryggen på nytt resulterte i et kontant hugg, etterfulgt av ganske grei bøy i stanga. Gjedda tok en jigg rigget for abbor i motoroil-farge. Det er en farge som har fungert veldig bra ved fiske i dette vannet ettersom det er meget klart vann på denne tiden av året. Selv om jeg helst ser at abboren napper når den er målfisken, er det helt greit med ei sprek gjedde innimellom. Ved fiske med en liten shad montert på et enkelt jigghode går også avkroking av gjedde til en lek.
Ikke spesielt feit med tanke på årstiden, men en fin fisk, med solide finner!
Etter å ha sluppet ut igjen gjedda plukket jeg opp Dag og rodde tilbake til grunnryggen som hadde vist seg å holde fisk. Jeg fant frem softbaits fra Reins som vi har fått tilsendt fra Profisker.no til testing. Vi har fått flere fargevarianter av to typer shad som heter Rockvibe Shad og Fat Rockvibe Shad. Ettersom jeg har testet de på høsten, har det gått mest i mørke farger. Jeg har også eksperimentert litt med en transparent RockVibe Shad for å se hvor godt den tar opp farge.
Øverst ses en transparent versjon som er farget med to ulike tusjer. Under er en versjon av Motoroil
Jiggene fra Reins har fisket meget bra de turene de har vært med på! De kan fiskes på tradisjonelt jigghode, som jeg vanligvis bruker, men de fungerer også meget bra om man rigger offset. På bildet over har jeg rigget en standard Rockvibe Shad offset med Cheburashka-hode. Denne riggingen liker jeg godt om jeg skal fiske sakte langs bunnen, ettersom det tillater shaden å bevege seg mer enn om man fikserer den på et jigghode.

Gjeddene liker det de får servert fra Reins!
Fisket denne dagen var vanskelig. Det var mye vind, og kaldt. Fiskene vi fikk tok stort sett på bunnen, og agnfisken hadde samlet seg i store stimer over dypt vann.

Solid ball med agn
Under forflytning mellom de få fiskbare plassene i vinden passet vi på å dorge litt. Da forsvant de mindre abborjiggene til fordel for større baits, myntet på stor fisk. Jeg satte på en shad jeg har hatt mye suksess med, Westin Shadteez. Fargen var Motoroil, som muligens blir å få kjøpt i 2017. Under kan dere se resultatet av den strategien...
Større baits gir større fisk?
Alt i alt var det en vellykket tur på lørdag med mange sniper i båten. De aller fleste tok vi på mindre jigger mens vi ventet på at abboren skulle nappe. Turen avsluttet faktisk med at Dag klarte å kroke en abbor, som slapp unna rett før landing.
Et lite utvalg jigger fra Reins
På søndag hadde været forandret seg totalt. Som det første bildet i innlegget viser var det nærmest blikk stille vann hele dagen, og med sola framme ble det en fin dag på vannet. Jeg fortsatte å fiske etter abbor med Rockvibe Shad, men gjeddene var mest sultne, som vanlig. Taktikken var å fiske tett på bunnen, men de siste turene har alt jeg har presentert blitt plukket opp av smågjedder.

Utstyret vi har fått tilsendt fra Profisker.no kommer til å bli testet videre i vinter, på isen, og til våren igjen. Da skal det tas kilosabbor på Rockvibe Shad, kanskje en jeg har farget selv en kald og mørk kveld i løpet av den kommende vinteren. Til våren kan det også virke som flere kan få prøve seg med blant andre Rockvibe Shad, da vi har fått signaler om at Villmarksbutikken vil ta de inn i sortimentet!

Søndag ble også en god dag for logging av vannet. Jeg passet på å logge deler jeg ikke har kart over, men som virker veldig spennende med tanke på den kommende isfiskesesongen. Målet til vinteren vil være å komme i kontakt med store abborer igjen. Frem til da er det greit å ha bilder fra tidligere turer å se tilbake på!
 Årets nest største abbor, 45cm






Lowrance og Simrad med live-mapping

$
0
0
Så var det endelig offisielt. Lowrance og Simrad kommer med live-kartlegging, og tar med det igjen fordelen Humminbird, Garmin og Raymarine har hatt. Eller?
(foto; navionics.com)
En kan få inntrykk av at dette har sittet langt inne hos Navico, eier av Lowrance og Simrad. Kanskje er det en frykt for at datastrømmen inn til Insight Genesis skal stoppe som har bremset overgangen? Jeg håper ikke frykten er berettiget, for det er stor forskjell på kart generert fra sonarlogger som er kontrollert og kvalitetssikret og live-kartlegging. Men nok om diskusjonen om "fast MacMap" og kvalitetssikrede kart, la oss se på hva dagens pressemelding betyr.


Med denne avtalen mellom Navionics og Navico (Lowrance/ Simrad/ B&G) får vi følgende forbedringer:
  • Forbedret auto-routing
  • Forbedret mulighet til å fremheve gitte dybder i kartet
  • Forbedret mulighet til å fremheve grunne områder
  • SonarChart Live
  • Mulighet til å justere opasiteten (synligheten) av Sonarchart over sjøkartet
  • Mulighet til å justere hvor tette konturer som skal vises i Sonarchart
Varianten av live-kartlegging de har valgt er Navionics Sonarchart Live. Vi har fra godt informerte kilder fått vite at også den avgjørelsen tok sin tid, man var usikker på om man skulle kjøpe en eksisterende løsning eller utvikle en ny løsning fra bunnen av selv.


Følgende enheter vil bli kompatible via softwareoppdatering:
  • Lowrance HDS Gen 3
  • Lowrance Elite Ti (ikke auto-routing)
  • Simrad Go
  • Simrad Go xse
  • Simrad NSS Evo2 og Evo3
  • B&G Zeus
Sonarchart Live er bra, ikke tro noe annet, men jeg er litt skuffet over avgjørelsen uansett. Årsaken til min skuffelse finner du på de siste linjene i PRESSEMELDINGEN:


"All new Navionics functionality is available using a Navionics card that has an active chart updates subscription"


Det er ingen hemmelighet at undertegnede bruker kart fra flere kilder. Jeg bruker mine helt egne kart, kart fra dybdekart.no, kart fra Insight Genesis, kart fra C-Map OG kart fra Navionics. Valget om hvilket kart som skal brukes tar jeg basert på hvor jeg skal, og hva jeg er ute etter. Men det er ingen hemmelighet at jeg mener det finnes langt bedre alternativer for særlig ferskvannsfiske i Norge enn Navionics per i dag. Jeg liker derfor ikke den uthevede linjen over.


Linjen må forstås slik at SonarChart Live bare fungerer på kartplotteren dersom du har en Navionics kartbrikke i plotteren, og den brikken må ha et løpende abonnement på Navionics Update. Navionics Update er i seg selv en fin ting, mot et årlig gebyr kan du oppdatere kartbrikken din med de nyeste dataene når du ønsker det, og ikke minst med data fra din egen logging av dybder som forbedrer Sonarcharts-delen av kartet. Men tjenesten er kostbar, 99 EUR per år. Humminbird tvinger sine kunder til en liknende ekstrautgift, for at deres AutoChart Live skal være brukbart til mer enn en fisketur må du i praksis kjøpe deres svindyre ZeroLine-minnekort. Den begrensningen handler kun om å suge mer penger ut av kundene, men er i det minste en engangskostnad. Navionics Update er en årlig kostnad, så etter et par år har du betalt det samme som for ZeroLine, men må bare fortsette å betale for å beholde tjenesten. Hvis vi sier at en karriere som sportsfisker fra båt varer i ca 50 år, har du når du legger inn årene betalt Navionics gode 40.000,- NOK for Live-kartleggingen din. Det er en mildt sagt stiv pris å betale for å gjøre din egen kartleggings-jobb.


Problem nummer to dukker opp for alle de brukerne som bare har en kartplotter ombord, og da særlig hvis den kartplotteren bare har plass til en minnebrikke. De brukerne blir låst til Navionics sitt kart så lenge de vil live-kartlegge på plotteren sin. For sånne som meg med flere enheter er ikke dette noe problem, jeg kan feks ha Navionics på en skjerm og Insight Genesis på en annen, eller delt skjerm med begge kartene på en og samme skjerm. Men det er tross alt ikke alle som har tilsvarende oppsett i båten sin. Legg til at du helst ikke skal lagre sonarloggen din til Navionics-brikken din, så får heller ikke brukerne med en enhet med en minnekortport logget. Ergo får de ikke lastet opp til Insight Genesis eller andre kartprodusenter.
Live-kartlegging på IPad da vi var på Västra Silen
For min del betyr dette at jeg forstatt kommer til å ha min live-kartlegging primært via IPad med Navionics Boating-appen, og noe annet på kartplotterne mine.


Navico arbeider muligens med en helt egen løsning for live-mapping, slik at kundene vil ende opp med å kunne velge mellom SonarCharts Live (når de bruker Navionics) eller en helt ny løsning når de bruker andre kart. Dette er virkelig spennede greier, så får vi håpe at det stemmer.





Nyhet: Simrad NSS Evo3

$
0
0
Ryktene om at tredje generasjon Simrad NSS var på vei har surret en stund. Ikke minst fordi et par nettbutikker har prestert å legge de ut for salg før lansering....

Men nå er det offisielt, de ligger ute på Simrads nettsider: https://www.simrad-yachting.com/en/

Simrad NSS Evo3 i all sin herlighet
Som ventet er NSS Evo3 en fortsettelse av Evo2, med noen merkbare forbedringer:
  • "Ekte" dobbeltbånds chirp for 2D-ekkolodd
  • Mulighet for å bruke 2D-chirp og StructureScan samtidig
  • Innebygget WIFI
  • Nye knapper og roto-hjul
  • Ny oppløsning!
  • Ny skjermtype
  • 34-kanals GPS
Av disse er det i mine øyne nytt regime for oppløsning og innebygget dobbeltbånds-chirp som er det desidert mest spennende. De nye knappene er en naturlig evolusjon av de som finnes på Evo2 med tilleggstastaturet OP50 (og forsåvidt den opprinnelige NSS Sport). Innebygget WIFI kom med Lowrance HDS Gen 3, så det var naturlig at også Simrad tok steget opp. Det samme gjelder muligheten for 2D-chirp med StructureScan, dette kom med HDS Gen 3.

Garmin kom med innebygget dobbeltbånds chirp i sin GPSMAp xsv-serie, og det var ventet at Simrad ville svare på det. Det har de da også gjort, men selvfølgelig med en egen vri. Den vrien er "ekte" dobbeltbånds chirp, med andre ord at ekkoloddet kan fyre av begge elementene i ekkoloddgiveren samtidig, i steden for å fyre de av annenhver gang. Forskjellen i praksis er minimal, men har man hardware til det er det ingen grunn til å la være...

Særlig for de som fisker på dypere vann er muligheten for å bruke Airmars givere for dobbeltbånds-chirp et stort poeng. Tidligere måtte disse brukerne helt opp på modulen BSM-3. Nå kan populære givere som TM265 og TM275 plugges rett i NSSen uten bruk av modul. Det er også et poeng for den som primært fisker grunnere, men som innimellom er på dypere vann. Han kan da ha to separate 2D-givere og en structurescan, og så bytte om hvilke givere som er plugget i NSSen etter hvor han er. På grunna bruker han en 2D-giver med vid vinkel (feks TM185HW) og StructureScan, mens på dypere vann bruker han en giver med vid kone for å fange opp mål høyt i vannsøylen (feks samme TM185HW) og en med lavere frekvensbånd for å se hva som skjer på dypet (feksTM185L). Undertegnede faller helt klart innenfor den kategorien.

BSM-3 vil fortsatt være et poeng for de som skal virkelig dypt, BSM-3 har fortsatt høyere kvalitet på interne koblinger etc enn NSS og vil levere bedre på dypt vann eller for de virkelig kresne brukerne. Det vil også fortsatt være slik at hvis man skal hele veien opp på 3-4000W-givere er BSM-3 en bedre løsning. Det er en grunn til at BSM-3 er et stort og tungt beist i aluminiumschassis med lufting, og ikke bare en liten plastboks....
Medaljens bakside?
Men der NSS Evo3 virkelig setter bransjen på hodet, er på oppløsningen på skjermene sine.
  • NSS Evo2 7 - 600X1024
  • NSS Evo3 9 - 720X1280
  • NSS evo3 12 - 800X1280
Til sammenlikning har det vært en bransjestandard at 7 og 9 har den samme oppløsningen: 800X480 mens 12 har hatt 1280X800 eller 1280X720.
Simrad NSS Evo3 7"
800X480= 384.000 piksler. For en 7" betyr det 54.857 piksler per tomme og for en 9¨ betyr det 42.667 piksler per tomme. 7" har med andre ord 22% bedre oppløsning i forhold til skjermstørrelsen enn 9¨ med den tradisjonelle oppløsningen på disse størrelsene. Siden 7 og 9 har nøyaktig like funksjoner ellers, har derfor 9 fremstått som vesentlig dyrere enn 7 i forhold til hva du får. (Og her ligger noe av forklaringen på hvorfor du ikke finner en 9¨ i båten min.)

Med Simrads nye regime hvor 7¨ har 1024X600/7=87.771 piksler per tomme mens 9¨ har 1280X720/9=102.400 piksler per tomme, har 9¨nå 307.200 flere piksler enn 7¨ og dermed 17% bedre oppløsning i forhold til skjermstørrelsen. Endelig en 9¨-skjerm verdig prisen og en bedre 7" i samme slengen! En skulle nesten tro gutta i Navico leser bloggen vår, for dette har jeg sutret om lenge.

Produksjonsmetoden for selve skjermene har endret seg. Evo2 hadde skjerm av den svært vanlige TFT-varianten mens disse har IPS-varianten. I praksis betyr dette at de er mindre følsomme for hvor du står i forhold til skjermen, de skal bli lettere å lese fra litt vinkel og særlig i situasjoner med solskinn på skjermen. Begge deler er LCD, flytende krystaller, men IPS er nyere teknologi, tilsvarende det du har i de fleste flatskjerm-TVer i dag. For oss sportsfiskere, som beveger oss rundt i båten mens vi desperat forsøker å få med oss hva som skjer på ekkoloddet litt halvveis i øyekroken, er dette gode nyheter.

Modellene har også 34-kanals GPS, til sammenlikning har min egen Point-1 antenne 32. Da kan det være en ide å se på hva det betyr. Hva skal man med 34 kanaler når det ikke er så mange GPS-satelitter tilgjengelig på himmelen? Det er nemlig et sted mellom 20 og 30, halvparten av disse vil være på den andre siden av kloden, ergo utenfor rekkevidde for kartplotteren din.

Med fire satellitter kan du teoretisk posisjonere deg i en tredimensjonal verden, med tre satellitter kan du teoretisk posisjonere deg i en todimensjonal verden. Men desto flere satellitter du har kontakt med, desto mer presis blir posisjonen din, rett og slett fordi det er en viss usikkerhet også i den enkeltes satelitt sitt signal, ikke minst på steder med høye fjell slik vi har her på berget. 12 kanaler (og dermed kontakt med 12 satellitter) er det mest presise du kan ha, så hva skal man da med 34? Fordelen med flere kanaler er først og fremst back-up. I en ideell situasjon har du signal fra 12 satellitter, mens det finnes flere andre med svakere (og antatt dårligere) signal. En GPS med fler enn 12 kanaler kan da legge disse svakere signalene som back-up, slik at dersom en av de sterkere skulle bli borte så har kartplotteren allerede lås på en reserveløsning. En bonus ved fler kanaler er at de gjør at plotteren raskere får låst sin posisjon (fordi den kan søke på flere satellitter samtidig), det reduserer strømforbruk (pga back-up) og du reduserer sannsynligheten for å miste posisjonen samtidig som nøyaktigheten bedres siden det er mindre sannsynlighet for å ha låsing på for få satellitter.

Og så til det spørsmålet jeg sikkert kommer til å få noen ganger det neste året eller så: Er det verdt å oppgradere til NSS Evo3?

Jeg må innrømme at jeg misliker slike spørsmål. Årsaken er ikke at jeg ikke liker å hjelpe folk, eller å snakke om marin elektronikk. Begge deler trives jeg særdeles godt med. Men det er svært vanskelig å svare på spørsmål sett fra brukerens ståsted. Den observante leser har sikkert sett at jeg ofte oppgraderer elektronikken i min egen båt, men sjelden skifter jeg ut mer enn en ting av gangen og generelt har ligget unna widescreen-skjermer. Årsaken handler som med det meste annet om en avveining mellom fordelene med det nye, og ens egen personlige økonomi. (Hilsen en som er småbarnsfar og gjeldsslave.) Men hvis du sitter med en litt eldre enhet i dag, Slik som Simrad NSS Sport eller Lowrance HDS Gen 1, vil jeg påstå at det er verdt det å oppgradere nesten uansett. Sitter du med en Simrad NSS Evo2 eller Lowrance HDS Gen 3 i båten, blir det i mine øyne mest et spørsmål om du også vil utnytte dobbeltbånds-chirp fult ut. Ønsker du den muligheten er igjen mitt svar at ja, jeg ville oppgradert.

Med tanke på den nye oppløsningen og skjermtypen, kommer jeg til å be om å få låne en demo av NSS 7 Evo3 for litt testing i 2017.

Simrads reklamevideo:




Forventet levering i Norge er på vårparten engang. Alle bilder i artikkelen er hentet fra Simrads nettsider og markedsføringsmateriell.

Optimum Baits

$
0
0
Som noen kanskje har fått med seg er jeg IMA-fan. I USA samarbeider IMA med Optimum Baits, så da fant jeg ut at jeg ville teste et lite utvalg av deres produkter også.
Alltid gøy med pakker i posten.
Jeg har handlet rett fra deres egen nettbutikk, Optimum Bait Store. Prosessen var enkel og grei, og de tar PayPal hvis du som meg ikke liker å legge igjen kredittkortinformasjonen din flere steder enn strengt tatt nødvendig. Det tok tre dager fra bestilling til pakken kom.

Utvalget er amerikansk, med andre ord stort og rettet mot bass. Ca 15 modeller i 50 forskjellige farger gir litt å velge mellom. For de som bryr seg om slikt så er alle modellene utviklet lokalt (om enn med noen modeller som tydelig er inspirert av andre merker) og håndlaget i USA. Visste du at Optimum visstnok var det første merket til å lansere en jigg med blyvekten støpt inn i jiggkroppen?

Jeg plukket ut noen antatte vinner for hjemmefrontens abbor, gjørs og røye. Bortsett fra Titan har alle modellene jeg har kjøpt en "lomme" i buken. Denne gjør delvis at de blir ekstra myke og delvis at de kan rigges weedless med en offsetkrok. Pluss i margen for forklaring av rigg-varianter bak på pakningene.

En pakke av 6 stykk 2" Opti Shad #564 Herring til 4,99 USD. Denne gleder jeg med til å slippe ned foran noen røyer.
Opti Shad
En pakke av 5 stykk 4" Opti Shad #568 Rythm & Orange til til 4,99 USD. Ikke helt ulik Storm Makan Minnow som Lars skrev om i DENNE artikkelen?
Opti Shad
En pakke av tre 3" Double Diamond Swimmer #505 Sunfish til 4 USD. Denne er jeg spent på for vanlig spinnfiske.
Double Diamond
En pakke av 6 stykk 3" Victory Tail #510 Pearl White til 4,99 USD. Frekk til dropshot?
Victory Tail
En stykk 5" Titan Optimum #505 Sunfish til 9 USD. For de gromme aborrene.
Titan
Porto kom på 16,90 USD så totalt 44,87 USD for morroa. Nå må bare denne hersens vinteren se å bli ferdig.

Humminbird Helix G2 - nå rulles hele familien ut

$
0
0
Jeg har tidligere skrevet om det første medlemmet i G2-familien, her kommer resten av familien.

Møt familien Helix G2 og G2N

Artikkelen om Helix 5 G2 kan du lese på nytt HER. Jeg skal ikke gjenta innholdet i den artikkelen, men oppsummert byr G2 og G2N i de større størrelsene på:

  • Chirp 2D-ekkolodd
  • Chirp sideimaging/ downimaging (noen modeller)
  • Raskere prosessor
  • Autochart Live på alle modeller med både ekkolodd og kartplotter
  • Autochart Live med bunnkomposisjon 
  • AutoChart Live med vegetasjon
  • 7" med nettverk (link)
  • Mega Imaging, 1,2 mH (9, 10 og 12 med ny giver)
Hvis vi begynner med Helix 7 G2 og G2N, så får disse alle AC Live-funksjonene. Men den virkelig store nyheten er at den kommer i en egen modell som får ethernet, Helix 7 G2N. Det blir med andre ord to varianter av Helix 7 fremover, en med N i navnet og en uten. Via ethernet kan 7 G2N også få Mega Imaging fra en av de større Helix G2N. Humminbird tar med dette 7"-enheter i mellomklassen et steg til i forhold til Lowrance Elite 7 Ti, Simrad GO 7 xse og Garmin EchoMap. Helix 7 G2N blir et bra startpunkt for han som ikke har ekkolodd/ kartplotter fra før, og som muligens vil bygge ut med flere skjermer på sikt. 7" er på mange områder blitt nettopp der ting starter for kommende elektronikkbrukere, og nå kan Helix 7 G2N fortsatt brukes den dagen man tar steget ut og kjøper skjerm nummer to. Det er verdt å nevne at Helix 7 G2N også får NMEA2000, mens Helix 7 G2 ikke får det. Her gjelder det å holde tungen rett i munnen, trenger du en N, eller ikke?

Sannsynligvis er hovedårsaken til ethernet på Helix 7 G2N å hjelpe på salget av Minn Kota Link, dvs nettverk med frontmontert elmotor. Humminbird og Minn Kotas nettverk med hverandre er basert på ethernet, mens Lowrance og Motorguide er basert på NMEA2000. (Du kan lese mer om de ulike variantene av nettverk i DENNE artikkelen.) Med dette åpnes døren for en mye rimeligere nettverksløsning Humminbird/ Minn Kota, tidligere måtte du opp på Helix 9 for tilsvarende nettverk. Dette passer selvfølgelig som hånd i hanske med Minn Kotas utrulling av nye modeller med forbedret ankringsfunksjon og blåtann.

For Helix 9, 10 og 12 kommer hele rekken med nyheter. Den største er i mine øyne Mega Imaging.

Mega Imaging er noe jeg personlig har skikkelig tro på. Kort fortalt er det Sideimaging med mye høyere frekvens enn før, og chirp som bonus. Mega leveres fra en ny ekkoloddgiver, bygget på den eksisterende HD-SI men med ekstra elementer for Mega og eget downimaging-element. Sistnvente er en nyhet i seg selv, tiden da Humminbird laget downimaging-bildet ved å sette sammen sideimaging-elementenes bilder er over. Om dette betyr at man på Helix G2N med denne giveren kan slå av 200 kHz er ukjent, men rent teknisk bør det nå være mulig siden sideimaging kan orienteres med dybde fra downimaging-elementet.

Med en ekkoloddgiver som kan bruke de nye høye frekvensene, får man to muligheter for range (dvs hvor langt ut til siden man ser). Med Mega ligger range på maksimalt 125 fot til hver side, mens man ved å gå ned til den mer tradisjonelle 455 kHz har en range på 400 fot til hver side.
Rekkevidde i forhold til frekvens
Det er helt naturlig at de høye frekvensene har noe kort rekkevidde. Høyere frekvens betyr høyere signaltap, fordi energien i signalet lades ut (taper seg) raskere enn for lave frekvenser. Sammenliknet med Lowrance/ Simrad StructureScan 3D så har denne en maksimal range på 600 fot på 455 kHz men ingen "ekstra" oppløsning på kortere hold.

Bildene Humminbird har kommet med er svært bra.



Du kan se flere skjermbilder i denne tråden på Bass Board Central:
http://www.bbcboards.net/showthread.php?t=761616

En fiffig detalj er at G2N får blåtann-teknologi. Foreløpig er det litt begrenset hva den kan brukes til, men vi må forvente at når Humminbird endelig tar steget over til innebygget trådløs teknologi så vil funksjonene rundt teknologien utvides etterhvert. Dagens variant gir deg varslene du ellers får på mobilen opp på Helix-skjermen. Så nå kan du legge mobilen trygt og tørt et sted, men fortsatt få med deg at mor sier i fra når middagen er klar. Du kan ikke forvente tilsvarende skjermdeling som med andre merkers WIFI, eller interntilgang, til det er datakapasiteten i blåtann for dårlig. Men blåtann er ellers godt egnet til overføring av enklere data på kort hold. (Kort hold, som i en båt eller bil etc.)

Autochart Live er Humminbirds navn på dybdekart som tegnes opp på plotteren mens du kjører. Nå bygges live-delen ut på Helix, i tillegg til dybde kommer bunnkomposisjon (hard/ myk bunn) og vegetasjon. Dokumentasjonen sier ikke om du må logge i en gitt frekvens for at dette skal fungere, men det er naturlig om du må logge med 200 kHz. Dessverre holder Humminbird på den idiotisk kodingen av AC Live, så du må fortsatt kjøpe et ZeroLine-minnekort for å utnytte AC Live på mer enn en tur eller to.
AC Live bunnkomposisjon med dybdekonturer

AC Live med vegetasjonsgjenkjenning 
Chirp har vært et nøkkelord innen ekkolodd de siste årene, og nå også for Humminbird. DENNE artikkelen tar for seg hva chirp er, selv om den begynner å dra på årene er den fortsatt valid. Nå kommer Helix med chirp i hele modellserien.

En sukkerbit for deg med første generasjon Helix: 9, 10 og 12 får softwareoppdatering så de nye AutoChart Live - funksjonene blir tilgjengelige for deg også. Oppdateringen skal visstnok fange opp data du har logget allerede, så dine eksisterende kart oppdateres til nye funksjonalitet.

Før vi avslutter med et lite sleivspark, skal jeg komme med en liten teaser: Humminbird er ikke det eneste merket som har jobbet med utvikling av skannende ekkolodd med høye frekvenser i det siste. Det er minst et merke til som kommer på banen her om ikke så altfor lenge. Hvem og hvordan kan du selvfølgelig lese om her etterhvert.

Da gjenstår to spørsmål for min del. Når får ONIX og ION en facelift ala dette? Og når får Humminbird 360 Mega?

Alle bilder i artikkelen er hentet fra Humminbirds nettsider, og deres pressemelding.

Ny software for Humminbird Helix G1 - SW 1.350

$
0
0
Humminbird har nettopp sluppet oppdateringer for Helix 9, 10 og 12.
Ny software for Helix G1 i 9, 10 og 12.
Denne oppdateringen er delvis en forberedelse på de kommende Helix G2N-modellene, poenget er å gjøre Helix G1 klare for nettverk med Helix G2N. Du kan lese mer om Helix G2N HER. Men den utvider også mulighetene i dagens Helix. De viktigste endringene er:
  • Deler 83/50/200/455/800 kHz samt Lav, medium Høy chirp ekkolodd fra G2N. (ikke nye Mega)
  • Bunnkomposisjon i AC Live
  • Vegetasjon i AC Live
  • Mulighet til å bruke bruke vegetasjon- og bunnkomposisjons-konturer for å styre Minn Kota
  • Nye kombinasjons-skjermbilder
  • Ny funksjon for å ta skjermbilde, trykk og hold inne "Mark"
  • Du kan nå velge om det skal opprettes et waypoint hver gang du tar skjermbilde
  • +/- sensitivitet for ekkolodd styres nå med samme taster (må ikke via meny)
For å oppdatere din helix, må du registrere deg og den på Hummbirds nettsider her: http://www.humminbird.com/Support/MyHumminbird/
Etter registrering vil du se hva som finnes av oppdateringer for akkurat din modell, og kan laste ned. (Husk at Helix tar minnekort opp til 32GB, ikke større.)


Se ellers full spesifikasjon her:
file:///U:/Downloads/Temp/HELIX12CHIRP_SIorDI%20GPS_V1.350%20Notes.pdf

Livet som flyvefisk

$
0
0
BBC Earth (og BBC One) er stedet for naturfilm av ypperste klasse. Ta en kikk på denne videoen som viser en heller svett dag for noen flyvefisk.


Mandag kan være en tøff dag for noen og enhver. Kanskje føler du at verden er ute etter deg?




Etter å ha sett den filmen, kan du klappe deg selv på skulderen og si "jeg har det slettes ikke værst jeg".

Nyhet: Elite Ti 9 og 12

$
0
0
Elite Ti er mellomklassemodellene til Lowrance, og nå har det kommet to større skjermer inn i klasserommet.
Lowrance Elite 12 Ti
Vi har tidligere skrevet om Elite 5 Ti og Elite 7 Ti, det kan du lese igjen i DENNE artikkelen. Teknisk er 9 og 12 like 7, men skjermstørrelsen er selvfølgelig endret. 9 er 9" med 800X480-oppløsning, mens 12 er 12,1" med 1280X800-oppløsning. Som for de mindre modellene er skjermen identisk med den vi kjenner fra HDS Gen 2 Touch, mens prosessor og programvare stort sett er den samme som i HDS Gen 3.


Dette betyr at skjermene er LCD-skjermer av plast limt på plast og har singel-touch. Sistnevnte i motsetning til HDS Gen 3 som har multi-touch, eller "pinch to zoom" om du vil. Med litt mindre teknisk sjargong betyr dette at Elite Ti har en skjerm du kan trykke på med en finger av gangen, mens på HDS Gen 3 kan du bruke flere fingre samtidig slik du kjenner det fra moderne smarttelefoner og nettbrett.


På ekkoloddsiden er det vanlig 2D-ekkolodd, sidescan, downscan eller 2D-chirp. De fleste av disse blir sikkert solgt med TotalScan-ekkoloddgiveren som er Lowrance sin "alt i ett"-ekkoloddgiver. Modellen er som skapt for små og mellomstore sportsfiskebåter hvor man ikke skal ha flere skjermer og derfor ikke trenger ethernet.
Lowrance Elite 9 Ti
På kartplottersiden er Lowrance fortsatt markedsleder med kompabilitet med flest kartalternativer. Her på berget er det Navionics+,Insight Genesis, C-Map og dybdekart.no som er de mest aktuelle men du kan også lage dine helt egne dybdekart med Reefmaster.
Kart fra dybdekart.no på Elite 7 Ti
Elite Ti vil få en softwareoppdatering som støtter Navionics Sonarcharts Live hvis du foretrekker dybdekart som tegnes opp rett på kartplotteren. Det går også rykter om enda en live-kartløsning som kommer tidlig i 2017 men om det stemmer eller ei er ikke godt å si per i dag.

På minnekortsiden er det en minnekortleser uansett størrelse. Nettverk er NMEA2000 og NMEA0183. Det innebærer at du feks kan dele waypoints mellom to enheter men ikke ekkolodd, kart eller radar slik du kan via ethernet på HDS. Elite Ti er i praksis fortsatt ment å være båtens eneste skjerm, mens det er HDS som gjelder for oss som er hakket mer avanserte og ønsker deling av alla data mellom alle skjermene.

Modellene er opplagt konstruert for å konkurrere med Garmins Echimap CHIRP og Humminbirds Helix G2N. Sånn sett er vi litt overrasket over at det ikke er en ethernetport på 9 eller 12, med begrenset ethernet ala Humminbirds større Helix. (Echomap i større størrelser har også en ethernetport, men denne er for Panotix, ikke nettverk med flere skjermer.)


Norske priser er ikke klare enda, men i USA er veiledende:
Elite 12 Ti med Totalscan 1.999,- USD
Elite 12 Ti 1.849,- USD
Elite 9 Ti med Totalscan 999,- USD
Elite 9 Ti 849,- USD


Til sammenlikning ligger Humminbirds Helix 12 CHIRP Mega SI G2N med giver på 2.499 USD mens Helix 9 CHIRP Mega Si G2N ligger på 1.299 med giver. Garmins EchoMap 93SV med GT52HW ligger på 999 USD. Vi ser med andre ord at Lowrance legger sine mellomklassemodeller under eller rett på samme pris som de nærmeste konkurrentene.




For ordens skyld gjentar vi forskjellene mellom Elite Ti og HDS, merk at minstemann Elite 5 Ti IKKE har NMEA2000:


CHIRP: Elite Ti, HDS
CHIRP med AIRMAR: Delvis Elite Ti, HDS
DownScan: Elite Ti, HDS
StructureScan HD: Elite Ti, HDS
StructureScan 3D: HDS
Single-Touch: Elite Ti, HDS
Multi-Touch: HDS
Bluetooth: Elite Ti, HDS
WIFI: Elite Ti, HDS
SonicHub: HDS
Xi5 kontroll: Elite Ti, HDS
Styring av autopilot (påhenger): HDS
Motordata: Elite Ti, HDS
Full NMEA2000: HDS
Ethernet: HDS
Video input: HDS


9 og 12 forventes å være tilgjengelige på vårparten 2017, release i USA er i mars.

Helt til slutt må det være lov å spørre om ikke Lowrance bør komme med en variant av TotalScan egnet for dypere vann? Både Garmin og Humminbird har slike og mangelen på det begrenser Elite Ti, særlig her i Norge hvor vi tross alt ofte fisker etter fisk på litt større dybder.

Nyhet: Lowrance HDS Carbon

$
0
0
Da var det tid for Lowrance å oppdatere sin toppmodell, som vanlig en liten stund etter at Simrad har oppdatert sin.

Simrad NSS Evo3 kan du lese mer om i DENNE artikkelen, men nå er det søstermerket Lowrance det handler om og modellen heter HDS Carbon.


Lowrance HDS Carbon 12
HDS Carbon. Smak på det navnet.... Har Lowrance nå gått i Microsoftfellen og glemt å telle? Eller er dette den siste HDS-modellen? Ren flisespikking fra min side, men det forvirrer kunden når produkter bytter navn utenom det vanlige navn-hierarkiet. Det kan dog hende at HDS Carbon er en mellomstasjon, i følge mine beregninger skulle det først kommet en ny HDS i 2017, så kanskje dette blir som det var med HDS Gen 2 og HDS Gen 2 Touch der modellene levde ved siden av hverandre når HDS Gen 4 kommer? Jeg tviler på det.

Men la oss glemme min flisespikking og se på hva Lowrance byr på her. Som før kommer HDS Carbon i i første omgang i tre størrelser, 7/9/12. (Simrad NSS Evo3 kommer også i 16.) 7 er 7", 9 er 9" og 12 er 12,1" som før. Men skjermen er av samme type som på Simrad NSS Evo3, det vil si med den nye oppløsningen på 7 og 9:
  • 7- 1024X600
  • 9- 1280X720
  • 12- 1280X800
Oppløsningen på 12 skiller seg ikke ut, men oppløsningen på 7 og 9 gjør definitivt det. Sammenliknet med HDS Gen 3 og HDS Gen 2 Touch får HDS Carbon 1,6 ganger mer piksler i 7 og 2,4 ganger mer piksler i 9. Det er en BETYDELIG forskjell. Her ser du en sammenlikning av oppløsning mellom ulike merker/ modeller:
Oppløsning versus størrelse og modell


Disse skjermene er også bedre i sollys, de er lettere å lese fra siden og kan leses selv om man bruker polariserende solbriller. Kort sagt et solid steg opp på kvaliteten. Samtidig er de sammen med Simrad NSS Evo3 og Humminbird Onix det eneste alternativet som både har touch og full knappestyring uten bruk av tilleggsutstyr.

På innsiden skjer det også endringer. Ikke overraskende er endringene de samme som vi så på Simrad NSS Evo3. Dobbeltbånds chirp, dobbel prosessor og doblet RAM gir svært raske enheter som også kan håndtere flere ressurskrevende oppgaver.

Et eksempel på en slik ressurskrevende oppgave er at Lowrance for første gang gir muligheten til å se 2D-ekkolodd fra to kilder på en skjerm samtidig. Hvis du for eksempel har to HDS tilkoblet frontmontert elmotor med ekkoloddgiver, og en aktermontert ekkoloddgiver, kan du nå se begge ekkoloddgiverne på skjermen din samtidig i delt skjermbilde. Dette bør være gode nyheter for alle spinnfiskere med litt avanserte oppsett, og ikke minst for vertikalfiskere som har ekkoloddgiver både på akterspeilet og på sidemontert stativ. Med et slikt oppsett blir det lettere å følge en fisk fra den ene enden av båten og til den andre.

I tillegg til denne nye formen for nettverksekkolodd, får HDS Carbon dobbeltbånds chirp innebygget. Via adapter betyr det at man kan bruke Airmars ekkoloddgivere som har to elementer, slik som TM265 og TM275. Man kan også bruke to enkeltbåndsgivere samtidig, feks TM185L og TM185H. Dette er gode nyheter både for de som stadig fisker på dypt vann, og for de som veksler mellom grunt og dypt. Under ser du ulike alternativer for slike givere og tilkobling av de:
Hvordan koble dobbeltbånds chirp

For de som primært fisker på grunt vann, vil dette også gi muligheter for å bruke SpotlightScan sammen med en annen ekkoloddgiver og se resultatet i delt skjermbilde på en skjerm. Det går forresten rykter om at en ny SpotlightScan er under utvikling, for min del håper jeg det kommer en variant som fungerer med Motorguide Xi5 og ikke bare kabelstyrte alternativer som X5.
SpotlightScan

I likhet med de to foregående generasjonene av HDS har også HDS Carbon innebygget StructureScan. Så med en LSS-2 ekkoloddgiver tilkoblet får du SideScan og DownScan slik vi kjenner det fra før. I motsetning til hva du kan lese på enkelte nettsider, har IKKE HDS Carbon innebygget StructureScan 3D, dette krever fortsatt modul. Jeg vil nesten si heldigvis, delvis fordi jeg liker moduler (mindre press på skjermens prosessor og RAM) og delvis fordi ekkoloddgiveren til SS 3D krever to porter og det begynner å bli fullt bak på HDSene.
Sidescan fra Oslofjorden
Ser vi på medaljens bakside ser HDS 7 Carbon slik ut:
HDS 7 Carbon bakside
Til venstre er den gule ethernetporten, så den svarte NMEA2000 (fortsatt Micro-C), en blå giverport, sort giverport og til slutt rød port for strøm/NMEA0183/video-in. Under ser du hvordan 9 og 12 ser ut, disse er identiske:
HDS 9 og 12 Carbon bakside
Som tidligere får 9 og 12 en ekstra ethernetport kontra 7. Men det er fortsatt ingen HDMI-mulighet her, slik det er på de største Simrad NSS Evo3. Mulighet for video-in er det på alle størrelsene, i form av en adapter som settes mellom strømkabel og -port.

Som forventet stiller HDS Carbon sterkt på nettverksfronten. Som bildene av baksiden på enhetene viser, er tilkoblingene de samme som før. Stort sett alt som er av data og skjermbilder kan deles med ethernet, NMEA2000 eller NMEA0183 slik vi kjenner det fra før. Enhetene har både WIFI og Blåtann, og kan kobles til internett via mobil for oppdateringer eller opp-/ nedlastninger av sonarlogger og kart.

På kartplottersiden er det ingen nyheter per nå, men det ligger i kortene at med ny prosessor og økt RAM så vil det skje ting i form av softwareoppgraderinger. Ut av boksen støtter fortsatt HDS (og Simrad NSS) flere kartalternativer enn noe annet merke. Navionics, C-Map, Insight Genesis og dybdekart.no er de mest aktuelle her i Norge, men du kan også lage dine egne dybdekart helt på egenhånd med Reefmaster. Navionics Sonarcharts Live er på vei som softwareoppdatering også for Gen 3 og Elite Ti, og vi forventer at det kommer enda en live-løsning i 2017.
Navionics Sonarchart Live og menyvalg
Insight Genesis på HDS
Norske priser er ikke klare men i USA ligger det an til disse prisene:
  • 7 - 1.249,-
  • 9 - 2.049,-
  • 12 - 3.149,-
Vi får endel spørsmål om hva de ulike modellseriene til Lowrance kan (og ikke kan) gjøre. Her er en oversikt over Lowrance sine modeller sammenliknet med hverandre:
Modelloppsett

Vi har bedt om en Simrad NSS Evo3 eller Lowrance HDS Carbon for testing i 2017, så vi kommer tilbake med mer om disse i løpet av neste år.




What is the difference between HDS Gen 3 and HDS Carbon?

$
0
0
Whenever a completely new model or a rewamp of an existing model comes out, we get the same question: "What is the difference?"
 
Lowrance HDS Carbon

Previously I have written a few articles about the differences between some of the (now historic) Lowrance-models:
 

This time we will take a look at the difference between Lowrance HDS Gen 3 and the brand new Lowrance HDS Carbon that was released 15. december 2016. We will look at the technical stuff, and try to translate that into what it will mean when out on the water.
 
Lowrance HDS Gen 3

HDS Carbon is actually the fifth version of the popular HDS-series. Before it came HDS Gen 1, HDS Gen 2, HDS Gen 2 Touch and HDS Gen 3. HDS Gen 2 Touch marked a new area of how Lowrance run their model-updates, since it was released shortly after HDS Gen 2 and the two lived alongside eachother for a year before HDS Gen 3 came. Again HDS Gen 2 Touch was keept alive alongside HDS Gen 3, and we will now probably see this pattern repeated with HDS Gen 3 living on for another year or so alongside HDS Carbon. Life goes on.
 

The technical differences between HDS Gen 3 and HDS Carbon might seem small at a glance, and I agree that they are smaller then the differences between HDS Gen 2 Touch and HDS Gen 3. But whether or not those differences should impact what you spend your hard earned cash on, depends on your intendended use. Let us have a look at what HDS Carbon offers, that HDS Gen 3 does not:
  • Better screen-resolution in 7 and 9.
  • Better screen on all sizes.
  • Dual core processor.
  • Double the RAM
  • Double band chirp
  • Double sonar-compatability through ethernet

Resolution, not only a question of your screen.

Did you know that the resolution in your sonar-signal is a lot better then the resolution of the screen you use to view that signal? The devil is in the detail, and the fish are to be found with good resolution. Sure, if you are fishing for 50LBS fish in 20 feet of water, just about any sonar will show you that fish as long as your boat (or rather your transeducer) is placed over it. But when it comes to seeing small targets, single baitfish or larger fish at greater depths, resolution plays a big part. When talking about resolution and sonar, we are really talking about two things: target-seperation and screen-resolution.
 
The sonar-signal itself has limited resolution, but those limits have been pushed. This is a huge subject, but to put it in laymans terms; having a great resolution screen will not help you one bit if the sonar itself has poor target-seperation. Over the last few years we have seen MASSIVE improvements in target-seperation in recreational sonar, in many ways that trend started with HDS Gen 1 and has since evolved and spread, but made a sudden leap when chirp entered the game. Todays chirp-sonar, and especially when paired with a low-Q transeducer like Airmars chirp-ducers are way better then that HDS Gen 1. Even with the more conventional (and wallet-friendly) Lowrance OEM-ducers like HST-WSBL there is noticable difference, both in shallow and deep water. With the introduction of double band chirp on HDS Carbon, that target seperation is taken one step further from HDS Gen 3, as long as there is a double band chirp-ducer from Airmar in the equation (and budget). For the shallow-water guys fishing for bass or northern pike etc there is litle to gain from double band chirp. But for those fishing in depths greater then 300 feet, and for those that fish both shallow and deep depending on what they are fishing for, the difference is noticable.
 
Connecting dual band chirp to HDS Carbon
There is a price to pay though. Right now the only transeducers that allow us to draw from this double band chirp are from Airmar and they are pricey. Ducers like TM265 and TM275 are great tools, but will easily cost the same as your HDS.
 
Screen-resolution is however not dependent on your ducer, and with HDS Carbon that resolution is better then ever:
  • 7- 1024X600
  • 9- 1280X720
  • 12- 1280X800
The 12 (which is actually 12,1", just as with Gen 2 Touch and Gen 3) is pretty much industry-standard on resolution, but the 7 and 9 are not. Here is a comparison between brands and models:
Comparing screen-resolution
I`m personally a huge fan of getting the biggeste screen with the best resolution you can afford. For this reason I have always avoided the 9 and actually stuck with HDS 8 Gen 2 as my main screen on my own boat. The table above clearly shows that the days of my HDS 8 are numbered. Both Garmin and Humminbird have been ahead on screen-resolution on some models for a while, but that ends with HDS Carbon. If you are in the market for a 7-9, that fact should make HDS Carbon a serious contender.


Screen-resolution is important when out on the water. Downscan, SideScan and 2D-chirp allows our sonar to seperate targets better then ever before, and now the screens we look at have finally stepped up as well. It will be easier to spot fish hugging bottom or structure, and fish hiding in cover like brushpiles etc. 

On forums and Facebook I see people complaining about how the screen of their sonar has such low resolution compared to smartphones or tablets at a fraction of the price. There are two reasons to consider here. The first is that your phone or tablet does not have to meet the same requirements as your multi function display (MFD) in the boat. Your MFD has a harsh life, exposed to extreme temperatures and water. Components meeting such requirements cost more then the ones in your phone. The other reason is the distance between your MFD and your eyes, versus the distance between your phone and your eyes. The further the distance is, the less gain comes from good resolution. So there is no reason for our MFDs to compete with our phones and we should stop comparing products that are ment for such different use. You don't see many people comparing phones with electronic boards at trainstations and airports, because there is no reason behind such a comparison. Whether or not the new screen-resolution of HDS Carbon 7 and 9 is where the limit should be drawn is another question. Personaly I would say no.


Better screen

With HDS Gen 3 Lowrance made the jump from LCD-screens where plastic was glued to plastic, and on to plastic glued to glass. The difference was noticable, especially in bright sunlight, but they where still using TFT. With the improwed IPS-standard screen on HDS Carbon the screen itself improves again from the TFT on HDS Gen 3. The visible light coming from the screen is brighter and easier to view in direct sunlight, but viewing-angles are also improved. Especially for users preferring the white background in their 2D-sonarimage, the white is now significantly whiter. IPS is pretty much the same standard as used in you flatscreen-TV back home. With IPS it is easier to view the screen as you run around in your boat, trying to catch fish, while glimpsing over to your HDS to see if you are missing something. This is a good thing, bassboat/single-consolle or cabin-boat alike.


IPS also helps another issue. Polarized sunglasses are very populare amongst boaters and fishermen, both for the extra comfort when reflections from the water are removed/ dampened and for a better view of what is under the surface. But they usually had to come off when looking at your sonar and chartplotter, since the screen would look dark through the polarized lens. IPS makes a big difference there, you can keep those shades on all the time now.


Better processor and RAM

Dual core processor and twice the RAM versus HDS Gen 3. If all you have ever used your HDS Gen 3 for is 2D-sonar and charts, you have probably never noticed any delay or temporrary freeze. But if you have a more complicated system including AIS, radar and StructureScan 3D, the occasional delay has been there even with HDS Gen 3 when running everything at the same time in splitt-screen. Especially StructureScan 3D seems to be heavy lifting for the HDS, but with HDS Carbon that is improved.


With live-mapping coming, both Navionics Sonarcharts Live and a second solution, the load on the unit increases. We have seen this before in other brands, both Humminbird and Garmin stepped up their units capabilities after their first generation of units with live-mapping. The process used to make those contours on your screen is called interpolarization, and even if the type of interpolarization used in live-mapping is fairly simple, it is to be considered as "heavy lifting" for any chartplotter.
Navionics Sonarcharts Live on HDS Carbon
Although it is not completely clear at the time writing this, it seems obvious that the increased capabilities of HDS Carbon is connected to Navicos (owner of Lowrance) efforts in cloud-based services. The trend towards the cloud has been evident in all other aspects of our electronic lives, and it is making its way onto our boats as well. We have already been able to update our units software through the cloud (this specific cloud is GoFree Store), upload sonarlogs and download charts. But there is a lot more to come in this field.
 
Insight Genesis map downloaded through GoGree

Network sonar times two.

Lowrance has had network sonar for quite some time, even before the HDS-series came to light. Any source for sonar can be viewed on any HDS, as long as that HDS is connected with ethernet (grey cable with yellow connectors) to the HDS in which the ducer one wishes to view is plugged. A practical example is your average bassboat. It has one HDS at the drivers seat, and another up front by the electric trolling motor (TM). The boat has one ducer at the back, and one under the TM. By changing the source for sonar in the menus of any of the HDS-units onboard, one can view both those ducers signal. Another practical example is my own boat, it does not mather if I use the HDS on the aft deck or in the cabin, both use the same ducer through ethernet.
My aft-deck HDS Gen 2 getting sonar (and map) from the front HDS Gen 2
With HDS Carbon the network sonars capabality is doubled. You can now view two sources for 2D-sonar on one HDS in splittscreen. So in our bassboat-example you can stand up front by the TM and see both what is under the TM, and what is under the transom. This is great news when fishing in shallow and rocky areas, but also for tracing fish that moves around from one end of the boat to the other when fishing vertically or dropshooting.

Is it worth it?
That is litterally the thousand dollar question. The main problem for me when asked this, is that the correct answer for you is based on 10% tech (which I frankly know well) and 90 % subjective reasons (which I'm clueless to). I would probably not upgrade from HDS Gen 3 to HDS Carbon, but I will upgrade one of my HDS Gen 2s to HDS Carbon.




Mjøsservice overtar Motorguide

$
0
0
Mjøsservice er en av Norges største distributører av marin elektronikk.

Fra 01.01.17 er ikke lengre ProNav importør av Lowrance, Simrad og B&G. Det har ligget i kortene at når ProNav forlater den delen av markedet, så ville også Motorguide bli å finne et annet sted. Motorguide er opprinnelig en del av Brunswick Marine (mest kjent som Mercury), men man velger å selge Motorguide uavhengig av Brunswick-systemet i Norge. Dette er helt naturlig og samsvarer med hva som gjøres i for eksempel Sverige. Kompetansen som kreves for å selge Motorguide og Mercury  er vidt forskjellig. Med Motorguides modell Xi5 og dennes nettverksmuligheter med Lowrance er det naturlig at Motorguide selges der Lowrance selges.

Mjøsservice vil ikke bare agere som salgspunkt men også som leverandør til andre utsalgssteder, og vil sitte med lager av både komplette motorer, deler og tilbehør. 

For priser og utvalg, se:

Fortid, og litt mulig fremtid - hva med 2017?

$
0
0
De siste årene har jeg skrevet en kombinert årskavalkade og fremtidsvisjon. Her følger Team Colibris oppsummering av 2016, og tanker om 2017, sett med Eriks øyne.
Juledekorasjon ala Paint

Fjorårets versjon kan du lese HER, og året før det HER.

Bloggen

Bloggen går som en kule. Vi fikk inn en ny skribent, og Lars har levert varene sammen med Dag og meg. Alle tre fortsetter i 2017, og så kan det hende det kommer inn en gjesteskribent eller to i tillegg til oss tre faste.

Lesertallene må sies å være bra for en blogg av vårt kaliber, vi er tross alt ganske smale. Det er få eller ingen artikler om fiske etter juletorsk, slukfiske etter ørret på fjellet eller dorging etter makrell. Vi har holdt oss til det vi mener vi kan, og er fornøyd med det. Det er ikke noe poeng i seg selv for oss å ha lesertall på det ene eller andre nivået, selv om det er hyggelig å se at ting man bruker både tid og penger på blir lest.

Vi har nylig rundet 300.000 sidevisninger i følge Blogspot sin egen statistikk. Bloggen har i skrivende stund 668 publiserte artikler, og vi får mange treff fra Google på historiske artikler pluss trafikk på nye publiseringer. Da er det litt ekstra stas når Google Analytics viser at folk som finner oss via Google faktisk går bakover i historikken og leser eldre artikler enn den de først fant oss med. Slikt gleder tre skribenter som mener de forsøker å ha et visst kvalitetsnivå på artiklene sine. Den siste måneden er 59% av trafikken lesere som har vært innom oss før, mens 41% er nye lesere, og det virker på oss som en god miks. Særlig gledelig er det å se at det Google Analytics kaller "aktive brukere", det vil si personer som jevnlig er innom, er doblet på bare en måned. Vi øker med andre ord på nye lesere, og de eksisterende vender tilbake jevnt og trutt.

Vi håper å holde nivået også i 2017. At undertegnede er i en livsfase med litt begrenset tid til fisking får så være. Som en liten teaser for 2017 kan vi nevne at vi jobber med Hooked om å lage noe som kan bli veldig spennende utover i 2017. Stay tuned, så kommer resultatet på en skjerm nær deg etterhvert.

Fisket

Familien min fikk et nytt medlem 29. oktober 2015 da Eine fant det for godt å komme frem i lyset. Av erfaring la jeg derfor båten på land senhøstes 2015, i motsetning til å legge henne i boblehavn i Oslofjorden. Av samme årsak la jeg ambisjonsnivået for fisking ganske lavt for 2016. Da jentungen kom gikk det et drøyt år før jeg kom i flytsonen igjen fiskemessig, og to år før jeg var oppe på det jeg selv ser på som et passelig antall timer på vannet for en småbarnsfar. Dvs 200-400 timer i året for min del.
Eine



Sesongdebuten ble dog som normalt. Isfiske ble det ikke noe av men da isen kom sent og min kjære ga meg disp til en fisketur ble året innviet med en tredagers tur på Tyrifjorden. Turrapporten ligger HER, og er en real blankerapport. Bildet av en nediset Motorguide sier det meste om den turen:
Kaldt ja.


Så kom vinteren for alvor, og jeg gikk i hi fiskemessig et pra måneder. Da vannet gikk fra solid til flytende form i Nitelva gikk Dag og jeg i taket omtrent simultant. Sjelden har smågjedder bragt så mye glede som på DENNE turen.
Dag med snipe fra Nitelva


Så ble det et par småturer uten det helt store å melde om, før årets høydepunkt. Vårens Vakreste Eventyr (VVE) er en aldri så liten tradisjon for min del. Deltagerne har variert litt opp igjennom årene, men i 2016 var Stian, Øyvind og jeg klare som egg for en tur østover til lax og öring. Rapporten er som vanlig fyldig og ligger HER.
Øyvind med svensk blankfisk
Jeg rakk noen småturer (bland annet DENNE med Dag og avkom på Steinsfjorden) før hele familien dro nordover. Jeg fikk da fisket litt der også, selv om fasit primært ble små torsk og sei til jentungens store glede.
Fint i Malangen, men lite fisk verdt å nevne.
Sammen med VVE er sommeren på hytta i Vansjø noe som står mitt hjerte nær. Lett fiske etter abbor, gjedde og gjørs er artig, og kombinert med skikkelig kvalitetstid med familien i en strålende sommer er det bare fantastisk. Sjelden føler jeg meg mer priviligert enn her.
Jeg er en priviligert mann.
Neste store kryss i kalenderen er Norges Trollingforbunds røyetreff i Randsfjorden sammen emd Karl Johan. Sosialt samvær, noen pils, god mat og en og annen røye er en oppskrift på trivsel.
KJ lager frokost
Så kom pappapermisjonen min. 10 uker uten jobb, men med veldig mye jobb. (Har du barn skjønner du hva jeg mener.) Jeg dro med meg alt jeg hadde av erfaring fra permisjonen med første barn, samt et meget godt råd fra kona, og fikk med masse hjelp lånt meg en båtplass omtrent rett utenfor stuedøren i Oslofjorden. I de kommende 8 ukene hadde Eine og jeg 2-4 dager i båten, før nordavinden kom og gjorde båtlivet lite egnet for en liten tass. De to siste ukene ble brukt på å klargjøre leiligheten vår for salg (Jepp, den er solgt og ny bolig er kjøpt med overtagelse 01.02.17) og turer til vann i nærmiljøet. En oppsumering av nærturene ligger HER. Turene i Oslofjorden handlet mye om rent båtliv, men litt fisking ble det da også. Vi fikk testet endel elektronikk, sett masse vrak og sølt ned båten med mer makrellblod enn noen sinne. Rapporter finner du HER
En haug med vrak i Oslofjorden
Fiskeåret 2016 ble for min del rundet av med DENNE turen sammen med Dag. Det ble en strålende liten dagstur med mye grom abbor.
Undertegnede med grom abbor.
Etter den turen sent i oktober, ble det mye jobb med leiligheten, jobb med jobben og diverse annet som måtte prioriteres. I skrivende stund er det to måneder siden sist fisketur....

For 2017 planlegges det en ny VVE, sannsynligvis til Sverige igjen. Sommeren er litt i det blå planmessig, mens det sikkert blir en tur til Randsfjorden igjen i august. resten får bli som det blir, med små barn og nå et aldri så lite renovasjonsobjekt av et hus, legger jeg igjen listen lavt.

Utstyret

Undertegnede er fortsatt en utstyrsfanatiker. For min del er det å prøve nytt utstyr en hobby i hobbyen, omtrent som fluebinding er det for fluefiskeren eller tackleknyting er det for havfiskeren.


På elektronikkfronten ble det innkjøpt StructureScan 3D og en Lowrance HDS 10m Gen 2 i 2016. HDSen erstatet en HDS 7m Gen 2 Touch på akterdekket, SS 3D erstattet det eksisterende StructurScan-utstyret.
Stort skal det være.
HDSen fungerer bra, og siden jeg kjøpte den brukt gikk jeg fra 7" til 10" for en billig penge da jeg solgte den gamle. 10" er mer enn stort nok på akterdekket, egentlig var jeg ute etter en HDS 8 (8,4") men man tar det man får. På bakdekket er det mest 2D-ekkolodd og kart som er i bruk, og da vil jeg ha en skjerm med litt høyde på. Den får både ekkolodd og kart via nettverket fra øvrige moduler og HDSer ombord, og vi er blitt gode venner siden den kom ombord. RAM-festet i størrelse D er helt perfekt for den.


StructureScan 3D fungerer også bra. Jeg har ikke blitt helt venner med justeringen av kontrasten enda, men det har kommet en softwareoppdatering til modulen som jeg ikke har kjørt enda. Selve 3D-funksjonen gir meg ikke så mye da jeg er vant til å lese sidescan-bilder, men for andre som ikke har så mye erfaring med sidescan er 3D gull. Det jeg virkelig er imponert over er rekkevidden på sidescan, ikke bare den teoritiske men også den praktiske. Det hjelper lite å ha stor rekkevidde på sidescan hvis bildet blir utydelig utover på sidene, men med SS 3D får jeg gode bilder laaaangt utover. Jeg kan kjøre med range (avstand ut til siden) på 10-12 ganger dybden, og det er meget bra.
Merk range versus dybde
Sidescan fra SS 3D er også et vakkert syn på en PC, noe som betyr mye for en kartnerd.
Ser riktig bra ut.
Jeg rakk også å teste to fiskestenger kjøpt på ebay, to fiskestenger kjøpt i norske butikker og diverse jigger og woblere. Slettes ikke værst for et "hvileår".


For 2017 har jeg et mål om å teste Simrad Evo3 eller Lowrance HDS Carbon. Jeg ønsker også å skifte båthengeren min, batteripakken til elmotoren og å få på plass en dobbeltbånds chirp-giver fra Airmar. Vi får se hva tid og økonomi tillater fremover, jeg er egentlig ganske fornøyd hvis jeg får råd til en av disse tingene.



Da gjenstår det å ønske alle lesere en riktig God Jul og et Godt Nytt År!
Takk for i år!





En katastrofe som venter på å skje?

$
0
0
Det går tilsynelatende mot oppdrettsanlegg i Oslofjorden, ved Bastøy utenfor Horten. Om det er det delte meninger.

Bastøy (kartbilde; gulesider.no)
Mads Bækkelund er mannen som mener han skal revolusjonere næringen. Man leser i Tønsbergs Blad (04.12.16) at hans plan er å slakte 600.000 til 1.000.000 laks per år, som han skal videreforedle lokalt. Fisken skal delvis fores opp med den svartelistede stillehavsøstersen som sprer seg i Oslofjorden. Laksen skal leveres ut med en "Food Truck" til skoler så elevene kan spise den "sunne" laksen. I Moss Avis (30.12.16) kan man lese at Kystverket har godkjent planene, og at det nå står på Fiskeridirektoratet, noe Moss Avis igjen får fra Gjengangeren.

At man ønsker å beskatte østersen er vel og bra, men la oss ta en liten kikk på dette prosjektet og mannen bak. Er alt i orden her?

Litt om godeste Mads og hans bedrifter.

Han er 50 år og står som utvandret i Brønnøysund. Bare der bør det ringe noen bjeller, vi snakker om en person uten fast bopel i Norge. Bak seg har han flere konkurser og tvangsoppløsninger, så om ikke alarmklokkene ringer nok kan kanskje denne listen få de i gang:
  • Fjord og Hotelskip AS, tvangsoppløst
  • Muster AS, konkurs
  • Lusterrutene AS, Konkurs
  • Lavprisfergene AS, konkurs
  • Fjordrutene AS, tvangsoppløst
  • Hotel, Hybel og Studentskip AS, tvangsoppløst
  • Norwegian Fjord Steamers, nedlagt
  • Oslofjordrutene Ltd, nedlagt
  • Travel Hotel AS, nedlagt
Informasjonen er offentlig og tilgjengelig via Brønnøysundregisteret. Det offentlige selskapsregisteret på nett går ikke lengre tilbake enn til 2000, så hva som ligger i mannens kjølvann før dette er uvisst. Men historikken fra 2003 og til i dag er ikke oppløftende. Via hans egne nettsider (http://madsb.net/) kan man lese den ene solskinnshistorien etter den andre, om verdens minste cruisebåt og bussruter i Afrika for å nevne noe. Mads omtaler seg selv som en med: "...grundig erfaring fra forretningslivet.... ballast av praktisk og teoretisk økonomisk kunnskap".

At mannen har ballast og erfaring må jeg si meg enig i, listen med konkurser og tvangsoppløsninger viser tydelig at han har lang erfaring med ting som går dårlig. Nettsiden hans viser solskinn og godt vær, historikken i offentlige register viser noe helt annet. Kommer det til å gå bra denne gangen?

Undertegnede skulle nå fortsette med en kikk på selskapet som oppgis å skulle gjennomføre dette, Fjord Visjon Lax. Men dette selskapet eksisterer ikke i Brønnøysund. Det er umulig å verifisere om Mads har med seg flere (og forhåpentligvis mer kompetente) på laget eller hva egenkapitalen er. De eneste stedene Fjord Visjon Lax finnes er i diverse artikler hvor Mads sine planer omtales. Derimot finnes selskapet Norwegian Fjord Visjon Ltd hvor nettopp Mads er eier og hvor virksomheten har vært drift av båten Fjord Visjon (kjent fra DENNE NRK-serien). Regnskapstall for selskapet er ikke offentlige da dette er et NUF, men båten har vært forsøkt solgt.

I saken i Moss Avis av 30.12.16 siteres Mads. Nå vil det ikke være første gang noen feilsiteres, noe man må ha i bakhodet her. Dessverre er artikkelen lagt bak en betalingsmur, men undertegnede har lest den og her gjengis noen av sitatene:

  • "Avfallet vil bli hentet ut av merdene..."
  • "Forholdene i vannet rundt Horten gjør at lusen ikke vil feste seg på fisken..."
  • "..strømmene i Oslofjorden er dobbelt så sterke som i nord. Noe som gjør at eventuelt avfall ikke blir liggende på bunnen.
At avfall skal hentes ut av merdene er bra, men dette forutsetter lukkede merder. Da stusser jeg på de to neste uttalelsene, for i en lukket merd er ikke lus et problem (uavhengig av "vannforhold") og det blir ikke avfall under merdene. Påstanden om at strømmen i Oslofjorden er dobbelt så sterk som noe annet sted er så tåpelig at det må dreie seg om en feilsitering så den skal vi la ligge. 

Men det fremstår som underlig at man i en prosess som har nådd punktet for avlevert søknad ikke har bestemt seg for hva slags merder som skal brukes? På den ene siden snakkes det om forhold forbundet med lukkede merder, og på den andre siden snakkes det om forhold forbundet med åpne merder.

Samtidig finnes det ingen offentlig informasjon om hvordan stillehavsøstersen skal sankes inn, eller hvordan den skal gjøres om til egnet fiskefor. Østersen vokser tett på fjell og stein, så undertegnede er undrende til hvordan denne skal sankes inn i industriell skala uten skade på øvrig bunn, tang og tare.

Det som derimot kommer frem er at Mads mener "Biologien tar hevn om du gjør noe galt...". Da er det litt pussig at han også siteres på at fosforutslipp i sjøen ikke er noe problem fordi "sånn sett skulle det ikke vært noe fisk i sjøen da." At Mads ikke forstår at fosfor produsert av naturlige fiskebestander balanseres av naturen, mens fosfor fra 1.000.000 fisk på et område på 200X800 meter får konsekvenser, kan tyde på at hans kunnskaper om biologi bør suppleres. 

Lokal verdiskapning

Mads er tydeligvis opptatt av lokal verdiskapning, og det er beundringsverdig. Videreforedling later det til at Mads skal gjøre lokalt, OG verdiene skal bli igjen i lokalmiljøet.  "...profitten blir liggende igjen i lokalområdet" siteres Mads på. Hvordan profitten skal bli igjen lokalt sier han ingenting om. Profitt, eller utbytte eller fortjeneste om du vil, er normalt noe som går til selskapets eiere. Siden selskapet (Fjord Visjon Lax) ikke eksisterer, og det derfor ikke er mulig å si noe om hverken eiere eller struktur for fordeling av utbytte, er det ikke mulig å verifisere denne opplysningen. Det kan selvfølgelig tenkes at Mads ønsker å drifte dette via en stiftelse hvor overskuddet nettopp distribueres lokalt. Det kjedelige med stiftelser eller andre organisasjonsformer som hindrer at eierne får utbytte, er at de nødvendigvis ikke er særlig attraktive investeringsobjekter. Skyter du inn penger i et prosjekt, ønsker du nødvendigvis å få tilbake investeringen din, pluss en fornuftig avkastning. Hvordan Mads skal finansiere noe som ikke gir tilbake penger til investorene, sier han ingenting om.

Hva jeg frykter.

Hvorfor er jeg så skeptisk her? Bør ikke en gründer med gode ideer få prøve seg, og er det ikke bare rettferdig at også Oslofjorden får sitt oppdrettsanlegg?

For å begynne med det siste, så må jeg si meg enig med at når man først skal ha oppdrettsanlegg, og dersom Oslofjorden som lokasjon skulle være egnet, så er det naturlig at også Oslofjorden bidrar med arealer for dette. Selv om det går ut over et anseelig antall mennesker, inkludert undertegnede.

Gründere er viktige, gode ideer og alternativ tenkning er viktig. Men det er også viktig å holde hodet kaldt, analysere eventuelle konsekvenser og vurdere risiko. Med den svært begrensede kunnskapen vi har om Mads og hans ideer per i dag, fremstår risikoen her som abnorm. Konsekvensene av et oppdrettsanlegg basert på åpne merder med 1.000.000 laks i 5-kilosklassen rett i innløpet til Norges beste sjøørretfiske er lite hyggelige. Lakselus eksploderer med vanntemperatur, og med et anlegg smekk fult av lus der deler av vannstrømmen inn til Oslofjorden går, kan dette påvirke sjøørretstammene i hele Oslofjorden. Her legges det ned tusenvis av dugnadstimer og betydelige beløp hvert år i utsettinger og kultivering, en innsats som fort kan bli pulverisert.

Oslofjorden har slitt med vekslende vannkvalitet, men det siste 20-30 årene har det vært en betydelig og godt merkbar forbedring. Da fremstår det som korttenkt å legge et flytende produksjonsanlegg for kloakk der. Jeg etterlyser mer informasjon om teknologien man ønsker å benytte,

Selv om anlegget viser seg å være basert på lukket teknologi, vil det være en fare for forurensning. Området rundt øya fryser til med ujevne mellomrom, og de delene av anlegget som skal ligge ute om vinteren må tåle tilfrysningen og ikke minst isgangen. Is i saltvann er i bevegelse, og kreftene kan bli svært store. Jeg etterlyser mer informasjon om hvordan man skal sikre anlegget, samt hvilke planer man har for opprydning dersom isen skulle ødelegge anlegget.

Med Mads noe brokete historikk innen business, må risiko for fallitt tas med. Hvilke garantier gis for opprydning etter en eventuell konkurs? Jeg etterlyser igjen mer informasjon.


Oppsummert.

Mads er sikkert en hyggelig fyr og har opplagt mange gode ideer. Men avisartiklene etterlater et inntrykk av at han ikke vet hva han skal drive med eller hvordan det skal gjennomføres. Hans historikk innen næringslivet tyder på at det er slik han pleier å gjøre det, kjøre på uten videre forståelse for bedriftsøkonomiske realiteter.

Legg til at Oslofjorden er Norges største put and take-vann for ørret, og den viktigste arenaen for båtliv generelt og sportsfiske spesielt i Norge, og hele prosjektet fremstår som lite gjennomtenkt. 


I den grad noen skulle lure: Denne artikkelen står fult og helt for min egen regning som privatperson. Den gjenspeiler kun min personlige oppfatning, og kan ikke tolkes til fordel eller ulempe for noen foreningers syn.

Konkurransetid!

$
0
0


Lørdag 14. januar arrangeres det isfiskekonkurranse på Jarenvatnet.
Arena for konkurransen er nordre del av Jarenvatnet, fra Nordtangen og nordover. Registrering skjer ved HC-brygga på vestsida, en drøy kilometer sør for nordenden av vannet.

Parkering finnes blant ved Jaren, på kornsiloen. Vi har fått tillatelse til å parkere på Strand Unikorn sitt område så lenge ingen utganger eller veier blokkeres. Ellers finnes parkeringsmuligheter i nordenden og ved HC-brygga. De som velger å parkere ved kornsiloen kan ta veien over jordet og deretter krysse isen til vestsida.

Hjemmesiden til Jarenvatnet finner du her, hvor du kan finne info om fiskekort og gjeldende fiskeregler.

I motsetning til fiskearter vi har frontet i tidligere artikler fra Jaren, blant annet her, er målfisken for konkurransen mort. Det er firmaet Gone Fishing Pro som står bak konkurransen, med tillatelse og litt drahjelp fra Jarenvatnet Grunneierlag.

Mort er en relativt ny art i Jarenvatnet, men likevel den mest dominerende. De siste årene har vi sett en dramatisk økning i mortbestanden, og dette truer helt klart andre fiskeslag. Bestanden av sik er nærmest utradert på grunn av mort. Gjedde og abbor klarer seg bedre ettersom de har lært seg å beite på mort, men for gjedda sin del er sik å foretrekke som føde.

Selv om mort er overrepresentert i fiskefaunaen i Jarenvatnet, er den ikke alltid like lett å lokalisere. Derfor er fòring tillatt under isfiskekonkurransen. Dette bør øke sjansen for at alle deltakerne får kjenne napp i løpet av de fire timene konkurransen pågår.

Konkurransereglene er enkle. Man fisker kun med ett redskap om gangen, og håndredskap er gjeldende. All annen fisk som fanges skal straks slippes tilbake uskadet. Ved innveiing er det totalvekt av mort som teller.
Videre er det lov å fòre inn fisk i hullene mens man fisker. Dette gjelder altså under konkurransen.
Som ved alle andre isfiskekonkurranser gjelder regelen om 5 meter mellom hver fisker, og isboret skal stå fastboret i isen så lenge det ikke er i bruk!

Info om premiering ligger i bildet øverst i artikkelen.
Stemningsbilde fra Jaren
 jeg håper så mange som mulig møter opp og gjør dette til et flott arrangement, og til de av dere som møter opp: skitt fiske!

Båtmässan Göteborg 2017

$
0
0
Et av årets høydepunkter på land nærmer seg, det er tid for å planlegge en harrytur. Båtmässan i Gøteborg er for min del selveste starten på båtsesongen. Det er noe smått magisk ved å sette seg på bussen i Oslo, og så tilbringe noen timer i Mekka.


Årets versjon holder som vanlig hus i Svenska Mässan i Gøteborg, innen gangavstand fra bussentralen. Messen er åpen:
  • Lør- og søndag 4-5.02 kl 10-18
  • Man- til fredag 6-10.02 kl 12-20
  • Lør- og søndag 11-12.02 kl 10-18
Inngang koster 135,- for voksen i helgene og 115,- for hverdagene hvis man forhåndskjøper på nett. Lars og jeg planlegger et besøk søndag 12.02, og tar bussen opp og ned. Listen over utstillere er lang og spennende. Som for den norske messen på Lillestrøm finner du en drøss med båter for de vanlige båtfolkene, men her er det også godt med båter og utstyr for sportsfiskere. Om du vil drømme deg bort med båter fra Anytech eller Arronet, eller kikke på mer budsjettvennlige båter fra Linder eller Nextline, se på siste nytt innen påhengere, handle fiskeutstyr eller marin elektronikk spiller ingen rolle. Her er det meste fra de fleste.


Vi planlegger en liten artikkelserie om virkeligportable fiskefarkoster i 2017, og kommer til å se etter slike spesielt. Men selvfølgelig blir det runder innom standsene med maritim elektronikk (alle de store er der) og så må vi kikke på diverse nyheter før man gir seg løs på alle stands med fiskeutstyr.


Vi gleder oss!

Oppfølging oppdrett ved Bastøy

$
0
0
I forbindelse med saken om mulig oppdrettsanlegg ved Bastøy i Oslofjorden, har undertegnede stilt opp til intervju, og det later til at mitt dypdykk i saken har utløst et aldri så lite skred. Her følger derfor en oppfølging av saken fra min side.
Tokilos sjøørret fra Oslofjorden
Bakgrunnen er DENNE artikkelen. Artikkelen er en kritisk gjennomgang av mannen bak planene om oppdrettsanlegget, Mads Bækkelund, samt de opplysningene han på det tidspunktet hadde kommet med. Artikkelen ble også plukket opp av Hooked, så foretrekker du den plattformen ligger artikkelen HER.

Det bør nevnes at Mads selv mener artikkelen er full av faktafeil. For ordens skyld har jeg nettopp sjekket Brønnøysund og Folkeregisteret, og alle opplysningene hentet derfra står fortsatt. I en kommentar under artikkelen på bloggen, oppfordrer han meg til å sende ham en mail, slik at han kan sende meg dokumentasjon. Det har jeg gjort, og jeg har mottatt to mailer fra ham. Ingen av de inneholder dokumentasjon, derimot gjentas påstandene om faktafeil. Han har også noen kommentarer om nettroll, og i den forbindelse viser jeg til Store Norske Leksikons definisjon av det:

"... en person som har glede av å forstyrre og manipulere kommunikasjon på internett...."

Jeg har ingen glede av å kritisere Mads planer, snarere tvert i mot. Jeg skulle veldig gjerne vært denne saken foruten. Jeg har hele tiden forholdt meg til offentlig tilgjengelig informasjon, informasjon i offentlige registre, og informasjon i pressen gitt av Mads selv. Alt kan etterprøves. Hvem som faktisk forstyrrer og manipulerer kommunikasjon skal vi se nærmere på lengre ned i denne artikkelen.

Jeg tillater meg å bruke litt spalteplass på å takke for folks engasjement i denne saken. Jeg har mottatt flere mail (mailadressen vår står øverst på nettsiden), meldinger og kommentarer på diverse andre artikler og understreket hvor fjernt fra virkeligheten Mads planer er. Det er flere som har engasjert seg i saken, all ære til ildsjelene som står på her. De er for mange til å ramse opp her, men jeg vil gjerne takke for all støtte via mail og Facebook. Det er flott å se at det finnes et stort engasjement for å ta vare på miljøet og ressursene i Oslofjorden! Det er også startet en underskriftskampanje som i skrivende stund har 1363 underskrifter.

NRK plukket opp saken, og tok den opp i sin lokalutgave for Vestfold på P1. Linken under er til et innslag på NRK P1 i Vestfold:
Her intervjues både Mads og jeg.

NRK har fulgt opp med en nettartikkel også:
Her siteres både Mads og jeg.

Etter alt oppstyret var det godt å se at Gjengangeren, lokalavisen i Horten, også fulgte opp og denne gangen med litt mer nyansert blikk enn i første runde.

Artikkelen ligger bak betalingsmur, men undertegnede har lest den. Ikke nok med at Gjengangeren i denne artikkelen opplyser om at det er en betydelig motstand mot planene, de kommer med en ny opplysning. Det viser seg at Mads IKKE har fått godkjent plasseringen av anlegget hos Kystverket slik han hevder. Med det faller den eneste håndfaste opplysningen Mads har kommet med, og vi står igjen med kun hans antagelser og drømmer.
Oslofjorden er verdt å ta vare på!

Jørgen tipset meg om at Kystverket har offentliggjort alle sine dokumenter i saken, disse kan du se selv her: http://einnsyn.kystverket.no/einnsyn
Skriv inn 2016/4641 i søkefeltet øverst til høyre for å se alle dokumenter i saken, inkludert hva Mads har sendt Kystverket. Dette er interessant lesning. Fra hans mail 01.07.16 kan vi lese hvilke merder han ønsker å benytte, Ecomerden. Det pussige er at i en mail til meg av 04.01.16 skriver han at dette er en av flere mulige alternativer. Et halvt år etter at han kontakter Kystverket vet ham med andre ord ikke hva slags merder han skal bruke.

21.07.16 presiserer Mads sine tanker om lokasjoner til 5 alternativer. Kun EN av disse kan sies å være ved Bastøya, noe som rimer svært dårlig med opplysningene som kom frem i de første avisartiklene. I all hovedsak er lokasjonene nord for Bastøy.

24.08.16 svarer Kystverket Mads "Generelt er vi skeptiske...." og "Biologer her på huset er skeptiske..." Dette står i grell kontrast til Mads påstander i de første artiklene om at Kystverket har godkjent noe som helst. Mads løy, enkelt og greit.

Dette rimer også dårlig med Mads påstander om at NIVAs målinger av salinitet er til hans fordel. Disse målingene er ikke foretatt på disse lokasjonene. Dette blir som å måle luftkvalitet midt i Oslomarka, og så si at målingene er relevante i Oslo sentrum.

I Mads sin mail til Erlend Godø ved Kystverket 24.08.16 skriver Mads "vi har en bred og omfattende dialog med Horten Kommune og Fylkeskommunen som engasjerer seg positivt". Dette rimer dårlig med en Facebookoppdatering fra Ordfører Are Karlsen i Horten Kommune 06.01.17. "Vi klargjorde at vi måtte få en søknad før vi formelt kan forholde oss til det. Horten Kommune.... ikke foretatt noen vurdering av prosjektet. ....miljøhensyn skal være tungveiende".

Fiskeridirektoratet bekrefter å ha mottatt en søknad, men kan ikke kommentere saken siden den ikke er ferdig behandlet hos dem. Forhåpentligvis gjennomfører de en grundig faktasjekk av alle opplysninger Mads kommer med.

Det som er klinkende klart på dette tidspunktet, er at man ikke kan stole på Mads sine opplysninger. Undertegnede ser på sitatsammenlikningene over og øvrig offentlig dokumentasjon, og ser en person som vrir opplysninger til egen fordel, alt etter hva som passer ham der og da. Jeg står på at oppdrettsanlegg, med Mads involvert, i Oslofjorden er en katastrofe som venter på å skje.

For ordens skyld:
Undertegnede er IKKE i mot fiskeoppdrett, eller annen utnyttelse av naturen. Jeg spiser mat, jeg bruker strøm, jeg kjører bil etc etc. Ergo har jeg full forståelse for at mat og strøm må produseres, veier bygges og at disse tingene sammen med alle de andre faktorene som ligger til grunn for vår (historisk høye) levestandard, har en viss miljøkonsekvens. Det betyr derimot ikke at jeg anser enhver form for produksjon av varer og tjenester som mer verdt enn miljøet vårt. Fiskeoppdrett i lukkede merder, uten spredning av parasitter og sykdommer, med fisk foret opp uten å overfiske artene foret er laget av, er i mine øyne et minimumskrav. Siden næringen baserer seg på å bruke offentlige goder, bør den dessuten betale for dette, på lik linje med andre næringer som forbruker offentlige goder. Dessverre er næringen per i dag langt unna dette idealet, og jeg kan derfor ikke bifalle virksomheten.
Oslofjorden er også viktig for rekruttering til friluftsliv.


VMB blir Lowrance-forhandler

$
0
0
Villmarksbutikken på Jessheim har opparbeidet seg status som en av Norges beste på sportsfiske, og da spesielt ferskvannsfiske. Nå blir de Lowrance-forhandler i tillegg.
The place to be
Villmarksbutikken har fra før Humminbird i stallen (eller buret....) og med Lowrance i tillegg står de sterkt rustet for å møte folket som er ute etter marin elektronikk. Vi har fått bekreftet at første ordre er satt opp, og at de snart vil ha modeller utstilt. Med dette kan du for første gang i en butikk på Østlandet sammenlikne de to merkene ved siden av hverandre. Vil du for eksempel se en Humminbird Helix 7 SI opp mot en Lowrance Elite 7 Ti så vet du nå hvor du skal dra.


Nå hos Vilmarksbutikken
At gutta i butikken fisker selv sier seg selv, så her vil du også møte elektronikken sett fra en sportsfiskende selgers øyne.

Testet: Shimano Citica og Sufix 832

$
0
0
Tidligere i høst skrev jeg en artikkel om Shimano Yasei Pike. Stanga fikk jeg låne av Normark, og i pakka lå det også en Shimano Citica 201 snelle og Sufix 832 braidline. En artikkel om hele komboen hadde blitt på størrelse med en roman, og derfor valgte jeg å dele den i to.




Gjennom 2016-sesongen har jeg fisket mye med Citica. Den har fått være med på fiske etter både abbor og gjedde. Jeg har fisket relativt store shad'er, wobblere og diverse abborgodis for å bli godt kjent med den.
Det ble tidlig klart for meg at denne snella plasserer seg i et mellomsjikt. Den egner seg ikke særlig godt for de letteste jiggskallene, dvs under 10 gram, og heller ikke for baits mye over 100 gram.


Ved de aller letteste vektene blir den rett og slett litt stor. Spolen blir litt tung og kastebremsen lar seg ikke sette fullt så nøyaktig som jeg skulle ønske. Alternativene er at bremsen enten blir litt for hard, eller at den blir så nervøs at jeg må bruke tommelen flittig for å unngå backlash. Begge deler resulterer i kortere kast. Det hører med til historien at 0,18 braid er litt kraftig til jiggskaller under 10g. En tynnere line vil mates litt lettere gjennom stangringene. 0,12 ville nok vært bedre for lave vekter, men samtidig gjort den uinteressant for gjeddefiske. At lineføreren står i ro under kastet bidrar imidlertid til å øke kastelengden fordi det rett og slett er mindre mekanikk som skal rotere.

I de øvre vektklassene merkes det godt når man belaster for mye. Stativet på snella gir gode tilbakemeldinger på hva som er for mye. Med max i overkant av 100 gram passer den godt sammen med Yasei Pike. Jeg har også testet den på Abu's Fantasista Shiro Nano 15-40 og Gunki Iron-t 20-80. Med en vekt på snella på 210 gram blir dette forholdsvis lette kombinasjoner. I forhold til kastevekt føler jeg at snella leverer best mellom 15 og 80 gram, og dette er dekkende for mye av mitt fiske.

Oppbygningsmessig er denne snella et godt bilde på hvordan jeg ser for meg Shimanos produkter. At Shimano plasserer seg helt i toppen blant snelleprodusentene hersker det ingen tvil om. Alle som kan litt om sykkel vet at masseproduksjon av finmekanikk med høy kvalitet er deres varemerke. Følelsen og balansen i denne snella er akkurat slik jeg forventer.


Nettopp her tror jeg Shimano har gjort noe lurt; de har ikke falt for fristelsen å bruke dyre materialer. Førsteinntrykket er rett og slett litt plastikk. Blanklakkert plast er ikke eksklusivt, men til gjengjeld ganske holdbart. Snella føles egentlig litt billig når man pakker den ut av esken, men etter å ha brukt den mye, og forholdsvis hardt, er det helt greit med plasthus. Det er faktisk ikke en eneste ripe i den, og det til tross for at den hele tiden har sittet på stenger, uten futteral. Jeg vil heller ha en snelle med gode mekaniske løsninger og funksjoner framfor en der man har forsøkt å spare vekt med dyre materialer på bekostning av funksjonalitet.


Bak plasten skjuler det seg nemlig en del morro for nerdene. Akkurat som alle andre produsenter har Shimano en mengde navn og uttrykk på sine løsninger, og jeg tar derfor sjansen på å forklare noen av dem.

Stativet er frest ut av et stykke aluminium, og dette sammen med forsterkede sideplater bidrar til å holde alle komponenter riktig posisjonert i forhold til hverandre. Dette omtales som Hagane. Shimano har videreutviklet måten å støtte drevene i snella på. Denne kalles X-ship. Kort fortalt dreier dette seg om ekstra lagring som gjør at drevene forhindres fra å vri seg i forhold til hverandre ved belastning. Dette er en vanlig grunn til rasing av drev ved stor belastning. Denne løsningen er fornuftig fordi man ved økt presisjon unngår unødvendig og fordyrende materialvalg i drevene.

Snella har totalt 6 kulelagere. Slik jeg ser det er det tilstrekkelig. Som nevnt er snella for stor til lett fiske, under 10 gram, så man er ikke avhengig av et titalls lagere for optimal kastelengde. Alle roterende deler snurrer lett og smidig. For å oppnå god balanse er spolen frest ut av et stykke aluminium. Shimanos patent kalles S3D, og resultatet er en lett og godt balansert spole med lite vibrasjoner.

Lett aluminiumsspole.

Frikoblingen av spolen heter Super Free Spool og skal gi minst mulig friksjon ved kast. Tangenten og mekanismen føles behagelig og solid, og det er lett å løse ut spolen.

Behagelig tommeltangent.
Sist ut er kastebremsen, SVS Infinity. Spolen sentreres i stativet med den tradisjonelle skruen ved siden av bremsen. Kastebremsen justeres ved å velge hvor mange sentrifugalvekter som skal være aktive på spolen.

Spole med sentrifugalvekter.
Disse gir friksjon mot en messingspole når man kaster. Spolen har konisk utforming, og avstanden til sentrifugalvektene justeres ved å skru på et lite hjul på utsiden av snellehuset.



Messingspolen til kastebremsen

Jeg synes snella blir i overkant nervøs med én eller ingen aktive vekter, og har havnet på to av fire aktive. Da kan jeg justere resten med det utvendige hjulet, og litt tommelbruk. Det er hyggelig å se at stadig flere produsenter kommer med utvendig justering av sentrifugalbremsen. Dette er en stor forbedring som gjør det mye lettere å optimalisere snella når man endrer kastevekten.

Utvendig justering av kastebremsen


Sveivarmen er også av aluminium, og har to myke gummiknapper å holde i. Jeg har etterhvert blitt vant til knapper av foam, og reagerte på at Shimano har gått for gummi. Disse er overraskende gode, og jeg tror de nok holder lengre enn foam. Snella finnes både med høyre- og venstresveiv. Disse benevnes 200 og 201. Den finnes i to utvekslinger, 7,2:1 og 6,3:1. Jeg har testet sistnevnte, som egner seg godt på en snelle til allround-bruk.

Store, myke gummiknapper.

Når det gjelder konkurrenter føles det fornuftig å dra paralleller til Citica'ens nærmeste slektning, Curado. Denne er også veldig interessant, men er noe dyrere på grunn av andre materialer og flere kulelagere. Man skal heller ikke glemme Calcutta 200. Dette er en tradisjonell, rund snelle i metall, og er et skuddsikkert alternativ, men denne ligger også en del over i pris.


Skal man se ut over Shimano er det verdt å se på Abu Garcia's Revo Beast. Dette er nok den snella på det norske markedet som kommer nærmest Citica, men har ett ekstra kulelager og litt høyere utveksling. Revo Beast er veiledende vesentlig dyrere enn Citica (2499,-).

Det har også kommet oss for øret at det dukker opp et par lavprofilsneller til fra Shimano på markedet i 2017. Caenan og Caius er absolutt spennende. Uten å ha klemt på dem enda tror jeg disse fyller det nedre sjiktet hos Shimano. Som Citica snakker vi også her om sneller til mer fornuftige priser, henholdsvis 1499,- og 1799,-.
Mer informasjon finner du hos Rapala Pro Guide Norway og hos Normark



Når det er sagt bør det også nevnes at Shimano har mange gromme sneller i det øvre prissjiktet som ennå ikke har funnet veien til Norge. Håpet er, som alltid, at importøren skal tørre å satse slik at vi får mer å velge i. De to nyankommerene er forhåpentligvis et eksempel på det.

Etter en hel sesong med Citica må jeg si meg godt fornøyd. Førsteinntrykket var plast, men i ettertid ser jeg at Shimano har gjort noe lurt. Med et begrenset budsjett får man her en snelle som dekker flere behov, og som har gode tekniske løsninger. Den ser ikke grommest ut i hylla, men representerer akkurat det jeg forbinder med Shimano. I en amerikansk test ville nok konklusjonen ha vært "Value for money!".



Sufix 832
Kvaliteten på braidliner er svært vekslende. Pris er ikke alltid synonymt med nivået på produktet man får. Som med alt annet betaler man ofte en del for navnet, og en "kina-line" til hundrelappen trenger ikke, med litt flaks, å være så mye dårligere enn en line fra en anerkjent produsent. Likevel skal man være bevisst på at de billige alternativene som oftest er kopier. Framskritt og utvikling gjøres av de store produsentene. De er avhengige av å ligge et steg foran for å selge.

Jeg gjorde en liten research i teamet for å finne ut hva vi ønsker av en god braidline. På lista vår står slitestyrke, farge, vannopptak og følelse øverst. En line som flises opp blir fort svakere, og ryker lettere. Samtidig bør den være skikkelig gjennomfarget slik at den ikke blir blass. Med multiplikatorsnelle er lavt vannopptak viktig for å begrense at vannspruten står fra snella når man kaster. Det er også viktig at braiden er stum nok slik at man kjenner det som foregår i andre enden av linen. Slik jeg ser det blir dette enda viktigere når man går ned på tykkelsen, for eksempel ved drop-shotfiske. Sist men ikke minst er det fint om linen føles myk. Det blir fort såre fingre med en hard og grov line. Mykheten avgjør også hvor lett linen er å knyte.

Som tidligere nevnt var Citica'en utstyrt med Sufix 832 braid.
Denne linen skal være siste skrik innen braid, og den største nyheten er at de har fått med seg Gore på laget. Gore er særlig kjent fra klesproduksjon, og materialet har mange gode egenskaper. Blant annet er det svært slitesterkt. Produksjonen av linen er omfattende, og kort fortalt spinnes Gore-fiber sammen med de andre materialene vi finner i slike liner.


Jeg har testet 832 i 0,18mm. Dimensjonen er ikke optimal til de tyngste shad'ene, men til gjengjeld fungerer den godt til lettere jiggfiske etter gjedde og abbor. Den formidler det som skjer i andre enden godt. Til rent gjeddefiske vil jeg gjerne ha tykkere dimensjon hvis en stor madam skulle finne det for godt å stikke innom.



Etter én sesongs bruk har jeg lite å utsette på slitasje og impregnering. Linen fliser ikke, men blir litt blass i den ytterste meteren ved langvarig bruk. Normalt pleier jeg å farge de ytterste meterene svarte på liner i sterke farger, men siden denne er mosegrønn har jeg latt være.
Linen føles behagelig og myk. Den er lett å knyte, og vannopptaket er lavt. Den beholder den glatte overflaten, kaster godt, og jeg blir ikke sår på tommelen

Konkurransen blant produsentene er knallhard, og jeg mener Sufix 832 plasserer seg i toppskiktet. Ny teknologi utvikles og racet fortsetter.



Skumle typer...














Viewing all 606 articles
Browse latest View live