Quantcast
Channel: Team Colibri
Viewing all 606 articles
Browse latest View live
↧

Hurdalsjøen 17.06.16 - sørgelig vær, greit fiske...

June 19, 2016, 12:50 am
$
0
0
Når jeg oppsummerer sesongen oppunder jul er det alltid et par aborrturer som kommer høyt på lista over høydepunkter. Ikke nødvendigvis fordi uttellingen har vært så enormt god målt i antall kilo, men fordi det rettede fisket etter aborr rett og slett gir masse glede og gode opplevelser.



På fredag var vi på Hurdalsjøen på jakt etter aborr. Håpet var at de var ferdige med gyting, og klare for å spise seg opp igjen. Med 13 grader i vannet burde tempoet ha økt litt også.
Gjestefisker og matros denne gangen var min svoger, Kristian. Han er en sånn type fisker som kan holde på i timesvis uten uttelling. Alltid blid og positiv, og med enorm evne til å glede seg over de små tingene når vi er på tur. Praten går lett og timene flyr. Jeg kjører meg ofte litt bort i valg av strategi, og legger gjerne ambisjonene høyt. Ofte er jeg i tvil over valg av hobby ved turens slutt. Da er det fint å ha med en som er glad i å fiske, og å være på tur, men som ikke legger så mye i det.

Grisevær!
Været var helt klart ikke med oss denne gangen. Vind fra nord og regn er sagt å ikke være særlig godt fiskevær, men når jeg har funnet plass i kalenderen til en helaften ute med båten må jeg hvertfall gi det en sjanse.
Vi brukte litt tid på å cruise rundt og lete etter fisken med ekkoloddet. De faste bankerskantene der det går fra 15m til 2m holdt nesten ikke fisk. Det var generelt overraskende lite fisk å se. Vi valgte derfor å gå inn på grunt vann, rundt 2m, og spinnfiske mens vi driftet. Det tok ikke lang tid før Kristian fikk på en fin snipe i et område med mye vegetasjon. Den var ikke av de største, men likevel stor stas på lett utstyr. Dessverre ble det ikke noe bilde av denne.
Vi fortsatte fisket inne på grunna og etter noen få kast fikk jeg på en fin aborr.



Hurdalsjøen holder stor aborr, over 1 kg, men det er langt mellom dem. Imidlertid er aborrbestanden i sjøen god, med grei gjennomsnittsstørrelse. Dette gjør fiske i sjøen særdeles barnevennlig, og på gode dager kan man nesten bli litt bortskjemt.



Til tross for stusselig vær lykkes vi med å få 12 aborr, og tilsvarende antall sniper. Det virker som at gjeddeleken i 2014 var vellykket, for jeg har aldri fått så mange smågjedder på en kveldsøkt. Disse småtassene har utrolig skarpe tenner, og angriper jiggen så det smeller i stanga. Før jeg skjønner hva som har skjedd er både fisk og jigg borte. Dette til tross for at jeg gikk opp til 0,5mm fluorcarbon fortom. Skal man være helt sikker på at de ikke stikker av med jiggen er nok stål-/titanfortom eneste mulighet.

30cm - 0,5 kilo - uten hemninger

Kveldens beste jigg var Gunki Grubby Shad i fargen Red Ghost. Dette er jiggen som gutta på Stockholms Fiske & Fritid brukte mest da de vant fjorårets Perch Pro (se den på kanalgratisdotse på Youtube). Stein på Villmarksbutikken ga meg streng beskjed om å prøve den.
Det som skiller den fra mange andre shad-jigger jeg har er at den har en tynn tail som blir veldig livlig når den dras gjennom vannet. Jeg synes halen ligner veldig på Westins RingTeez og Lunker City Ribster. Selve kroppen er kort og litt klumpete, og buken er veldig bred. Dette gir den en rullende gange, samtidig som silhuetten av jiggen blir større.

Gunki Grubby Shad - Kjendisjigg
Tynn tail og tykk mage

Vi kastet inn håndkleet rett etter midnatt. Det var fortsatt ikke mørkere enn skumring, og jeg skulle gjerne fortsatt. Dagene nå rundt St.Hans er magiske for oss som liker å være ute. Man kan fiske døgnet rundt. Fisken er i farta og livet gliser!!!



Skitt fiske!!!





↧
Search

Team Colibri i hundre ganger to

June 20, 2016, 1:34 am
$
0
0
Fra tid til annen har vi lagt ut statistikk for bloggen, og når vi runder store tall er det litt ekstra morsomt.

Bloggen har nå rundet 200.000 sidevisninger totalt målt med Bloggers egen statistikk. For å være en litt sær blogg med smale tema er vi happy med det. Per akkurat nå har vi hatt 201.456 sidevisinger.

Jevn stigning
Første gang jeg publiserte noe om statistikk var i september 2013, da hadde bloggen 26.281 sidevisninger siden den første artikkelen 02.11.10. I mai 2015 hadde bloggen 98.448 sidevisninger, så vi har "lagt på oss" ca 100.000 sidevisninger på et drøyt år. I starten gikk det veldig tregt oppover med sidevisningene, det var først når jeg begynte å skrive artikler om hvordan jeg gjør ting rent teknisk og praktisk at antall sidevisninger begynte å gå opp. Fra mars 2011 har trafikken vært jevnt økende, både måned for måned og år for år.Det er tydelig at leserne foretrekker detaljerte innlegg med mye bilder og klassisk "hvor-når-hvordan"-informasjon. Disse innleggene har også en tendens til å bli linket til i andre blogger, nettsider og Facebook, som igjen har en dramatisk effekt på antall sidevisninger. Samtidig gir de stadig treff via søkemotorer som Google og Bing. Ikke overraskende er det derfor flere slike artikler på topplisten over artikler med flest sidevisninger:

Siste artikkel på listen over er nylig publisert, og ble tydeligvis usedvanlig godt mottatt siden den smalt inn på topp-tre bare en ukes tid etter publisering.

Hvis vi ser på hvor trafikken ledes fra, så ser det slik ut.
Trafikkilder
Ikke overraskende er Google desidert størst med 56% av henvisningene. Facebook har 30,8% mens det svenske forumet Fiskesnack har 7,4%. Så følger Kjell Ares blogg "Team Mayday" med 1,6%, Yahoo med 1,5%, A-Teams trollingblogg med 1,4% før det norske forumet Fiskersiden på 1,3%.

Noe annet som er naturlig er at hoveddelen av våre lesere befinner seg i Norge. Men noen sitter tydeligvis utenfor fedrelandet også, noe statistikken over land viser. Vi har noen få engelskspråklige artikler, og disse drar mange treff på Google hver dag.

Lenge leve Google Translate?
Statistikk er morsomt, og kan si en hel del om hva slags innlegg som treffer leseren. Det en slik statistikk ikke sier så mye om, er hva folk MENER om det de leser, hva de vil ha mer av og hva de savner. Den biten er mer i det blå, men skal jeg være knakende ærlig så skriver jeg for min del om det som interesserer meg, ikke nødvendigvis det som interesserer de store massene. Det er en akutt mangel på "Sølvkroken Spesial 10g på fjellet"-aktige artikler på bloggen, og det vil neppe endre seg med det første. Den typen artikler er det ingen mangel på ellers, så folkets behov for de bør uansett være dekket.

Det er også positivt å se at Dag sine innlegg har fått god trafikk, tildels bedre trafikk enn mine egne, og at undertegnede ikke er den eneste som synes blogging utover interiør, barn, kosthold og smykker er spennende. Uansett så vil jeg gjerne takke for oppmerksomheten så langt, og tiden du bruker på å lese skribleriene til Dag og meg.

Her kan du lese statistikkartikler fra tidligere år:
2015 - http://teamcolibri.blogspot.no/2015/05/statistikk-fra-bloggen.html
2013 - http://teamcolibri.blogspot.no/2013/09/statistikk-fra-bloggen.html
Hvis ikke de linkene er nok, så finner du to uavhengige statistikkverktøy nederst på siden her, BLOGGlisten og TOPPBLOGG.no, hvor du kan se trafikk per dag, uke etc.
↧
↧

Lett fredagsunderholdning - sidescan

June 24, 2016, 1:28 pm
$
0
0
Hva passer vel bedre en fredags kveld enn litt lett sidescan-informasjon?

Dette bildet er fra en sonarlogg Terje sendte meg. Han har nettopp kjøpt en Lowrance Elite 7 Ti med Totalscan ekkoloddgiver og loggen er fra hans første tur med det nye leketøyet. Dette er Terjes første enhet med sidescan, så her er det neppe gjort alt for mange fancy innstillinger, dette er bildekvalitet de fleste bør klare å få til. Sidescan er ganske enkelt innstillingsmessig, så lenge ekkoloddgiveren er riktig montert og justert så den er i vater.
Sidescan fra Totalscan
Dybden her er 5-6 meter. Som du ser har jeg lagt på litt tekst som forklarer hva man ser. Bildet er fra sonarleseren som følger med i Reefmasters kartprogramvare.

Sidescan ser altså ut til hver side av båten, og den mørke linjen i midten er båtens kjøllinje. For å se det som er rett under båten, bruker man downscan.

Lyst til å lære mer om skannende ekkolodd? Les denne artikkelen vi skrev for Hooked for en tid tilbake:
https://www.hooked.no/artikler/hva-er-skannende-ekkolodd-structurescan
↧

Kinastang - er den noe tess?

July 20, 2016, 11:15 pm
$
0
0
Jeg er litt i markedet for en ny abborstang, og jentungen burde også få en stang som er hakket over den rosa med Disney-prinsesser på. Hvem ender opp med billigstangen, far eller datter? For sikkerhets skyld bestilte jeg to...

Nå viste det seg at Dags sønn også ville ha ny stang, så der forsvant den ene stangen ut av husholdningen. Første ilddåp for begge stengene ble fellesturen med barn til Steinsfjorden i slutten av mai.

En stang rundt 7' beregnet på jigger med hoder på 10-15g var målet når jeg søkte på eBay. Jeg falt for en som visstnok har IM8-grafittemne. IM8 har jeg vært rimelig happy med fra før, det gir god følelse og forbindes med stenger som er ganske kjappe i aksjonen men ikke helt ekstreme. Kombinert med en passelig haspelsnelle burde dette bli en bra stang for en seksårings fiske etter abbor, mindre gjedder og småtorsk etc.

Stangen så fin ut på bildene fra ebay:
Ingen upris

Enkle ringer med kjeramisk innlegg

Screw-down snellefeste med metallforsterkning

EVA er lett, og er det skikkelig varer det "evig"

Stangringene virker noe klumpete

Men fint moderne design

Som du ser på bildene er stangen firedelt, og med 210 cm totallengde. Kontrollmåling viste at enkeltdelene er 57,7 cm (pga overlapp i holken) og stangen er 210,2 cm totalt når den er satt sammen. Klart innafor der, og den passet fint i kofferten vår.

Stangen leveres uten trekk eller tube, et klart minus. Flerdelte stengers store fordel er at de er lette å ta med på reise. På reise får ting juling. På den annen side er den kort nok til å gå i kofferten, men til de kortere reisene med bil eller sykkel hadde en liten stangbag som også rommer snella vært en fordel.

Uansett er stangen kort nok for enkel transport, men ville den billige stangen være pinnstiv i alle skjøtene? Ville snellefestet holde en seksårings uvørne bruk? Ville kjeramikkinnlegget i ringene tåle det, og multifilamentsene? Er EVA-håndtaket skikkelig EVA, eller billig dritt som suger vann og smuldrer opp ved synet av en stangholder? Bare en måte å finne ut av dette.

Jeg børstet støvet av en Shimano Saros 1000F som jeg kjøpte brukt for formålet. Innerst la jeg noen meter 0,30 mm monofilament for å unngå at multifilamenten skulle snurre rundt på spolen. Så ble det å fylle opp med 0,12 Fireline. Jeg liker ikke tynnere multifilament enn dette for kasting. Jeg har 0,08 mm på den vertikalsnella jeg bruker mest, men for kasting synes jeg multi som er tynnere enn 0,12 fliser for fort, nær sagt uansett merke. 

I bruk.

Jeg har testet med sluk, woblere, kastewoblere og jigger. Stangens oppgitte vektintervall på 10-30g virker som total skivebom, over 20g så henger ikke klingen med. Bildet under er med 12g jiggskalle, og med noen gram jiggkropp med på laget er vi i praksis på grensen av hva som er komfortabelt å kaste med.
Best under 20g.
Aller best trives stangen med kastevekter på 5-12g, den formelig skinner med jigghoder på 5-10g og viste seg å være et hyggelig bekjentskap ved det lettere abborfisket.
5g skalle og Relax fungerer bra.
Skulle jeg valgt bare en jiggskalle til stangen hadde det vært 7,5g, Her med en bonusfisk fra abborfisket i form av en liten gjørs.
7,5g skalle er helt topp.
Innenfor disse kastevektene er stangen både følsom og gir fin respons. Kastelengdene er helt klart godkjente og fisket er bare kos. 
Erica på 6 år trives med ebaykjeppen
Når det kommer til å tøyle fisk, er det kanskje ikke overraskende at stangen trives best med de mindre eksemplarene. Stangen ble med oss på sommerens tur til Nordnorge, og fikk kjørt seg på diverse mindre torsk og sei. Her er den ikke i sitt ess, det burde den vært med fabrikantens oppgitte slukvekt. 
30g jiggskalle og torsk

Oppsummert:

Med en prislapp under 300,- er denne prismessig på nivå med Biltemas fiskestenger, og diverse andre sett i plast som typisk selges på bensinstasjoner. Ambisjonsnivået var lavt, men ble ganske raskt hevet. Stangen har slitt med småsei og småtorsk, mens den gjorde det desto bedre med abbor, gjørs og smågjedder. Holder man seg under 20g er stangen forbausende god å kaste med. Ideell kastevekt ligger rundt 5-12 gram, og selv om en såpass kort stang aldri blir noen "kastemaskin" presterer den lengder fult på høyde med et par av stengene mine med en 0 til på prislappen. Følelsen under fisket er god, ikke helt på høyde med stengene med en 0 til, men absolutt ingen nedtur heller. Jeg kan ikke gi tommel opp til en stang som bommer så mye på oppgitt kastevekt, men hadde den vært korrekt klassifisert hadde tommelen vendt riktig vei.



↧

Malangen 11-12.07.16 - Vi prøver igjen

July 22, 2016, 12:08 am
$
0
0
Etter en uke nordpå, skulle jeg endelig få fisket litt. Dette er mitt tredje besøk i Malangen, ingen av de foregående har vært særlig vellykket. Er det på det tredje det skal skje?


Etter å ha fartet rundt i Balsfjord-trakten en ukes tid, med uendelig mye kaffe og god mat mens vi besøkte diverse av fruens slekt og venner, var jeg veldig klar for å komme meg på vannet. Leilighet for innlosjering av kone og barn var ordnet og jeg hadde leid båt. Dagene før fulgte jeg nøye med på YR, for de to tidligere forsøkene her tydet på at det gjaldt å komme seg så langt ut som mulig. Selve området rundt Mallangen virker utfisket, noe diverse lokalkjente har bekreftet. Det er plenty med småtorsk her som de fleste andre steder nordpå, men skal du treffe på større utfordringer må det enten være sild inne i fjorden eller så får man brenne av bensin og komme seg utover. 

Med to voksne og to små barn på tur med fly og leiebil, følger det noen begrensninger hva gjelder baggasje. Men to sett med stang/ snelle ble det plass til. Kveitestangen min, Shimano Beastmaster STC 2030 med en Shimano Tiagra og en lett haspelstang med en Shimano. Haspelstangen er under testing, og var primært med for å få kjørt litt større fisk på for å si noe om egenskapene dens. Testen av stangen kan du lese HER. Med på lasset var noen få kveitejigger på Flying Eye, pluss litt småtteri til den lette stangen. 

Kveldene før vi ankom Malangen ble brukt til å se på kartet. Jeg rekognoserer med Navionics sin Boating-app på IPaden, noe som fungerer greit. Helst vil jeg kombinere den med sjøkart på papir, men det hadde jeg ikke tilgang på denne gangen. Appen i seg selv er gratis, men kartene koster deg et årlig gebyr. 
Bra app

Med WIFI i sofaens trygge havn oppdaterer appen kartbildet raskt, og det er null problem å zoome inn og ut. Før jeg drar ut laster jeg også ned området jeg skal ferdes i til IPaden, i tilfelle mobildata ikke fungerer ute på sjøen. Men i sofaen er det fint å sitte å kikke, og så slenge på en markør på potensielle steder.
Markere potensielle godplasser.

Ser vi nærmere på den ene markøren jeg har satt, ser du også noe av hva jeg ser etter i en potensiell kveiteplass. I en ideell verden er den strømutsatt med variert bunn med mye sand. Tenk deg "leopardbunnen" man ser etter ved sjøørretfiske, men med dybder fra ca 10 meter og ned til ca 40.
Kvete her mon tro?

Så sjekker jeg hvordan det ser ut med SonarCharts:
På med Sonarcharts

Som du ser på bildet over forsvinner dybdeangivelsene når jeg slår på SonarCharts. Jeg foretrekker derfor å starte letingen uten SonarCharts, og så slå på den for en nærmere kikk på potensielle godplasser.

I egen båt bruker jeg også appen for SonarChart Live, men utleiebåtene hadde ikke WIFI. Utleiebåtene her hos Malangen Resort har ikke det nyeste og hvasseste av elektronikk ombord, men mest irriterende er at de ikke har tatt seg råd til skikkelige ekkoloddgivere. Kværnø-båtene har aktermonterte givere av billigste sort, mer egnet for fiske på 5 meter enn 50 meter. Dette er ikke noe spesielt for Malangen, derfor foretrekker jeg å ta med egen elektronikk i utleiebåter. Det forutsetter dog en annen prioritering av bagasjen enn det var mulighet for på denne turen. Heldigvis fikk jeg en båt med en Lowrance HDS 5 Gen 1, som selv med den billige HST-WSBL ekkoloddgiveren er uendelig mye bedre enn alternativet.  

Det var ikke bare haspelstangen som skulle testes i dag. Jeg hadde også med en splitter ny sluk (i mangel på et bedre ord) fra IMA:

IMA Koume 90

Modellen heter Koume 90. Den er beregnet på å kastes med, synker raskt og vibrerer småhissig på sin vei inn. Jeg kommer også til å teste den på vertikalfiske etter røye når jeg får tid til slikt. Men nok om utstyr og slikt, hvordan gikk fisket?

På grunn av litt barnerelaterte forsinkelser kom jeg meg ikke på vannet fult så tidlig som jeg hadde håpet, men i 8-draget var jeg på vei utover. 
På vei ut til eventyret

HDSen og IPaden i skjønn forening.
Gode venner
På fisketur skal man smøre seg med tålmodighet. Men når vinterblek nordmann skal på fisketur i strålende sol må han ta i litt ekstra med smøringen.....
Krigsmaling med faktor 50.

Vel ute var omgivelsene akkurat så storslagne som forventet.  
Fjord og fjell
Der er selveste Storhavet.
Selv om været var strålende ved avreise, meldte YR om tiltagende vind. Det, kombinert med tåkebanken du ser kanten på i bildet over, gjorde at jeg ikke turte å kjøre helt ut men valgte å fiske på de plassene jeg markerte i IPad-bildet øverst i artikkelen.

Men et par av plassene jeg hadde rekognosert på virket veldig lovende, så skuffelsen over å ikke kjøre helt ut ga seg fort. Når ekkoloddet ser sånn ut er det godt med mat for kveita:
Torsk i bøtter og spann

Noen av de litt større torskene klarte å kroke seg på jiggen min også.
Torsk i 1-2-3-4 kilosklassen

Timene føyk slik de vanligvis gjør på fisketur. Det typiske kveitenappet kom aldri, men jeg var i hvertfall borti en kveite. I det jeg skulle sveive opp og kjøre utover for et nytt drift, følger det en kveite etter jiggen. Jeg stanser og vipper jiggen litt opp og ned i det klare vannet, og jaggu tar ikke kveita jiggen. Jeg er helt sikker på at den har svelget unna nok jigg til å få stingeren i munnen, så jeg rapper til. Så feil kan man ta, som bildet under viser... 
Close, but no cigar.

Etter 12 timer på vannet begynte vinden å bli merkbar og jeg kjørte nærmere Malangen Brygger igjen. Der plukket jeg opp jentungen og så fisket vi litt småtorsk i nærområdet. Unger på fisketur i Nordnorge er "bankers", med masse napp og stadig fast fisk.
Erica fisker

Med litt hjelp ble det nærkontakt med flere småtorsk.
Kose fisken
Jeg avsluttet dagen med en kald en i baren.
Mack må det være
Oppsummert gikk dette årets besøk langt bedre enn tidligere. Nå var alt på stell hos Malangen, og det er en betydelig forbedring. Men fisket for min del er ikke spennende nok, så jeg tviler på at jeg kommer tilbake enda en gang.
↧
↧

Osensjøen 22.07.16 - actionfylt kveldstur

July 24, 2016, 1:29 am
$
0
0
Vi er på ferie i Osen, og mellom bading, turer og vedlikehold blir det også tid til litt fisking. Planen for kvelden var å se om det gikk an å lure noen fine abborer på popper.

Jeg har lenge hatt lyst til å prøve popperfiske, og før ferien gikk jeg til innkjøp av noen jeg syntes så lovende ut fra Abu Garcia og Savage Gear. Det lønner seg visst å ha noen i forskjellige størrelser og farger. Disse spenner fra 7 til 19 gram.



En av årets store investeringer er en kano til å ha på hytta. Der Nordre Osa renner ut i Osensjøen er det et flott delta med mye sivkanter og grunne partier, og jeg har ofte sett gjedde og abbor jage i sommerkvelden. Nå var fremkomstmiddel altså på plass, og forholdene lå til rette for testtur. For å lykkes med popper er det en fordel med god vanntemperatur. Nå om sommeren er aborren mest aktiv om kvelden og tidlig morgen.



Da jeg omsider var på vannet padlet jeg inn i en grunn vik der jeg kunne se mye småfisk som var oppe i overflaten. Den svarte Abupopperen fikk prøve seg først. Jeg ble mildt sagt overrasket da jeg fikk et hugg på første kastet! Skuffelsen var imidlertid stor da den ikke satt.
Deltaet har en dyp renne som går tvers gjennom. På det dypeste er det 7-10m. Enkelte steder er det svært bratt helt inn mot sivkanten, mens andre steder er det store grunne partier utenfor sivet. Jeg har stor nytte av å ha vært her i båt med ekkolodd tidligere, og nettopp et ekkolodd til kanoen står høyt på ønskelista. Jeg vekslet mellom å kaste inn mot, og langs med, sivkanten. Der det blir brådypt lønte det seg å kaste på langs av sivet, og da er kano, kajakk eller flytering genialt siden man kan legge seg helt inntil kanten.
Opplevelsen du får når du kan se fisken skyte ut fra sivet for å ta popperen er helt magisk. Enkelte ganger ser man plogen i vannskorpa når det skjer. Andre ganger ser man tydelig ryggfinnen. Dette er visuelt fiske, og sånt gleder en tidligere tørrfluepurist!

Noen kilometer med sivkant

Det var stadig fisk etter popperen, men jeg synes det var vanskelig å få dem til å ta den skikkelig. Etter en time kom det en abbor opp fra dypet i en liten vik. Når man er på kast nummer 100 er det lett at konsentrasjonen faller litt. Denne fisken kom fra undersiden og tok med seg popperen opp i lufta. Deretter satte den kursen ned og inn mot sivet. Jeg kjente med en gang at dette var en skikkelig abbor. Etter litt kamp fikk jeg endelig se den største abboren jeg har fått skli inn mot ripa. Jeg strakk meg etter håven, og i samme øyeblikk spyttet fisken popperen elegant ut og forsvant ned i dypet igjen. Jeg ble sittende en stund og lure på hva som nettopp skjedde, før jeg bestemte meg for å padle videre.

... her skulle det vært bilde av en diger abbor ... :-(

Etter hvert som skumringen kom ble det lettere å fisken til å ta. Jeg tror det skyldes en kombinasjon av at fisken ble modigere da det ble mørkere slik at de tok hardere, samt at jeg jobbet med å skjønne hvordan jeg kan få dem til å ta skikkelig. Det virker som at det første angrepet som oftest er bom, og kunsten er derfor å få dem til å ta en gang til. Ved å gjøre et sveivstopp etterfulgt av et par veldig korte popp valgte flere å ta en gang til. Hvis de valgte å la være å ta på nytt virker det som at det kan være veldig vanskelig å få dem til å prøve igjen på neste kast. Jeg lykkes med å få 6 fisk etter at jeg mistet den store. Alle disse var "standardabbor" med vekt på 500-750 gram. Med høy temperatur i både luft og vann valgte jeg å sette dem raskt ut igjen uten de store fotoseansene.

Standardabbor med Savage Gear-popper
Jeg brukte min Abu Garcia Vendetta 5-20 gram med Revo MGXtreme multiplikatorsnelle og 0,12 braid. Dette er en kombinasjon jeg bruker til wobblere. Stanga har rygg til å sette mothugg, men er likevel myk nok til å kaste lave vekter. Snella har ganske høy utveksling, noe jeg ser som en fordel til poppere fordi man da kan velge om det er innsveiving eller stangbevegelsen som lager poppet. Jeg synes det er lettere å kaste med presisjon med multisnelle enn haspel, men det er nok mest trening. Her kan du lese min omtale av stang og snelle.
Det lønner seg å ha en fortom av wire eller fluorcarbon da gjedda heller ikke går av veien for å ta en popper.

Solotur i fullmåne...

Jeg fisket til midnatt. Da var huggperioden over, og senga ropte på meg. Dette var en en veldig artig fiskeopplevelse, og forventningene mine ble absolutt innfridd. Det blir definitivt mer popperfiske i lyse sommerkvelder!
↧

Syma X5SW - Billig drone, fungerer det?

July 25, 2016, 8:13 am
$
0
0
Jeg har lenge beundret både film og stillbilder fra droner. Droner kan brukes til uendelig mye mer enn å droppe bomber i hodet på folk. Feks har det norske trollingteamet A-Team med Frank Ronny laget og lagt ut flere flotte filmsnutter.

Frank Ronny har ikke spart på kruttet når det kommer til dronen, i DETTE blogginnlegget ser du hva han bruker og det er utstyr i en helt annen klasse enn det jeg har kjøpt. Min Syma X5SW ble kjøpt på Extra Leker i Rygge til den nette sum av 999,- (Pluss noen tiere til fire AA-batterier til fjernkontrollen.) I ettertid ser jeg at den selges på eBay til under 400,- inkludert porto.

Når så en skikkelig drone koster 10-15 ganger mer, og leketøysbutikken sjelden er stedet for kvalitetselektronikk, er det mulig å få noe fornuftig ut av billigdronen? La oss begynne med en kikk på det tekniske.

X5SW har en 4-kanals 2,4 gHz fjernstyring. Du får betydelig hjelp som pilot av gyrostabiliseringen, små og billige gyroer har i det hele tatt ført til at mye utstyr som før var forbehold langt høyere prisklasser har havnet i "leketøyklassen".
X5SW
Dronen er 105mm høy og 315mm i diameter. Den drives av et 3,7V/ 500mAh batteri som følger med. Batteriet gir ca 5 minutter flytid, så skal du være ivrig pilot kan det være lurt å kjøpe flere batterier. Det følger med en batterilader som kobles til en USB-port, feks på en PC. Batteriet trenger ca to timer for å fullades.

Under dronen fester du det medfølgende kameraet. Kameraet er svært enkelt. 2 megapiksler er ikke enormt mye, og linsen i seg selv er på størrelse med et knappenålshode. I følge spesifikasjonene veier kameraet hele 8g. Kameraet sender "live" til din smarttelefon/ nettbrett og du kan både filme og ta stillbilder.
Kameralinse xxxxxxx-small

Kamera og WIFI-senderen monteres i et spor under.


Du må laste ned en app, denne finnes både til Android (fra 4.1 og oppover) og IOS (fra 5.0 og oppover). Jeg har brukt IPhone 6 og IPad Mini, altså IOS. Med dronen påslått går man på WIFI-innstillingene og kobler seg til dronens WIFI-sone. Så åpnet man appen og vips har man sitt eget "eye in the sky" som sender levende bilder rett til deg. 

Stillbilde av hyttetak
Så langt, alt vel. Men fungerer det? Det korte svaret er "tja". Med litt trening fikk jeg til noen filmsnutter og stillbilder, men kvaliteten på bildene blir ganske dårlig. Dronen som sådan krever sin mann for å holdes stabil i luften, noe som ikke bidrar positivt til bildekvaliteten. Legg til at du bare har noen minutter flytid å trene deg opp på i hver runde, og konklusjonen må bli at til min tenkte bruk fungerer det ikke. Min tanke var å bruke den til litt fancy bilder under fiske, og til det er dronen for ustabil og kameraet for dårlig. Stillbildet over ser kanskje ok ut ved første øyekast, men ser du litt bedre etter er oppløsningen elendig.

Under følger to testvideoer. I den første filmen flyr jeg over taket på hytta. Legg merke til hvor lite du egentlig ser av meg når kameraet vender mot meg:
Kan du ikke se videoen? Prøv denne linken: https://youtu.be/t1g2Bf_By08

I den neste videoen flyr jeg litt over Mosseelva:

Kan du ikke se videoen? Prøv denne linken: https://youtu.be/qSpFhifPysw

Når så jentungen på seks år skulle prøve, og plasserte dronen laaaangt opp i en furu, var det ikke vanskelig for undertegnede å holde gråten tilbake. Blodtrykket steg ikke i det hele tatt, det var nesten en passelig avslutning for billigdronen. Men prinsippet ga mersmak, så jeg utelukker ikke at det dukker opp en ny (og hakket bedre) drone etterhvert.
Langt der oppe endte den.

↧

To nye jigger - og en gammel favoritt

July 25, 2016, 1:22 pm
$
0
0
På grunn av familiens nykommer blir det ikke så mye fisking i 2016 sammenliknet med normale år, men det hindrer meg ikke i å teste litt gummi.

Siste halvdel av ferien tilbringes på mine foreldres hytte i Vansjø, Rygge. Da er veien over til Sverige ekstra kort og er vi først der må jeg innom Bazaren på Nordby også. Dette er ingen ren fiskeutstyrsbutikk, men den har alikevel et godt utvalg og stort sett greie priser. (Ellers har du en Fladen brand-store noen meter bortenfor også.) Etter å ha observert at Hooked måtte legge ned Gullkroken, og hente inn penger fra brukerne for å sikre videre drift, har jeg ikke dårlig samvittighet når jeg handler mitt fiskeutstyr utenfor Norges grenser. Svenskene klarer i hvertfall å stable en skikkelig messe på beina.

Først ut er Westin Shadteez 22 cm i Blue Glamour. (WS01803). Denne har jeg flere av i den minste størrelsen, den størrelsen er fin til abbor og vertikalfiske etter røye, så jeg var spent på storebror.
Westin ShadTeez 22 cm Blue Glamour
Fargen på denne er bare midt i blinken i mine øyne, selv om den dessverre flaker av etter en gjedde eller tre. Maling på gummi gir lekre fargekombinasjoner, men gummi med farge i er mye mer varig. Maken til emballasje det er på Westins produkter har jeg knapt sett, her må jeg nesten vippe pekefingeren litt og si at for noen som lever av naturen så er Westin glad i å bruke unødvendig mye plastemballasje.

ShadTeezen har en ganske stabil gange i vannet med 10g-skallen jeg bruker her og krokene under. Mye vridning på hale og haleparti, men ellers litt småsløv gange som det lukter storgjedde av. I videoen under er den rigget med krokene på toppen, og får da en helt annen gange enn den jeg så fra bryggekanten:
Hvis du ikke ser videoen, prøv denne linken: https://youtu.be/IAWxOvdeDjY


Neste er helt ny for meg, Strike Pro Pig Shad JR 20 cm i Baltic Herring (SP172C #101).
Pig Shad JR 20 cm Baltic Herring
Pig Shad JR er den av de tre jeg rigget og testkastet nå som har høyest egenvekt. Forskjellen kjennes godt når man har tre jigger med nesten lik lengde og helt like skaller, og tester de i rask rekkefølge. Det er uproblematisk å kaste med den, men å bare bruke Pig Shad en hel dag hadde nok vært en merkbar prøvelse for skuldre og armer. Gangen i vannet er noe av det drøyeste jeg har sett på en shad. Maken til rulling/ bellyflash skal du lete lenge etter! Den kan fiskes ekstremt sakte og fortsatt ha mye bevegelse, samtidig som den ikke snurrer når tempoet økes. Gummien virker veldig myk, noe som sikkert bidrar til den ekstreme gangen, så jeg er spent på hvor mange smågjedder den tåler. Men til 79,- for en topack er den relativt rimelig, i hvertfall i Sverige.

Siste shad ut er en klassisk Relax 23 cm fra dypet av boksene mine. Jeg vender stadig tilbake til Relax, både for store og små fisk. For meg er dette originalen, den alle andre måles mot og må forsøke å vippe av pinnen. Til nå har ingen helt klart den bragden, selv om Ilex Dexter nok er den som er nærmest med tanke på shadder for gjeddefiske.
Relax
Egenvekten ligger mellom ShadTeez og Pig Shad, gangen er rett og slett flott med tunge halebevegelser og passelig bellyflash. Denne fargevarianten (sort rygg og grå mage) bruker jeg gjerne tusj på for å få et "huggpunkt" passelig langt frem på jiggen. 

Alle i dagens trekløver ble rigget med Westin Screwin 10g (WS04603) jigghoder. 3 i pakken, men også her med mer emballasje enn nødvendig. Jeg liker disse bedre enn feks Darts (se bilde under), da Westin har en metallpinne inne i gjengene som gjør det lettere å treffe pent i jiggen, samt at gjengene har ganske liten diameter som igjen gjør at de kan brukes på det meste av jigger uten at de sprekker i hoderegionen.
For grove gjenger

Krokene er Mustad, 1/0 på ShadTeez og Relax, 2/0 på Pig Shad.
↧
Search

Osensjøen 27.07.16 - en liten abborsuksess...

July 28, 2016, 10:47 am
$
0
0
På fredag hadde jeg min første opplevelse med popperfiske etter abbor. Dette er en fiskemetode som virkelig falt i smak; masse action og spenning, og alt foregår på overflaten. I går hadde jeg lyst til å se om jeg kunne lure noen litt større abborer, og valgte å teste litt lengre oppe i Nordre Osa. I fjor fikk jeg et pent eksemplar her på wobbler, så håpet var at den hadde vokst og fått seg noen nye venner.

Nordre Osa har mange grunne viker og kanaler.

Jeg fikk satt ut kanoen og startet å fiske. Til forskjell fra forrige gang var det nå en del vind, ca 4m/s, så det ble mye drifting og lite padling. Det virker som at vinden og den opprørte overflaten gjør at fisken tør mer, og allerede etter en time hadde jeg fått 4 abborer, alle i standardstørrelse, mellom 350 og 500 gram. Forrige gang skjedde det ikke all verden før det begynte å bli mørkt.

Grunt parti med mye vegetasjon.

Kanoen gjør at jeg kommer til på steder der jeg normalt ikke hadde gått inn med båten, og derfor kan jeg nå fiske av trange kanaler og viker med veldig grunt vann. Det virker som at popperfiske har mest for seg inne på grunna. Jeg har til gode å få kontakt med fisk på dypere partier. Jeg tror også at mange av fiskene jeg får på popper fra kano også ville ha blitt skremt av båten min med elmotor, i tillegg til at det også blir flere kast fordi man stort sett må kaste inn mot land i steden for langs bredden. Jeg innser også at det er utrolig fort gjort å skremme fin fisk som står helt inntil kanten fordi man ikke er forsiktig nok når man fisker fra land.

Her må det da stå en fisk...

Etter å ha fisket av noen grunne viker kom jeg til en ørliten vik med en steinfylling fra veien og litt spredt siv. Her går det bratt opp fra renna i elva opp i vika, og noe sa meg at et par kast inn der ikke kunne være feil. På andre kastet hadde jeg fisk etter popperen. Som så ofte var første angrepet bom, så jeg stoppet opp, ventet litt, og ga popperen to små rykk. Fisken fulgte etter, tok popperen og dro avgårde. Jeg var egentlig helt sikker på at det var en liten gjedde, helt til jeg fikk se de røde finnene og hanekammen. Dette var en flott abbor. Jeg fikk revansj for den tapte storabboren på forrige tur. Fisken målte 37cm på matta mi. Langt unna fiskene som daglig legges ut på Facebook, men absolutt godkjent i min verden. Ønsker meg en ny vekt...

37 cm hissigpropp...
Høy og grov. 

Etter å ha landet etter oppturen begynte jeg å padle meg tilbake mot bilen mens jeg fisket langs sivkantene. Nå hadde det begynt å mørkne, og det tok ikke lang tid før det smalt på nytt. En ny flott abbor til havnet håven. Denne var litt tynnere, og målte 34 cm.

Nest størst i kveld. 34cm.

Rett nedenfor der jeg skulle ta opp kanoen fikk jeg kveldens siste fisk. 33cm lang.
Bare ett kast til, som vanlig...

Disse tre abborene legger seg høyt opp på lista mi. Skikkelig morro! Ekstra gøy er det å vite at jeg mest sannsynlig ikke hadde fått noen av dem på jiggfiske med shad eller kreps. Samtlige dro avgårde etter gjestevisitten i kanoen.

Alle kveldens fisker ble tatt på en blå og hvit Savage Gear popper.

Savage Gear, 7 gram

Gleder meg allerede til neste tur! 
Skitt fiske!
↧
↧

Vansjø juli 2016 - ferietid

July 30, 2016, 10:18 pm
$
0
0
Etter et par uker på hytta i Vansjø summerer jeg opp sommerens hytteferie.

Som vanlig starter det hele med å flytte Frøken Evada fra Tyrifjorden til Vansjø.
Opp fra Tyrifjorden
Med båten på hengeren er det bare å ta en selfie og gi seg i kast med landeveien.
Og ut på veien
Som vanlig med hele familien på hytta blir det ikke snakk om noen hele fiskedager eller lange turer med båten. Det går mest i litt sporadisk kasting fra land rundt hytta, og noen kveldsturer på en time eller to hvis ungene sovner i tide. (Vi er neppe den eneste familien hvor leggetid blir et litt flytende begrep i ferien.) Er jeg riktig heldig får jeg til en kort morgentur, spesielt nede i Mosseelva er fisket klart best før båttrafikken kommer i gang.

På utstyrsfronten fikk jeg montert opp min "nye" Lowrance HDS 10m Gen 2 på akterdekket. Den erstatter en HDS Gen 2 7m Touch, som medskribent Dag kjøpte av meg. Touchen var hyggelig nok den, men jeg ønsket meg en større skjerm der ute. Nå er jeg mer enn fornøyd med skjermen, så tieren blir nok der den er en stund. Jeg så egentlig etter en HDS 8, tilsvarende den jeg har inne i kabinen, men når denne dukket opp på Finn.no ble fristelsen for stor.

Den "nye" Lowrance HDS 10m Gen 2 i all sin prakt, ekkoloddet får den via Sonarhub-modulen min:
Lowrance HDS 10m Gen 2 på RAM-mount D-størrelse
Touchen på 7" var litt liten for Ram-mount i D-størrelse men siden tanken var å kjøpe større skjerm på sikt var jeg aldri i tvil om at D var den mest fornuftige størrelsen for akterdekket. I ettertid var det lurt, for den nye er både stor og tung, så en mindre størrelse RAM hadde ikke fungert i det hele tatt. Sett bakfra ser man hvor stor den egentlig er, den ruver:
Bakfra
Inne er det ingen endring:
HDS 5 og HDS 8, begge Gen 2
Ellers avsluttet jeg testingen av haspelstangen jeg kjøpte på eBay, testen kan du lese HER. Jeg rigget også diverse jigger, noen av de kan du lese om HER. En drone med kamera ble kjøpt og testet, den testen kan du lese HER. Jeg satte forsåvidt også inn to nye vinduer i hytta, samt fikk kappet diverse ved med motorsag og kappsag, bare sånn for å få tiden til å gå. (Ja, jeg har litt problemer med å sitte stille.) Men hovedsakelig var det kos og hygge med familien det gikk i. Skikkelig A4-ferie på hytta.

Ellers var det en aldri så liten maursverming en kveld eller to, de likte tydeligvis båten min.
Det kribler
Så da var det best å børste bort maurene med feiekosten og ta med jentungen på en liten kveldsfisketur:
Idyll
Korte turer og sporadisk kasting fra tomten høres kanskje kjipt ut, men har sin sjarm. Har man øynene med seg er det mye å se på i Mosseelva. Det er flere bevere i arbeid i elva, nærmeste beverhytte ligger under 100 meter fra hytta. Jeg ser bever stadig vekk, men som regel under lysforhold som ikke egner seg for bilder. Bildet under viser hettemåkeunger på en av holmene i elva, forresten også en av elvas bedre fiskeplasser.
Hettemåkeunger
Kos og mer kos er melodien på hytta.
Strandhugg på hytta.
Gris er best på grill.
Gjestebrygga ved Viken Hotell på Dillingøya
Fin plass å tilbringe en formiddag, både for liten og stor.
Fra brygga dukker det opp en og annen abbor, gjedde og en sjelden gang en gjørs. 
Sinna morgengjørs
Eine var fast følgesvenn ved morgen- og kveldsfiske fra brygga

Release av passe stor abbor som sammen med to andre ga meg en fin start den morgenen:
God morgen!
En dag fikk jeg en kvist med denne lille rakkeren på. Litt usikker på art her, og jeg hadde ikke makrolinsen tilgjengelig. Jeg regner med at det er elvemusling, en art som hører hjemme her på berget men som har slitt tungt. Mye av muslingene man ser er svært gamle, de formerer seg ikke lengre i alt for mange vassdrag. Eksemplaret her er tydeligvis av nyere dato, så jeg håper det er ungskjell fra elvemusling. I absolutt verste fall er det en sebramusling, en art som har dukket opp i feks Mälaren i Sverige og som skaper masse problemer. Jeg sender bildene til NIVA så de får se på de.
Skjell 1

Skjell 2

Skjell 3

Skjell 4
Den første kveldsturen, den samme som bød på hettemåkeungene, leverte et par abbor og en liten bonusgjørs. Fisket i elva blir tregt når elva står og det er mye båttrafikk, men søker man opp plasser med nærhet til litt dybde er det alltids muligheter.

Slik gikk de fleste turene, abbor/ gjedde/ gjørs litt om hverandre men ingen store individer. Artig fiske med lett utstyr, og håpet om den virkelig store abboren er der. Jeg vet det finnes noen skikkelige abbor nede i elva, men de kommer jeg sjelden i kontakt med når elva står. Når elva går samles agnfisken i strømkanter og bakevjer og elva blir på mange måter en helt annen fiskeplass. Abborpersen min i Vansjø er på nesten 1500g, tatt på våren rett før lek, men det er generelt langt mellom abbor over kiloen. Tilsvarende er gjeddepersen min her på litt over 7kg, men etter utfiskingen ifm Morsa-prosjektet har det blitt langt mellom gjeddene over fire kilo. Mindre eksemplarer er det i bøtter og spann, så i Vansjø kan jeg nesten gi fangstgaranti så lenge det fiskes med jigger som ikke er altfor store.

Abbor på popper er ellers ett av sommerens høydepunkter. Jeg kjøpte en IMA Popkey 90 på ebay før vi dro, denne modellen finnes ikke i Norge enda. Den skulle vise seg å være en av de bedre popperne jeg har brukt for abbor. Sammen med Strike Pro er den en ny favoritt hos meg. Så får vi se om jeg kan få overtalt IMA til å ta den inn til Norge 2017?
Fin størrelse på popper.
Feriens minste abbor beviser at også de bittesmå angriper popperen med dødsforakt:
Ikke noe å si på angrepsinstinktet
Det ble fisk på andre ting enn popper også, her følger et lite utvalg. Sommerfiske i Vansjø er for meg ikke tiden da jeg er ute etter de største eksemplarene, det handler om fiske med lett utstyr, og avslapning. Jakten på nye personlige rekorder sparer jeg til senere.
Abbor på Relax Kopyto.
Gjørs på ebayshad
Gjedde på IMA Komomo II 90
Abbor på IMA Komomo II

Jeg har selvfølgelig logget en hel del data til dybdekartet for Vansjø, og tatt en haug med skjermbilder av ymse funksjoner i den forbindelse, men det tror jeg at jeg lager en egen artikkel om. Bildet under er fra feriens siste båttur, etter 30 minutters fiske ble det regn og vind. En grei avslutning på to flotte uker i Vansjø.
Der ble det vær gett
Poenget med turen var å plukke opp noen små gjørs som skulle få et nytt hjem hos en annen akvarieentusiast. Heldigvis hold 30 minutters fisketid til å få opp tre små gjørs, som så ble plassert i vår fiskesump under flytebrygga. Sumpen består av en plasttønne som vi har kappet toppen av og perforert med borrmaskin. Her klarer fisken seg i lengre perioder om nødvendig, den ene natten de skulle stå der nå var ikke noe problem:
Dunk 1
Dunk 2

PS
Hvis du vil lese mer om mitt fiske i Vansjø, så trykk på Vansjø-taggen i menyen ute til høyre. Jeg har også skrevet en guide til fisket i Vansjø, den finner du HER. Dybdekart for Vansjø finner du HER.
↧

Insight Genesis - spørsmål og svar

August 3, 2016, 12:47 am
$
0
0
Jeg får endel spørsmål om Insight Genesis, dvs Lowrance og Simrads egen karttjeneste. Her skal jeg rote rundt i hukommelsen og dra frem både spørsmål og svar.

Jeg har lastet ned kartet fra IG men det vises ikke i min plotter?

Her er det litt ymse feilkilder, vi tar en kikk på de jeg har kommet borti.
Ett vanlig problem er at man har lagt inn feil serienummer (Serialnumber) eller innholds-ID (Content-ID). Du MÅ bruke det som står i menyen (Om) i plotteren din, IKKE noe som står på esken, instruksjonsboken, kvitteringen eller noe annet sted. BARE det som står i menyen. Under ser du et skjermbilde fra en Elite 5 HDI, og det er informasjonen som stod i de hvite feltene du trenger. Vær obs på at det kan være vanskelig å se forskjell på o og 0, så vær nøye.
Lowrance Elite 5 HDI

Slik ser det ut i en HDS 5 Gen 2:
Lowrance HDS 5 Gen 2
Neste er at filen man laster ned fra IG ikke er riktig ekstrahert, eller pakket ut. Filen du laster ned er en fil som slutter med .exe og hvis din PC har et nogenlunde våkent antivirusprogram vil du få en beskjed om at denne filen kan være farlig. Den beskjeden kan du overse, last ned filen og aller helst rett til minnekortet ditt. Så pakker du den ut, enten ved å følge instruksjonen som popper opp på skjermen, eller ved å klikke på den. Etter dette kan du slette den opprinnelige exe-filen, eller la den ligge på minnekortet.

Du må IKKE endre filene du pakker ut på noen måte. Du kan IKKE gi de et navn du synes passer bedre, eller fjerne noen av de. Alt skal rett på minnekortet UTEN endring.

Endel kartplottere støtter muligheten for å ha flere kart fra IG på samme brikke. For å få til dette må du opprette mapper på minnekortet, og så legger du de respektive kartfilene i hver sin mappe. Mappen navgis etter hvilken innsjø kartfilene gjelder for, men husk at dette er et amerikansk system. Du kan IKKE bruke annet enn klassiske engelse bokstaver i mappenavnene, så IKKE øæåöä eller symboler.

Etter at kartfilene er på plass på minnebrikken og minnebrikken er satt i plotteren er det lurt å teste at alt fungerer FØR man drar på fisketur. Da er det viktig å zoome inn på rett sted, med andre ord der kartet faktisk er på plotteren. Et tips fra min side er å lage (minst) et waypoint ved brygga eller båtrampen i hver sjø du fisker i. Da er det lett å finne den igjen på plotteren når du sitter hjemme med plotteren, og ikke minst er det kjekt når du er på vannet og skal hjem igjen i tykk tåke.

Du kan ikke bruke et hvilket som helst minnekort, og minnekortet må være formatert riktig. Minnekortet SKAL være formatert til FAT32, og når du formaterer så velg "fullformatering" i menyen i PCen din. Høyreklikk på minnekortsymbolet i PCen din så vil du i de fleste tilfeller få opp et valg om formatering. Det er greit å minne om at formatering sletter alle eksisterende data på minnekortet, så flytt eventuelle logger og skjermbilder fra minnekortet og til PCen før du formaterer. Det er lurt å formatere minnekortet en gang i blandt, fisker du litt bør du gjøre dette en gang eller tre i sesongen.

Alle modellene som er kompatible med IG tar minnekort opp til maksimalt 32GB, men ett på 4-8GB holder i lange baner for de fleste. Ett 8GB minnekort kan inneholde både et stort kart og flere døgn med logging og de færreste logger 24 timer i døgnet når de er på tur. Bruk gjerne et minnekort med lav klasse som klasse 4 eller 6, og vær obs på at særlig Elite-modellene HDI og CHIRP kan være ganske sære på minnekort så det kan hende du må prøve flere. Jeg bruker mange varianter av minnekort, og både Scandisk og Biltema sine har fungert bra for meg. Det er lurt å ha flere minnekort liggende, for de varer IKKE evig. Minnekortene har små kontaktflater mot minnekortleser i plotteren din og det skal ikke mye til før minnekortleseren ikke klarer å lese minnekortet. Hva du enn gjør, så hold minnekortene rene og tørre, IKKE sett inn ett minnekort som er vått eller støvete etc. Jeg vil sterkt anbefale å oppbevare minnekort i en egnet holder som er tett, IKKE ha de liggende løst i lomma eller utstyrskassen.

Jeg har logget og lastet opp, men kartet viser ikke mine logger?

Her er det igjen flere feilkilder, men heldigvis kan du få endel informasjon fra Insight Genesis (IG) inne på den enkelte loggen du har lastet opp. Da må du inn på dashbordet, der listen over dine logger ligger. Loggene samles opp per vann, klikk på vannet du skal undersøke.
IG dashboard
Da får du opp en liste over dine logger fra det vannet, under ser du noen få av loggene mine fra Tyrifjorden. Under hver logg står det:

  • GPX
  • Public/ Private Trip - og status for Social Map

Mye informasjon i IG
GPX er en mulighet for å eksportere loggen din fra IG. Den muligheten kan brukes til flere ting, men det får vi komme tilbake til. I denne omgangen er det interessant om loggen er "Public" eller "Private", på bildet over er alle "Public" og skal da egentlig ende opp med å slås sammen med kartet i Social Map. De som er merket med "Public Trip - Social Map" er godkjent av IG og vil etterhvert slås sammen med øvrige logger i Social Map. Den prosessen kan ta tid, på det værste har det tatt ca to uker for min del.

Hvis det står "Private Trip" så har du huket av for "Private" når du lastet opp til IG, og da blir loggfilen din nettopp privat og bare synlig for deg. Ergo brukes den ikke i Social Map, som bare består av logger den enkelte bruker laster opp som "Public".

"Public Trip - Not in Social Map" er lei. Denne loggen (med rød pil i bildet over) har jeg lastet opp som "Public" men den er av en eller annen grunn ikke lagt over i Social Map. Ved å klikke på "view trip" til høyre kan vi se nærmere på akkurat den loggen, og kanskje se hvorfor den ikke er godkjent.

Inne på loggen er den første fliken/ taggen "View Map & Sonar":
Enkeltlogg - oversikt
Den taggen viser oss selve loggen på et bakgrunnskart fra Bing. Til høyre kan du spille av loggen omtrent slik den hadde sett ut på ekkoloddet. Som du ser på loggen over, så er det en bit der jeg har kjørt (den røde sporlinjen viser hvor jeg har kjørt) hvor IG IKKE har tegnet konturer.

IG er amerikansk, og for amerikanere flest er innsjøer sjelden særlig dypere enn badekarret hjemme. (Ja, jeg tar i litt for kjente nå.) IG har en tendens til å ikke ville godta logger med ekstreme dybdeendringer, men det hjelper om du kjører veldig sakte akkurat der dybdeendringen er. I tilfellet over er loggen sannsynligvis avvist på grunn av ekstreme dybdeendringer, i denne loggen endrer dybden seg fra ca 200 meters dybde til 2 meters dybde på kort tid. Jeg holdt ca 4 knop mens jeg logget her, og da slår IG sin kvalitetskontroll inn og sier at dataene ikke er pålitelige nok til å brukes i Social Map. Det går an å klage på den avgjørelsen, men i værste fall får man logge en gang til men i saktere fart.

Bare deler av loggen min viser dybder.

I skjermbildet over ser du et eksempel på det, i det bildet er det ekstrem dybdeendering som gjør at IG ikke godtar den delen av loggfilen. Et annet eksempel er en loggfil kjørt opp i varierende hastighet, da kan IG fort kutte ut de delene som er logget raskt. Du bør ALLTID stoppe loggingen før du går i plan, og så heller starte på nytt når du har kommet ned fra plan. Hver loggfil lagres med et unikt navn på minnebrikken din, så du kan ikke overskrive en eksisterende logg med en ny.

Vær obs på at IG ikke godtar loggfiler på mer enn 4 timer. Har du en loggfil som er lengre enn dette vil typisk de første fire timene generere dybder, mens resten av filen bare vises som en rød strek. Det er lurt å stoppe/ starte loggingen oftere enn hver fjerde time uansett, for at hver enkelt loggfil ikke skal bli så stor/ tung å laste opp. Jeg stopper/ starter sånn cirka hver andre time når jeg logger.

Hvor fort kan jeg kjøre?

Du kan kjøre opp til 10 m/h for bunnkomposisjon, opp til 12 m/h for vegetasjon og opp til 20 m/h for dybde. Oversatt til knop er dette:
  • Bunnkomposisjon - 8 knop
  • Vegetasjon - 10 knop
  • Dybde - 17 knop
Vær obs på at dette er maksimal hastighet under ideelle forhold. I de aller fleste tilfeller bør du kjøre SAKTERE enn dette, jeg anbefaler generelt at man ikke kjører fortere enn 4-5 knop under logging. Det er flere årsaker til denne anbefalingen, og de er litt tekniske. Men den viktigste er at når farten på båten din øker, så endres båtens stilling i vannet i form av at baugen (fronten) går opp og akterspeilet (bakenden) går ned. dermed endres også vinkelen på ekkoloddgiveren din, og den vil vise for stor dybde. Hvis du virkelig vil finne maks fart for logging i din båt, så finn frem et vater. Se på vateret når båten kjører i to knop, og så øker du farten gradvis. Når vateret viser at båten din endrer vinkel i vannet kjører du for fort.

Spiller det noen rolle hvilken frekvens jeg bruker?

Ja det gjør det. For vegetasjon og bunnkomposisjon må du logge i 200 kHz, mens du for dybde kan logge med en hvilken som helst frekvens inkludert chirp-frekvensbåndene. Generelt anbefaler jeg å logge med den frekvensen som har smalest konevinkel på din ekkoloddgiver (det er 200 kHz på de fleste rimelige ekkoloddgivere) siden smal konevinkel gir mer presise dybder enn videre konevinkel.

Har du en HDS eller NSS, så la den logge i alle kanaler, da er du sikker. Har du en Elite (HDI/ CHIRP) så pass på at du har 200 kHz oppe på skjermbildet under loggingen.

Innsjøen jeg fisker i har varierende vannstand, så loggene mine fra samme sted viser ulik dybde.

Det er en svært relevant problemstilling de fleste steder. Men inne på den enkelte loggen kan du justere for vannstand med taggen "Data Offset". 
Data Offset - korriger for vannstand og annet
Mange vann i Norge har automatisert måling av vannstand via NVE, og du kan bruke disse for å korrigere loggene dine. Du finner et oversiktskart over alle disse målestasjonene HER. Det er lurt å legge inn en liten kommentar (gjerne på engelsk) i "Description"-feltet når du bruker "Data Offset", om ikke annet så du selv skal huske hva du har endret på og hvorfor.


Logger du i saltvann vil IG automatisk justere loggen etter tidevannet basert på data fra tidevansstasjoner i området, men du kan dessverre ikke bruke IG i saltvann i Norge av juridiske årsaker. I Danmark og Sverige fungerer dette, siden de ikke har det samme forbudet som Norge.

Kan jeg bruke Insight Genesis i saltvann?

Se avsnittet over. I Norge kan du IKKE bruke IG i saltvann, mens du kan det i de fleste andre land.


Hvilke innstillinger skal jeg ha når jeg logger?

Det klart viktigste er Auto-dybde og Auto-følsomhet. 200 kHz gir bunnkomposisjon OG vegetasjon hvis du har kjøpt Premium-bruker, mens alle frekvenser gir dybde uansett om du har Premium eller gratisbruker.


Hvilke modeller kartplotter kan jeg bruke med Insight Genesis?

Lowrance: Elite HDI, Mark 4 HDI, Elite CHIRP, Hook, Elite Ti, HDS Gen 2, HDS Gen 2 Touch og HDS Gen 3. 
Simrad: NSS, NSS Evo2, NSE, NSO, GO, GO xse.
Nyere B&G kan også brukes.
Kort sagt alle modeller som har kommet på markedet etter at IG ble introdusert.

Merk at du kan logge med eldre modeller enn dette og laste opp til IG. IG godtar logger fra alle modeller som logger sonardata (SLG/SL2/SL3 heter filformatene). Så hvis du har en eldre modell i dag, feks en HDS Gen 1 eller LMS kan du logge med den og nyte godt av IG sine kart på plotteren den dagen du oppgraderer til nyere kartplotter. Dette betyr at du også kan delta i Insight Genesis Challenge med eldre modeller.


Kan jeg dele kartet fra Insight Genesis med andre?

Svaret er "tja". Kartene i Social Map-delen av IG kan lastes ned og brukes av alle så lenge de har en kompatibel kartplotter fra Lowrance/ Simrad/ B&G. Men dine kartfiler kan ikke brukes av andre, siden de er låst mot din plotters serienummer og Innholds-ID. Du kan selvfølgelig dele de originale sonarloggene dine med hvem som helst via fildelingstjenester som DropBox og Google Disk, og du kan også laste ned (og dele) loggene dine fra IG i GPX-format under hver enkeltlogg. Vær obs på at GPX-loggen er i fot (ikke meter) og må konverteres til meter før den brukes i feks Reefmaster eller AutoChart.


Viser Insight Genesis bare dybder i fot?

På en PC/ Mac er svaret ja, her vises dybdene i fot. Men når kartet havner i din plotter vises dybder i meter så lenge du har nogenlunde oppdatert software på plotteren din. Se skjermbildet under for eksempel på kart i meter på plotteren. Du finner softwareoppdateringer HER.

Kan jeg endre fargene i kartet fra Insight Genesis?

På flere modeller kan du legge inn farger etter dybder akkurat slik du vil, for eksempel på HDS-seriene. Skjermbildet under fra min HDS 8 Gen 2:
Fargerikt kart med Insight Genesis
Du kan lese hvordan jeg gjør dette HER.
↧

Randsfjorden 12-14.08.16

August 16, 2016, 12:34 am
$
0
0
Da var det tid for ett av årets høydepunkter for min del. Røyetreffet til Norges Trollingforbund er en klassiker jeg ikke vil gå glipp av.

En annen som ikke vil gå glipp av det er min faste matros på treffet, Karl Johan tok som vanlig turen opp fra Gøteborg. Jeg møtte ham på Bussterminalen i Oslo 13.30 på fredagen, så kastet vi oss på toget til Høvik hvor bilen min stod. (Jeg tør ikke å ha bilen stående fullpakket i Oslo, og det er dessuten svindyrt.) Rask lemping av diverse utstyr inn i bilen hjemme hos meg, så opp til Storøen i Tyrifjorden hvor Frøken Evada stod klar på hengeren. I teorien en enkel øvelse, men når store deler av Oslos befolkning skal den samme veien som oss tar ting tid.

Så var det frem med siste skrik på teknikkfronten, og litt verktøy. En splitter ny StructureScan 3D ekkoloddgiver og modul skulle erstatte min LSS-1 ekkoloddgiver og StructureScan HD modul. LSS-1 ekkoloddgiveren min er fra 2010, og ble egentlig erstattet hos Lowrance med LSS-2 et par år etter. Men jeg oppgraderte aldri giveren, rett og slett fordi jeg ikke klarer å se at LSS-2 (som jeg har en hel del erfaring med) produserer bedre bilder enn den jeg hadde. Da vi monterte i 2010 var modulen riktignok en StructureScan-modul uten HD som etternavn (altså første generasjon slik som selve giveren). Modulen oppgraderte jeg for noen år siden, da jeg fikk tak i en brukt HD-modul til en svært hyggelig penge. HD-modulen gir i mine øyne bedre bilder på 455 kHz enn den eldre, så derfor ble det prioritert å oppgradere modul og ikke giver.

Men nå skulle altså hele pakken skiftes. Alt av kontakter er identiske med de på tidligere moduler, så det meste var plug & play. Det ble gjenbruk av eksisterende strømkabel og selvfølgelig de tre ethernetkablene jeg har fra modulen og til diverse andre ting i nettverket mitt. Mitt ethernet-nettverk består nå av tre HDS Gen 2, StructureScan 3D, SonarHub og GoFree WIFI. Tre skjermer og tre moduler der med andre ord.

Braketten til giveren er identisk med LSS-1, så jeg behøvde ikke å skru noe i selve båten i det hele tatt. Bare ta av den gamle giveren og så på med bolt/mutter/skive i den gamle braketten. Det er verdt å merke seg at i likhet med TotalScan-ekkolodgiveren, så har Lowrance klønet litt med hullene i metallskinnen giveren monteres under, versus skruehullene i selve giveren. Setter man i alle skruene løst, og så drar til jevnt, går det fint. Setter du i en skrue, drar til, så neste skrue og drar til etc vil du få problemer.

LSS-1, liten og søt.
Som du ser av bildene sitter min StructureScan mellom de to motorene mine. Denne plasseringen har fungert veldig bra på min båt.

LSS-1 fra siden, ingen motorer som skygger.
StructureScan 3D-giveren er et beist sammenliknet med LSS-1.
Structurescan 3D vs LSS-1

Forskjellen er merkbar
Siden metallbraketten er identisk på alle LSS, gikk monteringen av giveren på et minutt eller to. 
Structurescan 3D klar til bruk.
En teknisk forskjell ved monteringen er at kabelen mellom modul og giver for Structurescan 3D deles der den skal kobles til modulen. det er med andre ord to porter for ekkoloddgiveren på modulen. Dette kommer av at det er flere kjeramiske elementer i 3D enn i LSS-1/LSS-2. Der kabelen splittes i de to kontaktene er det en plastforsterkning, og denne er ganske stor. For min del var det uproblematisk, jeg har så mye kabler bak at jeg hadde store nok hull til å tre den nye kabelen igjennom båten. Men hvis du bare har hull tilpasset den vanlige 9-pins kontakten fra LSS-1/LSS-2 må hullet utvides en hel del. Her skal Lowrance få litt kjeft, for hvis plastforsterkningen hadde vært avrundet, si steden for kantete, hadde man ikke behøvd så stort hull. De fleste gummimuffer og kabelgjennomføringer for båt er beregnet på runde hull, og det burde noen som produserer utstyr for marin bruk tenkt på og tilpasset seg til.

De ekstra elementene er det som gjør at det kan produseres et tredimensjonalt bilde. De sender ikke, men mottar kun retursignalet. Siden de elementene som sender også mottar retursignalet (ekkoet) får man flere kilder for mottak, og kan derfor beregne vinkel på ekkoet. En ganske enkel geometrisk øvelse, men svært effektiv. StructureScan 3D er dermed et såkalt MBS (Multi Beam Sonar), forsåvidt i likhet med Garmins Panoptix og Humminbirds forlengst utgåtte Matrix 3D. (Matrix 3D hadde jeg i den perioden jeg kjørte med Humminbird i min båt.) Lowrance er med andre ord ikke alene om MBS for fritidsmarkedet, ei heller var de først ute. Men de er først ute med å kombinere skannende ekkolodd med et tredimensjonalt bilde. 

Med giver og modul på plass, la vi kursen mot Jevnaker og båtrampen der. Etter enda mer kø kom vi oss frem og på vannet. KJ koblet sin IPad opp via WIFI og GoFree-modulen min, og hadde derfor full innsikt i elektronikken han også. På bildet under ser du min HDS 10m Gen 2 på akterdekket speilet på KJs IPad til venstre i bildet.

Vi bruker ARM her, ikke RAM.
Siden mine HDS ikke er Gen 3, kan jeg ikke se 3D-bildet fra StructureScan 3D. Men det jeg kan se er den delen av systemet jeg er mest interessert i, nemlig en dramatisk bedring av rekkevidden på SideScan. Lowrance reklamerer med at rekkevidden er doblet, og det har de rett i. Ikke bare er den teoretiske rekkevidden doblet (hvor langt signalet går), men også den rekkevidden hvor man rent praktisk ser de detaljene vi er ute etter er doblet. Jeg er faktisk litt imponert her, og gleder meg til å bruke systemet i Oslofjorden, hvor det nettopp er mer interessant struktur å se på enn det er i Randsfjorden og Tyrifjorden. Men vi så da endel interresant i Randsfjorden også.

For ordens skyld kan det være verdt å nevne at det ikke er vellykket å kombinere hverken SideScan eller DownScan med 2D-ekkolodd i chirp. Jeg benytter min Airmar P66 og 200 kHz i kombinasjon med StructureScan. Årsaken er at 2D-chirp forstyrrer StructureScan (og vice versa) noe, og slikt liker jeg ikke.

Allerede rett ut fra rampen var vi i gang å teste SideScan. Bildet under er fra en runde i Bergertjernet, med andre ord rett nedenfor E16. Som du ser er det 7,6 meter dypt men vi ser fint detaljer ut til 30 meter, altså fire ganger dybden.  
Ved rampen ved Jevnaker
SideScanbildene mine fra elva er preget av myk bunn og tømmerstokker fra tømmerfløtingens tid. På bildet under har vi beveget oss noen meter oppover elva, vi har akkurat passert under E16. Legg merke til kartbildet, der båten kjører er det 4 meter men utover til siden er det grunt så det holder. Til tross for det er detaljene bra 30 meter til hver side.
Under 4 meter dypt, men fortsatt detaljer på 30 meters hold.
Litt lengre opp vier elva seg litt ut, har jeg fortsatt fire meter vann under kjølen, men øker skalen på sidescan til 45 meter. Vi snakker nå om detaljer nesten tolv ganger så langt ut til siden som det er dybde under båten. Dette er veldig bra.






Som du sikkert skjønner er jeg imponert over den praktiske rekkevidden på grunt vann. Jeg gleder meg stort til å teste dette i Oslofjorden, hvor det er interessant struktur også på litt større dybder. I Randsfjorden er det rett og slett ikke så mye å se på på større dyp, så derfor ingen skjermbilder lengre ut. Jeg skal nok få lånt meg en Lowrance HDS Gen 3 eller Simrad NSS Evo2 igjen etterhvert også, så jeg får tatt 3D-delen av utstyret nærmere i øyensyn.

Etter å ha glant lenge og vel på SideScan i sydenden av Randsfjorden viste klokken at det var på tide og komme seg opp til Sandøya og resten av gjengen der. I regn og mer vind enn det som er morro, ble turen unnagjort i 16-17 knop og vi var lett mørbanket ved ankomst. Noe annet som heldigvis var enda mørere, var biffene Harry disket opp med fra to store griller, og under partyteltenes beskyttelse med godt selskap av ca 15 andre glade trollere var stemmingen god. Treffet starter egentlig på lørdagen, men det var altså en hel del som i likhet med oss benyttet anledningen til å komme seg ut allerede fredagen.

Vi fikk vår etterhvert faste fortøyningsplass på odden ved siden av stranden, og laget var såpass hyggelig at det var godt med både kabinlys og en runde med Eberen når vi endelig kom oss tilbake i båten. Siden bakveggen i kabinen er gjennomsiktig gir kabinlyset også mer enn godt nok arbeidslys på bakdekket når jeg trenger det.
Lys i taket er kjekt å ha

Harrys Örnvik lå noen meter innenfor oss. Hans båt har mer tradisjonell bakvegg på kabinen og han har derfor montert et arbeidslys på bakdekket.
Harry har lys på bakdekket.

Lørdagen var vi ute av soveposene 06.30 og ute på vannet 07.00. Vind var ikke lengre et tema, så til tross for at jeg er uten assistanse fra min frontmonterte Motorguide Xi5 om dagen gikk det fint å vertikalfiske frem til rundt 14.00 da vinden tiltok. Motorguiden min gikk på en smell en av de siste dagene i Vansjø, og ligger for tiden hjemme i påvente av litt førstehjelp.

Fisket vårt var rimelig trått. Vi var borti 2-3 røyer på vertikalen tidlig på dagen, men ingen av de ville krokes skikkelig. Med tiltagende vind gikk vi over til spinnfiske etter abbor og gjedde i steden, noe som ga (om mulig) enda mindre action.

I tretiden var jeg lei og kjei, og tok en lur på benken inne i kabinen. Jeg våkner av litt rabalder på akterdekket og møtes av dette synet når jeg snur meg rundt:
KJ sørger for ren propell.
KJ har prøvd seg på vertikalfiske med kickeren (trollingmotoren på 6 hester) som brems for avdriften. I iveren har han fått sena i propellen mens den gikk, og slikt blir det liv av. I all ærlighets navn har jeg gjort den samme bommerten selv tidligere, før Motorguiden kom på plass i fjor var det kickeren som var løsningen når vinden ikke var som ønsket. Med den i revers opp mot vinden, og ikke så rent lite trening, kunne jeg vertikalfiske i ganske hard vind. Jeg får sørge for at Motorguiden er tilbake på plass til neste år.

I sekstiden gadd vi ikke mer, bare å innse nederlaget. Vi kjørte tilbake til Sandøya, hvor det etterhvert ble velfylt rundt bordet når over tredve mann skulle ha middag. Harry skuffet ikke, det var biff, bakt potet og tomat og soppstuing til. Aldeles ypperlig, som vanlig.

Søndag morgen våknet jeg igjen i sekstiden, til regn og endel vind. Jeg snudde meg rundt i soveposen men da jeg våknet igjen en halvtime senere gløttet solen igjennom skyene og vinden hadde løyet helt. Hele Randsfjorden lå speilblank i gryende morgensol så langt vi kunne se. Frem med vertkalstengene igjen, og ut på fjorden.

Søndagen ga absolutt null morgenbett. Ikke ett eneste napp, så vi spinnfisket oss innover langs nordsiden av Røykenvika i steden. KJ fikk en mindre abbor, jeg kjente ikke tegn til liv. Vi tøffet ut til sydsiden av Røykenvika og fant ganske umiddelbart en spott med mye liv da vi kom til et par av mine gamle waypoints. KJ meldte raskt om fisk.
Endelig fikk KJ lurt opp en røye.
Etter den smalt det til hos meg, de få sekundene røya var på kjentes det ut som en fisk rundt trekvart kilo. Så kilte jeg multifilamenten fast i badestigen, og vips var både fisk, jigg og 25 meter multi søkk vekk. Kun banning og knust ego gjenstod.

Vi ga oss rundt ett, og tøffet sørover mens KJ lagde lunsj og vi fikk logget opp langsmed land på østsiden av Randsfjorden.
Mat må vi ha
Fiskemessig var treffet en nedtur for Team Colibri, men ellers et topp treff akkurat slik det pleier å være. Masse hyggelige folk, mye tullprat, god mat og mye godt vær. Så vidt jeg fikk med meg ble det tatt en røye rundt tre, en rundt fire og en over fem kilo. Så når det kom til storrøye var treffet i særklasse, bare ikke for oss.Vi sier uansett takk for hyggelig lag, og på gjensyn i 2017. 

Heimat vi drar.

↧

Rundfisket på bortebane - 18.08.16

August 19, 2016, 4:46 pm
$
0
0
Jeg møtte Sten Fjeldstad første gang under gjeddefisket i Nitelva i våres. Vi hadde en god prat, og siden har vi holdt kontakten. Omsider hadde vi funnet tid i kalenderen til en fisketur igjen, og planen var at jeg skulle få være med til et godt abborvann i Indre Østfold. Jeg jobber, som kjent, fortsatt med å bryte kilosgrensa på abbor. 

Jeg våknet til knallvær og praktisk talt ingen vind. Alt lå til rette for en super fiskedag. YR hadde lovet sol og 3 m/s fra nord-øst. Vindretningen kunne nok med fordel ha vært sørlig, men med siste dagers høytrykk var trua på plass.
Da vi ankom vannet så vi at vinden nok var nærmere det dobbelte av først antatt, så lett abborfiske skulle vise seg å bli en utfordring.

Sten var først igang da vi ankom den første fiskeplassen. Allerede på det første kastet hadde han fast fisk. Vi var igang. Et lite skår i gleden var at det var feil art. Gjedde er som kjent en vanlig bifangst under abborfiske. Dette skulle vise seg å bli den store snipedagen. Hvor mange smågjedder som fikk se innsiden av båten har jeg faktisk ikke tall på. På enkelte plasser fikk jiggen nesten ikke lande på overflaten før en gjedde kastet seg over den. Vi måtte faktisk gå opp fra 0,40mm fluorcarbon fortom for å begrense antallet tapte jigger. Ved et par anledninger hadde vi kontakt med større gjedder også. Følelsen når man får noe i enden av den tynne lina, som beveger seg med seige og tunge bevegelser, er ganske rå. Ingen av disse ville imidlertid være med opp denne gangen. Det viser seg ofte at gjeddenes nærvær gjør at småabborene forsvinner, i frykt for å bli spist. Likevel hender det ofte at det står igjen større abborer som ikke er redd for gjeddene.

En av dagens gjedder...

For min del var dette en av de berømte dagene. Jeg blanka rett og slett. Alle som fisker en del vet at dette skjer fra tid til annen. Det er surt, men samtidig noe av sjarmen med denne hobbyen. Etter å ha følt at jeg har vært i flytsonen på abborfiske i hele sommer, gikk jeg nå på en skikkelig smell. Jeg hadde mange hugg, og flere fisker ble med nesten helt inn til båten før de slapp. Ikke engang en snipe ville bli med inn. Det ville seg bare ikke for min del. Det gjør ikke situasjonen noe bedre å se at den andre håver inn fisk etter fisk. Et lite lyspunkt var at det stort sett var gjedder...
I løpet av dagen fikk Sten opp to abborer, hvorav den ene var en fin fisk. God og rund, og full av liv. Langt ifra kiloen, men på slike dager må man finne lyspunktene. Begge tok på plasser med tydelige steinpartier.
Liten abbor, nr 1...
Jeg tror vinden må få en del av skylda for at vi ikke lyktes bedre denne gangen. I enkelte av vindbygene var den frontmonterte elmotoren oppe på trinn 10 av 10 for å holde båten på ankringspunktet. Det er første gang jeg har savnet den gamle dreggen til ankring på en fiskeplass. 
Litt større abbor, nr 2...
Sten omtales ofte som abborspesialist. At han lykkes bedre enn meg denne gangen handler nok først og fremst om erfaring. Jeg spør og graver, og setter enormt stor pris på å få være med flinke folk på tur. Jeg går i tenkeboksen, og satser på å komme sterkere tilbake når høstfisket begynner for alvor i september.

I tillegg til å fiske mye er Sten også konsulent for Savage Gear og Okuma i Norge. Det er alltid spennende å snakke med folk som har inngående kunnskap om fiskeutstyr, og ikke minst å få prøve noen nye greier. Denne gangen fikk jeg teste Okuma Helios Air multiplikator og Okuma Inspira ISX20W haspel. Begge er nye i år. Da jeg skrev artikkelen om Abu's Mgxtreme etterlyste jeg konkurrenter på det norske markedet. Helios Air er en god utfordrer. Som Abusnella er den også laget av magnesium og karbonfiber. Jeg håper å få til en mer utfyllende test av denne. Inspira haspelsnella imponerte meg veldig. Dette er en skikkelig god snelle til abborfisket. Selv i størrelse 20 (2000) virker den liten og lett. Disse snellene satt på tidligere omtalte Okuma One.rod. Dette er veldig lette stenger, som fort blir baktunge med for tunge sneller. 

Fat Minnow T-tail & Cannibal Shad 

Jeg fikk også prøve noen nye shad'er fra Savage Gear. Cannibal Shad og Fat Minnow T-tail er to nye beter som kanskje blir å finne i Norge etterhvert. Cannibal Shad har en tail med veldig livlig bevegelse, mens Fat Minnow minner mer om en gjeddeshad, med rullende bevegelser i tillegg til paddletail. Etter Stens resultat å dømme fungerer disse godt. Jeg bør nok prøve dem igjen før jeg kan uttale meg ytterligere...
↧
↧

Hurdalsjøen 20.08.16 - Familiefisketur og logging av dybdekart.

August 23, 2016, 3:21 am
$
0
0
Jeg er aldri vond å be når kona inviterer på båttur. Disse familieturene er en hyggelig motpol til de andre fisketurene mine. Mens normalen er nøye planlegging og hundrevis av kast er strategien på disse turene kos og godis i mengder. Turen blir så lang tålmodigheten tillater...



Denne lørdagen gikk turen til Hurdalsjøen. I tillegg til å ligge nær hjemmet holder sjøen ganske mye fisk. Er man kjent er muligheten for fisk gode, og det er jo det viktigste når man fisker med barn. Med kort tålmodighet bør det skje masse. Helst med én gang.

Stor stas når det skjer noe...
I og med at disse turene legges midt på dagen er fisket som oftest tregere enn det er når jeg besøker vannet på morgen og kveld, men vi lykkes med å få noen abborer før det ble tid for en tur i land. Sjøen har mange fine plasser for strandhugg, og i nordenden finnes det også en flott grillplass med brygge. 

Det er fortsatt noen hvite felter å fylle...
Når vi først er ute passer jeg på å logge litt for dybdekart.no. Dette er en database med kart over mer enn 700 norske sjøer. Kartene er gratis, og tilgjengelig for alle som bidrar med logger. Vi er godt igang med kartet for Hurdalsjøen, og allerede er det et godt hjelpemiddel for fiske i sjøen. For å få et mest mulig nøyaktig kart er det en fordel å kjøre sakte, dvs ikke i plan. Hvis man ikke har en ekkoloddgiver for høye hastigheter vil vinkelen i plan gjøre at dybden blir feil. Derfor er det koseturer, dorging ol. som gir det beste resultatet. Barna liker godt å kjøre båt, og bytter på å styre. Opptaket startes når vi legger fra brygga, og går så lenge vi er i bevegelse. Det går helt fint å la det gå mens man ligger i ro, for eksempel for å fiske. Det er ikke nødvendig å kjøre i noe spesielt mønster, men det er en fordel å ha kartet på skjermen mens man logger slik at man kan kjøre et sted det ikke er logget tidligere. I og med at kartet ikke oppdateres fortløpende er det lurt å aktivere spor på plotteren slik at man kan se hvor man allerede har vært. Det går an å logge med de fleste ekkolodd med kartplotter.


Her dukket det opp en kant mellom 1,1 og 10,5m.
Her stod det fisk på bunnen også...
De fleste produsentene har løsninger som gjør at man kan lage sine egne kart. For eksempel har Lowrance sin Insight Genesis og Humminbird har Autochart. Flere har også delingsmuligheter, men de har ganske få kart for Norge. De begrenses også av at de er merkeavhengige, og derfor er avhengige av at andre med samme merke har logget. Dybdekart.no tar imot logger fra de fleste ekkoloddmerker, og leverer kart som er kompatible med Lowrance/ Simrad/ B&G/ Eagle og Humminbird. For andre merker får man ikke kartet deres inn på kartplotteren, men kan ha kartet på et nettbrett ved siden av.
Det er en vanlig oppfatning at man ikke vil dele ekkoloddlogger i frykt for å gi bort gromplassene sine til andre. Dette er ikke tilfellet. Hvis man starter et kart med å legge et spor i en runde som går innom alle favorittplassene sine vil det selvfølgelig vise hvor man har vært. Når neste spor kommer oppå vil mer av vannet være kartlagt. Etterhvert vil man se at antallet fiskeplasser øker i takt med at vannet logges, og det blir enklere å planlegge fisketuren. Kartene inneholder koter og merking for dybde i farger. På de dagene fisken står på en viss dybde kan man bruke kartet for å finne interessante plasser ut ifra dybde. Merk; Ved konvertering fra logg til kart tas det IKKE vare på waypoints. Med andre ord avsløres ikke merkede fiskeplasser. Kartene har likevel støtte for såkalte POI (Point Of Interest). Dette er en måte å merke punkter i kartet med informasjon, for eksempel en lav bro, båtrampe eller en bensinstasjon. Under har jeg lagt til et utsnitt av det foreløpige kartet for Hurdalsjøen. Dette kartet er foreløpig kun 12% ferdig, men jeg har allerede fått fisk på nye plasser ved hjelp av kartet. Under har jeg lagt ut to bilder av et utsnitt fra dybdekartet. De som er kjent ser at det er fra overgangen mellom Hurdalsjøen og Andelva mot Merra. Det øverste bildet viser kartet slik det vil se ut på plotteren, og det andre er av kartet lagt oppå et bilde fra Google Earth.

Slik ser dybdekartet ut i kartplotteren


Det samme kartet oppå Google Earth fra Andelva

Jeg håper at flere har lyst til å være med og logge i sine lokale sjøer. Resultatet av en fisketur er i stor grad avhengig av hvor man fisker. Med et dybdekart på plotteren trenger man ikke gjøre seg kjent ved å kjøre rundt for å finne kantene på ekkoloddet. Det blir også enklere å teste nye plasser, og ikke minst nye sjøer. Til forskjell fra bloggkollega og redaktør, Erik Grimsøen, er jeg rykende fersk med ekkolodd. Jeg er overrasket over hvor lett det er å være med på et slikt prosjekt, og hvor lite som faktisk skal til for å få et helt annet utgangspunkt når jeg skal på tur. Det blir faktisk ikke det samme uten...

Mer informasjon om hvordan man logger, deler loggen, og ikke minst laster ned et oppdatert kart, finner du her.

↧

Besøk i Gøteborg og EL-GE

August 27, 2016, 6:16 am
$
0
0
Siden jeg har gått ut i pappaperm har hele familien tatt noen dager i Gøteborg. Bortsett fra et besøk på Universeum som har et bra akvarium var et besøk hos EL-GE et høydepunkt for min del.

EL-GE vekker minner hos undertegnede. Før Internett åpnet lommeboken mot shopping fra alle verdens hjørner og avkroker, var det nettopp EL-GE som var mitt møte med en sportsfiskebutikk i toppklasse. Som guttunge husker jeg godt at min far og jeg kjørte tur-retur Gøteborg på dagstur, ene og alene for å besøke EL-GE. Vi hadde sett annonsene deres i svensk sportsfiskepresse, som også da lå flere hestehoder foran den norske. Pussig hvordan noen ting ikke har endret seg på 30 år, mens andre er snudd helt på hodet.

EL-GE har skiftet lokaler siden den gang, men er fortsatt en butikk i toppsjiktet. To etasjer med stort sett alt du kan tenke deg av sportsfiskeutstyr. Jeg tok med meg litt ymse.

Tre Dexter 25 cm i antatt gode farger for Tyrifjordens klare vann. 75,- per stykk.
Trekobbel Dexter


Jeg måtte selvfølgelig også ta med en topakk av den nye 20 cm varianten. Denne er jeg grådig spent på. 139,- per pakke.
Ny størrelse

Mer gjeddegummi, Pig Shad JR skrev jeg om tidligere i sommer i DENNE saken. Dag ville ha noen i grelle farger så da ble det to topakk av disse. 99,- per topakk er 20,- dyrere enn på Bazaren men fortsatt en grei pris.
Grisete greier

Litt abbor- og røyegummi ble det også. På siste tur til Randsfjorden fikk KJ røye på Akaca, så da måtte jeg bare ha de..

En mindre shad jeg bare har sett på nett før ble også med. Daiwa Duckfin i to farger.
Andefinne 1

Andefinne 2

Og litt dill til slutt.
Småtteri som må til.

Alt i alt ble jeg 1.127,- svenske kroner fattigere. Heldigvis skal Dag ut med et par hundre for sine Pig Shad JR.
↧
Search

Mer sidescan - nå i Google Earth

September 5, 2016, 1:17 pm
$
0
0
Jeg har tidligere skrevet litt om SideScan, og kommer nok til å fortsette med det etterhvert som jeg leker med StructureScan 3D på mine Lowrance HDS.

I dag var vi på en liten tur i Oslofjorden, start og stopp på Blommenholm i Bærum. Jeg slo på ekkoloddopptak, og har så åpnet SL2-loggfilen med Reefmaster, en type kartprogramvare, som jeg også har tilleggsmodulen SideScan Mosaic til. Med dette kan jeg studere loggen hjemme på en PC, men jeg kan også eksportere bildedelen av SideScan i litt forskjellige formater. Ett av disse er KML, som kan brukes i Google Earth (GE). Dermed kan jeg legge SideScan-bildet over satellittbildet i GE.

Først ser vi på Blommenholm uten SideScan. Til høyre i bildet har du Solvik, nederst til høyre odden med Henie Onstad kunstmuseum.

GE uten overlegg
Så legger jeg på SideScan:
GE med SideScan-overlegg
Zoomer vi litt inn dukker det opp endel detaljer.
GE med overlegg og litt info
På bildet over ser vi både fisk, en større rørledning, ankringen av flytebryggene og den delen av bryggene som er nede i vannet. (Flytebrygger i betong stikker en bit ned i vannet. Man kan i det hele tatt lære seg mye om hvordan det ser ut under vann ved bruk av skannende ekkolodd, og som bildet over viser kan man også se fisk med det.

Hvis du vil se på en sidescan-logg selv, så kan du se på den samme som jeg har hentet disse bildene fra. Last den ned her:
https://drive.google.com/file/d/0B2lM76gBsPlRTUVPbjN3RU4xNk0/view?usp=sharing
Last ned, høyreklikk og velg unzipp/ pakk ut. Så åpner du KML-filen (ikke mappen) med Google Earth. GE kan du laste ned gratis her:
https://www.google.com/earth/download/ge/agree.html

↧

Oslofjorden 08.09.16 - vrakjakt

September 8, 2016, 7:03 am
$
0
0
Siden jeg har pappaperm og var heldig nok til å få låne en båtplass på Blommenholm, har det blitt endel småturer i Oslofjorden i det siste. Men i dag hadde turen et litt spesielt mål.

Jeg hadde fått tips om et vrak, og da ble det å ta seg en liten tur ut. Kjekt med pappaperm og båt klar til tur. Vi fant vraket etter litt leting, baugen ligger på 14 meters dyp mens akter ligger på 15 meter. Vraket strekker seg fra N059.52.793, E010.32.327 til N059.52.788, E010.32.339. Det er lett tilgjengelig, og bør kunne dykkes på uten store problemer fra feks Kalvøya så jeg er litt overrasket over at jeg ikke fikk Googlet frem informasjon om vraket. Men Thomas gravde frem litt informasjon for meg, vraket er 20-30 år gammelt og var en reketråler. Vinsjen på fordekket har falt igjennom dekket, og etterlatt seg et hull som jeg lurer på om vi muligens ser på bildene under. 

Sidescan fra Structurescan 3D på min HDS 8 Gen 2:




Her snur jeg 90 grader på det opprinnelige loggsporet mitt, og ser vraket fra en annen vinkel. Merk at det blir endel forstyrrelser i disse bildene, de er tatt et par timer etter de første og i mellomtiden hadde en stor stim med noe jeg antar var bittesmå brisling lagt sin elsk på plassen med vraket.


Downscan på HDS 5 Gen 2.



Jeg tar med et skjermbilde av 2D-ekkolodd på HDS 5 Gen 2 med Airmar P66. I venstre skjermhalvdel er det 200 kHz som har 11 graders konevinkel, mens høyre bildehalvdel er 50 kHz med hele 45 graders konevinkel. (Les ellers Airmars datablad på P66 HER). Her ser du tydelig hvordan smal kontra bred konevinkel slår ut når det kommer til tegningen av bunnlinjen. På 200 kHz med smal konevinkel står vraket tydelig frem fra bunnen, mens det i den vide konen på 50 kHz forsvinner i bunnlinjen. Vi ser kun et lite hint i form av tykkere bunnlinje der vraket er, på grunn av vrakets hardere ekko enn omkringliggende bunnforhold.


Under følger noen bilder hentet ut fra sonarloggen (SL2) via Reefmaster med sidescan mosaic modul. Det er mange fordeler ved å kunne se på loggen sin på en PC hjemme i ro og fred. Ute på vannet er man gjerne mer opptatt av alt annet, og får ikke nødvendigvis med seg hva som skjer på skjermene ombord. Samtidig er oppløsningen på selv den enkleste PC-skjerm bedre enn de mest avanserte multifunksjonsdisplayene vi har i båtene våre.




Via Reefmaster konverterer jeg loggen til KML, så jeg kan se på den i Google Earth.
Zoomet ut

Zoomet inn
 Man kan også legge dybdekoter over og da ser det slik ut.
Med dybder
Hvis du nå skal ut og lete etter vrak, så kan det være verdt å ta med seg disse tipsene.

  • Ikke kjør med veldig stor range på sidescan. Structurescan 3D som jeg bruker her tåler riktignok forbausende lang range, men med LSS-1, LSS-2 eller TotalScan bør du begrense deg litt. 30-40 meter til hver side er maks med disse.
  • Bruk 455 kHz, ikke 800 kHz. 455 slår bedre igjennom vannet med mindre signaltap, og vinkelen på konen/ stroben er litt mer åpen så du ser mer.
  • Tilpass farten. På bildene over holder jeg 3-4 knop, men du må prøve deg litt frem for hva som fungerer bra med din båt/ din montering av giveren. Under 2 knop er bare tull, for de fleste er rundt 3 knop et bra sted å starte.
  • Hvis du skal bruke loggen din i Reefmaster, så logg i SL2-formatet. SL3-formatet kan ikke brukes slik jeg gjør her.
  • Når du finner noe spennende, så ikke kjør rett over det. Du får bedre bilder både på sidescan OG downscan hvis du kjører litt på siden av objektet.
↧
↧

08.09.16 - Wreckhunting in the Oslofjord

September 9, 2016, 5:42 am
$
0
0
This article can be found in Norwegian HERE.

I'm on leave with my youngest, and have been lucky enough to have my boat docked in the nearby harbor of Blommenholm. So when I got a tip of a wreck that was not marked in the official draft for the Oslofjord, my son and I went straight out to see if we could find it.

I could not find any information on the wreck from Google, but Thomas reached out for me. According to his source this is a shrimptrawler that sunk some 20-30 years ago. The winch on her front deck as sunken through the deck, leaving a gaping hole, a hole I believe we can see on some of the screenshots below.

She sits with her bow at a depth of 14 meters, while her stern rests at 15 meters. The wreck stretches from N059.52.793, E010.32.327 to N059.52.788, E010.32.339. It is easily accessible just outside Kalvøyakalven in Sandvika, and should make for an interesting dive.

The equipment I'm using here are Lowrance HDS Gen 2 multifunction displays, with an Airmar P66 transducer for the 2D-sonar and Lowrance StructureScan 3D module and ducer for the SideScan and DownScan. While StructureScan 3D is not officially supported by my HDS Gen 2s, you can see that it works very well. The 3D-image can only be viewed with HDS Gen 3 og Simrad NSS, but the advantages of better SideScan then with LSS-1/LSS-2 are the same in HDS Gen 2. 

I'll start the show with a few screenshots of the wreck from my HDS 8 Gen 2.




I then turn 90 degrees from my first couple of passes over the wreck, to look at it from another angle. Note what looks like disturbance on these shots. They where taken a couple of hours after my first attempt, and in the meantime a large school of what I think was small European Sprat had taken up the site as their new home. I could see them on the surface as well. It is kind of a problem of luxury when to much fish makes it harder to see with your sonar...


Here are a few shots of DownScan from my HDS 5 Gen 2. (On a sidenote, there is no difference in DownScan between LSS-2 and StructureScan 3D, only the SideScan is improved).



I'll throw in a screenshot from the HDS 5 Gen 2 using 2D-sonar as well. On the left side of the screen you see 200 kHz with its rather narrow coneangle of 11 degrees (measured at -3db), while the right side of the screen is 50 kHz with a whopping 45 degrees coneangle. (You can read the full spec of the P66 from Airmar HERE.) This screenshot clearly shows you how a narrow versus wide coneangle affects how your sonar reads and draws the bottom line. With 200 kHz the wreck clearly rizes from the bottom, while the wide coneangle of the 50 kHz makes it disapear in the bottom line. On 50 kHz we can only see a faint hint of the wreck since the bottom line thickens slightly where the wreck is, due to the wrecks harder return of the acoustic signal then the surrounding (softer) bottom. 

We then move from my boat and back home. Since I recorded my sonarlog to a memorycard, using the SL2-format of sonarlog, I can view it on my laptop. I'm using Reefmaster Pro software with the add-on SideScan Mosaic module for this. There are several good reasons to look harder at the sonarlog when back home. One is that you then can have full attention on it, while in the boat there are always other things demanding your attention. Another reason is that even a cheap laptop has far better resolution on its screen then even the best multifunctiondisplay we find in a boat. 

Two screenshots straight from Reefmaster:


I then use Reefmaster to convert the SL2-sonarlog into KML, in order to view it in Google Earth. (GE is a free program that you can download HERE.) 


Using Reefmaster I can also use layers on top of the image, here with depth-contours.

If this article made you want to go straight out and hunt for wrecks, then my mission with this article has been a success. Keep these pointers in mind and you will have a good start:


  • Do not use extremely long range on your SideScan. StructureScan 3D does quite well with long ranges, but if you are using LSS-1/ LSS-2/ TotalScan then you should use not more then 30-40 meters range to each side in order to see enough details to spot a wreck.
  • Use 455 kHz, not 800 kHz. 455 "punches" better through the water with less signal-loss and has a more open cone/ strobe so you will se more with it.
  • Take time to adjust your boatspeed for the best images. On the screenshots above you can see that my boat did 3-4 nots, but you should really test different speeds as this will vary with the equipment used. Less then 2 nots is no point, a good starting-point is 3 nots.
  • If you intend to use your sonarlog in software like Reefmaster, then use the SL2-format. The newer SL3-format can not be used in the same way at this time. (Hopefully Navico will release the encryption on SL3 soon, but stick to SL2 for now.)
  • If/ when you find something interesting, then do not run your boat straight over it. Passing by slightly to the sides will give better images on both SideScan AND DownScan.
↧

Jarenvatnet 08.09.16 - abbor, gjedde og forvaltningstanker...

September 12, 2016, 5:22 am
$
0
0


På torsdagskvelden fikk jeg endelig til en kveldstur til Jarenvatnet. Dette er en innsjø som stadig dukker opp i forskjellige sammenhenger. Etter sigende har fisket her vært knallbra tidligere, men nå er det de færreste som har trua på særlig stor suksess her.

Nye bekjentskaper er alltid hyggelig, men det er også stas å finne igjen noen gamle. Jeg har "funnet igjen" en tremenning gjenom sportsfiskemiljøet. Lars Horgen er akkurat like opptatt av denne galskapen som meg, og nå har vi virkelig funnet tonen. Han bor på Gran og er oppsynsmann i Jarenvatnet. På torsdag var jeg invitert med ham på fisketur. Planen for kvelden var å fiske etter både gjedde og abbor. Lars er glødende engasjert i denne sjøen, og siden han er født og oppvokst på en gård i nærheten kjenner han også sjøens historie godt. Han har nettopp kjøpt sitt første ekkolodd, dvs min Helix 5 SI, men i og med at han kjenner vannet så godt handler det først og fremst om å få bekreftet det han allerede vet om struktur, i tillegg til å finne ut hvor fisken står i dag. 
Jeg tar av meg hatten for de som lykkes like godt uten noen form for elektronisk hjelp. Selv har jeg dessverre blitt i overkant begeistret for dybdekart og ekkolodd.

Jarenvatnet er en relativt liten innsjø, med et smalt sund på midten. Rundt vannet finnes det både stein- og sivkanter. Deler av vannet er lite tilgjengelig fra land på grunn av tett skog og siv. En kikk på flyfoto i planleggingsfasen er lurt.

Som nevnt var Jarenvatnet et svært bra fiskevann for en del år siden. Mens det i dag finnes mest abbor, gjedde og mort, fantes det tidligere en god sikbestand og en storørretstamme. I dag har sikbestanden gått en del tilbake, og ørret finnes kun som tilfeldige enkeltindivider. Denne endringen skyldes nok i hovedsak et stort fiskepress, med rettet uttak av de store individene. En slik måte å beskatte fisket på er selvfølgelig ikke bærekraftig, og mens det tidligere var ganske vanlig med gjedde på over 10kg, finnes det nå knapt individer over 5kg. 
Ved hensynsløst uttak av de største individene fjerner man de beste genene. At noen i det hele tatt spiser så stor gjedde er i mine øyne uforståelig, all den tid fisken inneholder forholdsvis store mengder miljøgifter. 
Det sier vel det meste om mangel på hensyn når man fisker med levende mort, hvilket jo er ulovlig i Norge, og tømmer ut de man ikke bruker under fisket i et vann der arten ikke finnes fra før. 
Sjøen hadde tidligere også en svært god krepsebestand. På grunn av overfiske har også denne gått mye tilbake.

Jeg ser ganske klare likheter mellom Jarenvatnet og Steinsfjorden. Hensynsløshet, overfiske og mangel på gjennomtenkt forvaltning virker svært ødeleggende. Mens Steinsfjorden fortsatt slites mellom de som driver kommersielt og de som fisker som hobby, har man virkelig tatt tak i situasjonen i Jarenvatnet. Nye fiskeregler, opprettelse av et tilstedeværende tilsyn og forbud mot all motorisert ferdsel er eksempler på tiltak som er satt i verk. I tillegg trenger man grunneierlagets godkjenning for å sette ut båt. Som kompensasjon er det flere muligheter for å leie båt. Både fiskekort og båtleie kan betales via mobil. 
Båtbegrensning er et godt tiltak, men et godt tilsyn er nok nøkkelen til effektiv forvaltning. Skal man begrense fisketrykket må man kartlegge hvem som fisker, og ikke minst ha kontroll med hva som tas ut.
Grunneierlaget går foran med et godt eksempel. Her har andre mye å lære. Spesielt interessant synes jeg det er at man tar forvaltning så alvorlig i et vann som er tilnærmet fritt for ørret. Hvis man nå evner å søke informasjon og erfaringer, og er villig til å legge ned nok ressurser og timer kan Jarenvatnet med tiden igjen bli et vann med godt fiske! Mer om arbeidet til Jarenvatnet Grunneierlag finner du på facebook.

Allerede da vi fikk satt ut båten var det full fart i overflaten rundt oss. Med 20 grader i lufta og 18 i vannet ville kanskje popper fungere vel så bra som gummi. Høsten er i full anmarsj, og fisken blir mer aktiv når det går mot vinter og temperaturen synker, selv om akkurat det synes fjernt en varm sensommerkveld som denne.

Lars fisker gjedde langs sivkanten.

Vi startet med å fiske av en sivkant for å se om vi kunne lure noen gjedder. Da huggene uteble rodde vi videre og fant en steingrunne som strekker seg ut fra en odde. Allerede på første kast fikk vi hvert vårt hugg, og det var tydelig at abboren var på plass. Vi fortsatte å fiske rundt odden, og hadde kontakter med jevne mellomrom. Det vekslet mellom den febrilske nappingen til abboren og knallharde gjeddehugg. Vannet fremstår på ingen måte som fisketomt, snarere tvert imot. Næringsfattig er det heller ikke.

Lars med Jarengjedde.

På SideImage kunne vi stadig se de karakteristiske skyene med stimer av småfisk. Under forflytning passet vi på å dorge. Lars hadde med noen store Westinwobblere som egner seg supert til formålet. Gjeddedorging med robåt er genialt. Med passe intensitet på roingen oppnår vi 1-2 knop. Vi fikk et par gjedder på wobbler. Begge tok pelagisk på 35-40 meters dyp, og rett etter at vi så store stimer med byttefisk på ekkoloddet.

Vi fant fisk...

Jeg har satt meg som mål å fange stor abbor på krepseimitasjon i løpet av sesongen. Derfor blir det mest kreps for meg, og jeg tror nok jeg takker nei til en del fisk ved å ikke fiske mer med shad. Samtidig er det nok en del fisk som trigges til hugg med kreps selv om de står inaktive på bunnen. 
Jeg har slitt veldig med mothuggene i sommer. Som oftest er jeg altfor tidlig ute, og setter mothugget som når jeg fisker annen gummi. Resultatet er at fisken ikke har fått hele krepsen inn i munnen før jeg drar til. Nå har jeg bestemt meg for å vente veldig lenge. Jeg kjenner at fisken tar krepsen, og lar den holde på den en stund før jeg gjør mothugg. 
På en liten kant med en del stein og kvist fikk jeg det omsider til å fungere. Jeg fikk kontakt med en større abbor. Den tok jiggen i droppet, men slapp den ganske raskt. Så lot jeg jiggen ligge rolig på bunnen noen sekunder før jeg ga den noen ørsmå, distinkte rykk. Responsen kom umiddelbart, og opp til overflaten kom en flott abbor på 38 cm. Fortsatt et godt stykke unna kiloen, men sesongens klart største på kreps. Rett og slett skikkelig morro!!!

Undertegnede med 38 cm abbor.
Slik jeg ser det har Jarenvannet ufortjent dårlig rykte. Potensialet i dette vannet er stort, og med de rette tiltakene kan dette bli veldig bra!

Tusen takk for turen, Lars! Jeg kommer tilbake...

↧

Oslofjorden 12.09.16 - mer vrak og mengder makrell

September 14, 2016, 12:04 am
$
0
0
Pappapermen skrider videre, Eine og jeg er i båten 2-3 ganger i uken så lenge været er tiltalende.

I forrige rapport fra Oslofjorden lå fokuset på vrak, og er det noe du lurer på rundt det tekniske så gikk jeg igjennom det i den rapporten. I dag skulle vi se om vi fant to vrak til, ett kjent og ett mindre kjent.

Vi kan begynne med det mindre kjente, for det var det første vi begynte å lete etter. Dette vraket ligger rett utenfor reketråleren vi så på forrige gang. Jeg så det så vidt da jeg gikk igjennom sidescan-opptakene fra forrige tur, og i dag skulle vi se om vi kunne få sett skikkelig på det. Siden jeg visste omtrent hvor det var, fant vi det fort.

Vrakets koordinater er N059.52.778, E010.32.413.
Lite vrak utenfor Sandvika

Med zoom
Noen bilder fra Reefmaster. Her ser du både vraket fra forrige tur, og dagens. Da ser du også at dagens er vesentlig mindre. Begge ligger på 15 meters dybde.



Etter å ha sett på det første vraket begynte junior å bli trøtt, så etter en grøtrast satte vi kursen østover.
På vei mot Ildjernsflu, Ostøysundet i bakgrunnen.
Junior sovner fort i plan med Sukiens jevne brumming og slake dønninger.

Neste vrak er godt kjent og blant annet beskrevet på Dykkepedia. Utenfor Ildjernet, en øy på Nesoddensiden av Oslofjorden, er det en fyrlykt på en grunne som heter Ildjernsflu. I gamle dager var det ikke en permanent fyrlykt her, derimot lå det ankret opp ett fyrskip som fungerte som en advarsel om grunna. Denne ble rent i senk i 1929, og ligger rett utenfor fyret på vestsiden. Koordinatene er N059.52.778, E010.32.413 og vraket ligger på 13 meters dyp i en bratt helning. Det har sannsynligvis sklidd nedover helningen fra grunna etter at det sank, og lagt seg til ro der helningen avtar noe.




Ett bilde fra Reefmaster fra dette vraket også. Her har jeg lagt på litt tekst som forklarer hva du ser på. Ser du forresten strømkabelen til fyret?
Vrak og fyr-fundament

Fyret ser slik ut, den runde formen kjenner vi igjen fra bildet over.
Fyret på Ildjernsflua

Etter å ha sett på vraket tøffet vi videre inn mot Ildjernet. Hundre meter eller så utenfor ble jeg obs på bevegelse i den ellers speilblanke overflaten og kjørte bort for å ta en kikk. Heldigvis hadde jeg med meg skikkelig kamera i dag, for dette ble litt av en naturopplevelse. Det var mengder med makrell som svømte rundt høyt i vannet. Da jeg stanset båten lot jeg motoren gå siden guttungen sov. Men til tross for det endte vi opp med en stor stim med makrell kretsende rundt båten. Hvis du har sett filmer fra Florida under "Mullet run" så var det omtrent slik det føltes.














For de som drømmer om liknende aktiviteter i permisjon med barn, kan jeg komme med noen tips:

  • Vær forberedt, pakk dagen før og ha kontroll på værmeldingen.
  • Planlegg ruten din basert på vær og vind.
  • Start med korte turer, basert rundt den lengste soveøkten. Vær forberedt på at soving i båt må tilvennes over noen turer og de turene bør ha korte mellomrom. 
  • Ta med mor/ far på de første par turene. Både for tilvenning, og for å berolige mor/ far.
  • Pakk fornuftig, for mange turer mellom båt og bil blir det bare grining og sure miner av.
  • Masse mat og drikke, til alle. Du får geniale ferdigmåltider til junior i dagligvare. 
  • Ta skikkelige pauser, med fortøyd båt. Når hovedmåltidene skal spises bør du ha fortøyd for å unngå stress.
  • Ikke press på. Er det ekstra varmt/ kaldt en dag så avslutt heller tidlig. For oss har varmen vært en utfordring, vi starter derfor grytidlig og avslutter senest i totiden.
  • Krabbefasen er gull, gåfasen er slitsom. Med en gang poden/ podinnen begynner å reise seg må man ha full fokus der, og fisking/ båtkjøring blir noe man gjør under soveøkter.
  • Tenk sikkerhet, for alle parter. Båt med høye fribord er nesten et must, og særlig i gåfasen.
  • Lag plass i båten. Sørg for god plass til lek og krabbing, fjern alt som kan være farlig.
  • Sørg for at du har mulighet for å stroppe fast barnet i vogn eller sete. Det vil dukke opp situasjoner som du må fokusere 100% på, og da bør barnet være sikret.
↧
Viewing all 606 articles
Browse latest View live
Search