For noen forvirrede sjeler er definisjonen på påskekos å sitte timesvis i kø til fjellet, kline klister på skiene (som uansett glipper) og måke seg frem til hytta. Slik fungerer det ikke her...

Vi startet påsken pent med en barnevennlig meiteøkt i Hvervenbukta på skjærtorsdag. Tanken var å se om vi kunne lure en bedre sandflyndre eller skrubbe for å bedre plasseringen i konkurransen Havfiskern. Både barna, Vera og jeg fikk flyndrer der vi satt i solen.

Rene sommerfølelsen.

Etter hvert som timene gikk steg temperaturen, og det var bare å kaste jakker og tykke gensere. 

Dessverre var alt vi fikk i den størrelsen her.

Det ble både sandflyndre og skrubbe. Men de var så alt for små, og ble sluppet pent ut igjen. Ingen nye fisk inn i Havfiskern fra Vera eller min side, og med det regner jeg med at at det ikke blir noen nye arter inn der før turen til Lofoten i juni heller. Nå skjer det litt for mye spennende med andre arter fremover, og dermed flyttes nok fokus for vår del.

Litt for liten tass på vei tilbake.

Fredagen la Vera og jeg kursen mot hytta, og med i bagasjen var en eske med Mercury 1. Mate. Funksjonaliteten har jeg skrevet om før, trenger du en oppfriskning så finner du artikkelen HER. Det kommer en egen artikkel om montering og testing av det nye leketøyet snart, men fredagen gikk stort sett bort i å montere 1. Mate og ikke minst på å ta service på min Mercury 115 Pro XS.

Ny girolje på vei inn.

Og så montere propellen igjen.

Jeg har tidligere skrevet artikler om hvordan du skifter henholdsvis motor- og girolje på denne motoren. Klikk på de om du lurer på hvordan det gjøres. Dette er ting du lett kan gjøre selv, uten at det går ut over verken garantier eller reklamasjonsrett, du må bare gjøre det riktig.

Etter diverse båt-mekking på fredagen var fiskefeberen til å ta og føle på dagen etter. Vi la kursen ut til Jeløya og båtrampen ved Søløy Båthavn (KARTLINK). Vel fremme var rampen akkurat like fin som den pleier, men systemet for å åpne bommen var endret. Det koster nå 80,- per gang (dvs 160 for en fisketur der du både skal ut og opp) og du må ha appen GoMarina for å betale. 60% prisøkning fra forrige gang jeg brukte rampen, men den er bra og godt vedlikeholdt.

Uansett så kom vi oss på vannet, bare avbrutt av en mindre avkledningsmanøver da jeg mistet solbrillene i vannet og måtte strekke armen dypt nok til at jeg fikk deilig iskaldt vann opp til skulderen. Om ikke annet fikk jeg praktisk erfaring med hvorfor fisken kan være litt treg på denne tiden av året. 

Med brillene der de hører hjemme (på nesa) satte vi kursen inn gjennom sundet og bak Jeløya hvor vi tilbrakte dagen. Selv om det var tilnærmet blikk da vi satte ut, spådde YR tiltagende vind utover dagen så da var innsiden av Jeløya fint både med tanke på le fra vind, og med et håp om både litt brakkere og varmere vann enn på utsiden.

Undertegnede med nyvaskede solbriller.

Oppsummert så brakte dagen en liten torsk (selvfølgelig pent sluppet ut igjen) og et bomhugg fra antatt sjøørret. Vi kastet og dorget oss gjennom dagen, og selv om det fiskemessig ikke ble det helt store så bidro både niser, sel og ikke minst andre sjøørretfiskere til en begivenhetsrik dag. Det er litt surt å se at båten to kastelengder bortenfor drar to fine ørret mens man sliter selv, men i det minste fikk vi bekreftet at vi var på riktig sted. Niser er det lenge siden jeg har sett i Oslofjorden, men to kalver og et voksent dyr ga oss rene showet i båtens kjølevann en stund. Det var i det hele tatt utrolig godt å være på vannet igjen.

Neste dag sjøsatte vi på et for meg ukjent sted. I Rørvika ved Knarrebaugen (rett nord for Larkollen) er det en rampe, og den måtte testes. (KARTLINK)

Med den prisen bør rampa støpes lengre ut...

Båtrampe i Rørvika

I motsetning til rampen ved Søløy er denne rampen ikke støpt langt nok ut i vannet, så har du tyngre båt vil du ende på utsiden av rampa og få problemer med å komme over kanten for å komme opp igjen. Rampa koster 75,- per gang og så må du ut med 75,- til i parkering (på en gressplen), så her vet grunneier å ta seg betalt. 

Denne dagen hadde YR meldt om enda mer vind, men vi fikk noen fine timer før vinden tvang oss på land igjen. Vi fikk ikke så mye som et napp (sannsynligvis på grunn av 2-3 grader kaldere vann her) men området var fantastisk så hit må vi tilbake om noen uker etter at vannet har blitt litt varmere. 

Etter at vinden skremte oss på land satte vi ut ved hytta i Mosselva, og tok noen timer i elva/ isbadet der. 

Klare for sjøsetting i ferskvann.

Vi fikk ikke så mye som et napp de neste timene i elva, og med vanntemperatur mellom 2,9 og 3,5 grader er det forståelig. Men jeg fikk montert LiveSight-giveren på Z-Bait stativet mitt, og testet at alt fungerte som det skulle. Tanken er først og fremst å bruke LS til vertikalfiske, men siden Dag knuger på teamets Active Target testet jeg LiveSight også i Forward-modus, altså seende fremover, som hjelpemiddel ved spinnfiske.

Z-Bait stativ og Lowrance LiveSight.

Z-Bait med Lowrance LiveSight.

Mandagen dro vi opp i selve Vansjø. Vi prøvde å finne områder med varmere vann og mye byttefisk i håp om å sikre oss gjedder til Colibri Predator Cup. Byttefisk fant vi plenty av som du kan se på skjermbildene under. Her ser du 2D fra min Airmar TM185HW (plugget i den sorte porten på min HDS Live) til venstre i bildene, og LiveSight i Forward-modus (plugget i den blå porten på HDSen) til høyre.

Byttefisk både under båten, og mellom båten og fjellet.

Da jeg tok skjermbildet over ligger vi i kasteavstand til land, og giveren er rettet så den "ser" inn mot land. Slik ser det ut over vann:

Over vann.

Selv om LiveSight har dårligere oppløsning enn Active Target, er det helt uproblematisk å bruke den ved spinnfiske, for å se etter fisk og struktur rundt båten. Siden mitt Z-Bait stativ er roterbart kan jeg dreie giveren rundt og "søke" etter fisk/ struktur rundt båten, for å på den måten å vite nøyaktig hvor jeg skal kaste. Her ligger vi ved Abboren, en kjent halvøy i Vansjø, jeg "ser" her mot skjæret rett nord for Abboren:

Mindre fisk, men du ser at det blir dypere og så kommer et skjær.

 Noen steder var det så mye byttefisk at LiveSight bare blir "grøt", slik som her:

Store mengder byttefisk både på 2D og LS.

Mindre struktur utover her, men godt med byttefisk utenfor kanten vi ligger på:

Byttefisk utenfor kanten.

Som jeg har nevnt noen ganger før, er det min oppfatning at man skal tenke seg godt om når man velger mellom LiveSight og Active Target. De har noe av det samme bruksområdet, men forskjellen i oppløsning og konevinkel gir veldig forskjellig opplevelse av de i praksis ute på vannet. Vi kommer tilbake til akkurat det etter hvert som vi får litt mer tid med begge deler samtidig. Man kan bruke AT og LS samtidig i delt skjermbilde, og tanken er å gjøre akkurat det fremover for å vise forskjellene. Men foreløpig er dette det nærmeste vi kommer (fra vinterens isfiske):

LiveSight vs Active Target i down-modus.

Før jeg gir meg med elektronikk-nerdingen skal jeg kjapt nevne en funksjon som er ganske kjekk nå på våren, nemlig Heat Map. Dette overlegget på kartet viser deg temperaturen over slepesporet ditt, og gjør at du kan se om det for eksempel var litt varmere vann utenfor vik X enn vik Y.

Heat Map.

Bitevillige gjedder var det derimot dårligere med. Vera reddet dagen med denne tassen.

Første innmelding i CPC fra Vera.

Etter så mange timers fiske synes jeg vi hadde fortjent bedre uttelling enn en enkelt fisk inn i CPC, men slik er det i sportsfiske noen ganger. Jeg klarte i det minste å få skille selv med faktor 50, så jeg hadde i det minste noe å vise til etter fiske-påsken 2021....

Nå venter jeg på en innfellbar kontakt til min Motorguide Xi3 så ankeret mitt kan ta sommerferie og så skal det strekkes et par nye ethernetkabler i båten så jeg har operativ HDS Gen 3 foran og Elite FS bak. Ikke minst må jeg få lurt Dag til å låne bort Active Target til meg, så jeg kan få mer erfaring med den også. 

Colibri Predator Cup for 2021 sparket i gang 01.04.21 og allerede de første dagene rant det inn med fisk!

Vi begynner med konkurransens lengste fisk per nå:

Tony Pettersen og 103 cm sei.

Tony Pettersen starter knallsterkt med en flott sei på 103 centimeter.

Per nå er det 85 påmeldte deltagere, og vi har delt ut den første trekkepremien.

Kan du ikke se videoen over? Prøv denne direktelinken: https://youtu.be/NG_MxjyNcRs

Vinneren var Tollef Taksdal, som snart får premien sin i posten.

Status i ferskvannsklassen (ørret, abbor gjedde) er per nå:

Topp tre i ferskvann.

Status i saltvannsklassen (sjøørret, sei, makrell) per nå:

Topp tre i saltvann.

Status som årets predatorfisker (Mixed bag) per nå:

Topp tre sammenlagt.

Vi minner om at du alltid kan se oppdaterte lister direkte i FishDonkey-appen, også status for Årets predatorfisker (kalles Mixed bag i appen).

Regler og informasjon om årets Colibri Predator Cup finner du på konkurransesiden HER. Vi minner om at fisken skal ligge naturlig på måleplanken/ målebåndet. Klemmer du sammen fiskens halefinne vil du bli trukket på lengde.

Påske = klargjøring av båt i min verden, og installasjon av nytt leketøy. Denne påsken var intet unntak.

Vi begynte med 100-timers service på min Mercury 115 Pro XS. Vanligvis tar jeg denne på høsten, men det ble litt krøll i kalenderen min i fjor høst så da ble det utsatt. Hovedgrunnen til at jeg helst tar servicen på høsten er for å kunne bruke de første fine vårdagene til fiske, ikke mekking, men det går ikke alltid etter planen. Hvordan du gjør dette selv kan du lese om i DENNE artikkelen.

Det neste som skulle gjøres var å montere min nye Mercury 1. Mate. Funksjonaliteten har jeg skrevet om før, trenger du en oppfriskning så finner du artikkelen HER. Men nå skulle altså den kombinerte elektroniske dødmannsknappen og tyverisikringen monteres.

Monteringen av modulen, antennen og ledningssettet ("harness" på engelsk) er omtrent så enkelt det kan bli. 

Harness, antenne og modul.

Siden modulen får sin strøm via ledningssettet (som igjen får strøm via motorens ledningsnett) er det ingen egen strømtilførsel, sikring og koblinger å tenke på. Ledningssettet har tre ender. Den ene enden går i modulen, den andre i koblingsboksen (junction box) og den tredje skal inn mot tenningslåsen.

Jeg hadde heldigvis en ledig port i min koblingsboks:

Mercury Junction box

Neste del krevde litt mer innsats, for der måtte jeg ta ut tenningslåsen.

Mercury tenningslås.

Min Starweld Fusion 16DC hadde en tenningslås fra fabrikk som jeg skiftet til Mercurys egen da jeg monterte motoren. Bak tenningslåsen er det en kabel og en kobling, koblingen går inn i motorens ledningssett. Ledningssettet til 1. Mate skal kobles inn mellom disse, og siden det er såpass trangt bak dashbordet mitt må jeg skru ut tenningslåsen. En enkel jobb i seg selv, bortsett fra at alt jeg har stripset fast og opp av ledninger under dashbordet måtte løsnes for å komme til.

Tenningen er sikret med denne plastmutteren.

Etter å ha skrudd av plastmutteren kan tenningslåsen lirkes/ dyttes gjennom og inn i dashbordet.

Tenningslåsen ute - og koblingen lett tilgjengelig.

Med tenningslåsen ute var det lett å komme til koblingen, og vippe denne fra hverandre, og sette inn 1. Mate ledningssettet mellom. 

1. Mate ledningssettet satt inn mellom tenning og motorens ledningssett.

Så var det selve modulen.

Modul og antenne.

Modulen kan plasseres alle steder hvor Blåtann-signalet når (med andre ord er det ikke lurt å montere den nede i en luke med metallokk). 

Trangt under der ja...

Antennen må stå vertikalt, men den kan stå opp ned. For min del monterte jeg modulen i sideveggen i dashen, og antennen opp ned under selve dashen. Det var ikke lett å få tatt et fornuftig bilde av den plasseringen...

Modul og antenne montert.

Frem til nå var bruksanvisningen som følger med i 1. Mate-pakken glimrende. Men så ble det verre.

Etter en del prøving og feiling kan jeg opplyse om at du må ha mulighet til å starte motoren (og la den gå i gir) før du går videre fra selve installasjonen av hardvaren. Når du har den muligheten, finner du frem kodebrikken din, kapteins-FOBen og en Apple-mobil. (Android fungerer ikke per nå, du får ikke koblet til modulen for å kjøre gjennom oppsettet med Android.) Her burde bruksanvisningen klart og tydelig vært avsluttet med "Nå må du kunne starte og kjøre motoren din, og så starte appen." Siden den ikke gjør det, kan Kundeservice sikkert vente seg noen telefoner fremover, fra de som (merkelig nok) ikke følger oss i Team Colibri... Resten av oppsettet (i appen) kan utføres ved bryggekanten.

Med båten på vannet og hovedstrømmen på, kunne vi starte med oppsettet av 1. Mate.  Man begynner med å sikre at mobilen "ser" blåtannsignalet fra modulen, så er det bare å starte appen og følge instruksjonene. Det er ganske mange skjermbilder man skal igjennom, men det er gode forklaringer og flere linker til mer informasjon eller filmer på Youtube i skjermbildene om man går seg fast underveis.

Slik starter det.

Eksempel på dokumentasjon som kan hentes opp underveis i appen.

Noe av det som skal gjøres er å kalibrere så modulen vet hvor båtens ytterkanter er. Dette for å kunne vite når du er over bord, og når du ikke er det. Praktisk testing etterpå viste at man har et par meters feilmargin her, så det er ingen risiko for å løse ut mann over bord alarmen bare man lener seg ut av båten, eller skal legge til ved brygga.

En del av oppsettet er å kalibrere avstander i båten.

Vi testet så MOB (Man Over Board) funksjonen ved å starte motoren og så ble jeg stående igjen på brygga med min FOB mens vi dyttet ut båten (sikret med tau). I appen legger du inn hvor fort melding til de du legger opp som nød-kontakter skal sendes ut, jeg valgte maks tid som er 15 minutter. 

I min egen telefon (og i båten) piper det til straks 1. Mate "tror" jeg har falt over bord, med nedtelling til når meldingen sendes ut: :

Kapteinen har falt over bord.

Jeg kan da avbryte utsending av nød-melding, eller velge å la meldingen gå. For å teste lot jeg nedtellingen rusle videre, og som forventet, etter at båten hadde ligget der ute et kvarter kom det opp push-varsel på Veras telefon:

Veras mobil med varsel

Åpner hun varslet ser hun et liknende skjermbilde som det jeg hadde, med min posisjon, og har dermed all informasjon hun trenger om hun skal kontakte nødetater.

Siden dette var en ren test, avsluttet jeg så MOB-alarmen via mobilen.  Da får både Vera og jeg følgende opp i appen:

Alt vel igjen.

Vi testet så tyverisikringen. Med min FOB utenfor rekkevidde på land (og padleåre i båten for sikkerhets skyld) starter vi og kjører vi ut fra brygga. Jeg får da varsel på min mobil om at motoren er startet uten min FOB i nærheten, og diverse meldinger om at båten må legges til kai umiddelbart. Siden jeg overser dette går det en (HØY!) pipende alarm fra modulen, og motorens turtall begrenses til ca 1700-omdreininger. Via mobilen ser jeg også båtens posisjon i appen, men det fungerer bare så lenge mobilen er innenfor Blåtann-rekkevidde av modulen, siden modulen i seg selv ikke er knyttet opp mot mobilnettet. (Jeg har dog en egen GPS-sporingsenhet i båten min, og den går på mobilnettet, så jeg kan spore båten min uansett. Les mer om det i DENNE artikkelen.) Siden en tilkoblet 1. Mate også omprogrammerer motorens CPU kommer man ikke rundt turtall-sperren ved å fysisk koble ut modulen. Motoren kan først gå på høyere turtall med modul tilkoblet, og nullstilling av tyverisikringen.

For de med Vesselview Link så kobles automatisk Link-modulen og 1. Mate-modulen sammen via motorens ledningsnett, så det meste av meldinger som generes av 1. Mate fanges også opp av VV Link, og vises dermed på min Lowrance HDS. I "tyveritesten" kom det opp alarmsymbol og varsel også på HDSen min. Hvis du ikke har VV Link, kan du koble 1. Mate-modulen til NMEA2000-nettverket ombord, da trenger du en dropkabel og en T-kobling (så sant du har NMEA2000-netvverk fra før). Hvis du som meg har VV Link, får man ikke ytterligere funksjonalitet ved å koble 1. Mate modulen mot NMEA2000, men kan fortsatt gjøre det om man ønsker. 1. Mate "parres" også mot VV Mobile om du har det, med tilsvarende varsler som via VV Link, bare at de da går i Mobile-appen isteden for på HDSen. Mercury 1. Mate er med andre ord fult kompatibel med både VV Link og VV Mobile, uten ytterligere tilkoblinger.

Så langt er Mercury 1. Mate en hyggelig erfaring i båten. Bortsett fra litt knot under oppsettet, fungerer alt som det skal. Nå står en matros-FOB på min ønskeliste så også Vera kan knyttes opp mot systemet. 

Hvis vind & vær står oss bi, kommer det en film om Mercury 1. Mate etter hvert, og så skal vi selvfølgelig teste MOB-funksjonen "skikkelig" så snart det blir varmt nok i vannet til det. Frem til det finner du Mercurys egen film her:

Colibri Predator Cup for 2021 sparket i gang 01.04.21. Nå er vi to uker inn i konkurransen som går til 30.09.21 og det fiskes bra der ute.

Tony Pettersen har fortsatt konkurransens lengste fisk per nå:

Tony Pettersen og 103 cm sei er fortsatt lengste fisk.

Det er naturlig nok gjedde som er gjengangeren i de fleste innmeldingene siste uke, Ikke overraskende tar Mats Davidsen en ledelse her med denne fine frøkna på 83 centimeter.

Foreløpig lederfisk fra Mats.

Fra i fjor vet vi dog at det fiskes godt på gjedde gjennom hele konkurransen, og vi blir overrasket om vi ikke går over "metern" her snart.

Nest flest innmeldinger har det vært av ørret, og her kommer antallet innmeldinger til å øke drastisk nå som trollingbåtene snart slippes løs på Norges beste ørretvann, Mjøsa. Enn så lenge har Roar Brandsgård ledelsen her med denne nydelige vårfisken på 73 centimeter.

Roars nydelige ørret.

Status i ferskvannsklassen (ørret, abbor gjedde) er omtrent uendret, men undertegnedes gjedde på 81 centimeter har skjøvet Roar ned fra foreløpig pallplass:

Topp tre i ferskvann.

Status i saltvannsklassen (sjøørret, sei, makrell) er uendret siste uke:

Topp tre i saltvann

Status som årets predatorfisker (Mixed bag) har en nykommer på tredjeplass i form av Mats som dermed skjøv Stefan ned til 4.:

Topp tre sammenlagt

Vi minner om at du alltid kan se oppdaterte lister direkte i FishDonkey-appen, også status for Årets predatorfisker (kalles Mixed bag i appen).

Regler og informasjon om årets Colibri Predator Cup finner du på konkurransesiden HER. Vi minner om at fisken skal ligge naturlig på måleplanken/ målebåndet. Klemmer du sammen fiskens halefinne vil du bli trukket på lengde.

Som faste leser sikkert har sett har jeg fisket mye fra isen i vinter, og selv om det har sine positive sider så er det liten tvil om at det er fiske fra båt som er min favoritt.

Vera, kidza og jeg la turen til hytta igjen, etter at turen dit i påsken hintet om at gjeddene straks ville bli bitevillige. Dette bildet er et klart bevis på at det var en god avgjørelse:

84 centimeter førleks-gjedde for gjenutsetting.

Forrige helg hadde vi med en Mercury 1. Mate i bagasjen, denne helgen en pent brukt Motorguide Xi3. Helgen begynte derfor med å montere denne, noe som var fort gjort siden alt fra min gamle Xi5 (som har tatt kvelden grunnet vanninntrengning i undervannshuset) kan gjenbrukes. Jeg benyttet dog anledningen til en liten oppgradering, i form av å skifte ut den innfelte kontakten for strømkabelen som kom ferdig montert i min Starweld Fusion 16DC, til Motorguides egen:

Motorguide kontakt (foto; mjosservice.no)

Skruehullene passet direkte med de gamle, så da gjenstod bare å kabbe kablene til den gamle og krimpe på til den nye. Festebrakett i metall (artikkel 8M0092064) og NMEA-gateway (artikkel 8M0092085) hadde jeg fra før, så resten var "plug & play" før jeg kunne ta kalibreringen. Med en ny Motorguide Xi3/ Xi5, eller når en motor flyttes fra båt A til båt B, er det to kalibreringer som MÅ gjøres. En kjøl-kalibrering (som forteller motoren hvordan den er montert i forhold til båtens kjøl) og en kompass-kalibrering (som forteller kompasset hva slags vinkel motoren har mot båten). Det er veldig viktig at disse gjøres riktig, dersom man ønsker å bruke all funksjonalitet i motoren.

Neste del av helgens elmotor-prosjekt var å lade opp mitt 50AH 24V LiFePo4-batteri. Det er nesten ett år siden det var i bruk, og jeg har i latskapens navn ikke gjort noe med det siden sist. 

"Billig-litium" til lading

Ett trykk på displayet, så var batteriet klart og ladingen opp de 30-ish prosentene som manglet gikk radig.

Kjekt å ankre opp båten i trygg avstand fra land under lunsjen.

Siden barna var med ble fiskingen tilpasset disse. Vi startet lørdagen med litt lettere spinnfiske for å se om det var bitevillig abbor ved noen av mine fast plasser, det var det ikke. Så en lengre pause på land med grilling, før vi avsluttet dagen med slowtrolling etter gjedde. Nå før gyting leter jeg da etter steder med litt varmere vann enn ellers i innsjøen, passe dybde (typisk 3-8 meter), mye byttefisk og kort vei til typiske gyteviker. Her ligger gjerne gjeddene og venter på at forholdene skal bli perfekt for deres årlige høydepunkt, gytingen.

Ved dette fisket dorger vi sakte, 1-1,4 knop. Den farten er ideell for en frontmontert elmotor og store shadjigger. Jiggskaller med vekt rundt 15-25 gram passer vanligvis fint, så justerer man slepets lengde og stangtuppens høyde kontra vannet løpende så jiggene går rett over bunnen (med andre ord har du jevnlig bunnkontakt så du er sikker på at du fisker rett over bunnen). Her er det ideelt å sitte med stangen i hendene, så man har full kontroll på at man fisker på riktig dybde, og ikke minst kan gi skikkelig tilslag ved et eventuelt napp. Motorguiden gjorde en glimrende jobb, og via BMSens Blåtann-signal så jeg at motoren dro rundt 6Ah i denne farten. (Den drar 31Ah på full fart som gir ca 2,6 knop.) 

Timene gikk og det var først sent på ettermiddagen det første nappet å snakke om kom.

67 centimeter med sesongdebut.

Gjedda falt for en shad fra Westin med et 20g hode. Det skulle vise seg å være en vinnende oppskrift, for den neste halvannen timen eller så fulgte 4-5 andre gjedder etter. 

74 cm

81 cm (gjellebuen var løs før hun hilste på hos oss).

Dermed fikk både Vera og jeg inn gjedder i Colibri Predator Cup, selv om den største (på 84 cm) bestemte seg for å være konkurranse-sky... Etter poseringsbildet øverst i artikkelen la jeg henne ned på måleplanken, hvorpå hun tar et skikkelig spensthopp over stolryggen og ut i vannet. Kun noen rognkorn ble liggende igjen etter krafttaket som minne til oss. Men pytt sann, det kommer kanskje nye muligheter, selv om det er litt surt at hun hadde bragt meg opp på (foreløpig) delt 1. plass i gjeddeklassen i konkurransen.

En av de som ikke satte seg selv ut.

Her ser du godplassen som kart fra C-Map Genesis (som har et veldig bra dybdekart for Vansjø).

C-Map Genesis

Hvis du lurer på hvordan jeg får til fargepaletten i kartet så kan du lese mer om det i DENNE artikkelen.

For å rekke barnas behov for lørdagsgodt og leggetid, ga vi oss rundt 18.00, midt i bettperioden. Litt surt å gi seg på topp, men slik er det med barn på tur, deres behov må gå først. Men jeg rakk å ta en test til med Motorguiden, nemlig å kjøre den til batteriet slo seg av. Vel hjemme koblet jeg på laderen igjen, og appen viste da 2% så fort laderen slo seg på.

På tide å lade ja.

Etter en bedre søndagsfrokost raste vi tilbake til gårsdagens godplass. Dessverre hadde vinden nå snudd så den kom fra nord, og sammen med nattefrosten gjorde det at vanntemperaturen hadde sunket en grad i området. Vi fikk et par napp før det var på tide å gi seg og pakke for hjemreise, men det var merkbart mindre aktivitet enn på lørdagen. Slik er det tidlige vårfisket, små endringer har stor effekt.

Vi lader uansett for neste helg, og satser på rematch og kanskje forbedringer i CPC også.

Colibri Predator Cup for 2021 sparket i gang 01.04.21, og nå er det for alvor blitt fart i fisket der ute.

Etter en helg med mye bra vær på Østlandet har det rent inn fisk.

Erik med 3. plass i gjeddeklassen.

Med tanke på hvor vi er i sesongen, er det naturlig nok ørret, sjøørret og gjedde i de fleste innmeldingene nå. Topp tre for gjedde:

Topp tre gjedde.

Petter (som fisker for Daiwa) Har virkelig fått opp farten om dagen og er ny leder i gjedde-klassen. Kai mistenker vi at primært fisker ørret og fikk sin som bifangst, men en 92 centimeters gjedde er slettes ikke verst som bifangst heller. Undertegnede (Erik) har gutset skikkelig etter gjedde de siste ukene, og kommer inn på en foreløpig 3. plass med fisken øverst i denne artikkelen. (For ordens skyld, medlemmer i Team Colibri deltar i konkurransen kun for heder og ære, havner en av oss på premieplass går premien til neste person på listen.)

Skifter vi over til ørret, så er status som følger:

Topp tre ørret.

Ingen overraskelser der, kjente trollingfiskere topper listen, og fisket i Mjøsa har ikke begynt en gang. Her vil det nok skje ting når den klassiske trolling-arenaen åpner første mai. 

Ser vi på sammenlagt-listene så er listen stokket fullstendig om i ferskvanns-klassen på bare en uke:

Topp tre ferskvann.

Ingen av de øverste tre plassene har meldt inn abbor enda, men de ligger godt an med sine kombinasjoner av ørret og gjedde. Vi mistenker dog at dette vil endre seg når abbor-fiskerne finner flyten.

I saltvann bærer listen litt preg av Tonys store sei, denne har regjert på listen i snart tre uker. Men her vil det skje ting fremover.

Topp tre saltvann.

I sammendraget av årets predatorfisker er status:

Topp tre årets predatorfisker.

Som de øvrige klassene bærer den listen preg av at mange ikke har meldt inn flere arter enn to enda, så her er alt så åpent det får blitt. Det er langt igjen til CPC stenger 30.09.21.

Vi minner om at du alltid kan se oppdaterte lister direkte i FishDonkey-appen, også status for Årets predatorfisker (kalles Mixed bag i appen).

Regler og informasjon om årets Colibri Predator Cup finner du på konkurransesiden HER. Vi minner om at fisken skal ligge naturlig på måleplanken/ målebåndet. Klemmer du sammen fiskens halefinne vil du bli trukket på lengde.

Som tittelen antyder, den siste uken ga om ikke annet variasjon. 

Etter påskens mislykkede forsøk på sjøørret (les mer om det HER) snek Vera og jeg oss ut etter jobb midt i uken. Sjøørreten har virkelig ikke vært vennlig innstilt ovenfor oss siden turen til Risør (les om den HER), men vi gir oss ikke. Begge trenger sjøørret i CPC så vi kjører på.

Turen ble lagt til Asker, og som vanlig glimret sjøørreten med sitt fravær. Men da Vera så en fin flyndre som følgefisk skiftet jeg raskt til en rigg med en Berkley Powerbait rigget på kjølkrok og et 5 grams søkke, og klarte i det minste årsbeste på skrubbe med denne tynne tassen på 35 centimeter.

Skrubbe

Med det fikk jeg endelig (!) arten inn i Havfiskern-konkurransen. Litt sært at den kommer på denne måten, etter flere turer dedikert etter arten, men nå er den i det minste inne på listen i FishDonkey. 

Helgen kom, og med avreise til hytta på fredagen kombinert med barnefri, satset vi like friskt som alltid. Lørdagen ble tilbrakt i Oslofjorden med sjøørret som mål, og vi fikk virkelig fart på "troen" når Vera mistet en mindre sjøørret omtrent i det vi startet fisket. Men så begynte timene å gå uten mer aktivitet. Etter timesvis med dorging skiftet vi området vi fisket i, og da smalt det endelig til hos meg. Opp kom denne, den gikk rett inn i CPC før den fikk returnere til saltvannet:

Endelig en sjøørret til meg igjen.

Dessverre ble det ikke flere, men lunsjpausen rett etterpå var helt nydelig.

20 pluss i skyggen og hamburgere på vei.

Så nydelig at jeg presterte å sovne i solveggen der vi satt/ lå. Jeg skal spare dere for bildet av nystekt gris som purker i solen.... Vi fortsatte fisket etter lunsj, men da vi rundet 12 timer på vannet senere på kvelden ble fangststatus kun den ene sjøørreten.

Søndagen var det igjen gjedde som stod på menyen. Etter turen forrige helg (les mer om den HER) var vi "tæggad" som få og svært spente på om gjeddene fortsatt var i samme område. 

Omrigging fra sjøøret til gjedde.

Fisket startet tregt, og med vanntemperatur i le-områder rundt 9 grader begynte jeg å mistenke at førleks-fisket var over for denne gangen. Men om ikke annet ga mangelen på bett meg en ide om å rigge opp et action-kamera i front, så et eventuelt gjedde-rush kunne dokumenteres med levende bilder.

Motorguide Xi3 og kamera i arbeid.

Riggen til kameraet kan du lese om i DENNE artikkelen, vi Team Colibri har flere slike som vi bruker til å lage diverse filmer, og det fungerer helt perfekt for vår bruk.

Med kamera i gang kom også gjeddene. Jeg har ikke rukket å se på hva som ligger på minnekortet, men om det var nogen lunde vellykket så kommer det et gjeddehugg etterhvert, for denne frøkna meldte seg på i CPC:

90 centimeter med deilig gjedde.

Grønn gjedde, nystekt og rød fisker.

Gjedda var utlekt, så min snikende mistanke om at leken er i full gang ble bekreftet. Hun hadde allerede rukket å fylle magen igjen, men klarte ikke å motstå en Westin shad på 20-grams hode slowtrollet i 1,2 knop. Etter denne pangstarten fulgte noen mindre gjedder for både Vera og meg, disse ble sparte for måling- og poseringsbilder og sluppet rett ut igjen.

Avkroking på gang.

I den forbindelse kan jeg varmt anbefale en kniv- og stikksikker hanske ala den jeg bruker på bildet over. Dette er min første sesong med dette hjelpemiddelet, og min første sesong uten blødende fingre.

Det ble lunsj på søndagen også, og denne lunsjgjesten får avrunde ukens fangstrapport. (Den ble kun fanget på bilde selvfølgelig.)

Firfirsle

Det er nå det gjelder folkens, sjelden er naturen vakrere og mer livlig enn når vårsolen varmer slik som nå. Kom dere ut på tur, husarbeidet kan vente.

Solnedgang i oslofjorden.

Lowrance as a brand of marine electronics is well known to all anglers, but the differences within their range of different models seem to cause quite a few questions out there. Here we will try to outline the difference between Lowrance HDS Live (top end) and Lowrance Elite FS (middle range).

As usual, we will start with the tech and then try to translate those technical aspects to practical differences while out on the water.

Lowrance Elite FS (left) and HDS Live (right) - what are the differences?

History of HDS and Elite Ti/ Ti2/ FS

If we look at it from a purely historical viewpoint, the middle-range units before Elite Ti could be included in the list and would (newest to oldest) be Hook, Elite CHIRP, Elite HDI. I have chosen not to include those as they differ a lot from the more recent middle-range units with touchscreens and networking-capabilities. 

Hardware - housing, screen and connections.

With the jump from Elite Ti2 to Elite FS, we saw a few changes on the housing to incorporate the new placement of the internal GPS-receiver, the ethernet-port and the programmable button. 

Elite FS has a top-mounted GPS-receiver like HDS Live

Programmable button on Elite FS 7 & 9, and on HDS Live 12 &16.

Continuing on the front, Elite FS has one memorycardreader, located under the Lowrance-lettering on the left side of the screen.

One memorycardreader on Elite FS

All sizes of HDS Live have two memorycardreaders. For most users this is not a big deal, but if you like to have bpth mapping from Navionics and C-Map avialble in one unit, or like to combine Navionics with recording sonarlogs (for Reefmaster or C-Map Genesis). Both Elite FS and HDS live use Micro SD memorycards up to 32GB.

At the back, with Elite FS now having an ethernetport, the differences regarding physical connections at the back of the units are:

Type and number of ports.

As you can see, Elite FS in 7 and 9 have the same type and number of ports, while it varies with size on HDS Live. Keep in mind that ethernet is what shares 2D-sonar, StructureScan, mapping, radar and synchronizes waypoints (not just share), while NMEA2000 shares simple data like depth, position, enginedata, heading etc.

This is the backside of Elite FS, both 7 and 9:

Elite FS.

This is HDS Live 12 and 16:

HDS Live 12 and 16.

If you are to remember just one thing regarding the ports, it is that Elite FS has one ethernetport for both 7 and 9, while HDS Live has one ethernetport on 7 and two ethernetports on 9/12/16. This has a big practical impact if you plan to have more than just one unit. With Elite FS you will soon run out of ethernetports with more than two units, and will have to add the NEP-2 (network expansion port), in order to add the third unit or a module like Active Target.

When looking at the screens, they look very similar at first glance. But when looking at them side by side, the better screen on HDS Live (and HDS Carbon, which has the same screen has HDS Live) is still visible.

Lowrance Elite FS left, HDS Live right.

In the photo above (taken while icefishing) we use ethernet from the HDS Live, which again has the LiveSight-transducer connected, and as you see it networks perfectly to the Elite FS next to it. With Elite FS we now see full networking. No limitations, making it not just a good middle-range unit but also a very good supplement to HDS Live as a "second screen" at a lower cost than adding another HDS. However, doing so also makes the difference in screen-quality clear to the user.

The screen on Elite FS is similar to that on HDS Gen 3, but with the same outer-layer, as we know from Simrad GO and HDS Live. The only way to tell the difference between the screens on Elite FS and HDS Live is by seeing them live side by side, if you do you will notice brighter colors on HDS Live and the white is less yellow and brighter white on HDS Live. Nevertheless, with the improved outer-layer on Elite FS (versus HDS Gen 3), the viewing-angles are almost the same, HDS Live is slightly better but marginally. You can still see what is going on, even if you are more or less directly off to the side of the Elite FS, a big improvement over HDS Gen 3 that had a narrower viewing-angle. This might sound like a detail, but when you are fishing, moving around in the boat, being able to see details on your screen without standing right in front of it is a major practical difference versus older units.

Using polarized sunglasses, you again see a big difference. HDS Live is clearly viewable with such sunglasses, Elite FS is not.

That difference is at its most noticeable when using Active Target. Unlike LiveSight or 2D-sonar, Active Target ONLY has dark pallets, no light-colored background to choose like pallet 1 on LiveSight. 

Elite FS with Active Target left, HDS Live with LiveSight right - IPad mirroring Elite FS.

In the photo above (taken while icefishing) we use LiveSight on HDS Live and Active Target on Elite FS, in addition to mirroring the Elite FS to an IPad. In the strong sunlight we had that day, it was clear that Active Target and Elite FS as a combination can be quite frustrating in strong sunlight. Active Target on HDS Live is still viewable in strong sunlight due to the better screen, but in such conditions, even HDS Live would benefit from a light-colored pallet for Active Target. 

If we look solely at screen resolution, Elite FS is still behind that of HDS Live. It is worth mentioning that this is not because the resolution on Elite FS is "bad", it is on par with most units on the market. It simply means that the resolution on HDS Live is "excellent".

Examples of screen-resolution.

Both Elite FS and HDS Live can be operated using the touchscreen, and they have multi touch so you can use two fingers to zoom in and out. On HDS Live you also have a full set of buttons. Especially in rough conditions, choppy seas, being able to use buttons to operate a unit is a plus.

When it comes to the processor(s) and RAM etc. in the units, Lowrance (like most brands) is not very informative. We can get a clue to the difference between HDS Live and Elite FS though, both in practical use and by looking at the About-menu in the units. 

Elite FS 9 and HDS Live 9.

HDS Live is (as expected) slightly faster than Elite FS, but you have to operate the units side by side to notice the difference. Elite FS is one of the fastest middle-range units on the market and the difference towards Elite Ti2 is noticeable. When operating Elite FS it is more on less on par with HDS Live in terms of how fast it loads different views, adjusting settings and so forth.

Hardware - transducers.

With ethernet added to Elite FS, the only remaining difference is for Airmar dual-channel chirp-tranducers. HDS Live can run these directly, Elite FS cannot without a module. This aside, Elite FS and HDS Live use the same transducers.

Software.

When using Elite Ti/Ti2, we saw that the processing of the sonar-signal was "dumbed down" versus HDS Carbon and Live. This was especially noticeable in very shallow water (less than 10 feet) and in deep water (more than 160 feet). When viewing the units side by side, it was clear that HDS would draw better arches, with more definition and with better target-separation.

Another example of difference in signal processing was visible when using manual mode. HDS has always coped well in manual mode, Elite Ti/Ti2 would only work well in manual mode if it still had a bottom-return. This meant that HDS was the go-to units for pelagic fishing over deep water, due to the massively better target-separation one achieves in manual mode under such conditions. At the time of writing this, we haven`t tested Elite FS for pelagic fishing, so this has yet to be answered (by us).

Auto left, manual right, quite the difference in target-separation.

Please note that Elite FS cannot use chirp on 2D, while also using StructureScan (SideScan/ DownScan) unless there is a module involved as well. HDS Live can do this.

Another difference that used to be, but is no more, is the maximum power for the 2D-signal. Both Elite FS and HDS Live are now 1000W RMS for 2D, as long as they are used with a transducer that supports it. (In other words, used with Airmar.)

As for mapping, there are no difference between Elite FS and HDS Live. They are both fully compatible with the same mapping-products and -services, inlcuding both Genesis Live and Navionics Sonarcharts Live. In the film below, you can see Genesis Live and Navionics Sonarcharts Live side by side on HDS Live:

Combining HDS Live and Elite FS?

With cable-based ethernet on Elite FS, Lowrance has opened up the door for cross-series networking between Elite FS and HDS. Elite FS networks well in ethernet with HDS Gen 3 (on latest software), HDS Carbon and HDS Live. Using ethernet between Elite FS and older generations of HDS will cause legacy-issues, and we would not recommend doing so. (Networking with NMEA2000 is OK, networking with ethernet is not.)

Out on the water/ conclusion.

Other VS-articles:

Snart trekker de store predatorene inn på grunnere vann etter gytetiden. Kveite og steinbit for eksempel. Prey Winder PLD 12 HS fra Seeberg er en kompakt multiplikatorsnelle med spakbrems som jeg liker veldig godt. I liktet med Shimano Talica´n min ville jeg gi denne Prey snella et kraft-håndtak. 

Bakgrunnen for byttet er delt og handler egentlig mest om smak. På riktig dypt vann (150+) har en kule i håndtaket en lei tendens til å gnikke mot innsiden av tommelen for meg, og med våte hender forsvinner huden raskt. En mer funksjonell side av håndtak av typen t-bar er kraften det gir og mulighet til å stabilisere stangen når man driller stor fisk.

Under er et eksempel av 45 kg kveite kjørt på denne stangen som også er fra Prey, en lightjigger spiral. Her står riktignok en annen snelle på, men den har nettopp et krafthåndtak med t-utforming.

Photo kred: Bilal Saab/Daniel Andersen, Big Fish Adventure på Sørøya

I bildet over er det to lærdommer: stangen skal balanseres opp med venstre hånd. Høyre hånd skal naturlig nok vinsje opp, men med et håndtak som fyller hele hånda er det langt enklere å stabilisere stangen. og i tillegg: ja, det er fult mulig å kjøre stor fisk på lett og veldig behagelig utstyr som en lightjigger.

Utgangspunktet var slik: en to år gammel Prey Winder PLD 12 HS (High Speed).

For bedre å passe til den type fiske jeg gjør mye ville jeg ha mer kraft og stabilitet i kjøringen av fisk. Jeg fant ikke noe spesielt for Prey Winder, så det jeg landet på var et universal-håndtak. Jeg skal ærlig innrømme at jeg synes nettbutikken så ut som en svindel - men etter rundt 4 uker landet håndtaket i postkassen. 

Jeg dette bestilte dette håndtaket herfra: ReelPowerHandles.com

Jeg skal ærlig innrømme at denne er grov og at man klarer seg helt fint med en litt mindre, slik jeg har på Talicaen som er den jeg stort sett bruker på dypvann. Denne over er på 4,25 inch. Jeg tror man klarer seg med en på 3,75 inch, men den kommer ikke i sort.

Til venstre er øvre del av borret på 6mm og til høyre er gjennomføringsbolt som er hul med gjenger.

Siden det er et håndtak som ikke er spesifikt for denne modellen, må man gjøre litt enkelt mekanisk arbeid. Det første er å drille ut et 6mm hull i armen ut fra snella.

Hull for bolten til å holde håndtak til armen på snella borres ut der det tidligere hullet var, men av en mindre diameter. Dette blir nå på 6mm.

Nå er det vanskeligste unnagjort - selv om dette ikke er noe spesielt avansert. Nå skal det settes sammen. Jeg hadde litt tykk våpenolje tilgjengelig og la på de ulike lagrene og skivene for å holde vann og følgelig salt unna.

Nå er straks den første konkurransemåneden i Colibri Predator Cup 2021 omme. og til tross for nordavind fra alle kanter i store deler av landet har også den siste uken gitt konkurransedeltagerne en del nye innmeldinger.

Colibri Predator cup går ut september 2021, så vi har langt igjen før kampen om toppen hardner til. Vi har nå 99 deltagere, og er straks klare for å presentere trekkepremien for mai. 

Våren har kanskje ligget i luften lenge, men nå kommer den for alvor under vann også. Denne uken fikk vi inn første innmelding av den klassiske "sommerfisken" makrell, med denne fra Artur Klavins.

Artur med fin makrell på 42 centimeter.

42 centimeter er en pangstart i makrellklassen, gratulerer med den Artur! 

I saltvannsklassen (makrell, sei, sjøørret) har det kommet flere innmeldinger den siste uken, men ingen som har nådd opp til topp tre som er uendret kontra forrige uke:

Topp tre Saltvann per 26.04.21.

Topp tre Ferskvann per 26.04.21.

I den gjeveste klassen av dem alle, Årets Predatorfisker, er status for topp tre naturlig nok påvirket av Rolandas knallfiske den siste uken:

Topp tre Årets Predatorfisker per 26.04.21.

Vi gratulerer Rolandas med (foreløpig) ledelse og følger spent med i appen.

Vi minner om at du alltid kan se oppdaterte lister direkte i FishDonkey-appen, også status for Årets predatorfisker (kalles Mixed bag i appen).

Regler og informasjon om årets Colibri Predator Cup finner du på konkurransesiden HER. Vi minner om at fisken skal ligge naturlig på måleplanken/ målebåndet. Klemmer du sammen fiskens halefinne vil du bli trukket på lengde.

Det meste av fiske foregår "blindt" der man jakter en fisk man ikke vet om er der, eller etter utslag på ekkolodd. Med et vannkikkebrett, hodelykt og vadebuker kan man fiske på fisk som man faktisk ser og kan presentere agn med rett krok for fisken under vinduet.

Turen gikk til en lang strand sør i Vestfold. Mørkets frembrudd ved 21-tiden stod jeg klar på stranden med vadebukser, fire lag bekledning på beina og tre stenger rigget for meite. Målet for kvelden var våre flate fisker og kanskje en og annen sær art.

Det mest unike med dette fisket er utvilsomt vannkikkebrett eller vindu. Poenget med dette er å bryte overflaten og at man kan se livet under vann opplyst med hodelykten. Den må være kraftig - selv brukte jeg 1000 lumen og på nest høyeste trinn. Det funket veldig fint. 

Vanlig ulke

Jeg har knytt noen takler for anledningen. Alle rimelig minimale: 30-40 cm med mono, krok og svirvel. Krokstørrelse jeg gikk for varierer etter artene jeg håpet på å se. Alt fra noen mikro-kroker i størrelse så små at jeg ikke vet hva sånt heter men lengden på kroken er 7mm og fra Owner. Med meg hadde jeg også til Abereenkrok i Str 3/0. Også en treblekrok i str 3 om piggvaren skulle dukke opp. Alt festet jeg til de blå platene man ser på siden av vinduet over.

Tangsnelle

Det er interessant å fiske på fisk man faktisk ser. Jeg bestemte meg for å ta med et bredt utvalg agn for å studere litt fiskens reaksjon på de ulike agnene som ble presentert. Rustet med kokt reke, brisling, strandsnegler, blåskjell og gulp.

Stor kantnål

Noen konkrete tips til utstyr:

- sett på et "hundebånd" mellom deg og brettet. Jeg brukte 3 meter med tynn line. Da kan du slippe brettet uten å få det veldig travelt - her var det som nevnt fralandsvind.

- lim på en bit av en foam-plate på siden av vinduet, så kan takler stå klare til bruk uten å bli spagetti.

- bruk gjerne korte stenger. Jeg hadde fra fra 2-6 fot

- ha med en svamp eller klut for å vaske vinduet underveis - eller fukte det ved mye gjenskinn 

- husk fiskehov. Som sjøørretfisker er jeg vant med å henge den i magnet i på ryggen. Det fungerte veldig fint også til dette fisket.

- Viktigst av alt: bruk neoprenvadere når det er så kaldt som her - 1C i lufta og rundt 5 i sjøen. Jeg bruker rimelige fra Abu Garcia og de var helt topp til denne bruken.

Etter 15 observasjoner av fisk sluttet jeg å telle. Det var mest rødspette å se - og få - men også en del ulke, to nålefisker som var innom brettet (en liten tangsnelle og en Stor kantnål) og mye annet smått å se gjennom vinduet.

***

Etter drøye tre timer i vannet var følsomheten i hendene borte og beina stadig tyngre å bevege rundt. Det var på tide å gi seg i 01-tiden. Flere fisk ombord i brettet før de gikk ut i vanner igjen - og mange spennende observasjoner av fisk og deres adferd rikere. Det blir flere turer snart!

Kom mai du skjønne milde. De siste dagene i april og de første dagene i mai var begivenhetsrike for flere av deltagerne i Colibri Predator Cup.

Colibri Predator cup går ut september 2021, så vi har langt igjen før kampen om toppen hardner til. Vi har nå 108 deltagere i CPC.

For mai måned er det to 13 Fishing Origin 4 multiplikatorsneller fra Normark og May & Freds Fiske/ Fritid i potten. Video med hva som skal til for å slå til på en av disse kommer så snart vi har redigert ferdig.

Trekkepremie for mai - to av disse skjønnhetene!

Tusen takk til Normark, May og Fred! Skulle du ha dine veier innom Rendalen, er butikken til May og Fred å anse som et must.

Denne uken har også abborfiskerne våknet for alvor, med denne fra Aleksander som den største.

Aleksander Nafstad med 42cm abbor.

Vi måtte dessverre avvise en innmeldt abbor denne uken. Årsaken var at fisken ble dokumentert med bilde der fisken ligger på matte med påtrykt linjal, og der er reglene (sjekk de HER) klare:

Alle bilder må være tatt med FishDonkey appen, fisken skal ligge på en måleplanke eller et målebånd. Målematte med påtrykt linjal godkjennes ikke.

Det har kommet inn godt med ørret også, og noen gjedder (inkludert noen som vippet undertegnede nedover gjedde-listen). I ferskvannsklassen (ørret, gjedde, abbor) har det dermed skjedd ting i topp tre. Rolandas beholder ledelsen fra forrige uke, mens Jørgen er skjøvet ut fra topp tre og Roar har kjempet seg tilbake:

Topp tre ferskvann per 03.05.21.

Apropos avvisninger og trekk i innmeldt lengde. Vi ser fortsatt bilder der fiskens halefinne klemmes sammen. Hvis disse godkjennes så skjer det med fratrekk på lengden som vi estimerer etter beste evne. Hvis du vil slippe fratrekket, så husk at fisken skal ligge naturlig når den måles. Sørg gjerne for at fisken ligger nogen lunde rett også, ikke slik som dette:

Ikke slik....

Med bilder hvor fisken ligger så skjevt som dette forsøker vi å beregne lengden, men en slik beregning gjøres alltid med sikkerhetsmargin NEDOVER. Igjen, ønsker du å slippe at vi justerer innmeldt lengde, så sørg for at fisken ligger rett i forhold til måleplanke/ linjal. Kai sin gjedde er et skoleeksempel i så måte:

Men slik.

Hopper vi over i det salte element har den siste uken brakt både sjøørret, makrell og sei. Topp tre ser slik ut:

Topp tre saltvann per 03.05.21.

Tony må se seg ned fra første til andre etter Arturs seifiske. Med det ryker Jørgen (midlertidig?) ut av topp tre mens Stefan må sørge for å få valuta for pengene og bruke sin nykjøpte Lowrance Hook Reveal (med 50/200-HDI ekkoloddgiver) til å skaffe seg sjøørret eller makrell, for hans ene sei holder ham neppe inne på topp tre lenge.

Vi minner om at du alltid kan se oppdaterte lister direkte i FishDonkey-appen, også status for Årets predatorfisker (kalles Mixed bag i appen).

Regler og informasjon om årets Colibri Predator Cup finner du på konkurransesiden HER. Vi minner om at fisken skal ligge naturlig på måleplanken/ målebåndet. Klemmer du sammen fiskens halefinne vil du bli trukket på lengde, ser vi at du gjentar dette gang på gang kan du bli ekskludert fra konkurransen.

Så langt i år har mitt fiske vært veldig variert, og denne uken var intet unntak.

Det ble tid til et par kveldsturer i Oslofjorden rundt Asker, både fra land og med jolla (en Jon 12 fra West System). Dette var første tur med jolla i fjorden, og jeg skal ærlig innrømme at jeg var litt spent på hvordan bare 41 centimeters fribord og sparsomme 120 centimeters bredde skulle fungere i kombinasjon med hekkbølger fra alt som ellers beveger seg der ute.

Bedre enn sofa og Netflix.

Avslappet matros.

Gammel, men gjør jobben.

Under dorging etter sjøørret (og annen anadrom laksefisk) er det kun lov å bruke to stenger per båt, men siden vi gjerne fisker variert i løpet av en tur er det uansett praktisk med fire stangholdere så stenger som ikke er i bruk er ute av veien. Jeg grubler på en alternativ måte å sikre årene på, jeg vil helst ha de inn mot ripa så jeg får mer plass å bevege meg på der jeg typisk sitter på bakerste tofte. Nå er årene stroppet mot spantene i bunnen, fordelen med det er at de er der permanent så de må ikke flyttes på under transport.

Jon 12 med MG R3-40 rigget for dorging.

Med slike forhold gliser jeg selv om fangsten er laber.

Vi avsluttet runden i Asker med litt meite i håp om nye fisk til Havfiskern, men de vi fikk var alle for små. Diverse skrubbe, kutling og sandflyndre ble alle returnert.

Så kom helgen, og vi tok igjen med jolla men denne gangen til Bunnefjorden. Målet var sjøørret, så dorgestengene var med og et arsenal med woblere og sluker egnet for dorging i 1,8-2,2 knop. Vi holdt oss selvfølgelig utenfor fredningssonen innerst i fjorden, selv om jeg skal være den første til å innrømme at det er fristende å dorge helt innerst nå så tidlig på våren. Målet var en sjøørret til Vera, som mangler arten i Colibri Predator Cup, sekundært en forbedring av min 40-centimeters sjøørret og kanskje litt meite igjen i pausene.

Lunsjtid.

Hadde det enda vært så vindstille mens vi fisket...

Det ble med ett napp på dorgingen. En torsk rundt halvannen kilo tok min Bomber 15A før den ble varsomt satt ut igjen. Torsken er som kjent fredet i Oslofjorden, men det er hyggelig å se at det er en og annen torsk fortsatt.

Derimot var det en meiteøkt under pause fra dorgingen som skulle bli dagens høydepunkt. Vera har en 40 centimeters skrubbe registrert i Havfiskern allerede, men jeg har aldri vært i nærheten av den lengden for skrubbe. Desto mer gledelig da vi prøvefisket en ny plass og denne tok min reke på bare 5-6 meters dyp: 

Ny pers på skrubbe!

40 centimeter med skrubbe er soleklar ny pers for undertegnede. Vera og jeg ligger nå på delt 3. plass for skrubbe i Havfiskern. Dette ga fornyet motivasjon for å forsøke å øke på sandflyndre også, Vera har en på 34 centimeter (delt 19. plass så langt) men jeg mangler arten siden jeg enda ikke har fått en over minstemålet på 23 centimeter i år. Rødspette satser både Vera og jeg på å få/ forbedre i Lofoten.

Å vinne den gjeveste tittelen i Havfiskern (Årets Havfisker) er neppe noe verken Vera eller jeg kan håpe på. Per nå ligger jeg på en 41. plass (med tre arter) og Vera på 49. plass (med to arter). Med Lofoten i sikte i juni kommer vi nok til å øke noe, men dypvannsfiske er ikke helt vår greie og dermed er vi langt unna å hevde oss i totalen. 

Søndagen gjorde vi et nytt forsøk med jolla, men denne gangen i Årungen. Jeg har vært her en gang før for 30+ år siden, men i praksis er dette et helt nytt og ukjent vann for meg. Førsteinntrykket var begredelig. Et skilt om at man ikke må bade i vannet på grunn av miljøgifter, og søppel strødd langs land så langt øyet kunne se. 5 centimeter eller så siktdybde i vannet og sur vind var heller ikke det jeg ønsket meg, men vi bet tennene sammen og kom oss utpå.

Godt med byttefisk.

Som bildet fra ekkoloddet viser, er det ingen mangel på byttefisk i Årungen. Vi så noen større ekko også, som jeg antar var gjedder som stod nære bunnen.

Spinnfiske i en vik.

Vi fikk testet både spinnfiske og dorging, uten andre napp en diverse greiner og et ståsnøre (som ble dratt opp og kastet i søppeldunken hjemme).

I mangelen på fisk får jeg skryte litt av kombinasjonen min for lett gjeddefiske:

Min rigg for lett gjeddefiske.

En ABU Veritas 2.0 med kastevekt opp til 45 gram kombinert med Shimano Calcutta 201. Dette er en fryd å fiske med fra jolla, og med jiggskaller fra "shallow-rigg" og opp til 15-ish gram kaster komboen godt og jeg har ekstremt god kontakt med det som måtte skje i den andre enden. Jeg gleder meg til å bruke denne komboen under overflatefiske med poppere og slidere senere i sesongen.

Den sure vinden og mangelen på napp gjorde at vi ga oss tidlig denne dagen. En bedre middag og litt sofa-tid ble for fristende. Resultatet av loggingen ligger på Dybdekart.no HER, kartet er åpent for alle. Men husk at dette er resultatet av bare noen timers fiske, så kartet er neppe helt nøyaktig. Jeg skal også laste opp loggene til C-Map Genesis.

Etter skuffelsen i Årungen passet det godt med en ny økt med bryggemeite på kveldstid i Asker, og denne gangen med ny art inn i Havfiskern for min del:

Knurr på 31cm er ingen kjempe, men godt å få inn arten.

Alt i alt en fiskeuke preget av litt kjipe værforhold, men ny art inn i Havfiskern og ny pers på skrubbe er uansett en god fasit. Nå blir det muligens en liten fiskepause for min del, været er alt annet enn innbydende om dagen og jeg har et garasjetak som skal skiftes. Om ikke annet får vi gjort klar utstyret for Lofoten-turen, som her der Vera har pimpet opp en Relax shadjigg med litt glitter:

Pimp my Relax.

 

Som vi nevnte i oppsummeringen av forrige uke, kommer det trekkepremie i mai!

Forrige ukes oppsummering finner du HER, og hva som skal til for å vinne en av to 13 Fishing multiplikatorsneller fra Normark og May & Freds Fiske/ fritid ser du i filmen under:

Mer informasjon om Colibri Predator Cup finner du HER.

Mai 2021 har ikke vært særlig skjønn eller mild, men siden nattetemperaturen har holdt seg på riktig side av 0 har våren gått sin skjeve gang under vann. 

De siste par ukene har det vært fokus på jobb og skifte av taket på garasjen for min del, men litt fisking har det blitt. I uke 17 og 18, rapportert om HER, kunne du lese om blandet fiske i ferskvann og saltvann. På grunn av tidspress har vi holdt oss i saltvann de to siste ukene. 

Det har blitt tid til en heldagstur med jolla, med Malmøya som utgangspunkt. Vi parkerte ved campingen og bar jolle og utstyr ned til stranden.

Straks klar for tur.

Jeg har fisket mye i dette området før, men det er mange år siden. I begynnelsen av 20-årene bodde jeg på Holmlia et par år og da var Ulvøya og Malmøya ofte målet for litt kortere fisketurer. De siste 20 årene har jeg knapt vært i området, men minnene om både sjøørret og annet gjorde at det var en viss forventning i luften mens jolla ble rigget.

Været var ganske bra denne dagen, og ikke overraskende var det da også en del som fisket fra Ulvøybrua.

Ulvøybrua

Det er lett å forstå hvorfor dette er en populær fiskeplass, for det ble jevnlig heist opp pir (små makrell) fra vannet og de mange meterne opp til brua. Vi fikk også noen pir i dette sundet, sundet er "hett" også fra båt. Både Vera og jeg mangler makrell i Colibri Predator Cup, så selv om havabbor og sjøørret er primærmålene på disse turene sier vi ikke nei takk til makrell.

Dagens største.

Måling før innmelding i CPC

Det var Vera som fikk makrellen over. Selv fikk fikk bare små pir rundt 25 centimeter så jeg venter med innmelding til jeg har en større makrell å skryte av. Men det de manglet i lengde tok de igjen i antall, det ble en grei pose til slutt som endte i dypfryseren som fremtidig agn.

En ting vi ofte ser når vi fisker rundt båthavner som her, er pingstøy på ekkoloddet, fenomenet kalles crosstalk.

Pingstøy fra andre ekkolodd.

Vera mistet en bedre fisk i sundet mellom Ulvøya og Malmøya helt på tampen av turen, vi mistenker lyr eller sjøørret. Litt surt, særlig med tanke på at hun har slitt med å få en bedre sjøørret hittil i år til tross for mange fisketimer i både Indre og Ytre Oslofjord. Om ikke annet gir det motivasjon til fortsatt fiske, for vi vet de er der.

Diverse landfiske rundt i Asker og Bærum har det også blitt. Som vanlig er dette typiske "innfallsturer", der man sitter på hjemmekontoret og ser lengselsfullt ut av vinduet, helt til fiskefeberen tar over (eller regnbygene gir seg, alt etter som) og man hiver seg ut døren noen timer.

Kaste, sveive, kaste, sveive, kaste, sveive - og gjenta.

Bifangst på Tasmanian Devil, "Tassie".

Disse turene har gitt oss enda mer pir, og noen horngjel (Belone belone på latin).

Horngjel kan være både plagsom og morsom.

Det har vært en markant økning av mengden pir og horngjel disse to ukene så våren har definitivt kommet i Oslofjorden. Ikke overraskende, vanntemperaturen er nå rundt 11-12 grader og fra tidligere erfaring er det nettopp rundt der disse artene melder seg på for alvor. Men med det er også havabboren hakk i hel, sommerens store sportsfisk for min del. 

Jeg avslutter rapporten med en av mange små naturopplevelser man kan få når dørstokkmilen ignoreres:

Stålorm på maurjakt.

Det er noen ting enhver sportsfisker bør få gjort før man legger seg i trepenalet. Hva den listen består av vil nok variere men en ting bør være på alle og enhvers liste, fisketur i Lofoten.

Jeg har vært privilegert nok til å ha fisket i Nord-Norge flere ganger, og tre av disse gangene har jeg vært i Lofoten. To av turene er dokumentert på bloggen, turen i 2011 finner du HER og turen i 2013 finner du HER. 

Undertegnede med kveite fra Lofoten i 2013.

Nå er det duket for en ny tur, og her følger planen for den. Siden som jeg har hatt noen turer i området ble det naturlig at målet for denne turen ble Hemmingodden Lodge ved Ballstad. Området kjenner jeg fra tidligere turer, og folkene på Hemmingodden ble varmt anbefalt av flere. Legg til at prisene er OK, utvalget av båter helt topp, reiseveien med fly er kurant og stedet driftes på en utmerket måte, så var det ingen tvil. Etter en hyggelig mailutveksling med Sofie var både bo og båt booket. Vi har med eget fiskeutstyr men valgte å leie flytedresser der siden de ellers tar opp mye plass i bagasjen. Hemmingodden kan dog utstyre deg fult og helt om du ønsker det, inkludert guidet fisketur. Du kan mer eller mindre møte opp i shorts og T-skjorte, bli dresset opp og utstyrt med alt det nødvendige, og få det hele servert på et sølvfat om du ønsker det. 

Målet er kveite. Vera har ikke fått kveite før, og jeg digger arten, så 1. prioritet er nesten selvskreven. Så har vi med litt variert utstyr også, ikke minst med tanke på vekslende vær, slik at vi for eksempel kan kjøre litt rettet meite etter rødspette , eller mer pelagisk fiske etter sei.

Sjekk gjerne ut Hemmingoddens nettsider, deres Facebookside og ikke minst Instagram for inspirasjon til DIN neste drømmetur til Lofoten. Et kjapt søk på Youtube er også verdt litt tid. Her ser du to ikke ukjente fjes som besøkte nettopp Hemmingodden i 2019:

Jeg tar ikke med skjorte og slips, men vi forlater uansett Gardermoen fredag 04.06.21 og blir i paradis en uke. Følg med Team Colibri på Facebook og Instagram for løpende rapportering, og bloggen her for oppsummering når vi er vel hjemme igjen og har summet oss litt.

Forsommeren er tid for fiske etter steinbit. En høyt verdsatt fisk som mat men også en dødsrå fisk i seg selv. Sportslig sett er det ikke den hardeste fighten, men det er en av de tøffeste vi har i våre farvann mener jeg. Samtidig er det få som er like elegante når de slippes ut igjen og svømmer ned i dypet. Da flagrer halen elegant i det den forsvinner...

Fisket etter steinbiten kan gjøres på flere måter. På tur med Big Fish Adventure på Sørøya i fjor brukte vi to ulike teknikker: takkel på bom med agn eller shad. Felles for begge to er at man må banke loddet i bunnen for å pirre steinbitens agresejon. 

Jeg er glad i å knyte mine egne takler og bruke naturlige agn. Av agn vil jeg slå et slag for blåskjell stappet i strømpe. Det holder bra på agnet og er enkelt å feste til takkelet. Jeg er oppvokst i kjøttindustrien og er det et triks jeg har tatt med meg: bruk en trakt til å stappe pølse. Kapp toppen av en colaflaske, tre på surgifix str 0 på tuten og stapp ned blåskjell (evt. i kombinasjon med reke, fiskestrimler osv) i strømpen.

Selve takkelet jeg bruker er rimelig enkelt satt opp:

Jeg er nøye på å ha med en "provoserende" farge som rødt og gjerne at den er i bevegelse som dette spinnerbladet. Den selvlysende slangen og blekkspruten bak gir høy kontrast mot det røde bladet. Det er filosofien bak fargevalgene mine her.

Så til takkelknyt

Det er noen deler man må ha. En som har vært vanskelig å få tak i er spinnerblad. Derfor kom jeg på en ide da jeg nylig var hos min venn Ole på Torshov sportsfiske i Oslo: klippe opp et klassisk markdrag fra Søvik og bruke bladene der:

Jeg starter bakerst med å knyte en styrende knute langs stammen av enkeltkroken, siden den har en liten knekk på øyet.

Mustad Catfish 6/0

Knyter jeg med vanlig rett krokøye knyter jeg en helt enkel knute med å dra mono dobbelt i øyet og mellom begge gjennomløpningene før jeg strammer til. Da ser det slik ut:

Mustad Big Gun 10/0

Så tres en stump slange på monoen - typ en 20 cm. Deretter en blekksprut i skarpe farger som gir en god kontrast mot spinnerbladet. Jeg låser herligheten på plass med en perle foran blekkspruten og en halvstikk. 

Deretter er det bare å tre på en perle eller to og spinnerbladet fra markdraget og en perle til. Jeg jazzer en ny halvstikk så nær perlene jeg kan, for å holde det sånn nogenlunde på plass. Det er jo en del strekk i mono, så det er ikke noe fare for å få det alt for tight. Særlig ikke om det henger en fin steinbit bak.

Jeg lar det være en snau halvmeter opp til en swivel med hempe. Dette festes i en halvfiskebom under fiske. Derfor synes jeg det er kjekt med en hempe til å huke av og på enkelt.

Kveldens påfyll i takkelmappa:

Til venstre er Mustad Big Gun 10/0 krok og de to andre Mustad Catfish 6/0

Vi var så heldige å få to 13 Fishing multiplikatorsneller å dele ut for mai, her ser du hvem som vant disse.

Snellene er levert fra May & Freds Fiske/ Fritid i Rendalen, og Normark. Takk til dere!

Jarla har meddelt oss at hans snelle skal trekkes på nytt til en junior, den kommer vi tilbake til. (Jarle er ambassadør for Normark i Norge) En aldeles fantastisk ide som vi selvfølgelig gir alle tomler opp for!

Trekkepremien for mai 2021

Den første sommermåneden er straks slutt, og Colibri Predator Cup sine resultatlister bærer preg av at sommerfisket har begynt.

Vi prøver så godt vi kan å ta to godkjenningsrunder i uken, en rett før helgen og en rett etter. Her følger status basert på en gjennomgang i dag 28.06.21. Merk at du kan se alle fangster og resultatlister løpende i FishDonkey-appen, men en fisk er ikke tellende før den er godkjent.

Abborfisket har våknet for alvor nå, så vi begynner med en kjapp titt på den listen.

Topp tre abbor

Aleksander sin fisk ble meldt inn allerede 06.05, som en forbedring av en han fikk noen dager tidligere på 42cm.

Aleksander med hele 49cm abbor.

Erik med abbor på 45cm.

I Grand Slam for ferskvann (abbor, gjedde og ørret) ser topp tre slik ut:

Grand slam ferskvann

Espen har fisket meget bra i juni og klatret inn på pallen, alle hans tre fisk er tatt i juni. Knut Ole og Christian har begge fisket jevnt bra siden konkurransens start, Knut Ole brukte juni på å sikre plasseringen sin med en abbor på 43cm:

Knut Ole med abbor på 43cm.

Skjønt, "sikre" er nok feil ord. Det gjenstår mye fisketid og selv om Knut Oles fisker er imponerende med gjedde på 111, ørret på 71 og abbor på 43, så er det forbedringspotensiale her på kanskje særlig gjedde. Hans ledelse er på ingen måte bombesikker, selv om han har 8 centimeters ledelse på Christian på andreplass. Hele seks deltagere har 195 centimeter eller mer i denne klassen nå, av 52 deltagere med godkjent ferskvannsfisk. (Per nå er det 127 deltagere i konkurransen totalt.)

Hopper vi fra søtt til salt så ser det slik ut i Grand Slam saltvann (makrell, sjøørret, sei):

Grand slam saltvann

Arthur har vandret litt opp og ned på pallen, men ligger nå godt plassert med hele 14 centimeters margin til undertegnede (Erik) på andreplass og 18 centimeter til Emil på tredje. Men også her kan ting skje, for selv om Arthur er sterk på sei (81) og makrell (47) så har han en sjøørret (56) som kan slås med nok timer bak stengene og undertegnede er en av flere som har vist at seien kan slås den også.....  For ordens skyld kan vi nevne at Team Colibris medlemmer bare deltar i konkurransen for heder og ære, og at våre innmeldinger sjekkes av en uavhengig jury. 

I den gjeveste klassen av de alle, Årets Predatorfisker (Mixed Bag i appen) ser det slik ut:

Årets predatorfisker.

Også her har Arthur klatret litt opp og ned på de øverste plassene, men har nå en sterk lederposisjon. Flere av de beste fra i fjor ligger og vaker godt ned på listen i år, primært fordi de mangler årets "nye" art; sei. Her må "ferskvannsfolket på Østlandet" legge seg i selen (eller sette seg i bilen) om de skal klatre opp til plassene de fikk i fjor. Personlig må jeg se meg selv på en femteplass her, men jeg mangler da abbor og ørret, og har en makrell som med sine 35 centimeter har et klart forbedringspotensiale.

Selv om juni straks er historisk, varer konkurransen til 30. september, så her er det bare å fiske på!

Regler og mer informasjon om Colibri Predator Cup finner du på konkurransesidene HER.