Undertegnede er et sommermenneske. Jeg velger sommer og 20 plussgrader over vinter og is når som helst. Men når vinteren engang er et faktum, gjelder det å komme seg ut når forholdene tillater det.

Vera og jeg tok motet til oss og kjørte litt nordvestover for en ismeiteøkt sist lørdag. Desember og deler av januar har vært preget av lite sol, så når YR mente det ville bli nesten null vind og solskinn, var det gitt at vi måtte en tur på isen. 

Siden YR også meldte om tosifret antall minusgrader, måtte det meste av varmt tøy finnes frem, og ikke minst varme sko. Å holde seg varm på føttene er helt avgjørende ved isfiske, lite dreper motivasjonen for fiske mer effektivt enn kalde tær. Essensielt sikkerhetsutstyr var selvfølgelig også med, slik som ispigger, flytedress og et tau. Isen var 5-8 centimeter der vi var, perfekt stålis. 

Her kommer første tips fra min side. IKKE kle på deg alt du har før turen har startet. Bruk en (vanntett) bag eller pose, putt for eksempel flytedressen i den, så du har på deg lite tøy i det du går ut på isen. Når det er kaldt gjelder det å unngå å bli svett, for selv med ull innerst vil svette bety at du ender opp med å fryse når du vel setter deg ned. Med ispiggene rundt halsen, og de varmeste klærne i pulken, er det første jeg gjør å prøveborre:

Viktig å prøveborre.

Det fortsetter jeg med etter hvert som jeg går utover. Hvor tett jeg prøveborrer varierer, men siden dette var årets første tur, og på et sted jeg ikke har gått ut tidligere, borret jeg ganske tett denne gangen, med kanskje 20-30 meter mellom hvert hull. Med en tung pulk på slep, og ivrig borring, kommer svetten fort, og da gjelder det å ha på seg lite klær som heller ikke "lukker" kondensen inne (slik en flytedress gjør). Flytedressen tar jeg først på meg når ismeitestengene er satt, for da vet jeg at den fysiske aktiviteten faller drastisk.

På vei ut har vi også god avstand mellom oss, så hvis den som går først skulle gå gjennom så er det en igjen på isen som kan hjelpe til. Har du med kasteline, bør denne bæres av den som går bakerst. Tauet til pulken holdes løst i hånden. En fordel med pulk kontra ryggsekk er nettopp at med god lengde på tauet til pulken, så går ikke pulken gjennom sammen med deg. Har du ryggsekk er det mye værre å komme seg opp, i praksis må ryggsekken av før du prøver å komme deg opp med ispiggene eller kastelinen.  

Når det kommer til å plassere seg på riktig sted, er et godt dybdekart uvurderlig. Om du så har dette på mobilen eller har med deg en kartplotter er ikke veldig viktig, men personlig foretrekker jeg klart plotteren siden mobilen har lett for å klappe sammen i kulda.

Null problem å finne frem med kartplotter og ekkolodd.

I dag finnes det mange kilder til dybdekart, også i ferskvann. Du kan kjøpe dette, for eksempel i form av en kartbrikke fra C-Map eller Navionics, eller benytte brukerbaserte-løsninger som dybdekart.no, C-Map Genesis, Garmin Quickdraw/ Connect eller Humminbirds Autochart Liveshare. NVEs kartbase har også mange dybdekart, men disse kan ikke brukes rett på en plotter uten litt teknisk mikk-makk på forhånd. Hvilke av disse alternativene som er best egnet, kommer delvis an på hva slags elektronikk du har og delvis hva som er logget av deg og andre brukere der du skal fiske. 

På kartet ser jeg først og fremst etter dybder som skiller seg ut. Er det generelt grunt, så ser jeg etter dypere områder (og fisker i kanten av disse). Er det generelt dypt leter jeg etter grunnere områder (og fisker på og rundt disse).  

Under ser du to av dagens skjermbilder fra min Lowrance HDS Live (9) med kart fra C-Map Genesis og en PTI-WBL ekkoloddgiver.

Tykk vegetasjon fra 3 til 1,5 meter.

En mort som tar - og får seg en luftetur.

Med en isfiskegiver til ekkoloddet er det lekende lett å sjekke dybdene underveis i hullene, og å se om det er agnfisk eller vegetasjon der du borrer. (Endel dybdekart har også mulighet for å vise vegetasjon.) Et lite tips her er å pause ekkoloddet når du tar opp ekkoloddgiveren for å bytte hull, da finner ekkoloddet dybden igjen langt fortere i hull nummer to. 

I DENNE artikkelen kan du lese hvordan jeg gjorde ekkoloddet i båten om til en portabel løsning for isfiske.

Med de første ismeitestengene satt er basecamp på plass, og man kan få på seg mer klær og slappe av litt.

Basecamp.

Finjustering av stativ.

Ferdig rigget.

Selve stativet.

Lokal mort, ferdig rigget.

Perfekt agnfisk.

Tilslaget settes så fort man når frem til hullet.

Med utstyret for avkroking klart, kan gjedda sendes tilbake fort.

Colibri Predator Cup (CPC) startet i 2020, og ble en stor suksess. Konkurransen er 100% digital, du fisker når du vil og hvor du vil innenfor Norge og konkurranseperioden. Her kan alle delta!

CPC 2021 - vi starter 01.04.21.

Oppsummering av 2020 finner du i DENNE artikkelen. For 2021 er det noen mindre endringer, men prinsippet er det samme som i 2020.

Velkommen til Colibri Predator Cup 2021!
Vi er stolte av å kunne presentere et konsept som vi håper vil inspirere fritids- og sportsfiskere i hele Norges land til å dra ut og fiske etter et variert utvalg av predatorer både i ferskvann og saltvann. CPC hadde sin start i 2020, og for deltagere fra 2020 er det mye å dra kjensel på selv om det er endringer å merke seg for 2021. Vi har valgt ut et bredt antall arter for å kunne treffe flest mulig deltagere, både i alder og geografisk lokasjon. Her skal det være mulig for alle å finne én eller flere kategorier å delta i. Kanskje vil du også prøve å gå for tittelen "Årets predatorfisker"?

Sponsorer
Takket være velvillige sponsorer kan vi tilby et innholdsrikt premiebord. Vi kan røpe at vi har noen overraskelser på lur underveis i konkurransen også, så her er det mulig å vinne flotte premier for alle, ikke bare vinnerne. Prinsippet med trekkepremiene dere kjenner fra 2020, fortsetter i 2021, og kanskje det dukker opp noe eget for junior og kvinner?

Påmeldt!

Som Jokke sang, "Her kommer den kalde fine tida". Den er dog ikke bare kald, den drar med seg masse nedbør også som både regn og snø, og derfor må båten dekkes til. Her viser vi deg hvordan du enkelt dekker til båten med presenning, og kommer med noen tips underveis.

De siste årene har jeg oppbevart båten min i garasje, men denne vinteren må den stå utendørs. Jeg begynner med å tømme båten, særlig bør alt som kan holde på fuktighet som puter og flytevester samt alt som ikke har godt av kulde (slik som litiumsbatterier) ut av båten og inn for lagring et sted der det er plussgrader og tørt. Jeg tar også oljeskift på motoren, og tilter opp og ned flere ganger før motoren blir stående nede, for å sikre at alt kjølevannet har rent ut. Det siste jeg gjør er å topplade startbatteriet, som jeg så lar stå i båten med kablene til plusspolen koblet av. (Blybaserte batterier har minimal selvutladning i kulde, og så lenge batteriet er toppladet tåler det flere titalls kuldegrader.) Alle luker i båten bør stå åpne under lagring for å sikre god lufting, inkludert eventuelle inspeksjonsluker. 

Vi kan begynne med et bilde som viser hva som skjer om man ikke tar seg tid til å stive av presenningen skikkelig:

Det er dette vi vil unngå.

Hvis man bare legger presenningen over båten, vil regn og snø bli liggende. Før eller siden skaper dette problemer, alt fra hull i presenningen på grunn av gnagende is via at presenningen kollapser inn i båten, til at presenningen revner på grunn av vekten. Dette er dog enkelt å unngå, ved å bruke en avstiver så regn og snø ikke får noe sted å samle seg, men renner/ sklir pent av presenningen.

I en ideell verden bør transporttrekket tas helt av, men om man som jeg lar dette stå på er det viktig at man sikrer at det blir god utlufting så ikke kondens blir fanget under transporttrekket.

Kondensen er ikke noe problem så lenge det er minusgrader, men siden en vanlig vinter her på Østlandet er en jo-jo mellom minus- og plussgrader blir kondens fort et problem. Resultatet er mugg, råte og misfarging, så sørg for god utlufting. Som du ser av bildene over, åpner jeg lufteluken foran og setter en plankebit på høykant bak så det er god utlufting under transporttrekket.

Så trenger man en passelig presenning, passelig lengde med 2X2, noe mykt til å legge mellom treverk og båt/ motor, noen jekkestropper og noen kanner for å holde alt på plass.

Klar for innsats!

Du vil at dine 2X2 skal stikke litt ut i hver ende, så ikke kapp de for kort. Ved å la de stikke ut er du sikker på at det blir åpning i hver ende av presenningen for gjennomlufting.

Jeg lar mine 2X2 møtes over vindskjermen, og legger noe mykt under både der, og i hver ende så ikke treverket skal gnisse mot underlaget når vindkastene river og drar i presenningen. 

Legg noe mykt i mellom.

Med mine 2X2 på plass, kommer et lite triks. Jeg legger over en jekkestropp foran og bak som strammes ganske lett. 

Sikring av avstivere.

Dette sørger for at avstiverne ligger stabilt, og dermed ikke flytter på seg når jeg skal dra over presenningen. Dermed kan jeg finjustere presenningen alle veier, uten at avstiverne forskyves. dette er særlig viktig dersom man gjør jobben alene, du slipper fort opp for hender ellers.

Snart ferdig.

 Med presenningen på gjelder det å sikre den, samtidig som man skal ha utlufting. Tips nummer en der er å prøve å plassere båten slik at åpningene (kortendene) går mot minst sannsynlig vindretning. Siden min båt lagres på et lite vindutsatt sted knyter jeg presenningen sammen under båt/ tilhenger, men bruker ikke stropper eller tau over. Står din båt på et vindutsatt sted, kan det være lurt å legge tau også over, så vinden får mindre tak i presenningen.

Sett bakfra, god lufting er viktig.

 Med tau på plass under blir presenningen liggende tett på og rundt båt/ tilhenger:

Bare kanner igjen nå.

Klips holder - taljer revner.

Slapp av, dette kommer tilbake.

Okuma lå tidligere i produktporteføljen til Svendsen Sport, som et naturlig supplement til Ron Thompson, Scierra, Savage Gear, Prologic, Imax, Lenz Optics, Water Wolf, DAM, Quick, Effzett, MADCAT og MAD, men nå tar Rapala VMC over Okuma i Europa.

Okuma og Svendsen skiller lag.

Du kan lese pressemeldingen fra Rapala VMC i sin helhet HER. Vi har tidligere skrevet om at Rapala VMC mistet Shimano-agenturet sitt i 2019 med gradvis utfasing. Den gangen uttalte Rapala at de ønsket å fylle gapet etter Shimano med sneller og stenger med sitt eget merke på, men mye tyder på at den planen nå skrinlegges til fordel for en satsning på å kombinere 13 Fishing og Okuma, noe som nok er betydelig mer lettsolgt inn mot det kresne europeiske markedet enn å skulle pløye ny mark med egen merkevare.

Nyheten tas utvilsomt godt i mot hos Elbe (Normark Norway AS) i Norge, som vi må anta ville merket hullet etter storselgeren Shimano godt. Her kommer Okuma til å passe godt inn.

Tilsvarende må dette bety noen utfordringer for danske Svendsen Sport A/S, hvor kanskje særlig Okumas sneller har vært hyppig brukt i kombinasjon med stenger fra for eksempel Savage Gear.  Men kanskje åpner fraværet av Okuma for hardere satsning på DAM (utenfor Norge)? DAM sin Quick-serie har riktignok vært sett på som overpriset av det norske markedet, men kvaliteten er det ingen ting å si på. Med økt volum kommer forhåpentligvis redusert pris også, slik at DAM Quick for alvor kan konkurrere med Shimano, Okuma, Daiwa og ABU på snellefronten. Her i Norge er det dog Seeberg som har agenturet på DAM, så her vil det bli ekstra spennende å se hvordan Svendsen skal følge opp.

Alt i alt ser Okumas skifte ut til å være en naturlig konsekvens av Shimanos skifte, og noe vi forbrukere sannsynligvis vil se positive effekter av.

Undertegnede har vært flittig bruker av hæsjtaggen #møkkavinter, men sist helg var unntaket som bekrefter regelen. 

Lørdagen ble tilbrakt på et for meg ganske ukjent vann. Litt tilfeldig hadde jeg en tur til et vann i samme vassdrag sammen med ungene for et par år siden, og det endte med noen mort som jeg frøs ned. To år gammel agnfisk er kanskje ikke ideelt, men man tar hva man har når man får lyst til å utforske et nytt vann med ismeite.

Første hull i et "nytt" vann er spennende.

Før avreise hadde jeg som vanlig Googlet vannet i øst og vest, og funnet ut at i tillegg til mort så skulle det være suter, abbor, gjedde og noen få ørret i vannet. De to første er lite aktuelle for ismeite, men både gjedde og ørret kan finne på å falle for en fristende mort. Neste steg var å se på dybdekart, og det fant jeg på dybdekart.no.

Etter litt studier av dybdekartet endte vi på tre alternative steder å fiske. Sted en lå rett ved parkeringen, og med YR sin spådom om knallvær regnet jeg med at det området ville bli tett befolket. Sted to lå på motsatt side av vannet, og sted tre helt i nordenden. Vi endte på sted to, som ser slik ut på dybdekartet:

Stjerne markerer basscamp.

Vel fremme var isen stort sett perfekt skøyteis, og min antagelse om at det ville bli folksomt utenfor parkeringsplassen viste seg etterhvert å være korrekt.

Vel fremme ved (antatt) bascamp sjekkes HDSen for å se om vi har kommet dit vi ville.

Cirka 20 centimeter stålis i bunnen, og 20 centimeter med grå is på toppen var resultatet etter forrige ukes mildvær og påfølgende kulde. 

Let the lactic acid rain...

All snøen som kom for et par uker siden hadde smeltet ned og så frosset. 40 centimeter is er ingen spøk med det store borret vi bruker ved ismeite, men kvaliteten på isen var god så etter å ha produsert noen liter melkesyre kunne ismeitestengene settes. (Vannet vi fisker på dekkes av OFAs fiskekort, og er et såkalt "meitevann" der man kan fiske med inntil tre stenger per person.)

Vera setter ut ismeitestang.

Klappet og klart.

For å gjøre en lang dag på isen om til en kort oppsummering, dagens høydepunkt var pølsegrilling:

Pølsebål

Vi så riktignok noen få fisk på ekkoloddet der vi satt og meitet med myscha og maggot i basecamp, men ingen napp verken der eller på ismeitestengene. I retroperspektiv burde vi nok gått opp helt nord i vannet, mental notis om det er lagret sånn i tilfelle vi roter oss tilbake til dette vannet en dag. Men slik vinteren utspiller seg nå, er det nok andre steder vi heller drar.

Med lørdagen som "fiskelaus" var det en hel del forventninger til søndagen. Da var det Oslofjorden som var målet, nærmere bestemt Bunnefjorden. Lokasjonen ble valgt på bakgrunn av sikker is, samtidig som vi ønsket å fiske etter ikke-anadrome arter og derfor måtte til en lokasjon hvor dette er lov på denne tiden av året. (Les mer om fredning av torsk og vernesoner i DENNE artikkelen). Samtidig ville vi ha noen pelagiske ismeitestenger, og måtte derfor velge en lokasjon som ikke berøres av vernesonene rundt elvene i Oslofjorden (les den forskriften HER). Det er unektelig litt forskjellige regler man skal forholde seg til ved fiske i Oslofjorden, så man skal ha tungen rett i munnen (og lese seg opp) før man setter i gang.

Med valg av lokasjon på plass, ble ismeitestengene rigget om fra gjedde-takkel til fortom av 0,33mm fluorkarbon og en enkel liten treblekrok med ansjos fra den lokale Asia-butikken i Sandvika som agn. Så var det bare å fylle bilen med alt man trenger for en komfortabel dag på isen og komme seg avgårde.

Det er merkelig hvordan det alltid blir fult, uansett hvor stor bil jeg har.

Mål for basecamp.

Vel utpå var isen 20-22 centimeter med god stålis. Frem med ekkolodd for å sjekke at vi er der vi skal i forhold til planen, og så kan det fiskes. Vannkvaliteten kan best beskrives som "grums", ikke overraskende her, og du kan se dette som en lagdeling på ekkoloddet med tydelig lagdeling rundt 4-5 meter og så en ny litt mindre tydelig deling rundt 10 meter.

Små hvitting er det godt av i Bunnefjorden.

Vi kombinerte ismeite med ansjosen hengende 1 til 4 meter under isen, med bunnmeite ved basecamp og litt pelagisk balansepilk. Kamera ble flittig brukt, så med litt flaks kommer det en video om dette og ekkolodd ved slikt fiske litt senere. 

Makrell har en lei tendens til å bli spinnville når de nærmer seg hullet, og fosser rundt og rundt i ring mens fortommen slites mot iskanten. Da er det greit å ha noe å lede de inn i hullet med, i mitt tilfelle en gammel bilantenne med påmontert grov enkeltkrok der jeg har slipt ned mothaken. I praksis en liten klepp med bøyelig skaft. Den blir også flittig brukt ved annet ismeite, ikke minst ved gjeddefiske for å lede snuta på gjedda inn i hullet. Hva du enn gjør så må du ikke stikke hånden ned under isen når du har en vilter fisk der ned, kroker du deg selv med fisken på tvers under hullet har du et kjempeproblem. 

Ismeitestengene leverte både makrell og sei i løpet av dagen, her håndterer Vera en sei.

Når vi ismeiter pelagisk på fjordisen slik vi gjør her, er det vanlig at en av stengene leverer mye bedre enn resten. Denne dagen var intet unntak, en stang leverte alle run og all fisk, mens den andre stod helt urørt gjennom dagen. Hvorfor det blir slik er ikke lett å si, men det er tydelig at selv om fisken går pelagisk under isen, så er det noe som gjør at de ender opp på samme sted uansett. 

I basecamp vekslet vi på å fiske pelagisk med balansepilk, og bunnært med agn. For begge typer fiske er ekkoloddet gull, "TV-spillfiske" er mye mer interessant enn blindfiske, selv om det også kan være frustrerende når du ser at fisken er der men ikke tar.

TV-spillfiske

Ikke overraskende var det bunnært fiske med agn som stod for antallet fisk i dag. Bunnært fikk vi bøttevis med hvitting, mens det pelagiske ga to makrell og en sei.

Godt grunnlag for fiskesuppe.

Utsikten i retning Oslo får avrunde rapporten, under slike forhold er det gull å komme seg ut!

Utsikt nordover.

På vår siste isfisketur til Bunnefjorden benyttet vi anledningen til å filme praktisk bruk av ekkolodd ved isfiske i saltvann. Her går vi gjennom innstillinger og kommer med noen tips som vi håper kan være nyttige for deg.

Ekkolodd er gull på isen, men man må kunne bruke det også.

Den skriftlige rapporten fra turen finner du i DENNE artikkelen. I filmen er det mindre fokus på turen som sådan, og desto mer nerding om innstillinger og bruk av ekkolodd ved isfiske på/ over dypere vann. Vi ser både på innstillinger for pelagisk fiske (fiske høyt i vannsøylen) og tilsvarende ved fiske tett på bunnen.

Ser du ikke filmen over? Test denne linken til vår Youtube-kanal: https://youtu.be/pXJ5IAM3sOk

Benytt gjerne anledningen til å følge oss på YT også, da får du varsel der når vi legger ut nye filmer.

I disse dager er det meste det snakkes om relatert til Lowrance deres nyhet Active Target. Men til isfiske vil vi påstå at LiveSight er vel så egnet, her ser vi på sammenlikningen og LiveSight i praksis.

Hvis du heller vil lese om Lowrance Active Target så finner du en artikkel om det HER. Vi har også en detaljert artikkel om LiveSight fra vår første test (i solfylte Palma, Mallorca - før pandemi gjorde slike reiser umulig) og den artikkelen finner du HER. Sistnevnte artikkel er særlig relevant for bruk av LiveSight fra båt, men nå er det altså isfiske som står i fokus hos oss. 

Lowrance LiveSight under isfiske i Oslofjorden (og en hvitting på vei opp).

Hovedforskjellen mellom LiveSight og Active Target kan oppsummeres i to ord, oppløsning og konevinkel. Dette er noe man bør ha langt fremme i bevisstheten når man vurderer disse to alternativene, for hvordan de i praksis fungerer under fiske er minst like påvirket av disse to ordene som en 2D-giver påvirkes av de. Vi kan nesten garantere at du blir skuffet, hvis du ikke har vurdert din praktiske bruk opp mot nettopp konevinkel og oppløsning, og legger man femten "båtlapper" i en ekkoloddgiver er skuffelse det siste man ønsker seg.

Konevinkel med LiveSight Down

En konevinkel på 40X60 er mye uansett hvordan vi vrir og vender på det. Konsekvensen av det er at du dekker både mye vann i volum, og nederst dekker du en stor flate i areal. 

Kone/ kjegle (Opphavsrett: Stein Aanensen , Olav Kristensen)

Uten at vi skal dukke alt for langt ned i matematikkpensum her, så er det verdt å ha dette i bakhodet. Når du ser på videoen under her hvor jeg tester sensitiviteten til LiveSight vil du se at jeg har litt problemer med å spore søkket mitt, rett og slett fordi det er så mye fisk innenfor konen at jeg "mister" søkket. 

Femten båtlapper gir deg for øvrig bare LiveSight-giveren. Så må du nødvendigvis ha en skjerm, og en portabel løsning for å bruke både skjerm og giver på isen. Lowrance har et stativ til LiveSight (link til giver og stativ HER), stativet er sikkert greit nok det men siden jeg har laget min egne portabel løsning til selve ekkoloddet bruker jeg mitt eget patent også for ekkoloddgiveren.

Montering.

Portabel løsning med HDS Live og LiveSight.

Hvordan jeg har laget selve kassen og røret til giveren kan du lese om i DENNE artikkelen, så det hopper vi over her. Men vi koster på oss noen nærbilder av LiveSight-giveren slik jeg har montert den.

Fra bruksanvisningen.

For isfiske er det nettopp "Down looking mode" som er det mest aktuelle, siden man typisk fisker vertikalt fra isen.

Klar for tur!

RAM C-størrelse holder for isfiske.

LiveSight på aluminiumsrør.

Her kan det være greit å nevne at du ikke får dette ned i hullet med de minste isborene. Det går akkurat med et 170-borr, men desto større desto bedre. Med mindre bor, typisk brukt ved abborfiske, er det bedre å holde seg til den klassiske isfiskegiveren.

Jeg forer ut røret litt med elektrikertape.

Du kan laste ned brukerhåndbok og softwareoppdateringer fra Lowrance her: Downloads (lowrance.com) Bruk litt tid på å lese gjennom dette, og sørg for at du har et batteri i din portable løsning med god kapasitet. Uansett om du bruker modul (slik du må med Elite FS og HDS Carbon) eller har giveren rett i ekkoloddet (HDS Live) så øker strømforbruket kontra å bare ha ekkolodd og den tradisjonelle isfiskegiveren (PTI-WBL). Min HDS Live 9 drar snaue 2,5Ah når jeg bruker den sammen med LiveSight, nesten 1Ah mer enn dersom jeg bruker PTI-WBL. Dette har sammenheng med at LiveSight er "hardt arbeid" for HDSen, med stor belastning av HDSens prosessor, og forbruk fra selve giveren (som igjen får sin strøm via HDSen siden jeg ikke har modul), LiveSight har en egen prosessor i selve ekkoloddgiveren. Denne ekkoloddgiveren veier også litt med sine 614 gram, så sørg for at stangen og festet til stangen takler det.

Med LiveSight i den blå porten på HDS Live.

Jeg bruker LiveSight med braketten for "Trolling motor shaft installation", siden den passer på røret jeg bruker (med litt utforing av elektrikertape). Med det festet er det også enkelt å justere vinkelen giveren har kontra stangen, selv om jeg ved isfiske har den vannrett siden jeg typisk ønsker å se mer ned enn frem. Men du kan enkelt tilte giveren litt opp så den står skrått, og så dreie den rundt hvis du vil se hva som befinner seg rundt og under hullet ditt, en funksjon som kan være kjekt hvis man for eksempel ønsker å fiske på en plass relatert til en grunne eller vegetasjon, du kan lett anslå avstanden til grunna/ vegetasjonen på den måten.

Det er viktig at HDS og LiveSight har samme softwareversjon, her er LiveSight ferdig oppdatert.

Ute på isen.

Nok teori og montering, la oss se nærmere på hvordan dette fungerer i praksis ute på isen. I skrivende stund har jeg hatt to isfisketurer med LiveSight, en fiskerik tur på Oslofjordens vestside og en blanketur i Tyrifjorden.

Her kan du se LiveSight i bruk i Oslofjorden, filmen er tatt opp direkte på HDSen slik du kan med både LiveSight og Active Target, forutsatt at du har et minnekort i den som filmen lagres på. Dett blir en slags "råfilm", så den skiller seg litt fra det man ser på skjermen siden ikke alle innstillinger kommer med.

Ser du ikke filmen over? Prøv denne direktelinken til YouTube: https://youtu.be/wzd_oUaMt9U

I filmen ser du at vi fisker i en ganske sterk helning, derfor tegnes da også bunnlinjen skjevt. I motsetning til det tradisjonelle 2D-ekkoloddet som slavisk tegner en rad med piksler av det den "ser" og så flytter denne mot venstre som historikk, hvor det å sitte stille over en helning gir deg flat bunnlinje. Her kommer alle de små enkeltelementene i LiveSight virkelig til sin rett, det er ingen historikk men en mer reell gjengivelse av bunnlinjen under oss, innenfor konevinkelen. Hvis du synes det var forvirrende, så les DENNE artikkelen om hvordan et 2D-ekkolodd fungerer. Litt enkelt sagt er LiveSight-bildet satt sammen av MANGE små A-scope, som dermed gir deg et løpende realtidsbilde. Ekkoloddet prosesserer alle disse små A-scope konene, som hver for seg har minimal konevinkel, sammen til ett bilde. Forskjellen mellom dette og A-scope fra 2D-giveren blir da at med LiveScope så kan du si om fisken beveger seg sidelengs, oppover eller nedover med nogen lunde sikkerhet, det blir mindre gjetninger for den som ser på skjermen og lettere å si noe om fiskens adferd der nede.

Selv om råfilm ikke gir oss innstillinger og skjermoverlegg, så gjør de klassiske skjermbildene man får ved å trykke Pages og Power samtidig det.

LiveSight i saltvann.

Som du ser i filmen er det helt uproblematisk å spore et 5 grams søkke på de cirka 20 meterne vi fisker over i videoen. Testing jeg har gjort viser at LiveSight sporer det samme søkket ned til 30 meter i ferskvann, og vi har ingen problemer med å få LiveSight til å gi god gjengivelse av bunnen ned til det dypeste vi har testet på cirka 70 meter. Så dypt viser den dog ikke mindre fisk, skal du spore enkelt-hvitting på 70 meters dyp (og dypere) er det fortsatt 2D-ekkolodd og en Airmar-ekkoloddgiver som gjelder.

Så fort vår film-maestro Dag er ferdig med redigering, kommer vi med en "langfilm" om LiveSight i praktisk bruk, inkludert gjennomgang av innstillinger og en hel del fisk. Mens du venter på den, kan du kanskje se på vår film om innstilling av 2D-ekkolodd ved isfiske?

Ser du ikke filmen over? Prøv denne direktelinken til YouTube: https://youtu.be/pXJ5IAM3sOk

Så langt er LiveSight et svært hyggelig bekjentskap ved isfiske. Å kalle det en "gamechanger" eller å påstå at man ikke kan isfiske uten, er definitivt å dra strikken for langt, men det tilfører unektelig mye informasjon om hvordan fisken reagerer på det vi forsøker å friste den med. Dessuten er det svinartig å se på... Vi gleder oss til mer isfiske med LiveSight!

Solnedgang over Lowrance LiveSight i Oslofjorden.

PS.

Om alt går etter planen har vi Lowrance Active Target i hendene innen kort tid, og rigger denne på liknende portabelt oppsett så vi kan kjøre de ved siden av hverandre og sammenlikne de direkte. 

EDIT 16.02.21: 

Vår "langfilm" om Lowrance LiveSight på isen er nå klar.

Hvis du ikke ser filmen over, så prøv denne direktelinken: https://youtu.be/vPcWDyxwyWM

Bli med Dag og Dag Christer på en trollingtur litt utenom de vanlige.

Gutta troller etter asp på Øyern i denne filmen fra august 2020. Her sitter tips om utstyr, teknikk og strategi løst. Len deg tilbake og drøm deg litt bort. ;)

Kan du ikke se filmen over? Prøv denne linken til YouTube: https://youtu.be/T9hsZa2wC5A

Da var redigeringen av vår "langfilm" om bruk av Lowrance LiveSight på isen klar. Her er 27 minutter med nerding, forenkling, tips & triks, praktisk fiske og MASSE fisk.

Filmen er spilt inn i Oslofjorden.

Ser du ikke filmen over? Prøv denne direktelinken: https://youtu.be/vPcWDyxwyWM

Med mildvær over hele Østlandet begynner tiden å renne ut for fiske på sjøis. Vera, Dag og jeg brukte helgen til en siste krampetrekning på hardt vann i Oslofjorden.

Fra tidligere turer har jeg fryst ned makrell enkeltvis, kvelden før vi skal på tur legger jeg en makrell i kjøleskapet så den er "passe" tint til dagen etterpå. Men vi har også med ansjos for det pelagiske fisket, og den forberedes for seg selv. Siden blokken med ansjos fra butikken er 4 ganger større enn vi trenger for en tur, begynner forberedelsene hjemme på kjøkkenbenken, med en sag.

Med sag skal agnfisken skilles.

Jeg deler ansjospakken i fire deler mens den er dypfrossen, og legger de fire bitene i hver sin lufttette pose i fryseren. Dermed varer en pakke til fire turer, for å tine og gjenfryse ansjosen gjør at den blir mer grøt enn fast fisk. Dagens tips; vask sagen skikkelig etterpå for den kommer til å stinke ned verktøyboden om den ikke er skinnende ren....

Vi hadde et svakt håp om å komme ut på isen ved Hvalstrand, siden vi hadde kanonfiske der for to uker siden. Men et kjapp kjøretur ut dit viste med all tydelighet at ved mindre man heter Jesus, så er det livsfarlig å forsøke å gå ut der. Lørdagen ble derfor lagt til Mortensgrunnen utenfor Sandvika/ Veritas i Bærum, på Oslofjordens vestside.

https://webapp.navionics.com/

På forhånd hadde vi studert avstander via Gule Siders kartfunksjoner, og funnet ut at det var kortest å gå fra parkeringsplassen ved Henie Onstad kunstsenter. Vel fremme på parkeringsplassen ble alt lempet ut av bilen, før vi oppdaget at Livesight-ekkoloddgiveren lå igjen hjemme. Jeg har blitt godt vant med Livesight for isfiske nå, og med bare noen minutters kjøring hjem, ble Vera stående igjen sammen med utstyret på parkeringsplassen mens jeg spant hjem for å hente ekkoloddgiveren. Enda godt det ikke var i dag vi kjørte i timesvis.

Mildvær og tidevann har tæret godt på isen. Det var ikke mulig å komme ut på isen ved Henie Onstad, så vi gikk en bit på turstien i retning Veritas før vi fant et sted der vi kunne komme ut på isen. Tungt lastet pulk og glatt føre bidro til at svetten rant allerede før vi var på isen.

Undertegnede i esel-tjeneste.

Så begynte en seig mars på halvannen kilometer i blytung våt snø. Pulken sugde seg fast i den våte snøen der vi byttet på å dra den på vår vei utover til grunna.

I den merkede løypa gikk det greit.

Men utenfor var det tungt, fint å ha godt trent kjæreste...

Vel fremme brukte vi litt tid med kartplotter og ekkolodd så vi fikk posisjonert oss riktig, før vi satte to pelagiske stenger og så bunnmeitet med hver vår stang. Som du ser av bildet under tester vi noen stangholdere fra Rapala om dagen. Du finner de HER, skikkelig test av de kommer vi tilbake til

Bunnmeite.

Som nevnt ble det en ekstra kjøretur for å hente Livesight-ekkoloddgiveren før turen kom skikkelig i gang. Vel ute på isen klarte jeg å kløne skikkelig da jeg skulle flytte ekkoloddet fra et hull til et annet, og mistet RAM-armen som fester armen med ekkoloddgiveren til kassen, selvfølgelig falt den ned i hullet. Å holde stangen rolig nok manuelt er det bare å glemme, så dermed havnet Livesight-giveren i pulken mens jeg fant frem min PTI-WBL som dagens nødløsning. Ordbruken mens jeg holdt på medførte at snøen rundt oss smeltet ytterligere...

Lowrance HDS Live med PTI-WBL

Oppsummert så var fisket tregt. Det var lite fisk å se på ekkoloddet, kun sporadiske utslag. Dette gjenspeilte seg i fisket også, en kutling og 2-3 små hvitting var det vi fikk. Vi hadde riktignok et par "run" på de pelagiske stengene, det ene var en mindre sei, men disse endte ikke med fisk opp på riktig side av isen.

Vera med dagens kutling.

Dagens høydepunkt, grille pølser.

Turen tilbake til parkeringsplassen ble heldigvis litt mindre slitsom enn turen ut til grunna, etter at plussgradene og duskregnet hadde medført at snøen falt mer sammen. Men det var to slitne isfiskere som inntok sofaen lørdag kveld.

Lørdagen handlet mest om å sikre at vi hadde en god plass som mål for søndagens tur. Søndagen skulle være den store dagen. Dag tok turen fra Indre Strøk, og hadde med seg både den nye Lowrance Elite FS og Active Target. Dag er flasket opp med ferskvannsfiske UTEN dette rare harde laget på toppen, så nå skulle han overbevises om sjøisfiskets gleder.

Siden isfiske ved Hvalstrand hadde krevd overnaturlige evner, og Mortensgrunn ga elendig fiske, satte vi kursen øst- og sydover mot Bunnefjorden. Vår forrige tur hit ga oss masse fisk, den turrapporten finner du HER. 

Piggdekk og firehjulstrekk viste seg å være kjekt å ha på den siste biten av veien ned mot Bunnefjorden. Både Vera og jeg hadde problemer med å holde oss på bena da vi pakket pulken klar.

Pakket og klart.

Som dagen før måtte vi rekognosere litt rundt før vi fant et passende sted å gå ut på isen. Alle tre hadde ispiggene hengende rundt halsen, undertegnede gikk først som prøvekanin med boret klart for prøveboring, og så kom Vera og Dag etter på rekke og rad med hver sin kasteline lett tilgjengelig.

Vel utpå ble HDSen slått på, så var det bare å følge dybdekartet på den dit vi hadde planlagt å sette oss. Vi (eller nærmere bestemt; jeg) bommet litt på første forsøk, så basecamp ble så flyttet noen titalls meter før vi var på vår "sweet spot" for dagen. Ute på store isflater er kartplotter og ekkolodd et viktig hjelpemiddel for oss, og sparer oss for mye prøving og feiling med tanke på å finne gode plasser.

Basecamp satt, med korrekt avstand for smittevern.

Målet var å plassere oss på "passe" dybde i skrenten som går ut fra kilen du ser i bakkant på bildet over. Etter litt prøving og feiling fant vi ut at det var på 25-30 meters dyp i skrenten det var mest fart i fisken i dag. 

Fisket på eller rett over bunnen ble riktig bra. Det nappet jevnt og trutt, mest små hvitting og sypiker. Men dagens to overraskelser var en hyse (kolje) og en sandflyndre.

25 centimeter sandflyndre.

Det var forbausende bra snittstørrelse på hvittingen i dag også, så haugen med "fiskesuppe-fisk" på isen økte jevnt og trutt.

Fiskesuppe før suppa.

Når man fisker såpass dypt er det ikke aktuelt å sette ut igjen fisk, selv om vi satte ut igjen en del fisk vi fikk høyt i vannlaget. Det er derfor greit å finne hvitting med en snittstørrelse som gjør at de fleste kan fileteres og bli mat. Noe småfisk blir dessverre liggende igjen til måkene, men vi bruker bevisst krokstørrelser som bidrar til at de minste fiskene helst ikke skal krokes.

Min favorittkrok for denne typen fiske er Eagle Claw Tro Kar Octopus, størrelse 1 og 2. Disse krokene har vidt gap og er stive nok i stålet til å tåle mange avkrokninger, og i disse størrelsene unngår man mye av de aller minste fiskene. Et annet alternativ er en balansepilk, hvor man fester en bit makrell på treblekroken. 

Dag sikrer kveldsmaten.

Innlandsfiskere kan tydeligvis glise også over saltvannsarter.

Hvittingene gulpet forresten opp reker på 3-4-5 centimeter, så det ble tydelig hva fisken jaktet på der nede. Pussig nok var det lite liv på ismeitestengene der vi fisket pelagisk i dag, to makrell kom dog opp så agnfisken til nye turer er sikret.

Som du ser på noen av bildene brukte vi en hel del tid på å teste Lowrance Elite FS i dag. Dette kommer vi tilbake til etter hvert, det dukket opp et par overraskelser (positive sådan) under dagens testing. Dessverre er det en feil på vår Active Target ekkoloddgiver (bekreftet fra support), så der er det en ny på vei i posten. Dag tilbrakte derfor dagen med en PTI-WBL til Elite FS, men vi la også ethernetkabel mellom Elite FS og min HDS Live for å teste diverse funksjonalitet relatert til nettverk mellom disse. 

Alt i alt en begivenhetsrik tur på sjøisen, så får vi se om neste tur blir på ferskvannsis, eller om det tiner såpass her på Østlandet at vi ender på åpent vann. Denne vinterens sjøis forsvinner for hvert sekund som går.

Dårligere sikt over isen enn under...

Rolf Magnus Grenberg er en dyktig sportsfisker, og ambassadør for Rapala. Basert på hans erfaring har Rapala kommet med en stangholder for isfiske, og når en norsk-designet stangholder kommer på markedet må vi selvfølgelig teste den.

Ved statisk isfiske, gjerne kalt ismeite, er det en stor fordel med en stangholder. Da slipper du at stang og snelle blir liggende rett på isen, med innsig av overvann eller snø som fester seg og kan gjøre utstyret tilnærmet ubrukelig før det tiner igjen. For oss som også kløner litt en gang i blant, er det vesentlig vanskeligere å tråkke på en stang i en stangholder, og ikke minst blir risikoen for at en fisk drar med seg både stang og snelle ned i hullet i praksis borte.

Rapala stangholder in action.

For noen år siden var det ikke ferdige stangholdere for ismeite å få kjøpt i det hele tatt. Enten måtte man lage noe selv (eller få det laget) eller basere seg på stangholdere designet for meitefiske fra land. Under ser du et eksempel på en enkel hjemmelaget variant. 

Hjemmelaget

På bildet ser du at jeg bruker en batteriklype i bakkant, en elektronisk nappvarsler skrudd fast i en plankebit, kombinert med et angeldon (tip-up). Oppsettet fungerer bra, men stang og snelle kommer bare så vidt over isen, en klar ulempe hvis det er mye snø eller overvann. Er det snø, får man dessuten et problem med å følge med på stengene sine. (Og det bør man selvfølgelig gjøre.) Stangen utgjør dessuten en lei snublefelle, både for isfiskeren selv og diverse turgåere. Når det kommer til å få stang og snelle opp fra is og snø, er Rapala sin variant helt topp.

Her bruker vi stangholderen ved ismeite på bunnen. Vi bruker en enkel nappindikator som klemmes på sena. Ved napp der fisken drar avgårde vil nappindikatoren (en "clip on bobbin") stige, og siden vi her bruker et lett søkke rett over bunnen, vil en fisk som løfter agn og søkke medføre at nappindikatoren synker mot isen. Enkelt, visuelt og effektivt så lenge man er ganske nær fiskestangen. 

Enkel nappindikator.

Som du ser av bildet over ender vi med snella hengende under stangen med stativet i bruk. Dette i motsetning til Rapalas eget bilde:

(foto; elbe.no)

Parkett-killer.

Ikke helt kurant for elektronisk nappvarsler.

Feste for nappindikator.

Lite napp på terrassen, men dette fungerer på isen også...

To smale strips og du er klar.

Mjøsa er ikke bare Norges største innsjø, det er også et sportsfiske-eldorado.

Dag og Lars tar oss med på isfiske på Mjøsa. For å delta i konkurransen som nevnes i videoen, må du gå inn via vår Facebook-side: https://www.facebook.com/teamcolibri

Kan du ikke se videoen over? Prøv denne linken: https://youtu.be/ZPbwtZpGR24

Konkurransen avsluttes søndag 07.03.21.

Vinteren nekter å slippe taket her på Østlandet. Vi har riktignok tosifret med plussgrader på dagen, men med kuldegrader om natten er det fortsatt "hardt vann" de fleste steder.

For Vera og undertegnede ble helgen tilbrakt på et av de større vannene i området, og på søndagen fikk vi med oss Dag (R) med hans Lowrance Elite FS og Lowrance Active Target (AT) også. Det sniker seg inn litt AT i denne turrapporten, men det kommer en egen artikkel der vi ser på forskjellene mellom AT og LiveSight (LS) generelt, og for isfiske spesielt.

Lørdagen satte Vera og jeg kursen mot en plass jeg ikke har isfisket ved før. Plassen er på ingen måte ny for min del, jeg har fisket en del her sommerstid, men det er alltid litt spennende å se om erfaringene fra sesongen for mykt vann er overførbare til sesongen med hardt vann. 

Området sett med C-Map Genesis.

Tanken var å fiske vest for holmen du ser midt i kartutsnittet over, så vi labbet i vei fra parkeringen. Snøen som kom tidligere hadde smeltet ned nå, så turen ut var lett. 

Stålis så langt øyet rekker.

Ingen gjentagelse av blodslitet fra forrige tur der altså, det blodslitet kan du lese om HER. Isen var perfekt stålis hele veien, 40+ centimeter, så her var det lite som tydet på vårens fremmarsj.

Etter å ha boret diverse hull konstaterte vi at det ikke var spor etter agnfisk på holmens vestside, så vi gikk tilbake til østsiden. I latskapens navn slo jeg opp et gammelt hull, og Vera slapp ned en myscha med to maggot på. Det smalt umiddelbart, og dro av gårde. Etter en hektisk dragkamp fikk vi se en liten gjedde på 30-40 centimeter, og kunne raskt konstatere at det ikke var snakk om å dra den opp i det lille hullet... Jeg rakk akkurat å begynne å borre et nytt hull ved siden av det gamle, når det tynne snøret røyk og gjedda spant av gårde. 

Med nytt hull boret og LS-giveren i vannet, så vi at det var det godt med småfisk her. Dagens basecamp ble satt, hullet ble foret opp, og så fikk vi ut meitestengene med (lokal og død) mort som jeg fisket opp i sommer. Dette var min siste pose med agnfisk fra dette vassdraget, med kun tre små mort, så vi var avhengig av å treffe agnfisken nå.

Det viste seg fort at vi hadde truffet. Frem til ca 12.30 kom det en jevn strøm av stor mort inn ved foret. De fleste hadde perfekt størrelse for gjeddemeite, med denne som den største.

30 centimeter med agnfisk.

Årsrekord på gjedde - på feil side av skalaen.

Når gjeddene knapt er større enn agnfisken slipper men i det minste å styre med avkrokingsmatte og vekt.. Stakkaren fikk selvfølgelig friheten tilbake.

Når abboren ikke blir stor selv med fronting, da er den liten.

Meld deg på CPC i FishDonkey

Mye utstyr for å fiske mort - men skal man teste ting mot hverandre så...

Plass nummer to.

Kartplotteren sjekkes for å se om vi er på "riktig" sted.

170-boret er for lite for AT, da er sag og bile kjekt å ha.

Solnedgang og stålis.

Fishing mode, in the world of Lowrance, means a set of modes with pre-defined settings designed for specific types of fishing.

Fishing mode only affects the 2D-sonar. In earlier days the main difference was pre-defined settings that the user could adjust anyway, like palette, scroll- and pingspeed. However, in recent softwareversions, Fishing mode also adjusts settings that cannot be adjusted through the regular settings. Lowrance has not been very informative as to what those are, but if you try "Sallow water" in deep water, or "Deep Water" in the shallows, you immediately see that Fishing mode now impacts more than just the settings any user can adjust through the sonar-menu.

Fishing mode as per Lowrance HDS Live

It seems that Fishing mode now also affects the ping itself, adjusting the length of the ping and the pre-defined algorithm the sonar uses when it searches for bottom lock. This means that if you use "Shallow Water" in 40 meters (120 feet) of water, your unit will simply not lock on to bottom. The other way around, if you use "Deep Water" in 10 meters (30 feet) of water, the resolution is reduced versus "Shallow Water". 

For a user that is able to use the different settings available for 2D, we are left with three of the Fishing mode settings.

• General use - if you don`t want to change mode often
• Shallow water - when fishing in less than 60 feet/ 20 meters
• Deep Water - when venturing way out there and you want solid bottom-lock

Colibri Predator Cup 2021 sparker i gang for alvor 01.04.21, og i den forbindelse har vi bedt Abu Garcia om noe vi kan dele ut.

Ta en kikk på filmen, med deg på CPC 2021 i FishDonkey-appen og du er med!

Vår, sol, plussgrader, bursdag og fisketur på en gang. Vi rømte fra vinterlige forhold til solfylte Risør for en helg.

Siden Vera hadde bursdag denne helgen klinte jeg til med et par netter på «Det Lille Hotel» i Risør. Kursen ble satt sydover rett etter jobb på fredagen, og med i bagasjen var det selvfølgelig litt fiskeutstyr. 

Etter en nydelig frokost servert på rommet (NAL-suiten kan anbefales), bar det rett i bilen og til Randviktangen. Jeg hadde rekognosert litt med kart og flyfoto på forhånd, og synet som møtte oss skuffet ikke. En nydelig vik med leopardbunn utenfor en bekk som sikrer litt brakkere vann enn ellers i fjorden.

Nydelig.

Stemningen var på topp, solen skinte og med vinden i ryggen ble det betydelige vår-vibber der vi klatret opp og ned og fisket oss fra vika i bildet over og utover. Dessverre ble dagen fiskeløs, men absolutt ikke håpløs.

Påskestemning.

Undertegnede i aksjon.

Her hadde jeg skikkelig trua, men den gang ei.

Akvariet er lite men bra, så befinner du deg i Risør anbefaler jeg en tur innom.

Fredet, så dette er det nærmeste vi kommer torsk.

Kanskje mitt arsenal av ferskvannsakvarier hjemme skal utvides med et saltvannsakvarium også?

Neste dag hadde vi rekognosert basert på gårsdagens erfaring, og gikk nå på jakt etter steder som ikke bare burde ha litt ferskvann, men steder med MYE ferskvann. Endringen viste seg å være effektiv, da jeg kroker sesongens første sjøørret på en 13,5g Tasmanian Devil.

Ikke lenge etter fikk også Vera fast fisk. Etter at vi nettopp hadde sett en stim med små sei passere, var gleden stor da det viste seg at hun hadde «riktig» art på kroken. Dermed kunne Vera notere seg ny art, før den også fikk friheten tilbake.

Veras første sjøørret.

Gleden stod kanskje ikke i stil med størrelsen på fisken, men når man ikke bare sikrer seg turens targetart men samtidig også sikrer seg en ny art, da står gleden i taket. 

Vi fartet litt rundt denne dagen, på jakt etter områder med mye brakkvann. På vei hjemover svingte vi også innom Søndeled og la ned et par timer der. Der vikk Vera notert sin andre art for turen, en sei.

Småsei er det endel av.

Jeg fikk også en liten sei her, og en liten sjøørret, før det var på tide å komme seg tilbake på motorveien og sette kursen hjemover.

Risør er en trivelig by og Det Lille Hotell var akkurat så hyggelig som vi hadde håpet på. Ikke minst var det deilig med åpent vann, sol og tosifret antall plussgrader! Om vi ikke gledet oss til sommersesongen fra før, så medførte denne turen at isfiskeutstyret nå pakkes vekk for sesongen, og fokuset rettes mot fiske i åpent vann.

I dag la Regjerningen, ved ansvarlig minister Sveinung Rotevatn (V), frem sin tiltaksplan for Oslofjorden. Den har så mye "om, men, hvis, kanskje" at den sannsynligvis får null effekt. Erik er mildt sagt skuffet.

Oslofjorden (og deler av Skagerak for øvrig) har problemer. Temperaturen stiger, vannet surner, det tilføres for mye forurensing, det dukker opp stadig flere fremmede arter og det overfiskes. Mye har vært sagt og undersøkt siden man innså alvoret for noen år siden, og anbefalingene fra forskerne er så krystallklare at de ikke kan misforstås. Ikke minst kjenner vi som sportsfiskere godt på begrensingen i forskriften som verner kysttorsken. (Les mer om den HER.) Den setter både store krav til oss som sportsfiskere, og medfører en betydelig begrensning i vår fritidsaktivitet, spesielt i perioden 01.01 til 30.04 hvor man i store deler av Oslofjorden kun kan fiske etter sjøørret i dette tidsrommet. Forskriften er nettopp en konsekvens av forskingen som er gjort, og som ledet ut i et høyst tidsbestemt, målbart tiltak. Når man nå skulle legge frem en plan som også berører alle andre, hadde vi sportsfiskere derfor god grunn til å mene at den planen skulle ha like klare tiltak også for andre parter.

Fin tittel - elendig innhold.

Du finner tiltaksplan og oppsummering HER, kalt "Felles løft for Oslofjorden". Det mest interessante, det vi alle har ventet på, finner du fra side 47 som "4. Gjennomføring av planen." Her finner du også hovedproblemet, formulert slik:

"Regjeringen oppfordrer fylkeskommuner og kommuner og alle andre ansvarlige til å følge opp tiltakene i planen, for et felles løft for Oslofjorden."

Det "oppfordres". Beklager Rotevatn, men dette er ikke godt nok. Det må "pålegges", "overstyres" og "straffes" om det faktisk skal skje noe. 

Planen mangler noen helt essensielle deler på de aller fleste punkter:

• Hvor er tidsbestemmelsene?
• Hvor er konsekvensene dersom de ansvarlige ikke får gjennomført det de skal i (det nærmest ubestemte) tidsrommet?
• Hvor er de definerte målene? 

Ikke overraskende er Fiskarlaget glade for at de får holde på som før, selv om det kanskje er et ris bak speilet for 2022. Les deres mening om saken HER.

Dette innlegget gjenspeiler min personlige mening, og kan ikke tas til inntekt eller kostnad for noen andre.

It has been almost a year since this feature was turned off from C-Map, but as it seems we keep getting questions on it - here are the details.

You have always been able to download mapping from C-Map Genesis (previously Insight Genesis) to a memorycard through a PC, and then use that mapping in your compatible Lowrance or Simrad chartplotter. This functionality still works as before, no issues there.

C-Map genesis on Lowrance HDS Live.

With the introduction of the WIFI-1 module in 2012/2013, allowing your HDS Gen 2 Touch or Simrad Evo2 unit to go online, Navico (owner of Lowrance and Simrad) introduced their GoFree webshop, which included the option of downloading a varitey of mapping direct to a memorycard in your unit. That also included the free mapping from Genesis Social Map. (In the beginning that was a subscription-based service, but in 2015 mapping from Genesis Social Map became free of charge.)

That functionality was removed from the GoFree Store in 2020, and we have asked C-Map why that was done. Their answer was no surprise. 

This feature has been cancelled due to technical issues. Those technical issues are again related to the need to redo the functionality, since a lot has changed since it was introduced almost ten years ago. We hope to have this feature available again, but have no estimate on when it will be re-launched.

As we all know, there where issues with the functionality. The whole user-interface was troublesome, the menus worked slow and finding the map you wanted to download in the (close to) never-ending list of maps available was frustrating. The functionality did not support multiple maps on one memorycard either, and it was rather obvious that this cloud-based service was in need of some new programming to bring it up to speed. What was fantastic and futuristic when Team Colibri tested it back in 2014, was becoming outdated and frustrating in 2020. Therefore, while we eagerly wait for the new and improved direct download, we download our Genesis Mapping using a PC.

While on the subject of downloading on a PC, let us take a quick look at another repeated question.

Why can`t I see my Genesis map on my chartplotter?

C-Map Genesis on Lowrance Hook Reveal while icefishing.