Vansjø 03.10.20 - Trå høstdag

October 5, 2020, 9:50 am

≫ Next: Båtmekk - flytte forbruksbatteri og ut med Sonarhub.

Vansjø og jeg har ikke vært helt gode venner i år - er det høstfisket som skal snu det?

For de utålmodige så kan jeg svare på mitt eget spørsmål med en gang; nei, det er ikke høstfisket (så lang) som skal endre på det. Vel vitende om hva YR meldte som vær denne lørdagen kunne jeg svart det allerede før vi la ut. Høstfiske for meg er litt som Lotto. Jeg leverer kupongen, men regner ikke med å vinne den store potten. En femtilapp her og en femtilapp der, bare for å holde motivasjonen oppe - men ikke den store gevinsten.

Båten straks pakket og klar.

Siden YR meldte skikkelig møkkavær på søndagen, og bare litt møkkavær på lørdagen, ble det fiske på lørdagen. Vi kjørte fra Oslo rundt 10, så noe morgenfiske var det ikke snakk om men mer ettermiddag og kveld. Vanntemperaturen var slående lik lufttemperaturen med sine 12 grader, og barometeret viste 1008.

Uken før hadde jeg vært en snartur innom en av mine favoritt-pushere av fiskeutstyr, Torshov Sportsfiske, og gått på en liten smell der. Jeg gikk ut derfra med diverse nye jigger, og ikke minst en ny haspelsnelle av typen DAM Quick 7 1000FD. Sistnevnte virker meget bra, men med bare to turer i sladrespeilet er det litt tidlig å avgi noen dom over DAMs toppmodell på haspelsiden riktig enda.

En dom jeg kan avgi med en gang er for Berkleys shadjigg "Puls Shad" 8 cm, her i fargen smelt.

Berkley Pulse Shad imponerer.

Modellen er ikke ny, men har pussig nok ikke funnet sin vei ned i mine jigg-bokser før nå. Her passer uttrykket "bedre sent enn aldri" for jeg er rett og slett skikkelig imponert over denne jiggen. Den har mye til felles med en annen av mine favoritter, Relax Kopyto. Gummien er myk nok til å få god bevegelse i virkelig lav hastighet, en stor fordel ved fisket vår og høst hvor det fiskes sakte. Kroppen er fyldig nok til at man får en tydelig profil fra undersiden, og så lenge man ikke bruker for tunge hoder "ruller" den forførerisk ved statisk innsveiving. Den leverte klart best denne lørdagen av det jeg fisket med, så denne må jeg ha flere av.

Noe annet som var nytt i utstyrshaugen var en selfie-stick, eller selvportrettpinne om du vil.

Når en skal ha seg selv i fokus.

Med en overgang fra jack til Lightning fungerte den med min IPhone 7.

Dagen gikk ellers i at det skulle mange kast til for hvert hugg, fisken stod sprett og tildels bunnært. Diverse små gjedder bidro til å holde humøret oppe.

Smågjedder er også fisk!

Små gjedder og enda mindre abbor var det det gikk i, men det ble en grei abbor i løpet av dagen.

Dagens beste.

Jeg øynet et håp da abboren over kom opp, men den viste seg å være en "loner" der den stod, enten det eller så var kompisene mindre sultne.

Fisket i Vansjø later til å være gradvis på vei opp igjen etter Morsa-prosjektets utfisking og mange år med mye garning. Men før den gladmeldingen frister enkelte til å finne frem garnlenkene igjen, så kan det være greit å minne om denne:

Fang og slipp av nødvendighet.

Du kan lese mer om skadelige stoffer i fisk i Vansjø i DENNE linken. Stikkordet er PFOS, og det er ikke noe du vil ha i deg mer av enn strengt tatt nødvendig.

Været var som nevnt litt ymse denne dagen, en og annen liten regnbyge og en hel del vind. Vi fikk klart mest fisk nede i elva, men om det var fordi det er mest fisk der, eller om det rett og slett var umulig å fiske effektivt i selve sjøen, det spørsmålet skal få stå ubesvart. Nå er jeg lei av vind!

Elverhøy er et fint sted å ta matpausen, og når det blåser er fisket nede i elva et greit alternativ til å blåse bort i selve Vansjø.

↧

Båtmekk - flytte forbruksbatteri og ut med Sonarhub.

October 12, 2020, 2:21 am

≫ Next: Mini teamtreff i Oslofjorden 11.06.20

≪ Previous: Vansjø 03.10.20 - Trå høstdag

Noen ganger må man ta en dag med stell av båten - og forbausende ofte tar det mye lengre tid enn man tror.

Undertegnede er ikke helt fremmed for å legge opp eller endre elektrisk anlegg i en båt, og min egen er ikke noe unntak. Jeg pleier også å ta service på motorene mine, så helgens plan var ambisiøs.

Flytte forbruksbatteriet fra bakre luke til fremre luke.
Legge opp laderele fra startbatteri bak til forbruksbatteri foran.
Koble om bakre sikringspanel fra forbruksbatteri til startbatteri.
Fjerne Airmar P66.
Dra kabel for Airmar TM185HW fra bakre luke frem til konsollen.
Fjerne Sonarhub-modul i bakre luke.
Skifte motorolje og -filter.
Skifte girolje.

En ganske heftig liste, særlig når man har med seg barna også. Her var det bare å krype inn under dashen og klippe av alle strips som holder ledningene på plass, så jeg kunne komme til panelet og strømkablene til det.

Det er ikke få ledninger som må løsnes under dashen for å komme til. Karen på bildet har nok en skrue løs han også...

Frem til nå har jeg hatt startbatteriet (Biltema 95AH AGM, den gule serien) og forbruksbatteriet (60Ah LiFePo4) i bakre luke på babord side. Det har fungert greit, helt til jeg skiftet batteribanken til elmotoren fra to 12V AGM på 100 Ah hver til et 24V LiFePo4 på 50Ah. Da slanket jeg 40-ish kilo fra fronten av båten og det var nok til at båten får litt slagside mot babord ved enkelte kombinasjoner av fart og trim. Samtidig gjorde det at båten ble litt baktung, jeg mistet omtrent en knop i topphastighet og den får jeg igjen med vann i live-wellen (som er foran på denne båten) så diagnosen var enkel nok, jeg må flytte vekt forover og mot styrbord i båten.

Det er ingen hemmelighet at min Mercury 115 Pro XS har hakket mer hestekrefter enn båten er beregnet for, planingsterskel har aldri vært et tema og båten skvetter i plan, det er kun topphastigheten som påvirkes. Om båten gjør 41,5 eller 40,5 på topp er sikker knekkende likegyldig for mer avslappede sjeler, men pedantisk som jeg er måtte noe gjøres.

Dagen begynte derfor med å ta ut forbruksbatteriet og koble hovedstrømsbryteren jeg har brukt på det om til startbatteriet som nå skal drifte bakre sikringspanel mens forbruksbatteriet drifter fremre sikringspanel (og har en egen bryter der). Så dro jeg 10 kvadrats kabler fra forbruksbatteriets nye hjem i fremre luke, og til BlueSea sikringspanelet under dashen. Kablene som tidligere gikk fra bakre luke til samme panel lar jeg bare være, tanken er å bruke disse til å koble sammen startbatteriet og forbruksbatteriet med dette releet.

Victron laderele for bly til litium.

Undersiden av releet.

Jeg kommer tilbake til dette releet når jeg har fått det montert, for det rakk jeg ikke i dag. Men kort oppsummert så er dette releet laget helt spesifikt for det jeg skal, med andre ord ta overskuddslading fra startbatteriet (som igjen lades av motoren) over til forbruksbatteriet (som ellers bare lades fra landstrøm). I mine øyne er dette en ideell kombinasjon av batteriteknologi, og har en drøss med fordeler som jeg skrev endel om i DENNE artikkelen.

Kjekt å fjerne førerstolen når man jobber under dashen.

Da jeg kjøpte Starwelden innså jeg at jeg kom til å trenge en grov crimpetang, noe også diverse kompiser og teammedlemmer har nytt godt av når de har endret på elektrisk anlegg i sine båter. Tidligere har jeg målt nøyaktig lengde på kablene jeg trenger, og så fått butikken til å crimpe for meg når det har vært for grove dimensjoner, men etter at jeg kjøpte tangen går det som en lek å gjøre endringer som denne også på de groveste kablene. Kabelskoene her er fra SeaSea og krympeslangen med lim er fra Biltema.

Klar for en gooood klem, merk krympeslangen som skal skyves frem etterhvert.

Ferdig klemt, disse sitter som berget.

Med kabelskoen godt sikret skal krympeslangen dras over.

Krympeslangen dratt over og klar for å varmes.

En god crimpetang og krympeslange med lim gjør det enkelt å endre på det elektriske anlegget, kabelskoene sitter svært godt fast og siden koblingene blir helt tette er ikke korrosjon noe problem. Som alltid må man beregne kabeldimensjonen, hvis du er i tvil om hvordan det gjøres så finner du svaret i DENNE artikkelen.

Med forbruksbatteriet på ny plass, var neste punkt å koble fra min Sonarhub-modul. Akkurat det var enkelt, det som er krevende er å dra kabelen fra ekkoloddgiveren (Airmar TM185HW) fra der modulen var i bakre styrbord luke, og hele veien frem til konsollen og HDSen der. Det er trangt, vanskelig å se hva man gjør, og dermed tar denne jobben uendelig mye lengre tid enn man tror.

Omtrent like kaotisk som det ser ut.

Jeg har tenkt på å kvitte meg med Sonarhub-modulen min siden jeg skiftet ut min tidligere HDS Gen 2 og Airmar TM150M med dages HDS Live og Airmar TM185HW. Men siden det er så mye jobb å dra kabelen til ekkoloddgiveren frem til konsollen, har jeg utsatt det i det lengste. På forrige tur tok ethernetkabelen fra modulen og frem til HDSen kvelden, så da var det ingen bønn lengre. Jeg må uansett dra frem en ethernetkabel, siden jeg har modulen til StructureScan 3D i bakre luke fortsatt, men med både ethernet og ekkoloddgiver dratt frem blir det en modul mindre og med det lavere strømforbruk. Etter dette er det kun modulen til SS 3D, en USB-lader for mobiltelefon og NMEA2000-nettverket som får strøm fra sikringspanelet bak, og dermed er det også uproblematisk å legge det panelet mot startbatteriet.

I samme slengen fjernet jeg min Airmar P66 også, denne skal erstattes av en Lowrance HST-DFSBL etterhvert som budsjettet tillater det. Siden min TM185HW har tilnærmet konstant konevinkel på 25 grader, vil jeg ha en ekkoloddgiver med smal konevinkel også, noe både P66 og HST-DFSBL har. Men HST-DFSBL gir bedre buer (markering av fisk) med Lowrance enn P66, derfor skifter jeg.

Siden den gamle ethernetkabelen var defekt kappet jeg den før jeg dro den ut. Slik ser en kappet ethernetkabel ut, i tilfelle noen lurer på det.

Fem pinner stemmer med fire ledere og jord i kabelen.

Lederne er pakket inn i skjerming mens jord ligger fritt.

Med skjermingen fjernet.

Fire ledere og jord.

Med dette unnagjort slapp jeg opp for tid, så service på den svarte hingsten får jeg ta i neste runde. Lurer du på hva som skal gjøres så skrev jeg detaljert om hvordan man skifter motorolje og -filter i DENNE artikkelen, og hvordan man skifter girolje i DENNE artikkelen. Ladereleet kommer jeg som nevnt tilbake til etter at jeg har fått montert det og ikke minst brukt det en stund.

↧

Mini teamtreff i Oslofjorden 11.06.20

June 13, 2020, 2:06 am

≫ Next: Hva er viktig ved valg av båthenger?

≪ Previous: Båtmekk - flytte forbruksbatteri og ut med Sonarhub.

Sommer. Smak på det ordet. Vi snakker lyse kvelder og netter, badetemperatur i vannet, iskrem, utepils, bar overkropp og havabbor.

Atle i solnedgang.

Team Colibri består av seks mann, men å samle alle på samme sted til samme tid er nesten umulig. Det er derfor veldig hyggelig når man klarer å samle noen, i dette tilfellet Atle, Dag og meg. Det siste halvåret har vært spesielt for oss alle tre, riktignok av vidt forskjellige årsaker, men nettopp i perioder med høyt press er det ekstra fint å kunne samles. Snakke litt tullball, snakke MASSE om utstyr, kikke på det den enkelt jobber med i regi av teamet og selvfølgelig fiske.

Dags samarbeid med Pioner har de fleste som følger oss i Team Colibri fått med seg. I senere tid har han jobbet med en annen modell enn 14-foteren du sikkert har sett. Vi skal snart få komme med detaljer rundt dette siste P-prosjektet, og jeg må bare si at det ble et hinsides kult resultat som vi virkelig gleder oss til å presentere. Vi brukte de første timene av ettermiddagen nettopp på å filme og fotografere denne nye råtassen av en båt, men mer om den senere.

Ny båt med nytt utstyr - mange innstillinger å endre på.

Atle filmer mens Dag går gjennom sitt siste prosjekt.

Med dokumentasjonen av P-prosjektet unnagjort kunne vi konsentrere oss om å fiske. Jeg hadde på forhånd advart de to andre om at det neppe ville skje noe som helst fiskemessig før i 8-9-draget på kvelden, og det stemte ganske godt. Med to båter og tre mann var det bare å melde om dødt hav de første timene. Ett og annet slag på woblerne kom da, men det er typisk for små horngjel. Kveldens o store mål var naturligvis havabbor, en art som alle tre av oss har et litt spesielt forhold til. Du husker kanskje havabborfilmen som Dag og jeg lagde i september 2018? Om du har glemt den kan du få ett gjensyn med den her:

Utstyr og fisketeknikk var stort sett den samme i dag, selv om høst var skiftet med forsommer og morgenfiske med kveldsfiske. Det handler om å kaste inn mot land eller grunner, så tett på du bare får til, med woblere som kaster godt og går høyt i vannet. Havabborene går gjerne helt inn på land etterhvert som kveld går mot natt, og badegjester og båttrafikk roer seg.

Det ble ganske seige timer mens klokken dro seg stadig nærmere midnatt. Rundt 22.30 ble det en merkbar reduksjon i båttrafikken, og med det kom oppsvinget fiskemessig. De spredte stimene med agnfisk vi så på ekkoloddet tidligere på ettermiddagen ble mer kompakte "agnfiskboller" og vi fikk følgefisk som små sjøørret og horngjel etter woblerne våre. Etterhvert meldte makrellen seg, Atle var først ut med en tynn og lang makrell på 40 centimeter (som da bragte han opp til en andreplass i kystfiskeklassen i Colibri Predator Cup).

Atle og makrell

Mens Dag og jeg fisket fra Dags P-prosjekt fisket Atle fra sin egen Ibiza, som har blitt er riktig så rå sportsfiskebåt i Atles eie. Ikke lett å se at denne båten er 23 år gammel.

Sportsfiskemaskin.

Motorguide og kastedekk er gull.

Ibizaen er solid oppgradert med blant annet kastedekk, ny propell, oppgradert konsoll og ratt, ny styresylinder, Simrad NSS foran og bak, Motorguide Xi5 (36V), VHF og nesten like mange ekkoloddgivere som jeg har på min egen båt. Den klassiske skjærgårdsjeepen er blitt en skikkelig sportsfiskemaskin for hav og store innsjøer, og med Atles planer om overflatebehandling vil den skinne i gelcoaten snart også.

Tilbake til fisket så kjørte vi litt rundt og testet ymse plasser som har levert havabbor for meg før. Men akkurat da jeg begynte å lure på om Dag og jeg skulle blanke nappet det på en liten pir (pir = liten makrell) på min 15g Møresilda Holographic sølv/ sort som jeg i ren desperasjon slepte bak båten under en forflytning. Sesongens første makrell for min del, og selv om jeg ofte ser på makrell som en ren plage var den særdeles velkommen i kveld.

Ikke ofte jeg jubler for slike.

Jeg mangler nemlig makrell i Colibri Cup, og denne stakkaren skaffet meg mine 23 første poeng i Kystfiske-klassen. Kystfiske-klassen gjelder makrell, havabbor og sjøørret og nå hadde jeg endelig en av de inne i FishDonkey-appen. Dag mumler noe om at makrellen min knapt var kvitt plommesekken, men det lever jeg godt med. Jeg har fått fisk, og fått en ny art inn i Colibri Cup, det har ikke han.

Dag føler på presset man har når man er eneste i gjengen uten fisk i båten....

Ikke lenge etterpå får også Dag en makrell, surt nok er den større enn min og sikrer Dag 32 poeng i klassen.

Dags makrell

Jeg setter Dags Motorguide Xi3 (24V) i headinglock med 0,25 knops hastighet og så spinnfisker vi oss rundt en holme som leverte bra med havabbor for meg tilbake på sent 90-tall og tidlig 2000-tall. Plassen var en av mine bedre for både havabbor og sjøørret, men ble dessverre overtatt av sel og med det forsvant både abbor og ørret derfra. Men nå var selen som har pleid å ha tilhold der heldigvis borte, og jeg øynet et håp om at fisken hadde returnert. Jeg hadde knapt rukket å fortelle den sel-somme historien til Dag, før det smalt til brutalt over min IMA Komomo II 85mm (min desiderte favoritt for spinnfiske etter havabbor). Kastet hadde landet bare en meter fra holmen jeg kastet mot, og rett etter smellen eksploderte overflaten i et skikkelig plask. Så ble linen slakk og jeg rakk å kjenne på den trykkende skuffelsen av tapt fisk, før det ble strekk i linen igjen og det herlige trøkket fra en havabbor forplantet seg hele veien inn i hjernebarken min. Fish On!

Jeg var aldri i tvil om det satt riktig art på kroken, og når den gled inn over håvkanten så jeg at det var en bedre fisk. Havabbor på 49 cm er over snittet mitt i fjorden de siste årene, snittet har ligget rundt 43-44 centimeter. Mens fisken ligger i håven så den får igjen "pusten" fyrer jeg opp FishDonkey-appen igjen og får registrert min første havabbor i år. For en deilig følelse!

Årets første HA for meg - og foreløpig ledelse i HA-klassen

Mens jeg har holdt på med fisken har Dag filmet, men mens jeg slipper ut igjen min havabbor benytter han sjansen til å plassere en Berkley Cutter i blå/ sølv på samme sted som min IMA nettopp ble angrepet. Resultatet kommer etter et par sveivtak, og den lette ABU Garcia Revo Ike komboen han fisker med synger ut i det bremsen møter havabbormuskler. Dag veksler mellom salig glising når fisken går riktig vei (bort fra land) og over i lett desperasjon når fisken snur og setter fart mot elmotoren.

Så bredt gliser man når man har HA i andre enden.

Ike får kjørt seg

Nervøsiteten går kjapt over i et gledeshyl når en havabbor på 45 centimeter sklir over kanten på håven og kan legges inn i FishDonkey.

Dags HA

Atle har fått med seg ståheien (det tror jeg store deler av Indre Oslofjord gjorde, det kom noen gledeshyl her som var godt hørbare) og la seg noen meter bortenfor oss.

HA-fiske i sommernatten.

Dessverre for Atle var det igjen jeg som fikk kontakt med havabbor. Nok et kast helt inne ved fjellet, og jeg rakk en runde med sveiva før det smalt igjen. Nok et stort plask ( det er knapt en meter dypt der fisken tar) og en ny runddans starter. Denne er dog hakket "snillere" enn min første, og selv om lengden var den samme (49 centimeter) var denne merkbart slankere enn sin artsfrende. Ikke utsultet, bare ikke helt i sommerform enda.

Med den havabboren vel tilbake i sitt rette element var klokken passert midnatt med god margin, og med vanlig arbeidsdag kun få timer frem i tid, bestemte vi oss for å avslutte fisket. Vi hadde fortsatt litt filming igjen, og ikke minst en god transportstrekning tilbake til båtrampen på Holmen. Men det var tre lykkelige menn som etterhvert kunne innta bilene sine og sette snuten hjemover.

Man har hatt kjipere kvelder enn dette.

Og du, det ble filmet en hel del, så du skal snart få se levende bilder av både havabbor og det siste P-prosjektet.

Litt informasjon til slutt.

Havabborbestanden i Oslofjorden virker bedre enn på mange år, men siden fiskene er så like i størrelse er det all grunn til å tro at dagens fiske hovedsakelig skjer på noen få årsklasser og at de ikke lykkes skikkelig med gyting i Oslofjorden hvert år. Jeg vil derfor be alle som fisker etter havabbor i Indre Oslofjord om å behandle fisken forsiktig og sette den pent ut igjen. Du kan lese mer om hvordan du gjennomfører fang og slipp i DENNE artikkelen. Du skal ikke ha dårlig samvittighet for å ta med fisk hjem til middag, men er du sulten så fisk heller makrell, for den er det ingen mangel på i Oslofjorden.

I motsetning til hva enkelte avisartikler har gitt inntrykk av så er det ikke fiskeforbud i Oslofjorden, det er derimot begrensinger som alle som skal fiske må sette seg inn i. Det kan du lese mer om i DENNE artikkelen. Lurer du på hvor du kan sette ut båt i området, så finner du informasjon om det i DENNE artikkelen. Sist men ikke minst så får du som vordende havabbor-fisker mange tips fra meg i DENNE artikkelen.

↧

Hva er viktig ved valg av båthenger?

June 22, 2020, 4:41 am

≫ Next: Til salgs: Lowrance Sonarhub ekkoloddmodul

≪ Previous: Mini teamtreff i Oslofjorden 11.06.20

Uttrykket "å traile" har for lengst forplantet seg i sportsfiskermiljøet i Norge, og handler om å frakte båt på tilhenger. Vellykket trailing er for mange en forutsetning for det moderne sportsfisket, der man forflytter seg mellom saltvann og ferskvann, innsjøer og elver. Men nøkkelen til det, er nettopp et godt valg av båthenger.

En god tilhenger forenkler det meste.

Spørsmålene dukker stadig opp. Hvilken båthenger skal jeg kjøpe? Hvilken båthenger passer til min båt? Hva er viktig ved valg av båthenger? Vi skal ikke forsøke å dekke over enhver mulig kombinasjon av matrisen båt, båthenger og bil, men jeg kan si hva som er viktig for meg ved valg av båthenger, og med det dra med meg den kumulative erfaringen til resten av teamet også. Mellom oss har vi titusenvis av kilometer med trailing av båt, og erfaring med et titalls kombinasjoner av båt/ henger/ bil.

Dagens henger er HSS 1350 med en Starweld Fusion 16DC.

I dag er jeg fornøyd med min HSS (Respo) 1350, men det har vært en prosess å komme dit. Kvaliteten på det originale elektriske anlegget var rett og slett elendig, men etter at det meste er skiftet ut fungerer det elektriske som det skal, og hengeren og jeg har blitt gode venner. Dagens modell av denne hengeren (min er fra 2009) har et elektrisk anlegg som i praksis er svært nære det jeg har endt opp med, etter å ha skiftet det meste over årenes løp.

Jeg er meget fornøyd med at egenvekten bare er 349kg, som gjør at nyttelasten kan være hele 1001kg, og med dagens båt ligger hengeren godt på veien og følger bilen slik den skal. Jeg har ca 1130-1180 kg på akslingen (kontrollveid flere ganger på trafikkstasjoner) avhengig av hvor mye utstyr og bensin jeg har i båten. Så selv på det aller tyngste har jeg cirka 10% å gå på mellom reell vekt (som er vekt på akslingen pluss kulevekten) og tillat totalvekt for hengeren. Såpass slingringsmonn bør man ha, for at ekvipasjen skal være god å kjøre med, og ikke kjennes myk og slingret ut bak bilen i høyere hastigheter. Hvis du planlegger kjøp av både båt og henger, og dermed ikke har kontrollveid reelt, så bør du beregne minimum 20% slingringsmonn, ikke 10% som i mitt tilfelle. De fleste produsenter av båter, påhengere og annet utstyr er litt snaue når de oppgir vekten på ting, og totalvekten blir derfor oftere høyere enn du tror.

Sørg for at båthengeren har vippe bak, ikke bare en enkel rulle som båten må dras "over". Da slipper du å kjøre så langt ut i vannet, og får båten opp og ned uten at den blir stående i stor vinkel mot hengeren, med den konsekvens at akterspeilet garantert skraper bunnen ved mindre hengeren nettopp er langt ute i vannet. En god vippe gjør også at det blir lettere å sveive båten opp på hengeren igjen, det kreves mindre krefter for å dra noe fremover og skrått oppover, kontra å skulle dra det bratt opp og så fremover.

Solid vippe gjør det lettere å vinsje opp båten

Jeg vil sterkt anbefale henger med skjermer du kan stå på, det drar opp vekten men gjør jobben med å lempe inn og ut av båten til en lek. Jeg har hatt begge variantene, og kjøper aldri en henger med plastskjermer igjen.

Neste punkt er lys/ skilt, dette bør være slik at det ikke må tas av hengeren for sjøsetting, ideelt sett skal det ikke behøves å gjøres noe som helst før du rygger ned på rampa, annet enn å fjerne lastestroppene, men lys som vippes ut og inn er et greit kompromiss. Det som ikke behøver å gjøres, er noe man ikke glemmer. Dog er ulempen med lys som vippes ut at de fort kan blende deg ved rygging i mørket hvis de vipper slik at du får lysene "rett i trynet" og ikke ut til hver side.

Apropos lys så bør disse stå så høyt på hengeren at de ikke kommer i kontakt med vannet på normale ramper. Strøm+vann = lyspærer som ryker i ett sett og i verste fall ryker en av bilens sikringer på grunn av kortslutning. Et lite tips her; hvis du av en eller annen grunn MÅ rygge hengeren så langt ut i vannet at det elektriske kan komme i kontakt med vannet, så koble fra strømmen først og la den være koblet fra til ting er tørt igjen.

Det er en fordel om hengeren har hvitt lys på siden av skjermene, helst helt ytterst men midt på skjermen som på min egen henger er "greit nok". Lysene på siden blir nødvendigvis hengerens bredeste punkter, og da er det lett å vite hvor hengerens ytterpunkter er når man rygger i mørket.

Sørg for å ha et lite utvalg reservesikringer i bilen, de fleste biler har ledige plasser for reservesikringer i sikringsboksen i bilen. (Ofte to sikringsbokser, en i motorrommet og en ved førerplass - sjekk manualen for din bil, der står det også hvilke sikringer du skal ha.) Hvis man er uheldig, noe som er fort gjort hvis man glemmer seg eller det kommer en solid bølge inn mens man har hengeren i vannet, er det utrolig surt å stå der uten uten reservesikringer siden bilens lysanlegg gjerne går på samme sikringer som hengeren. Jeg har også opplevd ymse feilmeldinger på andre systemer i bilen når sikringen for strøm til hengeren har røket, for eksempel feilmeldingen på bilens ABS-system.

Hvis hengeren har wire på vinsjen, så be om å få det skiftet til bånd hos forhandler. Bånd er konge, særlig når man er alene på rampa og ikke får styrt en wire som vil legge seg feil på vinsjen. Det kan også være lurt å se på ekstrautstyr som gangbro og reservehjul mens du er i gang.

Reservehjul

I en ideell verden har hengeren og bilen din samme boltmønster og -avstand så du klarer deg med ett reservedekk til begge. Men verden er sjelden ideell, og mange nye biler har ikke reservehjul i det hele tatt.

Ta med i budsjettet at du skal ha flere kjølruller enn standard, mange hengere er ganske sparsommelige på antall kjølruller og det gir desto mer press på hver enkelt rulle (som gjør at de går tregt rundt) og tilsvarende presspunkter på båtens skrog. Vær forberedt på å bytte de originale kjølrullene til hardere gummi hvis båten din har spiss kjøl under slik som min Starweld, eller er tung i forhold til størrelsen. Rullene på Biltema er IKKE harde, de er myke som fløyel. Forhandlere av båthengere kan skaffe deg hardere ruller av god kvalitet.

Mens du uansett ser på rullene, så demonter de og legg litt (marint) fett på akslingen rullene løper på. Dette hindrer korrosjon når rullene står stille gjennom en lang vinter, og gir mindre friksjon som igjen gjør at båten går lettere opp og ned av hengeren.

Biltema art 30-548

Mens vi snakker om fett, så kan du bruke det samme fettet på bilens tilhengerfeste også. Med fett på kula blir det mye mindre lyd som forplanter seg inn i bilen, farvel til "knirk, knirk". Alle bedre tilhengere har egne smørenipler ved kulehansken, mange har det for hjullagrene også. Ved kulehansken kan du bruke det samme fettet, men for hjullagrene må du bruke fett for hjullagre.

Siste punkt for utforming av båthengeren er hvor høyt båten ligger på hengeren. Her er det forbausende store forskjeller. Fordelen med en henger hvor båten ligger lavt er lavere tyngdepunkt så hengeren ligger bedre i svinger. Men ulempen med lavtliggende båt er at motoren må tiltes opp for ikke å ta nedi. Motor som tiltes opp må sikres, både så den ikke skal knekke tilten og ramle ned, og for at ikke belastningen på akterspeilet skal bli stor når hengeren spretter fra fartsdump til fortauskant via diverse hull i veien. Kan du ha motoren tiltet ned så den "henger" på den delen av motoren som er festet i båtens akterspeil behøver du ikke å tenke på dette i det hele tatt, og du får også lavere risiko for at fjotten i bilen bak deg skal brette panseret sitt rundt propellen din fordi han ikke får med seg at det stikker ut en påhengsmotor bak båten. (Stikker motoren lengre bak enn 99 centimeter er det regler for å merke ting som stikker ut, les mer om dette HER i paragraf 3.)

Brems på hengeren eller ei? I linkene nedenfor kan du lese en tidligere artikkel som går i dybden på hva du kan kjøre med på ubremset tilhenger. Men i praksis er tilhenger med brems det beste alternativet dersom du trailer mye, rett og slett fordi maksimalt tillate hastighet med henger uten brems (med last, for eksempel en båt) er 60 km/t. Det finnes et unntak som gjelder henger uten brems med reell totalvekt under 300 kilo, men den kan du i praksis bare glemme. Å putre avgårde i 60 på motorvei er ikke bare en langdryg affære, det er også farlig siden øvrig trafikk holder vesentlig høyere hastighet, så gjør deg selv en tjeneste og kjøp båthenger med brems. Bremsene må riktignok vedlikeholdes, men det er det verdt når fiskebettet er der og du vil fortest mulig ut på vannet. Legg til økt sikkerhet for både deg selv og andre trafikanter, og valget bør være enkelt.

Dekkvalg er verdt noen ord, selv om det neppe er et poeng på en helt ny tilhenger. Som de fleste vet finnes det regler i Norge om vinterdekk og sommerdekk, og de gjelder i all hovedsak også for tilhenger. Men her er det en vri som er verdt å merke seg: Dekkene på bil og tilhenger skal ha samme mønsterdybde. Som du kanskje vet har vinterdekk på bil krav om minimum 3mm mønsterdybde og sommerdekk minimum 1,6mm mønsterdybde. Ofte leveres tilhengeren med "helårsdekk" (for ordens skyld, de er elendige på vinterføre selv om de rent juridisk er lovlige) og du skal følge litt med på mønsterdybden etterhvert som disse slites. Derimot er det en myte at dersom du har piggdekk på bilen, så må du ha piggdekk på hengeren også. (KILDE.) Derimot vil jeg anbefale at du har samme type vinterhjul på bil og tilhenger dersom du bruker den i vintersesongen, selv om det rent juridisk er "innafor" med vinterdekk på bil og helårsdekk på hengeren så lenge helårsdekkene har minimum 3mm mønsterdybde.

Jeg er nok mer kresen enn de fleste når det kommer til henger, men det er rett og slett fordi jeg bruker den mye og gjerne kjører langt som for eksempel til Lofoten eller nedover i Sverige. Trailer man hver gang båten skal brukes, blir fort hengeren enten en sak du knapt tenker på annet enn før den årlige servicen, eller noe du irriterer deg over på hver eneste fisketur.

Det kan være greit å vite at det er løpende kostnader forbundet med en båthenger også. Ved mindre du kan skifte bremsebelegg, hjullager og vedlikeholde det elektriske anlegget selv, så bør du regne med noen tusen kroner i året her. Hjullager, lys, kulehanske og bremser MÅ ettersees, for min egen del gjøres det hver vår hvis jeg har trailet mye og annet hvert år hvis jeg har trailet mindre. Med mye mener jeg 3000km eller mer, men husk at jeg aldri kjører hjullager eller bremser ned i vannet og spyler av hengeren med ferskvann hver gang den har vært i saltvann. En slik service på min tilhenger koster fra 2500 til 5000 avhengig av hvor mye som må skiftes hver gang. Har du dobbel aksling øker prisen, har du henger uten brems synker prisen (men som nevnt over er det ulemper med henger uten brems). Sørg for å få det gjort, mister du et hjul under fart kan du fort ende opp som drapsmann dersom hjulet treffer noen, og det er ikke noe kult å ha på samvittigheten uansett om man juridisk får skylden eller ei.

Mer om temaet:

Restaurering av tilhenger - Dag R gir en eldre tilhenger nytt liv

Båt og bil, suksess eller ulovlig? - Erik ser på praktiske konsekvenser av lovverket.

Bytte av bremsesko på tilhenger - Atle viser hvordan han skifter bremsesko.

↧

Til salgs: Lowrance Sonarhub ekkoloddmodul

October 13, 2020, 12:59 pm

≫ Next: Skulking 26.10.20

≪ Previous: Hva er viktig ved valg av båthenger?

Undertegnede forenkler litt i båten, og har derfor en ekkoloddmodul til overs.

Sonarhub var og er et meget bra ekkolodd, den eneste grunnen til at jeg selger den jeg har er for å forenkle oppsettet i båten min litt. Modulen er oppdatert med siste software og har XID slik at den automatisk gjenkjenner for eksempel kompatible Airmar ekkoloddgivere. Her en Airmar TM185HW:

Sonarhub-oppsettet styrt fra Lowrance HDS Live.

Sonarhub er kompatibel med Lowrance HDS fra og med Gen 1 til og med dagens HDS Live, det vil si alle generasjoner og alle modeller HDS. Den er også kompatibel med alle Simrad NSS, fra Sport og opp til dagens Evo3S, samt alle generasjoner av B&G Zeus.

Simrad NSS Evo2 med Sonarhub og Airmar TM150M

Lowrance HDS 5 Gen 2 med Sonarhub og Airmar TM150M

Dette er en modul, en "black box", som har chirp- ekkolodd for 2D (det tradisjonelle ekkoloddet) via den blå porten, og StructureScan via den sorte.

Sonarhub har to porter for ekkoloddgiver.

For ordens skyld kan du ikke bruke 2D i chirp samtidig som modulen brukes til StructureScan, skal du ha både 2D og StructureScan fra denne modulen må 2D kjøres i fast frekvens (typisk 200, 50 eller 83 kHz) ved mindre du har en modul til, eller et ekkolodd som støtter en av disse tingene fra før. I praksis er Sonarhub mest aktuell som 2D-ekkoloddmodul, eller som StructureScan-modul, ikke begge deler samtidig.

Modulen har tre ethernetporter, og kan brukes som nettverkshub dersom du for eksempel har flere skjermer i båten.

Strøm og tre nettverksporter.

Modulen jeg selger er fra oktober 2018, men reklamasjonsfristen har gått ut siden den jeg fikk i 2018 var en erstatning for en som ble ødelagt og den opprinnelige ble kjøpt i 2014.

Sonarhub er fortsatt en aktuell modul for både Lowrance, Simrad og B&G, modellen har ikke gått ut. Installasjonsanvisning kan lastes ned her: https://downloads.lowrance.com/ Skroll ned til Sonarhub, der finner du manualen og eventuelle softwareoppdateringer.

Modul, strømkabel og ethernetkabel.

Modulen jeg selger.

Strømkabel følger med som vist på bildet, og en ethernetkabel. Du kan velge om du vil ha en kort (ca 2 meter) eller en lang (ca 3,5 meter).

Litt flere skjermbilder:

Lowrance HDS Gen 3 med Sonarhub og Airmar TM185HW

Lowrance HDS 8 Gen 1 med Sonarhub og LSS-1.

Lowrance HDS Gen 3 med Sonarhub og Airmar TM150M

Lowrance HDS Live med Sonarhub og Airmar TM185HW.

Prisen da jeg kjøpte modulen var 6.700,- men du får en ny til rundt 5.500,- i dag. Jeg vil ha 2000,- for min. Jeg godtar kun elektronisk betaling, Vipps eller bankoverføring. Modulen kan sendes som sporbar pakke for kjøpers regning og risiko mot forskuddsbetaling, eller hentes i Bærum.

↧

Skulking 26.10.20

October 28, 2020, 3:23 pm

≫ Next: Colibri Predator Cup 2020 - Oppsummering og resultater

≪ Previous: Til salgs: Lowrance Sonarhub ekkoloddmodul

Jeg innrømmer det gjerne, det er digg å skulke. Ta seg en fridag litt på sparket, sette på fraværsmelding på jobbmailen og bare la det stå til. En tur til et nærvann er perfekt i så måte.

Sist mandag ble en slik dag. Vi hadde snakket litt om det på forhånd "hold mandagen fri for eksterne møter, bli det bra vær så stikker vi bare". Men så viste YR møkkavær dagene før, og håpet om en mandagstur sank. Før man våknet mandag morgen, så ut av vinduet og og oppdaget at det for en gangs skyld verken regnet eller blåste! Bare å hive seg rundt, få jolla på hengeren og komme seg av gårde.

Klar for avreise.

Siden sist har jeg fått festet de to siste stangholderne, laget en ny løsning for å feste ekkoloddgiver og fått på plass noen kortere stropper for å holde årene på plass i jolla under transport. Den kanskje viktigste endringen var nettopp feste for ekkoloddgiveren, her har jeg droppet stativet jeg hadde og gått for noe så enkelt som en plankebit og to tvinger.

Keep it simple stupid.

Med den løsningen stikker giveren bare så vidt under skroget så den er langt mindre utsatt enn før. Det går raskere å få "stativet" av og på jolla og skulle giveren få et slag fra undersiden så skyves planken opp i skrutvingene så det skal veldig mye til før noe blir ødelagt, selv om jeg driver inn over stein og grunner. Jeg har slipt ned kantene på planken så den passer inn i bærehåndtaket bak på jollas akterspeil, og dermed holdes det fint på plass sideveis. Patentet fungerte meget bra, så nå skal planken males så den ser bedre ut og ikke trekker vann.

Som du ser er det en Lowrance HST-WSBL på planken, og ikke en 83/200-HDI som jeg har brukt på de siste turene. Det er lenge siden jeg har brukt HST-WSBL så jeg ville se hvordan den fungerte med HDS Live. Her følger litt skjermbilder fra turen, så kan du dømme selv:

En bedre fisk inne på grunna, sannsynligvis en gjedde.

Et forsøk på vertikalfiske på fisken ved drøye 4 meters dyp, den ville ikke leke dessverre.

Byttefisk.

Byttefisk - legg merke til at du ser åretakene øverst.

Byttefisk i utkanten av konen ved 6 meter, en bedre fisk ved 9 meter.

Byttefisk.

Selv om konevinkelen ved 200 kHz med denne ekkoloddgiveren bare er 20 grader, så gjør kombinasjonen av sidelobes (en "lekkasje" av lyd utover konevinkelen) og korte årer sitt til at du ser turbulensen fra åretakene også på ekkoloddet:

Byttefisk og åretak. Legg til bildetekst

HDSen står på en kasse med et Topband 20Ah LiFePo4-batteri i. Beskrivelse av løsningen finner du i DENNE artikkelen. Dette er en ideell løsning i jolla, siden jeg da plasserer ekkoloddet bak hvis jeg ror, og foran om jeg bruker elmotor.

Lowrance HDS 9 Live rigget portabelt.

Ekkoloddet ble dessverre det eneste vi så av fisk på denne turen, som viste seg å bli årets første blanketur. Her følger turen kort oppsummert med bilder.

Flott start med greit vær og nydelige høstfarger.

Marine Jon 12 har vist seg å være en ideell farkost når man stort sett er to. Vi løfter den enkelt inn og ut av hengeren og har god plass ombord for både mennesker og utstyr. Sammenliknet med Marine 10 som jeg hadde tidligere, så er Jon 12 mye bedre til det som i praksis er min bruk. Hvis du primært fisker alene er sannsynligvis Jon 10 et bedre valg enn Jon 12. Disse to modellene har samme bredde men 10 er noen få kilo lettere og selvfølgelig to fot kortere, akkurat nok til at 10 blir merkbart enklere å håndtere alene enn 12. Siden bredde, antall tofter og høyde på fribord er identisk på 10 på 12, så taper du ikke noe på "sjøegenskaper" med 10 kontra 12, du taper bare plass mellom toftene.

Med 12 går det fint med en person på midtoften som ror og en matros på bakre tofte, da har den som ror nok plass til ben og armer, og jolla blir retningsstabil, faktisk mer retningsstabil enn Marine 10 var. Det overrasket meg litt, med tanke på at Jon er helt flat under, mens Marine har en liten kjøl og klassisk "båtform" på skroget. Men i praksis gir den lange våte linjen på Jon 12 en jolle som er mer retningsstabil når man ror (eller bruker elmotor) enn Marine 10.

Det kan være flott om høsten også. (foto, Vera Kejr)

Denne innsjøen har motorforbud, så det ble grei mosjon underveis også. Tro det eller ei, det var en periode der skydekket sprakk opp og solen tittet frem også, det ble rent ut trivelig en periode.

Undertegnede har godt av FYFO....

Etter noen timer viste været at YR kanskje ikke var helt på villspor i varselet sitt og det ble et par runder med øsing. To timer med regnvær av varierende intensitet senere, passe våte og passe lei høstvær, rodde vi hjemover igjen.

Så kom bøttregnet. (foto, Vera Kejr)

Litt surt å bryte årets særdeles hyggelige statistikk hvor det har blitt fisk på samtlige fisketurer, men sånn er høsten.

↧

Colibri Predator Cup 2020 - Oppsummering og resultater

November 1, 2020, 4:18 am

≫ Next: Garmin GPS 24xd - endelig!

≪ Previous: Skulking 26.10.20

1. april 2020 så en ny konkurranseform innen predatorfiske dagens lys for første gang. Colibri Predator Cup var opprinnelig ment å være en morsom greie som vi i Team Colibri håpet å få med oss flere ivrige og konkurranselystne sportsfiskere på.

Målsettingen var å nå 100 deltakere og kanskje klare å få sponset noen premier til vinnerne. 7 hektiske måneder og utallige sponsorpremier senere er konkurransen avsluttet og vi kan gjøre opp status. Det er alltid en viss risiko knyttet til å evaluerer seg selv, men jeg tror vi står på trygg grunn når vi sier at konkurranseformen har vært en suksess!

La oss starte med å se på litt nøkkeltall. 320 deltakere. 756 innmeldinger. Sponsorpremier til en samlet sum som langt overstiger 100.000kr. Og det til en konkurranse hvor deltakelsen er gratis! Stor takk til Darren og Bonnie Amundson i FishDonkey for all veiledning, hjelp og støtte underveis! Stor takk til de tre jurymedlemmene som forblir anonyme som har backet oss opp og tatt vanskelige avgjørelser ift. bedømming av innmeldte fangster! Stor takk til alle våre sponsorer som har stilt opp med masse flotte premier! Og sist men ikke minst, stor takk til alle dere som har deltatt i konkurransen og sørget for at den ble som den ble! Så la ta en titt på vinnerne!

Årets allround predatorfisker

Vinneren av denne tittelen ble Jarle Reitan og han kan med dette titulere seg som årets mest komplette allroundfisker i både ferskvann og saltvann! Rett og slett rått fisket og vi gratulerer så mye med seieren! Jarle får med seg en MotorGuide Xi3- 55 SW 60" - 12V til en verdi av ca. 15.000kr, levert av Mjøsservice og MotorGuide Norge!

Jarle Reitan, årets allround predatorfisker

2. plass i årets allround predatorfisker gikk til Christian Sletmo, premien er en valgfri lagerført Solas propell levert av Telmo Control AS. Verdi 5000kr!

Christian Sletmo ble nr. 2 i årets allround predatorfisker

3. plassen gikk til Artur Klavins som da vinner en MotorGuide R3-30 HT 30" 12V levert av MotorGuide Norge ved Mjøsservice. Verdi ca. 1500kr!

Artur Klavins ble nr. 3 i årets allround predatorfisker

Grand slam ferskvann

Totalt 117 deltakere meldte inn fisk i årets grand slam ferskvann konkurranse. Vinneren ble Mats Davidsen med hele 246cm fordelt på gjedde, abbor og ørret! Mats vinner en Lowrance Elite Ti2 7 med Active Imaging 3 in 1 giver levert av Lowrance. Verdi ca. 9500kr! Vi gratulerer!

Mats Davidsen ble vinner av årets grand slam ferskvann

Delt 2. plass gikk til Torjus Ødegård og Arild Falkfjell med 236cm! Premier for 2. og 3. plass er derfor trukket mellom disse. Torjus vinner en Revo X kombo haspel 8’ 10-30 og FireLine Ultra 8 0,15 levert av Abu Garcia. Verdi ca. 2900kr.

Torjus Ødegård med ei flott gjedde fra konkurransen

Arild vinner en Daiwa Caldia LT levert av Daiwa Scandinavia. Verdi ca. 2500kr.

Arild Falkfjell med en pen ørret fra konkurransen

Grand slam kystfiske

Totalt 67 deltakere meldte inn fisk i årets grand slam kystfiske konkurranse. Vinneren ble Sturla Fjellvang med 165cm fordelt på havabbor, sjøørret og makrell! Sturla vinner en DAM Quick 7 og Lawson Explorer 9' av Seeberg AS. Verdi ca. 5000kr! Vi gratulerer!

Sturla Fjellvang ble vinner av grand slam kystfiske

Nr. 2 ble Jon Terje Gudmestad med 149cm! Han vinner en Revo Rocket haspel, Suverän 10’ 12-30g og FireLine Ultra 8 0,15 levert av Abu Garcia. Verdi ca. 2900kr!

Jon Terje Gudmestad ble nr. 2 i grand slam kystfiske

3. plassen gikk til Artur Klavins med 144cm. Artur vinner en Daiwa Caldia LT levert av Daiwa Scandinavia. Verdi ca. 2500kr!

Artur Klavins med sin andre pallplassering i årets konkurranse

Grand slam havfiske

Totalt 53 deltakere meldte inn fisk i årets grand slam havfiske konkurranse. Vinneren ble Geir Inge Ulvesæter med hele 47,32kg fordelt på lange, brosme og sei! Geir Inge vinner en Simrad Go 7 xsr med HDI-giver levert av Simrad. Verdi ca. 9000kr! Vi gratulerer!

Geir Inge Ulvesæter med konkurransen mest brutale fisk, lange på 29kg.

2. plassen gikk til Endre Hopland med 45,52kg. Endre vinner et Penn Travel sett med Penn Fathom 25 LD, Penn Squadron 215 Travel 30lb og FireLine 0,32 levert av Abu Garcia. Verdi ca. 2900kr!

Endre Hopland tok 2. plassen i grand slam havfiske

3. plassen gikk til Per Willy Ormestad med 44,78kg. Per Willy vinner en Daiwa Caldia LT levert av Daiwa Scandinavia. Verdi ca. 2500kr! Vi har dessverre ikke noe bilde av Per Willy i arkivet, men gratulerer med flott innsats!

Største gjedde

I denne kategorien ble det likt mellom Alenas Krencius og Mats Davidsen som begge har meldt inn gjedde på 123cm og premier som var tiltenkt 1. og 2. plass er derfor trukket mellom disse.

Mats Davidsen vinner en Navionics+ 49XG (Norway) kartbrikke levert av Navionics. Verdi ca. 2500kr.

Mats Davidsen med delt 1. plass i gjeddeklassen

Alenas Krencius vinner diverse baits levert av Abu Garcia. Verdi ca. 1000kr.

Alenas Krencius med delt 1. plass i gjeddeklassen

3. plass, Alexander Nafstad, 121cm, han får fiskeutstyr levert av Torshov Sportsfiske. Verdi ca. 500kr.

I gjeddeklassen har vi også en trekkepremie som ble trukket blant alle som har meldt inn gjedde på 100cm eller mer. Vinneren ble Christian Sletmo og han får 2 stk. nydelige håndlagde baits fra Michael "Pikopath" Andersen!

Største abbor

I abborklassen var det ekstremt jevnt, men Mats Davidsen var et lite hakk foran røkla med sin abbor på 48cm og vant også denne klassen. Bak Mats var det hele 6 deltakere og premier tiltenkt 2. og 3. plass er derfor trukket mellom disse.

1. plass, Mats Davidsen, 48cm, han vinner en Navionics+ 49XG (Norway) kartbrikke levert av Navionics. Verdi ca. 2500kr.

Mats Davidsen vant abborklassen

Hele 6 deltakere delte 2. plassen med abbor på 47cm og premier tiltenkt 2. og 3. plass ble derfor trukket mellom disse.

Delt 2. plass, Alenas Krencius, han vinner baits levert av Abu Garcia. Verdi ca. 1000kr!

Delt 2. plass Knut Øystein Nerdrum, han vinner fiskeutstyr levert av Torshov Sportsfiske. Verdi ca. 500kr!

Øvrige deltakere som også hadde abbor på 47cm men som dessverre ikke vinner premie var: Simen Skammelsrud, Tore Svendsen, Alexander Nafstad og Arve Stokkebekk.

I abborklassen har vi også en trekkepremie blant alle som har meldt inn abbor, denne ble levert av Stian Slora og Tailored baits. Premien var diverse gummibaits til gjedde og abbor spesiallagt for Colibri Predator Cup. Vinneren ble Thomas Løken! Vi gratulerer!

Største ørret

Ørretklassen ble som forventet et "trolling-battle" og ble vunnet av en ung og lovende sportsfisker ved navn Torjus Ødegård! Tross sin unge alder har Torjus herjet i Colibri Predator Cup i år og vi gratulerer!

1. plass, Torjus Ødegård, 87cm, han vinner en Navionics+ 49XG (Norway) kartbrikke levert av Navionics. Verdi ca. 2500kr.

Torjus Ødegård med en av konkurransens råeste fisker

2. plass, Roar Brandsgård, 86cm, han vinner baits levert av Abu Garcia. Verdi ca. 1000kr.

Roar Brandsgård med ørret på 86cm og 2. plass

3. plass, Arild Falkfjell, 85cm, han vinner fiskeutstyr levert av Torshov Sportsfiske. Verdi ca. 500kr.

Arild Falkfjell med ørret på 85cm og 3. plass

Største havabbor

I klassen havabbor ble Jon Terje Gudmestad suveren vinner med en fisk på 60cm! Vi gratulerer!

1. plass, Jon Terje Gudmestad, 60cm, han vinner en Navionics+ 49XG (Norway) kartbrikke levert av Navionics. Verdi ca. 2500kr.

Jon Terje Gudmestad vant havabborklassen (bildet er av en mindre tidligere innmeldt fisk)

2. plassen gikk til Sturla Fjellvang, 57cm, han vinner et gavekort levert av Noroco. Verdi 1000kr.

Sturla Fjellvang ble nr. 2 i havabborklassen

3. plassen gikk til Albin Dal, 55cm, han vinner fiskeutstyr levert av Torshov Sportsfiske. Verdi ca. 500kr.

Albin Dal tok 3. plassen i havabborklassen

Største sjøørret

Sjørretfiske er populært i Norge, og det er meldt inn hele 14 sjøørret over halvmeteren!. Dessverre var dette en klasse hvor vi måtte avvise noen innmeldinger, primært på grunn av for dårlige bilder. Men 34 deltagere fikk godkjent sine sjøørret.

1. plassen går til Sturla Fjellvang for en nydelig 66 centimeter lang sjøørret. Han vinner en Navionics+ 49XG (Norway) kartbrikke levert av Navionics. Verdi ca. 2500kr.

Sturla Fjellvang vant sjøørretklassen

2. plassen ble Kim Brede Lie med en sjøørret på 63 centimeter, han vinner et gavekort levert av Noroco. Verdi 1000kr.

3. plassen gikk til Øystein Tofte Bjørvik med en sjøørret på 62 centimeter, han vinner fiskeutstyr levert av Torshov Sportsfiske. Verdi ca. 500kr.

Største makrell

Makrell er kanskje det nærmeste vi kommer en "folkets fisk" i saltvann med 56 deltagere med godkjent innmelding av makrell. Som en anekdote (les; albue i siden) ble forøvrig konkurransens minste makrell på 23 centimeter meldt inn av vår egen Erik Grimsøen.

1. plass er soleklar og går til Endre Hopland sin jumbomakrell på hele 58 centimeter. Dette er en av de lengste makrellene fanget i Norge noen sinne, selv om den har litt å gå på versus norgesrekorden på 71 centimeter. Endre vinner et Navionics+ 49XG (Norway) kartbrikke levert av Navionics. Verdi ca. 2500kr.

Endre Hopland med årets suverent største makrell

2. plass besittes av Tim Davidsson med en makrell på 50 centimeter. Han vinner et gavekort levert av Noroco. Verdi 1000kr.

3. plass gikk til Espen Medaas med en makrell på 48 centimeter. Han vinner fiskeutstyr levert av Torshov Sportsfiske. Verdi ca. 500kr.

Største lange

1. plass går til Geir Inge Ulvesæter og hans beist av en lange på hele 29 kilo, Geir Ingen ble også vinner av Grand Slam Havfiske. Han vinner en Navionics+ 49XG (Norway) kartbrikke levert av Navionics. Verdi 2500kr.

Geir Inge Ulvesæter med sin enorme lange

2. plass går til Per Willy Ormestad med en lange på 25,5 kilo. Han vinner et gavekort levert av Telmo Control AS. Verdi ca. 1000kr.

3. plass tok Endre Hopland med en lange på 24,2 kilo. Han vinner fiskeutstyr levert av Torshov Sportsfiske. Verdi ca. 500kr.

Største brosme

1. plass går til Knut Erik Hansen og en brosme på hele 15,1 kilo. Han vinner et Navionics+ 49XG (Norway) kartbrikke levert av Navionics. Verdi ca. 2500kr.

Knut Erik Hansen med en kjempestor brosme

2. plass tok Kristian Hausken med en brosme på 13,7 kilo. Han vinner et gavekort levert av Telmo Control AS. Verdi 1000kr.

3. plass besittes av Carl Stiegler og en brosme på 12,62 kilo. Han vinner fiskeutstyr levert av Torshov Sportsfiske. Verdi ca. 500kr.

Største sei

Sei er en kraftpakke av en fisk, og finnes over hele Norge. 38 deltagere har da også godkjent innmelding av sei.

1. plass går til Kristian Hausken med en sei på smått fantastiske 17,22 kilo. Han vinner et Navionics+ 49XG (Norway) kartbrikke levert av Navionics. Verdi ca. 2500kr.

Kristian Hausken var overlegen i seiklassen.

2. plass går til Frode Kagge og hans sei på 15,16 kilo. Han vinner et gavekort levert av Telmo Control AS. Verdi 1000kr.

3. plass går til Eivind Stensrud og en sei på 13,89 kilo. Han vinner fiskeutstyr levert av Torshov Sportsfiske. Verdi ca. 500kr.

Alle topp tre fiskene i seiklassen er forøvrig tatt i samme område og innenfor et tidsvindu på noen få dager, så der er det tre mann som var på rett sted til rett tid.

Og med dette er årets Colibri Predator Cup over. Komplette resultatlister finner dere her på bloggen og i FishDonkey appen. Vi ber alle vinnere ta kontakt med oss slik at vi får nødvendig informasjon til å sende ut premier.

Vi retter igjen en stor takk til våre hovedsponsorer som har gjort det mulig å dele ut så mange flotte premier i konkurransen!

Vi har allerede fått spørsmål om konkurransen ruller videre i 2021. Om vi "tvinges" til å svare på det akkurat nå, er svaret et soleklart nei, for Colibri Predator Cup 2020 ble på alle måter svært arbeidskrevende for oss "bak" konkurransen. Men la oss få noen kjedelige vintermåneder på oss, så tar vi en evaluering etter nyttår.

Takk for en fantastisk morsom konkurranse til alle deltakere!

Hilsen alle oss i Team Colibri

↧

Garmin GPS 24xd - endelig!

November 4, 2020, 8:14 am

≫ Next: Småplukk fra øverste hylle

≪ Previous: Colibri Predator Cup 2020 - Oppsummering og resultater

I dag har nær sagt alle kartplottere og kombienheter som selges innebygget GPS-mottager, så de eksterne "pøkkene" vi kjenner fra 10-15 år tilbake er stort sett borte. Men det er mange fordeler med en ekstern GPS-mottager, og legger du til en retningssensor i samme pakke har du et svært nyttig verktøy.

Vi har tidligere skrevet om Garmins Steady-Cast og 9-Axis, begge rene retningssensorer. (Les mer om disse i DENNE artikkelen.) Siden disse to mangler GPS-mottageren stod man ganske fritt til hvor man monterte de, de kunne for eksempel monteres nede i en luke eller i båtens kjølsvinn. Men ulempen med de er nettopp mangelen på en GPS-mottager, som betyr at man enten må bruke den innvendige GPS-mottageren i kartplotteren, eller kjøpe enda en ting (typisk GPS 19x som finnes både for NMEA0183 og NMEA2000) for å få ekstern GPS-mottager også.

Dette har gjort at mange Garmin eiere (meg inkludert) har brukt Lowrance Point-1 til sine Garmin-plottere, fordi Point-1 har både retningssensor og GPS-mottager og det til bare noen hundre kroner mer enn Steady-Cast. Nå er den tiden forbi, med GPS 24xd har Garmin endelig en løsning som er helt perfekt for de fleste sportsfiskere.

Garmin GPS 24xd med tilbehør

GPS 24xd er en kombinert GPS-mottager og retningssensor i en (relativt) budsjettvennlig prisklasse. Veiledende pris er 3599,- norske kroner, noe som plasserer den prismessig et hakk over Lowrance sin Point-1 (veiledende 2.910,-). Som for Point-1 er en dropkabel og T-kobling for ditt NMEA2000-nettverk med i pakken. Dersom du ikke har NMEA2000 fra før trenger du et "NMEA2000 Starter Kit" for å koble GPS 24xd til din kartplotter. Har du allerede et NMEA2000-nettverk, er alt du trenger for å legge til GPS 24xd med i pakken.

Hvorfor ekstern GPS-mottager?

I bildene under ser du en Garmin Gpsmap 8410xsv hvor jeg bruker QuickDraw til å logge opp et område over Bluechart-kartet jeg bruker som bakgrunn. Til høyre ser du at plotteren får kompasskurs fra en retningssesnsor, men poenget er at her er den eksterne GPS-mottageren montert tilnærmet rett over ekkoloddgiveren. Dermed er dybde og posisjon så korrekt opp mot hverandre som det er mulig å få til. Skulle jeg brukt den interne GPS-mottageren ville alle dybder i kartet mitt vært 3 meter eller så feil posisjonsmessig, på grunn av avstanden fra ekkoloddgiveren og frem til kartplotteren på konsollen.

Logging på gang, med riktig kurs og posisjon.

Etter noen runder over grunntungen har jeg et veldig godt utgangspunkt for fremtidig fiske her:

Ferdig logget opp og med "min" palett.

Ekstern GPS-mottager er en fordel selv om man ikke skal kartlegge, særlig der kartplotteren plasseres et sted hvor den innvendige GPS-mottageren "skygges" av noe så den ikke har fritt utsyn til satelittene. Du tror kanskje at kartplotteren din er så presis den kan selv om den står inne i et styrhus, eller med metallrails tett inntil seg? Nei, i praksis er den ikke det men med en ekstern GPS-mottager plassert et bedre sted, står du mer fritt med tanke på hvordan du plasserer kartplotteren din.

Hvorfor retningssensor?

De fleste begynner nok å få med seg hva et godt dybdekart kan bety for fisket. Du sparer mye tid på leting etter "den rette plassen" og mye utstyr ved å kunne holde fiskeutstyret ditt på riktig dybde. Men for maksimalt utbytte av dybdekartet, er det en liten detalj som må på plass, den detaljen er en retningssensor.

I litt større båter med radar og/ eller autopilot er det ofte en retningssensor allerede, siden denne er en nødvendighet for å legge radarbildet over kartbildet, eller for maksimal presisjon på autopiloten i lav hastighet. I disse tilfellene er det bare et spørsmål om å gå inn på kartplotterens innstillinger, og sørge for at den viser kurs basert på kompasset og ikke GPSen. Men i mindre båter, typisk brukt til spinn- eller vertikalfiske, er retningssensoren ofte fraværende.

Alle kartplottere kan vise retning basert på GPS, men det er ikke det samme som det du oppnår med en retningssensor. Uten en slik sensor vil kartplotteren din kalkulere retningen basert på GPS-mottageren sin, og den kalkulasjonen har store svakheter. Det plotteren gjør, er å ta posisjonen din i det ene øyeblikket, og så igjen i neste øyeblikk. Så ser den på hvilken vei båten flyttet seg mellom de to posisjonene, og antar at det er den veien baugen på båten peker, og at det er den retningen båten fortsetter å bevege seg i. Men det er to antagelser som har store feilmarginer.

Når båten forflytter seg sakte, feks i lav dorgehastighet eller når du kjører sakte med elmotoren, kan båtens avdrift være like stor eller større enn farten i den retningen du har tenkt deg. Da vises båtsymbolet på kartplotteren i feil retning, og i verste fall snurrer symbolet. Bruker du "kurs opp" i en slik situasjon, snurrer hele kartbildet rundt, og blir mildt sagt vanskelig å forholde seg til.

Ved spinn- eller vertikalfiske hvor båten driver, ender ofte båten med å drive med langsiden først, den driver på tvers. Dermed viser båtsymbolet på kartplotteren at båten peker 90 grader feil i forhold til den veien båten egentlig peker.

Løsningen på dette er en retningssensor. Da forsvinner behovet for kalkulasjon av retning, og vi kan forholde oss til kompasskurs. Retningssensoren er i praksis et elektronisk kompass, som regel basert på en liten gyro.

Montering?

GPS 24xd vil du typisk ha så nære ekkoloddgiveren din som mulig, men uten at den forstyrres av magnetisme eller "skygges" så den ikke har fri sikt mot satelittene.

Vær obs på at for GPS 24xd som for alle retningssensorer så må du være nøye med monteringen og teste skikkelig så du monterer et sted hvor det ikke er magnetisme som vil påvirke retningssensoren og i praksis gjøre den tilnærmet ubrukelig. En enkel måte å sjekke dette på er ved å bruke et håndholdt kompass. Skal du montere i nærheten av en motor (uansett om den er bensin eller elektrisk) må du kontrollere for magnetisme både når motoren er av, og når den går på fult turtall. Du kan også prøve deg frem ved å bruke dobbeltsidig tape for en "testmontering" før du borrer hull for skruer og kabel.

Her viser jeg deg hva magnetisk stråling betyr for en retningssensor. I Videoen bruker jeg en Lowrance Point-1, men effekten vil være 100% identisk på GPS 24xd eller en hvilken som helst annen retningssensor.

↧

Småplukk fra øverste hylle

November 8, 2020, 7:13 am

≫ Next: Forespørsel om havabbor

≪ Previous: Garmin GPS 24xd - endelig!

Har du noen gang kjøpt ei fiskestang hvor du har sett et behov for en annen krokholder? Eller kanskje du har kjøpt ei stang uten krokholder i det hele tatt (ganske vanlig på det japanske markedet da de strekker seg langt for å spare vekt)? Da kan det hende Fuji EZ Keeper er løsningen for deg. Lars har testet et par av disse en sesong og er hittil meget fornøyd.

Ferdig montert EZ Keeper i nedfelt stilling

Jeg har til gode å finne Fuji EZ Keeper tilgjengelig fra norske butikker, men ettersom dette er et standard produkt fra Fuji kan det ikke være spesielt vanskelig for de å få tak i. Ellers er det nok av muligheter online for å skaffe seg et par pakker med disse krokholderne, som forøvrig kan brukes til andre ting som å holde dropshotsøkke på plass under transport etc.

Standard krokholder, i dette bildet på en Abu Garcia Hornet Stinger Plus

Det finnes mange ulike varianter på krokholdere på markedet, og her viser jeg to ulike fra Abu. På bildet over synes en standard krokholder formet som en hel bøyle og denne er helt super om du ønsker å feste en snap, fastach eller rett og slett kroken på baitet rett i bøyla. Dette er helt klart et mye bedre alternativ enn å feste den i sveiva på snella eller i korken på stanga, grøss og gru. En slik krokholder er derimot ikke spesielt bra om du ønsker å sikre et dropshottackel eller liknende hvor du ønsker å låse sena/fortommen på et vis.

Abu Garcia Victis har denne typen krokholder

På bildet over ser man en annen type krokholder hvor det er mulig å smyge sena inn i holderen ettersom bøyla ikke er festet i stangemnet foran. De ulike variantene av krokholdere har sine fordeler og ulemper og man kan som regel ikke ta et stangvalg basert på hvilken krokholder man liker best. Jeg har blitt stor fan av Fuji EZ Keeper som fint kan låse fast et dropshotsøkke eller andre typer rigger ved at man feller ned krokholderen over sena. Den har i tillegg en festemulighet på toppen for snaps eller kroker. At man kan felle den ned gjør også at holderen gjemmes litt vekk, og ytterligere sikrer det man fester.

Holderen kommer med to o-ringer i ulik størrelse

Det er enkelt å montere EZ Keeper og alt du trenger er en o-ring og selve holderen. Hjulene på hver side fungerer som trinser og festepunkter for gummiringen som medfølger.

Finnes i forskjellige farger for å matche ulike stenger

En annen fordel med denne krokholderen er at du selv bestemmer hvor på stanga du ønsker å plassere den. Et praktisk produkt som de fleste ikke tenker over, men har du ingen krokholder på din stang er det definitivt verdt å vurdere en slik i stedet for å ødelegge korken ved snellefestet eller skrape opp selve snella ved å feste kroken i den. Rett og slett et tillegg til årets julegaveønsker, eller kanskje en kalendergave?

↧

Forespørsel om havabbor

November 10, 2020, 11:56 am

≫ Next: Mercury 1st Mate - sikkerhet først

≪ Previous: Småplukk fra øverste hylle

Den som intet våger, intet vinner, og den som ikke spør får ikke svar. Så hva er myndighetenes standpunkt til forvaltning av havabbor? Er den en vinner og verdt å spørre om?

Havabbor-elskende tastaturkrigere som undertegnede henger i Facebookgruppen "Havabbor Norge", og der går diskusjonen rundt hva som er rett og galt med tanke på beskatning av havabbor i Norge sin vante gang.

En av mine havabbor fra Indre Oslofjord.

Dette minnet meg på en mail jeg sendte til Fiskedirektoratet (F-dir) i 2012, der jeg spurte om de hadde noen ambisjoner for regulering av fisket etter havabbor. Svaret den gang kan enkelt oppsummeres til "Hæ?". Den gangen ønsket ikke direktoratet å ha noen formening om havabbor i Norge. Så hva skjer om man sender en liknende mail i 2020? La oss teste en mail til postmottak@fiskeridir.no.

Min mail til Fiskeridirektoratet av 01.10.20

Under følger svaret. For ordens skyld har jeg kuttet bort alt annet enn teksten, for at den skal synes bedre, og fjernet navn. Det er ikke personene som undertegner som betyr noe her.

Svar fra F-dir del 1.

Her kan det passe med et sitat fra direktoratets egen årsrapport, der de beskriver sitt formål (KILDE):

"Vi skal forvalte marine næringer og ressurser, slik at det kan skapes verdier for samfunnet både i dag og i et evighetsperspektiv."

Er svaret i henhold til direktoratets formål? Det som er klinkende klart når man sammenlikner svar og formål, er at F-dir vurderer eget formåls begrep om "verdier" fra en rent økonomisk vinkling. De ser ikke på biologisk mangfold eller vern av arter som en verdi i seg selv. Deres formål er at det skal tjenes penger, så sant arten det gjelder ikke er rødlistet. Der får vi bare være enige om å være uenige. Dette er dog langt fra overraskende, F-dir er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet (Kilde), ikke Klima- og miljødepartementet, så en betydelig vinkling mot nettopp økonomisk inntjening er naturlig.

På den positive siden har i det minste det norske byråkratiets utøvende organ innen fiskeri- og havbruksforvaltning nå endret svaret sitt fra "hæ" til "gidder ikke". Det må kalles fremgang.

↧

Mercury 1st Mate - sikkerhet først

November 13, 2020, 3:58 am

≫ Next: Lowrance HDS Gen 3 and software 18.2

≪ Previous: Forespørsel om havabbor

Det er ingen hemmelighet at vi i Team Colibri har en svakhet for Mercury, for produkter utviklet i Norge og for sikkerhet ute på vannet. Mercury 1st Mate treffer derfor midt i hjertet.

Tilbake i 2018 kunngjorde Brunswick, Mercurys morselskap, og Fell Marine et partnerskap. (Pressemelding HER.) Samme år ble det også vist frem (fungerende) prototyper på produkter basert på Fells smått unike produkt sammen med Mercurys Smartcraft-system. I starten på 2020 ble så 1st Mate lansert, hvor man kombinerer det beste fra begge i noe som ved første øyekast er en trådløs dødmannsknapp. Det er unektelig en trådløs dødmannsknapp, men det ligger mer i "pakken" enn bare en motor som stopper hvis du faller over bord.

Mercury 1st Mate

Sikkerhet er nøkkelordet her, både for personene i båten og i måten systemet opererer. Den trådløse overføringen skjer med en protokoll som kalles WiMEA, per i dag ansett som den sikreste formen for trådløs overføring brukt i båt utenfor militære kretser. Her er det ingen åpen WIFI- eller Blåtann-feed, men et kryptert signal unikt for akkurat din pakke med 1st Mate, og med det null risiko for at andre varianter av WIFI eller Blåtann ombord skal forstyrre systemet. Det er heller ingen risiko for at nabobåtens tilsvarende system skal slå inn på din båt. Fell Marine AS er forøvrig et norsk selskap, som bærer videre en stolt norsk maritim tradisjon kombinert med ny teknologi.

"Hjertet" i systemet er en hub, eller modul om du vil, som kobles til Mercuryen via en harness (den følger med i pakken) og så via NMEA2000 inn i båtens øvrige nettverk. Alt du trenger til hverdags styres av deg via en fjernkontroll, fjernkontrollen er liten nok til at du kan ha den som et armbåndsur, eller hengende på egnet sted rundt halsen eller på flytevesten. Her på min arm:

Fjernkontroll med sensor.

Så er det selvfølgelig en app, som igjen baserer seg på Blåtann, som gjør at du enkelt kan sette opp systemets innstillinger (hvis du føler for å endre på noe) eller overstyre hele greia om du glemmer fjernkontrollen hjemme. (Det kommer til å skje, det vet vi alle.)

1st Mate app for IOS og Android

Skulle man så være på båttur alene og ramle i vannet, vil systemet slå av motoren din, og sette en MOB (Man Over Board). Dette kan du igjen sette opp til å bli sendt automatisk til mottagere du ønsker at skal få beskjed om at du har problemer, beskjeden sendes via mobildata så du bør med andre ord ikke ha mobilen din i lomma der du ligger og gisper etter luft. Disse mottagerne får en SMS om at det er en MOB-situasjon, med tid og GPS-koordinater fra systemet. Listen over mottagere settes opp i appen, og du kan legge inn en forsinkelse på utsendelse av meldingen(e) slik at du gir deg selv tid til å komme ombord igjen på egenhånd og avbryte meldingene.

Systemet støtter 8 sensorer, så både du og 7 matroser kan utstyres med hver deres sensor om ønskelig. Det medfølger en sensor i pakken og det er sensoren som sitter i fjernkontrollen, du kan legge til både flere fjernkontroller med sensor og sensorer uten fjernkontroll som typisk er egnet for personer du ikke vil at skal kunne starte eller stoppe motoren.

Du kan sette opp at det er forskjell på sensorene, slik at motor ikke stoppes om det er en spesifikk matros som faller over bord, særlig nyttig der man utstyrer barn eller en hund med en sensor. I slike tilfeller vil du nødvendigvis umiddelbart vende og plukke opp den uheldige, du ønsker ikke å måtte restarte motoren din.

Systemet inneholder en elektronisk startsperre (forutsatt at din motor er ny nok til å støtte dette, i de fleste tilfeller gjelder dette spesifikt motorer fra 80HK og oppover.) Systemets startsperre-informasjon sendes til motorens "hjerne", så hvis motoren fjernes fra båten og forsøkes å startes et annet sted, må det et elektronisk "håndtrykk" til mellom motor og fjernkontroll for å kunne starte motoren.

Vær obs på at 1st Mate finnes i to utgaver, avhengig av hvilken variant du har på gir/ gass og tenning. Disse fungerer ikke om hverandre, så konferer med din forhandler her så du får riktig utgave.

Innhold i pakken.

Systemet skal installeres i undertegnedes Starweld Fusion 16DC med Mercury 115 Pro XS. Vi kommer tilbake med en artikkel om monteringen (som vi gjør selv), og utførlig testing og gjennomgang av funksjonalitet når teamet har fått praktiske erfaringer. Vi må selvfølgelig teste MOB-funksjonen også, en video der jeg "faller" overbord i fart er planlagt så får vi se om jeg har tatt meg vann over hodet (pun intended). Den videoen skal dog få vente til vannet har mer sivilisert temperatur, men følge med for her skal det testes!

Mercury 115 Pro XS

Prislappen for 1st Mate ligger rundt 6000, inkludert en kombinert fjernkontroll og sensor.

For ordens skyld, undertegnede er ambassadør for Mercury.

↧

Lowrance HDS Gen 3 and software 18.2

November 19, 2020, 3:36 am

≫ Next: Airmar TM185HW - kongen på haugen av ekkoloddgivere?

≪ Previous: Mercury 1st Mate - sikkerhet først

Nothing gets an otherwise patient and calm angler appear like a human firecracker then when a softwareupdate on their marine electronic causes issues. Let us take a look at what you can do yourself with softwareupdates generally, and SW 18.2 for HDS Gen 3 specifically.

Lowrance Gen 3 (right) on 18.2 and doing great.

Lowrance, like all the other major brands in marine electronics, tend to have a two-year cycle on their top-end units. Meaning that two year after a generation HDS has been launched, it will be discontinued, but during those two years, there are typically several software-updates made available to enhance functionality, provide new functionality or simply fix issues in the original software. This generally means that after two years (give or take a few months), there will be no new softwareupdates coming for a specific unit. For Lowrance HDS Gen 3, the last softwareupdate was 18.2. Full name of the latest software is 18.2 60.1.142, pay attention to those last three digits, as we will get back to those.

For those of us that remember HDS Gen 1, most will probably agree that that specific generation was most likely updated past what the hardware in the unit could handle. With all the new features added to Gen 1, especially after Gen 2 was launched, Gen 1 units became noticeably slower than they were on older softwareversions. We in Team Colibri applaud new features on our units, and always keep our units updated in order to get the most out of our units. At the same time, there is a reason why a new unit is "beefed up" on processor and memory every generation passing. That reason is to ensure the new generation handles the new features well. On one side of it we like to see the outgoing generation updated to a point where it has (more or less) the same features as the new generation, but on the other hand, one has to see those features up against the general performance of the old unit.

Lowrance HDS Gen 2

Could it be that Lowrance made a similar "mistake" with HDS Gen 3 and softwareversion 18.2, updating Gen 3 past the capabilities of the units hardware? What is known is that some Gen 3 units work well with 18.2, while others does not. My own HDS Gen 3 has no issues with 18.2, but I have seen several others that do. The only way to know if your Gen 3 will work well with 18.2, is to try. In that regards, here are some recommendations from us in Team Colibri for 18.2 on Lowrance HDS Gen 3:

Do a hard reset after the update. Save waypoints (NOT settings on this one) and do the hard reset. (Not a soft reset, not restore defaults - do a hard reset.)
18.2 closes the door on ethernet with older units and modules. If your Gen 3 is on 18.2, you need all other units or modules in the ethernet to be on 18.2 or higher software. Therefore, you cannot keep your LSS-module or your HDS Gen 2 Touch or older units in ethernet with a Gen 3 once the Gen 3 is updated to 18.2. If you want ethernet with older modules or units, stick to 7.0 on the Gen 3.
Since 18.2 is though on the Gen 3, you will get more issues with 18.2 then 7.0 if your install is a bad one. Make sure you have good voltage to the unit, and the best way to check that is to bring up input-voltage as a screen-overlay on your unit. With a fully charged lead-based battery and nothing else in the boat running, you should see 12,4-12,7V on your units overlay.
18.2 has been revised from Lowrance several times and the current version ends with 142. Make sure you are on the latest version of 18.2.

If all of the above checks out as OK, and you still have issues, revert to 7.0. Download the 7.0-update to a memorycard, and run it as a "new" update just like you are used to. You can also start the 7.0-update manually, press Pages and go to Files/ Storage-Memorycard in the menu on the left side, press on the update and start it. Again, I highly recommend to do a hard reset when reverting to older software, just remember to save those waypoints first.

In this case, you do not want to save and re-import settings. The 18.2-software changed the source-settings in the HDS, so by re-importing your settings after the hard reset, you might very well re-import an issue and that can be time-consuming to sort out.

How to update software?

Two methods, both require you to have a SD Micro memorycard of maximum 32GB, formatted to FAT32. You can use a smaller card, meaning one with less memory/ space, in most cases I use memorycards of 8 or 16GB as they are cheap and memorycards do not last forever. Most Micro SD memorycards are sold with an SD-adapter, as most laptops with a memorycard reader takes the SD-size and not Micro SD. The Micro SD places inside the SD-adapter:

Micro SD and SD adapter.

The two ways are by laptop, or by WIFI directly to your unit. I always recommend laptop, as that tends to have less sources for error. You can download the update (as well as manuals) for your unit from https://downloads.lowrance.com/:

Use the drop-down menu, find your specific type of unit, and download the update. The update is ready to go on the memorycard. (This changed at some point, a few years back you had to unzip the downloaded file, but now days they are good to go for the memorycard after downloading.)

Find your unit in the list.

From there you click on the softwareupdate, download and place it on your memorycard. I recommend using Chrome for all your web browsing.

Place the memorycard in your unit and power up the unit. A pop-up will appear asking you if you wish to run the update, follow the on-screen information. Once the update is done, I recommend deleting the update from the memorycard. You can do that directly on the unit by pressing Pages-Storage (Files)-Memorycard and highlighting the update-file and deleting it.

Using WIFI is the other option, again you need a memorycard. This video by Lowrance explains how to do it.

How to do a hard reset?

Hard reset, not a soft reset and not "restore defaults". A hard reset does not delete the software in the unit, but it does delete all user-settings and everything saved by the user to the unit`s internal memory like screenshots and sonarlogs.

Save waypoints to a memorycard or the Link-app.
Turn your unit off.
Press and hold both zoom-buttons (+ and -).
While holding Zoom, press and release Power.
Keep on holding Zoom until you hear a loud blip or see the background-map.

Keep in mind that the hard reset deletes all user-settings, but not software. A hard reset does not harm your unit in any way. The point of the hard reset is to clear out any leftover remains of the old software, as well as clearing the internal memory on the unit for all user-created files. This helps on speeding up the handling of the unit, as well as preventing any issues related to old software and old settings that might not be supported by the new software. A typical example is user-settings for data from different sources, where the new software might be using a different source. By doing the hard reset, and then setting up your settings again, you see right away if a source has changed.

How do you know which software you unit is on?

That (and a bunch of other info) is found in the About-menu. That menu is found with Pages-button/ Settings/ System/ About.

Softwareversion in the About-menu

In the screenshot from my HDS Gen 3 above, you see "Version - 18.2" and the "Software - 60.1.142" which is the full name of the software the unit is using. 18.2 points to when the first version of that software was released (2 meaning it was the second major update that year, and 18 meaning it was launched in 2018). Lowrance often makes smaller changes to these updates, and the last digits in the full software-name tells you which version you are on. ....142 is the latest version of 18.2 and is the one you want on your HDS Gen 3.

Where can I find the older software?

7.0 was the software before 18.2, and that can be found through this link if you need to revert back: ftp://software.lowrance.com/HDS_Gen3-7.0-59.1.86-Standard-1.upd

↧

Airmar TM185HW - kongen på haugen av ekkoloddgivere?

November 21, 2020, 12:11 pm

≫ Next: Med Navionics på fransk havabborjakt

≪ Previous: Lowrance HDS Gen 3 and software 18.2

Det er godt å ha drømmer og mål, og enda bedre når man kan innfri noen av de. Airmars 1000W high-wide element har vært en aldri så liten drøm for meg i flere år. Etter å ha realisert drømmen to år tilbake er det på tide med et dypdykk i teori og praktisk erfaring.

Ekkoloddgiver, svinger, giver, receiver og "dingsen i vannet" - kjært barn har mange navn. Når folk snakker om ekkolodd snakker de ofte mest om den delen som står på dashen i båten, og sjeldnere om nettopp ekkoloddgiveren. Men ekkoloddgiveren er viktigere enn mange tror, og det er helt klart et poeng å velge riktig ekkoloddgiver for ens eget fiske.

Forskjell fysiske mål TM150M (venstre) og TM185HW (høyre).

Ekkoloddgiveren er både høyttaler (når lydsignalet sendes ned i vannet) og mikrofon (når ekkoet kommer tilbake). Begge disse funksjonene er målbare på litt forskjellige måter, og har betydning for hva som vises på ekkoloddskjermen din. Når signalet sendes ut er det viktig at det er sterkt nok til at ekkoet blir målbart, at båndbredde/ pulslengde er tilpasset det man ser etter så oppløsningen blir optimal, og at det spres nedover i vannet på en måte som gjør at vi i det hele tatt kan se det vi ønsker å se (konevinkel). Så ønsker vi at det keramiske elementet inne i ekkoloddgiveren raskt skal avslutte aktiviteten som høyttaler (minimal ringing, dvs vibrasjon i elementet etter at det egentlig er ferdig med å sende) så raskt som mulig slik at det kan lytte etter ekko.

Airmar trio; P66, TM150M og TM185HW.

I "lyttefasen"ønsker vi oss høy følsomhet, slik at selv svært svake ekko kan fanges opp. Men det er kritisk at overgangen til lyttefasen går fort, slik at ekkoloddgiveren skal rekke å fange opp ekko som er nære ekkoloddgiveren. Lyd beveger seg med cirka 1500 meter per sekund i vann, så denne overgangen må gå på brøkdelen av et sekund hvis du skal kunne se fisk rett under båten.

Betydelig forskjell i størrelse.

De siste årene har jeg brukt primært to ekkoloddgivere for det vanlige ekkoloddet (2D), nemlig Airmars P66 som jeg bruker for nøyaktig dybde når jeg logger eller når jeg leter etter bunnstruktur dypere enn downscan kan nå, og TM150M når jeg ser etter fisk mer fritt i vannsøylen. Typisk blir P66 brukt ved bunnært fiske på dypere vann, mens jeg bruker TM150M ved spinnfiske, trolling og vertikalfiske på grunnere vann slik som feks ved vertikalfiske etter røye eller gjørs. På mange måter er nyanskaffelsen TM185HW ganske lik TM150M hva gjelder bruksområde, bare bedre.

Konevinkler for Airmars vanligste chirp-givere

Som oversikten over antyder, er konevinkelen for TM150M og TM185HW ganske lik. Konevinkel er avgjørende for bruksområdet, og i min verden et mye viktigere parameter for hvilken bruk ekkoloddgiveren er egnet til enn både effekt og frekvens. (Se forøvrig DENNE artikkelen hvor jeg ser litt nærmere på forskjellen i konevinkel på Airmars chirp-givere.) TM165HW kom på markedet etter at jeg lagde denne oversikten, men er også svært lik med tanke på konevinkel med "fast" konevinkel på 30 grader, og 600W maks effekt. TM165HW har jeg dessverre ingen praktisk erfaring med.

På grunn av dette plasserer jeg også Lowrance (og Simrads) egen HST-WSBL inn i samme type bruk som både TM150M og TM185HW. Det høres kanskje rart ut å plassere HST-WSBL inn i "det gode selskap", men med 20 graders konevinkel ved den frekvensen som er mest egnet for det meste av det skandinaviske fisket (200 kHz) kan vi si at bruksområdet blir noenlunde likt, selv om hverken prislapp eller kvalitet er det. Heller ikke fysiske mål er videre sammenlikningsbare mellom HST-WSBL (til høyre i bildene under) og TM185HW (til venstre i bildene under).

Airmar TM185HW vs Lowrance HST-WSBL.

Så hva er egentlig (antatt) bedre med TM185HW? Siden man får 12 HST-WSBL eller 2-3 TM150M for prisen av en TM185HW bør det være noe mer enn bare fysisk størrelse som er forskjellig?

Teorien.

Vi kan begynne med et fenomen som kalles "sidelobes". Sidelobes kan enklest forklares som en lekkasje av lyd utenfor den egentlige konevinkelen.

Det er to problemer med sidelobes. Det første er at ekkoloddet gjør sine beregninger basert på konevinkel og ikke den ganske så uforutsigbare sidelobes-effekten, som igjen gir feil i bildet du får på ekkoloddet, kontra hva som egentlig befinner seg under båten. Dette slår klart mest ut øverst i vannsøylen, si ned til 20-30 meters dyp, siden effekten i sidelobes er liten og signalet derfor svekkes fort. Problem nummer to er rett og slett støy og grums på skjermen, fordi ekkoloddet forsøker å bruke informasjonen fra ekkoloddgiveren, til tross for at endel av den informasjonen er uforutsigbar. Både HST-WSBL og TM150M har mye sidelobes, mens TM185HW er bygget helt spesifikt for å minimere sidelobes. Resultatet er et bilde med mindre støy og grums, og ikke minst et bilde hvor det du ser av fisk virkelig kan antas å befinne seg innenfor konevinkelen. Under ser du Airmars eget skjema for hvordan konen endrer seg ved tre ulike frekvenser på TM185HW.

Stabil spredning av lyd gjennom hele chirp-spekteret - forutsigbar konevinkel og lite sidelobes.

Det er verdt å nevne at sidelobes faktisk har en positiv side også, så lenge man er klar over fenomenet. Den fordelen er særlig aktuell ved vertikalfiske der man aktivt kjører rundt og leter etter fisk med ekkoloddet. Sidelobes gjør at fisk med litt størrelse vises på skjermen med et forvarsel i ganske god tid før båten (ekkoloddgiveren) er over fisken. Dette forvarselet er rett og slett buen som begynner å tegnes opp veldig tidlig, og dermed gir vertikalfiskeren litt bedre tid til å stanse båten før han har passert fisken. Noe av den samme effekten kan man få med TM150M, siden også denne har endel sidelobes.

Det neste er en kombinasjon av frekvens og bredden på frekvensbåndet. TM185HW chirper seg gjennom fra 150 til 250 kHz i sitt sveip, mens TM150M går fra 95 til 155kHz og HST-WSBL går fra 160 til 240kHz (i high, HST-WSBL kan også chirpes i medium og går da i 60-100kHz). Oppløsningen med chirp er primært gitt av frekvensbåndets bredde, desto større desto bedre. TM185HW går gjennom 100 frekvenser, TM150M går gjennom 60 og HST-WSBL 80. TM185HW har med andre ord et bredt frekvensbånd, og kjører høye frekvenser i det frekvensbåndet. Det borger for svært god oppløsning.

TM185HW er unektelig en stor ekkoloddgiver rent fysisk, noe den må være for å avlede den høye effekten. Men en bieffekt av et stort keramisk element inne i giveren, er at det også er mulig å lage et svært følsomt element.

I likhet med alle chirp-givere fra Airmar har også TM185HW XID, som er en liten chip i giveren som sender informasjon til ekkoloddet om hvilken ekkoloddgiver du bruker. Her skal du med andre ord ikke velge riktig ekkoloddgiver i menyen i ekkoloddet (typisk: Innstillinger-Ekkolodd-Installasjon) for ekkoloddet skal velge selv. Dette bør du alltid dobbeltsjekke for hvis XID av en eller annen grunn ikke fungerer bør du ikke bruke giveren. XID forteller nemlig ikke bare ekkoloddet hvilken modell du har, den forteller også tekniske ting om giveren som antall elementer, frekvens, effekt, impedans og så videre.

Ekkoloddgivere med XID blir automatisk gjenkjent av ekkoloddet.

XID er bra greier.

Så over til den praktiske delen. Min TM185HW har nå være i bruk i nesten to sesonger. Av rent praktiske årsaker måtte jeg fjerne min TM150M for å få plass til TM185HW, så jeg har ikke gjort noen direkte sammenlikning.

Bilder er som kjent verdt tusen ord, så her er en serie skjermbilder fra saltvann og ferskvann, dypt vann og grunt vann, fra ulike årstider. Skjermbildene er fra Lowrance HDS Live, HDS Gen 3 og delvis via Sonarhub-modul:

TM185HW og manuell modus med god oppløsning på pelagiske mål over dypt vann, også når krøkla står tett som hagl.

TM185HW i 200kHz og auto-modus - skiller godt på byttefisk og større fisk.

Stimer med byttefisk over ekstreme mengder plankton og kupert bunn.

En av TM185HW sine store styrker er hvor klare bildene blir. Dette er igjen en konsekvens av minimalt med sidelobes, det vil si tilnærmet ingen "lekkasje" av lyd utenfor konevinkelen.

Se tekst i bildet.

Samme sjø på to tidspunkter i samme døgn, plankton som stiger.

Ingenting å si på målseparasjon i auto heller.

Større byttefisk i Haldenvassdraget.

10+ kilo gjedde (i et garn).

TM185HW på sitt beste med markedsledende separasjon og tilnærmet ingen sidelobes-effekt.

Auto og dypt vann med pelagisk byttefisk i Tyrifjorden. Merk hvor "rent" bildet er trass i dybden.

Jagende smålyr.

Pelagisk byttefisk og bunnær abbor i haldenvassdraget.

Alternativer?

Jeg har allerede nevnt TM150M og TM165HW. Av disse er 165HW nærmest, den er basert på mye av den samme teknologien som 185HW med tilnærmet fast konevinkel gjennom frekvenssveipet med sine 30 grader. Den har lavere maksimal effekt (600W) og samme hus som P66 som du ser bilde av lengre opp her. Fordelen med dette er både pris og montering, siden 165HW er mindre og lettere, er den enklere å plassere og ikke like avhengig gjennomgående bolter i akterspeilet for å holde den på plass i høye hastigheter. Merk at TM165HW ikke støttes av eldre Lowrance-modeller enn HDS Carbon, så sitter du for eksempel med HDS Gen 3 er ikke TM165HW et alternativ.

150M likner på 185HW med sin maksimale konevinkel på 26 grader, men har drastisk lavere effekt og variabel konevinkel fra 17 grader til 26 gjennom sitt frekvenssveip. 150M har heller ikke den spesielle konstruksjonen som 185HW og 165HW deler, der sidelobes-fenomenet tilnærmet fjernes helt, noe som medfører at 150M har merkbare sidelobes og derfor ikke kan produsere like klare skjermbilder. For Lowrance støttes TM150M fra HDS Gen 3 og nyere HDS-modeller, og av Elite Ti/ Ti2.

La oss ikke glemme OEM-ekkoloddgivere helt, med andre ord ekkoloddgivere fra de respektive ekkoloddmerkene. For Lowrance sin del er både HST-WSBL og 83/200-HDI gode budsjettalternativer som gjør mye av den samme jobben som TM185HW til en brøkdel av kostnaden. Selv den rimeligste (HST-WSBL) viser enhver fisk du trenger å se på 0-40 meters dybde, ofte dypere enn det også. TM185HW viser den samme fisken med et renere og mer lett-tolket bilde med mindre støy, men er det verdt en pris som er tett på 12 ganger høyere? For en nerd som meg selv er svaret ja, men om det er det for deg må du nesten ta stilling til selv. Du får neppe mer fisk i båten med TM185HW, du bare ser de bedre på ekkoloddet ditt.

Konklusjon:

Ja, Airmar TM185HW (og dens gjennomgående bror 175HW) er virkelig kongen på haugen av ekkoloddgivere for pelagisk trolling spesielt, og fiske på 0-100 meter generelt. Det er kun der man retter seg spesifikt inn mot bunn-nære arter og dermed trenger en smalere konevinkel TM185HW kommer til kort. På grunn av vekt og størrelse for denne ekkoloddgiveren, bør man tenke nøye gjennom monteringen, og prisen gjør at man bør vurdere TM150M eller TM165HW opp mot eget behov. Bortsett fra det er TM185HW en soleklar vinner og en sikker kilde til særdeles gode bilder på alle kompatible ekkolodd.

NB! Kraftige ekkoloddgivere må ikke tørrkjøres, og i særdeleshet ikke chirp-givere. Disse giverne vil gå varme og eldes drastisk eller ødelegges helt og holdent hvis du tørrkjører de.

Relatert:
Airmar TM150M - langtidstest av Airmars innstegsmodell for chirp.

Airmar TM165HW.
Oversikt over konevinkler på Airmars chirp-modeller.
Chirp - ditt neste ekkolodd?

Støy på ekkolodd.

Airmar TM185HW viser byttefisk og makrell i Oslofjorden.

↧

Med Navionics på fransk havabborjakt

November 27, 2020, 2:54 am

≫ Next: Ekkoloddet lyver - om konevinkel og hva du ser

≪ Previous: Airmar TM185HW - kongen på haugen av ekkoloddgivere?

Havabbor, Frankrikes vestkyst, nye båter, topp elektronikk, og lokalkjent guide. Det må nesten bare bli bra det?

Bedre sent enn aldri, her kommer et reisebrev fra en tur tilbake i 2018.

Barracuda Tour er en fiskekonkurranse med base i franske Crouesty. Målet er selvfølgelig å vinne men denne konkurransen har også et betydelig innslag av markedsføring. Siden konkurransen foregår over to helger, får alle samarbeidspartnerne ukedagene mellom konkurransedagene på seg til å invitere med seg de de måtte ønske ut på tur, i fult utstyrte båter. Navionics er en av disse samarbeidspartnerne, og siden Navionics har gjort flere endringer siden forrige sesong passet det som hånd i hanske å bruke deres båt som plattform.

Benetau Barracuda 8 i Navionics-versjon for anledningen.

Navionics-teamet hadde allerede lagt bak seg en god første helg i konkurransen med en foreløpig andreplass, så stemningen hos kaptein og reiseleder (sistnevnte forøvrig Navionics representant i Frankrike) var god. Det kom en og annen "merde" når værmeldingen truet med bøttregn og torden, men litt banning må man nesten bare regne med der det er franskmenn innvolvert?

Hans Christian Grande var også med fra Norge, en mann mange skandinaviske båtfolk har snakket med på et eller annet tidspunkt siden han var områdeansvarlig for Navionics i Skandinavia da vi dro på denne turen, han jobber nå for Raymarine, og har lang fartstid i bransjen. Det offisielle målet for turen var å se nærmere på Navionics Sonarcharts, og selvfølgelig se Navionics Sonarcharts Live i praktisk bruk under sportsfiske.

Sportsfisket det var snakk om denne gangen, var sportsfiske etter havabbor i en sterk tidevannstrøm. Vi fisket med utstyret som blir brukt under konkurransen, utstyr bestemt av regler som nok er litt uvanlige i norsk sammenheng. Her får du nemlig "lovlig" utstyr utdelt, du kan kun bruke stenger og sneller fra Daiwa og kun bruke jigger og andre baits fra Daiwa og Fiish som begge selvfølgelig er tungt inne på sponsorsiden av eventet og stiller med egne lag.

Reiseleder og kaptein studerer kartet på Ipaden som igjen får dybdeinformasjon fra HDSen via WIFI.

På bildet over er kapteinen og lokal Navionics-representant i engasjert (hallo, de er franske...) samtale rundt dagens startsted. Elektronikknerden i meg merker seg at de lokale Navionics-gutta gjør det samme som meg, de bruker Navionics Boating appen på et nettbrett, nettbrettet får igjen informasjon som dybde og posisjon fra båtens fastmonterte utstyr (en Lowrance HDS Carbon med 83/200/455/800-HDI ekkoloddgiver) via WIFI. WIFi har i denne sammenhengen ingenting å gjøre med internett, men det blir et lokalt trådløst nett i båten som gjør at utstyr som feks nettbrettet kan få informasjon fra HDSen.

Fordelene her er opplagte. Med dybdedata inn på nettbrettet kan man bruke Navionics-appen med Sonarcharts Live-funksjonen hvor dybdekonturene tegnes opp automatisk mens båten kjører, og det hele justeres for tidevann via omkringliggende tidevansstasjoner som legger ut sin informasjon på nett. Jeg har brukt løsningen i flere hundre timer selv, og den fungerer svært bra. At funksjonen dessuten er gratis så lenge du har appen gjør den ikke akkurat noe dårligere, funksjonen fungerer som den skal uavhengig av om du har kjøpt kart i appen eller ikke. For ferskvannsfiskeren kan det nevnes at den også fungerer på steder det det originale Navionics kartet ikke har vann i det hele tatt, funksjonen er med andre ord uavhengig av kartet.

Havabbor fisket her skiller seg markant fra det havabborfisket jeg er vant til hjemme i Oslofjorden, både med tanke på taktikk, teknikk og tid på dagen. Her i Crouesty handlet alt om å finne kantene som tidevannstrømmen traff, så sjekke ekkoloddet for å se om fisken var der, etterfulgt av et slags raskt drivende vertikalfiske hvis det var liv på akkurat denne kanten. En markant dyprenne med dybder rundt 20-25 meter leder vannet inn og ut fra en stor fjord. Rundt denne dyprennen er det så store mer eller mindre flate områder med dybder på 10-12 meter.

Konkurranseområdet zoomet ut

Godplassen zoomet inn med Sonarcharts

Teknikken bestod å kjøre mot strømmen i renna, så plassere seg slik at man fikk et drift som traff kanten mot flaten der man ønsket, mens man vertikalfisket med jigger fra bunnen og 2-3 meter opp. Det magiske øyeblikket kom et sekund eller tre etter at man hadde kommet opp på flaten, der tok de fleste abborene vi hadde kontakt med. Men den kanten kom også fort med drift på 4-5 knop, så det var fort gjort å sette seg fast omtrent samtidig som man nådde den beste tiden av driftet. For å få et effektivt fiske gjaldt det å holde driftene korte og tiden nær kanten så lang som mulig.

Hans Christian i dyp konsentrasjon.

På bildet over har vi nettopp passert kanten, og Hans Christian fokuserer hardt på hva som skjer med jiggen hans noen meter bak båten.

Jeg lyktes med en havabbor på ca 40 cm og Hans Christian mistet et par. Men den virkelige storfiskeren var utvilsomt vår franske kaptein som hadde et helt utrolig håndlag med dette finesse-fisket. Ordbruken hans når tilslaget ikke satt var klassisk fransk, og dermed ikke egnet på trykk, men med hans tre havabbor som inkluderte dagens største på 42 cm, var han i en egen klasse.

Rå kjentmann

I skrivende stund sitter jeg og ser på gradestokken som viser en håndfull minusgrader og kjenner at det kribler etter sommer og havabbor, for å teste mer bruk av jigg på den hjemlige havabboren i Oslofjorden. Med frontmontert elmotor for å få raskt drift, og vertikalutstyret fra fisket etter røye eller gjørs kombinert med abborjigger håper jeg å få norsk havabbor med fransk vri. 2021 får vise om norsk havabbor går for fransk åpning...

For ordens skyld; Opphold og reise på denne turen ble dekket av Navionics.

↧

Ekkoloddet lyver - om konevinkel og hva du ser

December 4, 2020, 12:54 am

≫ Next: Nyhet: Lowrance Elite FS og ActiveTarget - tar Lowrance igjen det tapte?

≪ Previous: Med Navionics på fransk havabborjakt

Ekkolodd handler om lyd, og lyd beveger seg innenfor gitte mønster og rammer. Her ser vi nærmere på fenomenet konevinkel.

Ser vi på de aller fleste tradisjonelle ekkoloddgivere i prisklassene lav til medium, så kan de som regel brukes med minst to forskjellige frekvenser for det tradisjonelle ekkoloddet (2D). Dette gjelder også med dagens chirp-varianter, bare at vi der snakker om to frekvensbånd isteden for to enkeltfrekvenser. De fleste har kanskje fått med seg at høyere frekvens gir mer detaljer, mens lavere frekvens når dypere. Men for praktisk sportsfiske kan forskjellen i konevinkel frekvensene i mellom være et større poeng enn frekvensen alene.

Et praktisk eksempel.

Før vi går løs på teorien skal jeg vise et praktisk eksempel hentet fra DENNE turrapporten. Her bruker jeg en Airmar P66 som kan bruke to frekvenser og med det to konevinkler I venstre skjermhalvdel er det 200 kHz som har 11 graders konevinkel, mens høyre bildehalvdel er 50 kHz med hele 45 graders konevinkel. (Les ellers Airmars datablad på P66 HER). Her ser du tydelig hvordan smal kontra bred konevinkel slår ut når det kommer til tegningen av bunnlinjen. På 200 kHz med smal konevinkel står det som er et vrak tydelig frem fra bunnen, mens det i den vide konen på 50 kHz forsvinner i bunnlinjen. Vi ser kun et lite hint i form av tykkere bunnlinje der vraket er, på grunn av vrakets hardere ekko enn omkringliggende bunnforhold. (Det er noe støy i skjermbildet da jeg kjørte med et annet ekkolodd samtidig - crosstalk kalles det fenomenet.)

Tradisjonelt 2D ekkolodd - to ulike konevinkler

Slik ser det ut der vraket ligger. Det ligger i en svak helning mot litt dypere vann men bunnen ellers er ganske flat sedimentbunn.

Slik ser det egentlig ut

Når et flere meter høyt vrak kan skjules av bunnlinjen, sier det seg selv at også fisk lett kan "forsvinne" selv på ganske grunt vann. Men hvorfor blir det slik?

Svaret på det er konevinkelen. Høyere frekvens gir mer detaljer, men smalere konevinkel gir også mer detaljer og påvirker det du ser på ekkoloddet ditt langt mer enn frekvensen på grunt til middels dypt vann. (På skikkelig dypt vann spiller også signaltapet en rolle, men det får vi se på en annen gang.) Ved å forstå hvorfor det er slik, kan vi komme rundt problemstillingen og kanskje finne de fiskene vi ellers ikke hadde funnet. Airmar P66 som vi nettopp så et skjermbilde fra er hakket over ekkoloddgiverne som typisk følger med i pakkeløsninger, men prinsippet er det samme. For å forstå hvorfor det blir slik må vi forstå både hva konevinkelen er, og hvordan ekkoloddet tegner opp bunnlinjen på skjermen din.

Den første raden er den som teller.

La oss ta en typisk 5" ekkoloddskjerm med oppløsning på 480X480 piksler, nemlig den samme Lowrance HDS 5 Gen 2 som skjermbildet øverst er hentet fra. Litt enkelt sagt så er en piksel en firkant, og hver firkant kan vise et gitt antall farger. Med mange firkanter (480X480=230.400 firkanter) som hver utgjør en del av bildet blir dette noe vi kan forholde oss til. 230.400 firkanter blir litt mange for meg å tegne opp, men forenkler vi dette er skjermen bygget opp omtrent som bildet under, med mange mindre firkanter.

Litt grov oppløsning

Ekkoloddet tegner bildet fra HØYRE side av skjermen, og så ruller bildet mot venstre. Dette ser du godt når du starter ekkoloddet, det starter å tegne opp til høyre og så tar det litt tid før dette har "rullet" helt mot venstre. (Den "rullingen" kalles bildefremmating eller scroll.) Det er med andre ord den første raden med piksler som er den nyeste informasjonen, og alt til venstre er historikk. Alt handler egentlig om denne første raden, det er den vi må rette oppmerksomheten mot.

Tenk deg at båten ligger stille over flat bunn på 10 meters dyp. Da tegnes det piksler på timetersmerket på ekkoloddskjermen din, og hver gang ekkoloddet oppdaterer den første raden flyttes det den nettopp tegnet opp et hakk til venstre. etter en stund har du en skjerm fylt med den samme informasjonen, paddeflat bunn på 10 meters dyp. Siden båten ligger stille, stemmer bildet på ekkoloddet med hva som er under båten.

Paddeflat bunn

Tenk deg nå at båten din akkurat nå ligger stille over en topp på 10 meters dyp. Du har nettopp kjørt bort til toppen fra vesentlig dypere vann. Etter hvert som du kjørte mot toppen, tegnet ekkoloddet ditt at det ble stadig grunnere, og det ser slik ut når du stanser båten over toppen.

Fremme ved toppen

Ekkoloddet fortsetter å oppdatere den første raden med piksler, og flytter historikken mot venstre, så etter en stund ser skjerm slik ut selv om båten ligger i ro.

Ekkoloddet lyver?

Som du ser vil ekkoloddet vise akkurat den samme bunnlinjen når du ligger over paddeflat bunn som når du ligger over en topp, ekkoloddet "lyver" for bunnen er absolutt ikke flat. Dette er en konsekvens av måten ekkoloddet tegner det ekkoloddgiveren rapporterer om, det er kun den første raden med piksler som egentlig er interessant. Historikken kan ikke brukes.

A-scope

Kjært barn har mange navn. A-scope, realtidsvindu, amplitude scope er alle navn på det samme. På alle moderne ekkolodd av nogen lunde kvalitet kan du hente frem dette, som i praksis tar denne viktige første raden med piksler og blåser de opp.

A-scope markert med rød firkant.

I skjermbilde over skjer det masse. Vi skal ta teorien vi nettopp gikk gjennom, og bruke den til å si noe om hva det er vi ser på i dette skjermbildet som er fra vertikalfiske etter røye i Tyrifjorden.

Grønn sirkel viser jiggen min. Som du ser fisker jeg den aktivt opp og ned i vannlaget rett over bunnen og rundt 8 meter oppover i forhold til bunnen. I det øyeblikket jeg tar skjermbildet er jiggen min på cirka 23 meters dyp.

De oransje pilene er røyer. Siden båten ligger nesten helt stille blir fiskene horisontale streker etter hvert som skjermen ruller, fordi de fiskene står nogen lunde stille og tegnes da piksel for piksel på samme dybde. De typiske buene du ser markere fisk med båten i bevegelse, blir med andre ord streker når båten ligger stille.

Helt til høyre (rød firkant) ser du a-scope, og det er her jeg har min oppmerksomhet ved vertikalfiske, eller når jeg leter etter noe. Her blåses den første raden med piksler opp for å gjøre det lettere å se den. De korte horisontale strekene du ser der er jiggen min, og flere fisk som befinner seg innenfor konevinkelen i det skjermbildet tas.

Konevinkel.

Det ekkoloddet tegner som bunnlinje i den første raden av piksler på skjermen din, er som hovedregel det grunneste punktet innenfor ekkoloddgiverens konevinkel. (Les den setningen en gang til, for dette er viktig.) Hvis du er i tvil, se se på det første skjermbildet i artikkel en gang til, det som viser et vrak.

Finn frem en lommelykt, slukk alle andre lys og tenk deg at du er et ekkolodd og lommelykten ekkoloddgiveren. Lyset fra lommelykten er smalt nærmest lyktens reflektor, og så spres det gradvis utover etterhvert som avstanden til lykten øker. Graden lyset sprer seg med kontra avstanden fra lykten, er konevinkelen. En lommelykt med vid lyskone sprer lyset mye, praktisk når man skal se på ting på nært hold og få et oversiktsbilde. En lommelykt med smal lyskone sprer lyset lite, praktisk når man skal se på noe på langt hold. Prøver man å bruke lykten med den vide lyskonen på langt hold, ender man med å se svært lite, fordi lyset spres så mye at det ikke når nok lys frem til det objektet du vil se på. Dette lystapet tilsvarer det vi kaller signaltap for et ekkolodd.

Ta med lommelykten og lys på et hushjørne. Spissen av hjørnet er nærmest deg, og lyses godt opp av lykten. Veggene på hver side lyses også opp, men ikke så godt som selve hjørnet hvor det meste av lyset treffer. Følger vi tankerekken om at du er et ekkolodd, vil du nå tegne den første raden med piksler der hushjørnet er, veggene på hver side forsvinner under bunnlinjen.

Vi hopper tilbake i båten og beveger oss bortover flat bunn, og så over en nedsenkning i bunnen. På bildet under viser den sorte pilen det grunneste punktet innenfor ekkoloddgiverens konevinkel.

Konevinkel i nedsenkning

På ekkoloddskjermen din vil bunnstruktur som tegningen over se omtrent slik ut:

Konevinkel i nedsenkning

Det stemmer godt med faktisk bunnstruktur, med ett lite unntak. Nedsenkningen tegnes grunnere enn den egentlig er, det dypeste punktet tegnes ikke. Konevinkelen på bildet mitt er litt bredere enn bredden på det dypeste punktet i nedsenkningen, og det dypeste punktet får vi derfor ikke med oss, det forsvinner i bunnlinjen.

Tenk deg at du passerer over samme sted, men nå med videre konevinkel.

Bred konevinkel i nedsenkning

Ekkoloddet tegner fortsatt det grunneste punktet innenfor konevinkel i den første raden med piksler, men nå er konevinkelen bredere enn nedsenkningen. Forskjellen i hvordan nedsenkningen tegnes på ekkoloddet er dramatisk.

Ekkoloddet lyver - igjen

Nedsekningen tegnes ikke i det hele tatt, siden bunnen rundt nedsenkningen hele tiden er innenfor konevinkelen og ekkoloddet tegner det grunneste punktet innenfor konevinkelen. I beste fall vil vi bare se at ekkoloddet tegner bunnlinjen svakere, noe utydelig, i det vi passerer nedsenkningen. Tror du at du vil se eventuell fisk nede i nedsenkningen nå?

Vi snur om og ser på dette med en forhøyning av bunnen. Igjen starter vi med den smale konevinkelen.

Topp med smal konevinkel

Ekkoloddet tegner igjen det grunneste punktet innenfor konevinkelen, men med toppen får vi en litt annen effekt enn med forsenkningen på ekkoloddskjermen. Siden konen er rund nederst, og ekkoloddet tegner det grunneste punktet, vil ekkoloddet starte å tegne toppen før båten faktisk kommer frem til den. (Les den setningen en gang til også.) Spredningen i konen går like mye til hver side, som den går forover og bakover i forhold til båten. Du kan med andre ord ikke konkludere med at stigende bunnlinje på ekkoloddet betyr at båten er over en stigning, du kan like gjerne være ved en stigning, den kan være foran deg eller litt til siden.

Med vid konevinkel blir denne effekten enda større.

Topp sett med vid konevinkel

Her vil ekkoloddet begynne å tegne stigningen enda tidligere, altså vil du ha enda lengre igjen å kjøre før båten virkelig er i stigningen, enn med smalere konevinkel, hvis vi forutsetter at stigningen virkelig er foran båten.

Oppsummert

Siden de fleste ekkoloddgivere solgt i ymse pakkeløsninger med ekkolodd har to frekvenser og dermed to konevinkler, kan du påvirke hvordan ekkoloddet tegner bunnlinjen. Den høyeste frekvensen du har tilgjengelig, har den smaleste konevinkelen. Smal konevinkel er flott for å se nøyaktig bunnlinje, eller fisk som står tett på bunnen. Videre konevinkel er flott for å lete etter fisk som står pelagisk, det vil si litt lengre oppover i vannsøylen. Som hovedregel ønsker du smalere konevinkel desto dypere det er.

Konevinkel versus frekvens

Det grunneste punktet tegnes, så lenge dette punktet er skikkelig hardt. Og kanter er som regel nettopp skikkelig harde, myk bunn er nesten alltid mer eller mindre flat. Les mer om å tyde bunnkomposisjon, dvs hard/ myk bunn, HER.

Hvis du vil se flere eksempler på dette, og andre hvor ekkoloddet lett kan mistolkes, anbefaler vi Bo Halls "Ekolodsboken". Den anmeldte vi HER.

Hvis du bare skal ta med deg en ting fra denne artikkelen, så er det at det er den første raden med piksler som teller. Husker du på en ting til, så er det at ekkoloddet som regel tegner det grunneste punktet innenfor ekkoloddgiverens konevinkel.

↧

Nyhet: Lowrance Elite FS og ActiveTarget - tar Lowrance igjen det tapte?

December 4, 2020, 2:18 pm

≫ Next: Hummerfisket 2020 - noen erfaringer

≪ Previous: Ekkoloddet lyver - om konevinkel og hva du ser

Lowrance fornyer mellomklasse modellen Elite Ti2 i en reinkarnert Elite FS, og lanserer sin variant av høyoppløst realtidsekkolodd. Vi dykker ned i nyhetene og går de nærmere etter i sømmene. Er dette det du har ventet på?

Lowrance slipper typisk informasjon om neste års nyheter sent i november eller tidlig i desember, og så er produktene tilgjengelig i vår hjemlige steinrøys utpå vårparten året etter. 2020 er intet unntak, det du ser her vil etter all sannsynlighet i praksis være mulig å få tak i våren 2021 selv om det gjerne kommer noen få eksemplarer tidligere i 2021 også.

Nye ActiveTarget er kompatibelt med disse.

I motsetning til hva mange ventet seg, er det ikke toppmodellen (HDS Live) som fornyes i denne runden, selv om ActiveTarget er kompatibel med den (og med forgjengeren HDS Carbon, kudos til Lowrance for dette som sikkert vil glede mange Carbon-eiere). Med fornyelsen av søstermodellen Simrad NSS Evo3 til NSS Evo3s tidligere i år, var det nok mange som ventet seg en liknende oppdatering til HDS Live. Men i all ærlighets navn er forskjellen mellom HDS Live og Evo3s såpass små, at Lowrance-fans ikke går glipp av det helt store her. For oss med normal lønnsinntekt er det derimot særdeles positivt å se hva Lowrance velger å oppdatere i denne runden, ny mellomklassemodell og ny ekkoloddgiver til både den og HDS.

Elite FS - Elite Ti/Ti2 er død.

La oss begynne med Elite FS, eller Elite Fishing System som er det fulle navnet. Dette er en fornyelse av forgjengeren Elite Ti2, som igjen erstattet Elite Ti, med andre ord Lowrance sin mellomklassemodell. (Se for øvrig vår sammenlikning av Elite Ti og Elite Ti2 i DENNE artikkelen.)

Elite FS med ActiveTarget

Skjønt, "fornyelse" er ikke helt riktig i denne sammenhengen. Forskjellen mellom Elite Ti2 og Ti var merkbar men ikke enorm. Forskjellen mellom Elite Ti2 og Elite FS er i våre øyne formidabel. La oss dykke ned i detaljene.

Hardware

Lowrance fikk lenge regjere i mellomklassen med touch-skjerm. Dette er de ikke alene om lengre, og med Elite FS ser vi at Lowrance svarer på dette med å oppgradere selve skjermen. Mens Elite Ti/Ti2 arvet skjerm fra HDS Gen 2 Touch, har Elite FS nå en skjerm til forveksling lik den vi kjenner fra HDS Gen 3. Med det får vi multi-touch, med andre ord muligheten til å bruke flere fingre samtidig på skjermen, særlig nyttig der man vil zoome inn og ut ("pinch to zoom") som gjør berøringsfunksjonaliteten mer brukervennlig.

Utover mer avansert touch-funksjonalitet har Elite FS en skjerm der glass limes mot plast, kontra plast limt mot plast på Elite Ti/Ti2. Konsekvensen er et noe skarpere bilde, ikke fult på høyde med HDS Carbon og HDS Live, og med samme oppløsning som før (på 7/9), men med bedre fargegjengivelse og mindre "duse" farger.

Oppløsningen for Elite FS er som sagt uendret og er 800X480 for begge størrelser. Dette er klart dårligere enn HDS, men helt på linje med resten av bransjens mellomklassemodeller. Du ser med andre ord akkurat det samme på 7 og 9, det blir bare større på 9. Skjermen gir 1200 nits som forgjengeren.

Når det kommer til skjermstørrelser, så vil Elite FS være tilgjengelig i 7 og 9. Fra vårt ståsted naturlige valg, siden 5 får for lav høyde på skjermen med skjermformatet som brukes, og 12 blir såpass dyr at forskjellen kontra en HDS prismessig blir liten. Samtidig skal vi ikke helt utelukke at det kanskje kommer en 12 dersom Elite FS slår an i markedet. I så tilfelle skjer det neppe før om et års tid.

Huset rundt skjermen er også endret:
Elite FS får samme plassering av GPS-mottager som HDS Live.

Vi ser at Elite FS har fått den samme "utveksten" i overkant bak vi kjenner fra HDS Live, og selv om det ikke fremgår av dokumentasjonen er det nærliggende å anta at Lowrance nå har flyttet GPS-mottageren fra sin tidligere plassering langs siden av skjermen, og opp og bak. Dette er i så tilfelle en forbedring, siden GPS-mottageren har bedre forhold der, med forbedret praktisk posisjon som en naturlig konsekvens. Elite FS er naturligvis fortsatt NMEA2000-kompatibel og kan benytte Point-1 for posisjon og kurs slik også Elite Ti/Ti2 kunne, for de som ønsker dette.

Elite FS har fortsatt bare en minnekortport (HDS har to), helt på linje med konkurrentene. Oppgitt maks strømtrekk er 2A, minimum sikring er 3A. Med tanke på at oppgitt strømtrekk på forgjengeren var halvparten, aner vi at Lowrance også har oppgradert prosessoren, selv om den nye skjermen nok utgjør en betydelig del av økt strømtrekk. Vi har ikke informasjon om prosessor og arbeidsminne for Elite FS i skrivende stund, men er fortalt at Elite FS har betydelig bedre prosessor enn sine forgjengere. Dette er uansett verdt å ha i bakhodet om du oppgraderer fra en Elite Ti/Ti2, sørg for at kabler og sikring er dimensjonert for høyere belastning. (Les mer om dette i DENNE artikkelen og valg av batteri i DENNE artikkelen.) Vekten på selve enheten har også økt med 20%, sannsynligvis mye på grunn av tyngre skjerm. Som forgjengeren er vanntettheten IPX7, forutsatt at minnekortporten er lukket og kabler tilkoblet. Her spesifikasjonene på Elite FS, som du finner i installasjons-manualen:

Elite FS rent teknisk

Fortsetter vi på baksiden så har det kommet en ny tilkobling, ethernet:

Elite FS får en ny port - ethernet.

Vi kommer tilbake til hva ethernetporten bidrar med lengre ned, men er svært glad for at den er der, med de mulighetene dette gir for nettverk. Merk dog at Elite FS IKKE har WIFI-ethernet av samme type som Elite Ti2, du kan med andre ord ikke sette en Elite FS til å dele ekkoloddgiver og kart med en Elite Ti2 via WIFI, dette går kun mellom to Elite Ti2. For Elite FS fungerer WIFI som vi kjenner det fra Elite Ti og HDS, ikke som nettverk mellom Lowrance-enheter.

I grenseland mellom hardware og software er også maksimal effekt for 2D-ekkoloddet økt, og Elite FS kan nå gi 1000W RMS, en god nyhet for alle som liker Airmar sin 175/185-serie med 1000W chirp-ekkoloddgivere. (Se vår oversikt over slike i DENNE artikkelen.)

Software

Lowrance oppgir "full networking" med Elite FS, men samtidig leser vi "typical small boat network" som vanligvis betyr to skjermer. Det betyr at du kan ha ethernet mellom to Elite FS, men ikke tre. Man kunne tenke seg at det er mulig med mer enn to Elite FS ved bruk av en NEP (Network Expansion Port) men dette er altså ikke mulig. Dersom du tenker deg mer enn to skjermer, eller mer enn en skjerm og en ActiveTarget modul, da bør du fortsatt se på HDS og ikke Elite FS. Som nevnt over kan man IKKE dele 2D-ekkolodd og kart mellom forgjengeren Elite Ti2 og Elite FS, da Elite FS ikke støtter ethernet via WIFI, kun via kabel, i likhet med HDS.

Men bortsett fra den lille begrensingen, er nettverksfunksjonaliteten hos Elite FS god, og betydelig bedre enn Elite Ti2:
Elite FS og nettverk

Elite FS har samme NMEA2000-funksjonalitet som Elite Ti2, men med et viktig tillegg: Elite FS kan brukes med Lowrance sin autopilot. Med det forsvant siste rest av begrensinger for NMEA2000 fra denne serien, og den har nå samme funksjonalitet her som HDS.

Via ethernet kan Elite FS dele det samme som HDS, og med HDS. Begrensningene vi så i WIFI-delingen med Elite Ti2 er borte, den eneste gjenværende er at du ikke kan dele mellom mer enn to Elite FS. Med ethernet deles ekkolodd, kart og ikke minst synkroniseres waypoints. Men siden Elite FS kun har en ethernetport, vil du kombinere to skjermer og ActiveTarget, da er det i praksis HDS som gjelder. Lowrance skal ha skryt for å tillate ethernet mellom Elite FS og HDS uten begrensinger, hverken Garmin eller Humminbird tillater deg å kombinere mellomklasse og toppmodell på samme måte. Har du en HDS Live og leter etter en rimeligere skjerm nummer to, da er Elite FS verdt en kikk.

Vi har tidligere sett at Simrad GO ble kompatibel med radar (via ethernet), dette gjelder nå også Elite FS som støtter Halo-radaren som sin "bror" hos Simrad.

Blåtannfunksjonalitet mot Powerpoles og mobil er uendret. Som før kan du få diverse varsler fra din mobil, som tekstmeldinger, opp på din Elite FS, og styre Powerpole om du har dette.

Ekkoloddgivere

Dagens ekkoloddgivere går videre, "Active Imaging 3 in 1" og HDI som 83/200 og 50/200 er fortsatt aktuelle. Airmar er riktignok ikke et Lowrance-produkt, men økningen i effekt åpner unektelig døren for Airmars 1000W-ekkoloddgivere på vidt gap, en særdeles gledelig nyhet, særlig for norske havfiskere. Om også signalbehandlingen av 2D i Elite FS er forbedret slik at den er på nivå med HDS Live er uvisst i skrivende stund, dette vil vi naturligvis teste så fort vi får en Elite FS i våre forventningsfulle hender (og været tillater det). Vi er for eksempel spente på å teste Elite FS sin 2D med Airmar TM185HW, versus samme ekkoloddgiver med HDS Live, men også de enklere Lowrance-giverne. Heng med oss i 2021, så kommer svaret etter hvert som tiden tillater det.

Elite FS er kompatibel med dagens LiveSight via modulen PSI-1 (på samme måte som HDS Carbon).

Men det alle snakker om er ActiveTarget, så la oss oppsummere Elite FS og bevege oss over på ActiveTarget.

Oppsummert Elite FS.

Elite Ti2 var og er en oppegående mellomklassemodell. Den hang litt etter på touch-funksjonalitet mot Raymarine, og etter Garmin med Panoptix/ Livescope samt Garmin og Humminbird på kablet ethernet i omtrent samme prisklasse. Men totalt stod Elite Ti2 seg godt mot alle disse, for det den manglet versus enkeltkonkurrentene tok den igjen på andre ting som er viktig for sportsfiskere. Med Elite FS er Lowrance igjen best i mellomklassen på touch, de er (antatt) like bra som konkurrentene på live-ekkolodd og bedre på nettverk. Lowrance har tatt et vinnende konsept, og forbedret alle svake punkter. (Kremt, bortsett fra dokumentasjonen på nettsidene, her bør teknikerne ta markedsavdelingen i nakken.)

ActiveTarget - Lowrance kommer i innspurten.

Vi kan ikke nevne Lowrance ActiveTarget uten å komme innom Garmin LiveScope (LVS32 og til en viss grad den enklere LVS12). På samme måte som Lowrance LiveSight likner på Garmin Panoptix (PS30/31/22) er det klare likhetstegn mellom ActiveTarget og LiveScope. Du kan lese vår gjennomgang av LiveSight i DENNE artikkelen. ActiveTarget er ikke en direkte arvtager for LiveSight, men en variant over ett tema, på samme måte som LiveScope og Panoptix er nært beslektet, men gjør ulike ting. Felles for alle er at de er såkalte realtids-ekkolodd, eller live-sonar om du vil. Men siden rekkevidde og oppløsning er forskjellig, egner de seg til forskjellige ting. Enkelt sagt er LiveSight og Panoptix best egnet der du ser ned og ønsker rekkevidde pluss vid vinkel (trolling og vertikalfiske), mens ActiveTarget og LiveScope har sin styrke der du ser fremover og vektlegger oppløsning (spinnfiske). Så vil det være brukere som benytter disse på tvers av dette, fordi de for eksempel ønsker høy oppløsning på bekostning av rekkevidde og konevinkel selv om de primært vertikalfisker, ingen regel uten unntak. Men her bør man holde tungen rett i munnen og tenke gjennom hva man egentlig ønsker, før man drar VISA-kortet.

ActiveTarget består av en ekkoloddgiver, en modul, strømkabel til modulen, en 1,8 meter lang ethernetkabel (andre lengder kan kjøpes løst, dette er den vanlige ethernetkabelen vi kjenner fra før) og to ulike festebraketter for ekkoloddgiveren slik at den kan vinkles slik du ønsker, og monteres enten på stammen eller motorhuset. Veiledende pris i Norge er rett under 20 "båtlapper" og den er kompatibel med Elite FS, HDS Live og HDS Carbon.

ActiveTarget, modul og ekkoloddgiver.

Merk at som med PSI-1 (modulen brukt med Livesight mot HDS Carbon og Elite FS), så har også AT-modulen bare en ethernetport. Dette er sannsynligvis gjort for å spare kostnader, men for oss brukere hadde det vært en fordel om modulen hadde tre porter slik vi har sett på mange andre moduler, siden det gir oss flere muligheter for hvordan man rent praktisk bruker ethernet, og man slipper unna å bruke en NEP der man har mange skjermer i nettverket.

Ekkoloddgiveren har en konevinkel på 18X135 grader, kontra LiveSight med sine 40 grader i en svakt oval kone. Dette høres kanskje ut som en teknisk detalj, men er svært viktig å være klar over. Litt enkelt sagt har du under halvparten av konevinkelen med ActiveTarget kontra LiveSight. Med andre ord blir det mye viktigere å rette AT-giveren dit du ønsker å se, enn med LiveSight. ATs konevinkel er også to grader smalere enn Garmins LVS32, uten at de to gradene nødvendigvis betyr noe i praksis, men halvering av konevinkel kontra LiveSight, DET betyr noe.

AT kommer som nevnt med tre ulike muligheter for å vinkle giveren. Selv om du kan montere den på elmotorens nedre del (selve motorhuset) vil nok de fleste velge å montere på stammen siden du da relativt enkelt kan skifte mellom de tre variantene av vinkling, eller på en sidemontert pinne ala Z-Bait.

Forward view.

Denne kjenner vi igjen fra LiveSight, der LiveSight giveren ble rettet skrått fremover. AT-giveren kan rettes skrått fremover på identisk måte, og gir deg da 135 graders konevinkel fra topp til bunnen, og 18 grader sideveis. Du kan så justere vinkelen på ekkoloddgiveren slik at den "skyter" ut rett under vannoverflaten (og på den måten til og med se poppere og andre agn på overflaten), eller mer nedover hvis dybden og fisket tilsier det.

AT Forward view og diverse

På bildet over kan du enkelt se tre fisk ganske tett på, men også flere trær under vann og steinbunn nærmest giveren. Rekkevidden later til å være god sammenliknet med hovedkonkurrenten. Bildet under viser en bro, med diverse mindre fisk rundt pilarene:

AT Forward view og en bro

Siden disse bildene er Lowrance sine egne kan vi trygt anta at skalaen er i fot. Lowrance sier lite om hva slags rekkevidde man kan forvente seg, og hva den praktiske rekkevidden er, vil være en av de første tingene vi vil teste i 2021. Diverse ambassadører har nevnt 20 meter, som da vil være omtrent som konkurrenten.

Her ser du en jigg i vannet, noen byttefisk rundt og en predator. Men predatoren tar ikke jiggen...

Down view

Også denne kjenner vi fra Livesight, en vinkel brukt typisk ved vertikalfiske eller trolling. Her ser du 135 grader "bortover og bakover" (typisk i båtens fartsretning) og 18 grader sideveis.

AT Down view med fisk og undervannsvegetasjon.

I videoen under ser du det samme bildet, der man vertikalfisker på crappie.

Vi er ikke enormt imponert av den videoen, her håper vi at praksis er bedre enn den ene videoen vi fant. Men som vi nevner over er det neppe for vertikalfiske AT har sin styrke, der antar vi at LiveSight fortsatt er vårt førstevalg.

Scout view

Denne varianten kan ikke oppnås med LiveSight, men er svaret på LiveScope Perspective mode og sannsynligvis der slaget virkelig vil ligge mellom de to. Det er også her man kan få noe av den samme effekten som med Humminbird 360, men 360 er skannende (tenk radar) mens AT er realtid. Denne varianten har definitivt sin styrke ved spinnfiske, da giveren i praksis legges sideveis og da gir deg 185 graders kone fremover og 18 graders kone i høyden.

Her i Skandinavia bruker vi primært frontmonterte elmotorer med GPS-styring for å ankre ved spinnfiske, og der kommer dette med å ha giveren på et eget stativ inn i bildet. En elmotor med GPS-ankring virrer selvfølgelig rundt helt på egenhånd, og i følge Murphys lov vil da ekkoloddgiveren din konsekvent peke en annen vei enn du ønsker å fiske. Ved å ha ekkoloddgiveren på egen pinne, kan du dreie denne uavhengig av elmotorens retning, og dermed sørge for at det du ser på ekkoloddet er der du faktisk ønsker å fiske.

AT Scout view

I filmen under ser du flere fisk svømme foran oss over hard bunn:

Ser du nøye på filmen vil du se antall elementer i ekkoloddgiveren også:

Seks bilder satt sammen til ett.

I bildet over har jeg lagt på røde streker der man ser skillet mellom de ulike elementene i selve ekkoloddgiveren. Bildet du ser er satt sammen av seks ulike "kakestykker", og i skillet mellom disse ser du det samme vi ser også med konkurrenten, litt "stiching" mellom de ulike elementene når softwaren skal sette seks ulike bilder sammen til ett.

Oppsummert ActiveTarget.

Dette må vi rett og slett teste i praksis før vi kan konkludere bastant. Ut i fra dokumentasjonen er AT på linje med konkurrenten både funksjonsmessig og for bildekvalitet, men vi er litt skuffet over down view. Hvis vi sier at konkurrenten oppnår 9 av 10, oppnår Lowrance 8 av 10 basert på det vi har sett så langt. Så får praksis utover i 2021 vise om vi har rett eller ei, men mangelen på høyoppløst realtidsekkolodd er ikke lengre enn svakhet hos Lowrance, de har tatt igjen det tapte.

↧

Hummerfisket 2020 - noen erfaringer

December 6, 2020, 5:19 am

≫ Next: Lowrance Elite Ti2 versus Elite FS

≪ Previous: Nyhet: Lowrance Elite FS og ActiveTarget - tar Lowrance igjen det tapte?

Havets kardinal er sentral del av kystkulturen langs Oslofjorden, Skagerrak og kysten oppover Vestlandet. Et sikkert høsttegn er å se stabler med teiner på brygger og det er en armada av småbåter som legger fra kai i det sola står opp - alle skal ligge klar på god-plassen når klokka slår 08.00 og teinene kan settes.

Det er få hemmeligheter som voktes like strengt som gode fiskeplassene etter hummer. Jeg har utelukkende sporet opp mine egne plasser, med litt studier av kart på forhånd. Og selvsagt aktiv bruk av ekkoloddet.

Jeg deler ikke plassene "mine" med andre - ikke det at disse er noe unike, akkurat. Jeg brukte de første to ukene av årets fiske til å spre mine ti teiner utover for å snevre inn området jeg skulle satse på resten av sesongen.

Ytre Oslofjord som jeg fisker i, og som jeg mener selv at jeg kjenner ganske godt: det er absolutt verdt å bruke litt tid i en digital karttjeneste for å finne plasser man har tro på å sjekke ut. Selv bruker jeg både Gule sider sin app og Navionics´ "Boating"-app. Her velger jeg meg ut noen formasjoner på det aktuelle dypet og kjører rolig over med ekkoloddet for å finne bilder som det under.

Jeg har sett etter skrenter med hylle eller steinbunn med blokk. Ideen min er å legge teinen inntil disse skrentene. Så her har jeg kjørt over et område jeg har hatt tro på og valgt meg ut en skrent i freeden på ekkoloddet, markert dette og GPSen gir meg en lokasjon for dette, hvor jeg ønsker å legge hummerteine.

Plassen jeg vil plassere teinen på er markert med krysset på ekkoloddet.

Bildet over har mørk tegning av havbunnen. I tillegg med et dobbelt ekko under kan vi med stor sikkerhet fastslå at dette er hard bunn. Ideelt for hummer tenker jeg. Skrenter, blokk og sprekker er gode skjul for hummer og der jeg tenker at teinene bør ligge.

Tips til å plassere teinen der du ønsker på bunnen

For å få hummerteinen helt inntil en skrent slipper jeg den ut, følger den på ekkoloddet på vei ned. Og når den er i bunn holder jeg tauet og setter båten i gir og baugen mot grunnere vann eller over blokken. Når jeg kjenner et hardt rykk i teinetauet vet jeg har teinen ligger helt inntil en høyere formasjon og jeg slipper umiddelbart.

Fint eksemplar som ble jaktet med aktiv bruk av ekkoloddet for å finne naturlige habitat for hummer.

Agn

Jeg agner teinene med sel-spekk. Det har fungert veldig fint. Det holder seg godt i agnposen, men blir litt søl i båten av oljen fra spekket. Forskning på hummer viser at den naturlig spiser relativt fersk fisk blant annet, så man kan nok med fordel agne med nettopp det. Ikke nødvendigvis la agnet rotne nevneverdig før det går i teinen. I tidligere tider ble berggylte og annen leppefisk fisket og brukt som agn til hummer.

Det blir unektelig ganske mange flere krabber enn hummer under hummerfisket. I hvert fall for min del. Litt nedtur sammenliknet med hummer, men det er absolutt verdt å ta med fine taskekrabber hjem. I tillegg mener jeg at det er gunstig av forvaltningshensyn, det mangler ikke på dem i fjorden, for å si det sånn.

Dybde

Typisk dyp jeg har fisket på er 12-20 meter dybde. Jeg kan ikke si noe bombastisk om det ene er mer bankers enn det andre. Jeg har fått både på 10 meter og på 30. De fleste har vært på rundt 15 meters dyp. Det kan igjen henge sammen med at de fleste teinene mine har stått på dette dypet.

Teinefiske er en viktig del av kystkulturen for min del. Det er alltid like spennende å dra opp og se hva som er inni. Samtidig er det utrolig viktig å understreke at reglene skal følges, for Oslofjorden er vårt felles ansvar og tilstanden til det biologiske mangfoldet i fjorden er ikke på topp, for å si det slik. Bestandsovervåkingen gjort av Havforskningsinstituttet viser at bestanden er historisk lav - en oppfordring til å følge reglene.

Husk å melde alle tapte teiner i appen til Fiskeridirektoratet! Og merke dem - så får du dem kanskje igjen dersom stormen drar de av grunnen de ligger på...?

Takk for i år! Drøyt 15 hummer ble med hjem. Dette kunne nok vært økt en del med hyppigere røkting av teinene enn 1-2 ganger i uka. Utallige sluppet ut igjen - enten med utvendig rogn eller under minstemål.

*** En side-note ***

Litt på siden av det faste lesere av denne bloggen er vant til å se her - men en hit denne høsten har vært å lage chilimarinert hummer i ovnen som vendes inn i en lett kremet pasta, med litt grønnsaker.

Chablis er en god paring til skalldyr mener jeg. Dette området var i den geologiske tidsepoken Jura (145 mill år siden), nettopp havbunn. Følgelig er vinen ganske mineralsk og er en god kombo til skalldyr.

Hummeren kokes litt kortere enn hva man vanligvis ville gjort. Før den stekes på 230C med grill-modus i 3 min. Litt olje og en del fersk, finhakket, chili og noe urter evt.

↧

Lowrance Elite Ti2 versus Elite FS

December 26, 2020, 3:06 am

≫ Next: Fortid, og litt mulig fremtid - hva med 2021?

≪ Previous: Hummerfisket 2020 - noen erfaringer

When Lowrance launches a new mid-range unit, it is a big deal. Forums and Facebookgroups light up with questions on the new stuff, differences towards the old stuff and questions on compatibility. As usual, we in Team Colibri will try our best to sort that out, both on a technical level and with a more practical in-your-boat approach.

So here we go, the outgoing Elite Ti2 versus the new and shiny Elite FS. What sets them apart?

Elite FS versus Elite Ti2

Hardware

In short, Elite FS has a new screen, new housing and ethernetconnection versus Elite Ti2.

If we start at the back, Elite FS has one more connection versus Elite Ti2, ethernet.

Elite FS has cabled ethernet.

That yellow connector you see there is ethernet. With Elite Ti2 ethernet was only wireless (WIFI), and while that might sound like a good idea, the limitations with WIFI meant that Elite Ti2 could only share 2D and mapping over WIFI as well as synchronizing waypoints and only to another Elite Ti2. You could not share between three units, or between Elite Ti2 and any other series of units. With Elite FS and cabled ethernet, those limitations are gone, and Elite FS will share everything. It can share with another Elite FS, and even with HDS, the top-level unit from Lowrance.

Cabled ethernet also opens the door for using modules with Elite FS, as a first middle-range unit from Lowrance with such capabilities. We have seen this coming when looking towards Simrad, were GO got cabled ethernet in order to use radar. Elite FS is compatible with Halo (radar), LiveSight, StructureScan 3D, S5100 and any other current module used by Lowrance. Elite Ti2 is not, as it lacks the ethernetconnection needed to use these modules.

Modules, StructureScan 3D and SonarHub.

One thing that has not changed is the transducer-port. This is still the 9-pin xSonic, and there is only one port. We expect the Y-Cable sold with "Active Imaging 2 in 1" to continue, so you can have separate 2D- and StructureScan-transducers, but the Y-cable does not work with Airmars XID, meaning you are limited to Lowrance-transducers when using the Y-cable. However, with the ethernetport and support for StructureScan 3D, you can now have both great Side-/DownScan AND great 2D with an Airmar-transducer with Elite FS.

The housing has changed as well, with the same "tail" at the top at the back that we first saw with HDS Live.

New placement of the GPS-receiver.

The tail covers the new placement of the internal GPS-Receiver, in older generations it was placed alongside the screen. In its new location, it is less prone to be hindered in its "view" to the satellites. In reality, this change means more accurate positioning with Elite FS than with Elite Ti2.

Elite Ti2 (and Ti) had five buttons, Elite FS has six, Power, zoom in and zoom out and Pages, and the new programmable button. Again, something we first saw on HDS Live (12 and 16). This button can be set up to do exactly what you want; examples could be screenshots, spotlock on your TM, dropping the Powerpole etc.

A brand new button right there.

For those of us that prefer both touch and a full set of buttons, HDS is still the only offering from Lowrance.

The screen on Elite Ti2 was the same as on Elite Ti, and again the same as HDS Gen 2 Touch.

Lowrance Elite Ti2 left, HDS Gen 2 Touch right.

With Elite FS we see a screen very much like HDS Gen 3, glass glued to plastic (instead of plastic glued to plastic on Ti2), with more "punch" in the colors and easier to keep clean. Resolution wise there is no change, and Elite FS is still not on par with HDS Carbon and Live. (Carbon and Live has the exact same screens.)

Comparison of Lowrance screen-resolution.

As you can see from the comparison, screen-resolution is the same on both the entry-level Hook Reveal, Elite Ti2 and Elite FS. It is worth noting, that this is the same also with the other major brands. In fact, several brands have the same resolution on their top-end units in 7 and 9 as Lowrance uses for the entry-level and mid-range. HDS Live simply has excellent screen-resolution, while Elite FS is following the same line as the competition. Elite FS is by no means "bad", HDS is just "excellent".

At the time of writing this, Elite FS is available only in 7 and 9. Not making a 5 is a sensible move by Lowrance, that screen would simply be too small to justify the screen-quality and features on Elite FS. We are a bit surprised to see that there is no 12, but Lowrance made a similar move when they launched Elite Ti, for that series the 12 came a year or so after the smaller sizes. We expect a 12-version of Elite FS to come along as well, if the sales of Elite FS meets their expectations. (Judging by what we have seen so far, it will most likely meet those expectations.)

Out on the water, most users will notice the better screen, and pinch to zoom when using the chartplotter. We also expect that many users with elite FS will get ActiveTarget, a product NOT compatible with Elite Ti2, and that simply excludes Elite Ti2 from any comparison on live-sonar. Many will also enjoy that Elite FS is compatible with autopilot for their outboard, especially anglers that troll or have long stretches of transportation between spots. The last group that will greatly benefit from Elite FS over Elite Ti2, are the users that already have a HDS Gen 3, Carbon or Live and are looking for a second unit to network with their HDS.

As usual Lowrance is keeping information on processor and other components handling the processing in the unit for themselves. But it just takes a few seconds of use to see that Elite FS is significantly faster than Elite Ti2. Elite FS feels a lot like HDS Carbon when flipping through menues.

Software

With added functionality comes software that supports such functionality. With cabled ethernet comes support for modules, with full NMEA2000 comes support for autopilot. With Elite FS being brand new, it will probably be supported with software-updates the next 2-3 years, while Elite Ti2 has most likely seen its last update.

Networking is a big thing with Elite FS, probably THE biggest difference versus Elite Ti2 for most users.

Elite FS does it, Elite Ti2 does not.

For anglers fishing deep, Elite FS now supports up to 1000W (RMS) 2D-transducers. Elite Ti2 was limited to 500W, you could still use popular 1000W-transducers like TM185 and B175 but you could not fire them at full power. With Elite FS, these fantastic transducers can now be used to their full potential for power. What is yet to be explored, is to test if the processing of the 2D-signal on Elite FS has been beefed up as well. With Elite Ti2, there was a noticeable difference in sonar processing for 2D versus HDS, and we are curious to see if that is the case for Elite FS as well. Watch this space for more information on that, as we will be testing Elite FS with several transducers through 2021, also in deep water and with Airmar TM185.

Airmar TM185HW and Lowrance HST-WSBL.

Transducers

Let us start with what has not changed. Active Imaging was one of two big differences between Elite Ti and Elite Ti2 (the second was WIFI-networking of two Ti2s), and the two Active Imaging transducers continue with Elite FS. The "all in one" transducer Active Imaging 3 in 1 (SKU 000-14029-001) will be the go-to transducer for most users of Elite FS, just like it was for Elite Ti2. For users wanting to combine a shoot-through like PD-WBL (SKU 000-0106-73), Active Imaging 2 in 1 and a Y-cable will still be a very good choice. (More on the difference between those transducers in THIS article).

But with support for 1000W and modules, we will probably see users going all the way on StructureScan using StructureScan 3D (module and transducer) for the best range possible, especially the guys fishing saltwater as SS 3D "punches" through saltwater better than Active Imaging does with better practical range and more detail, both for SideScan and DownScan. Anyone regularly fishing deeper than 40-ish meters will benefit from SS 3D and Airmar versus the classic AI 3 in 1.

While it is nice to see Lowrance open up their middle-range for anglers venturing into open water, what everyone is looking for is aimed more towards the shallow-water angler, ActiveTarget.

ActiveTarget and Elite FS in forward view.

For the first time in Lowrance-history, they now have a high-resolution live-sonar to offer their customers, and Elite FS supports it. (Elite Ti/ Ti2 does not.) ActiveTarget has three types of view, here is a brief look at the three:

Forward view:

ActiveTarget Forward view

Down view:

ActiveTarget Down view

Scout view:

ActiveTarget Scout view

While sonar-nerds will probably debate the difference between Garmin LiveScope (LVS32) and ActiveTarget, we will keep it simple and claim that they do the same. From what we have seen so far, the difference between the two are so small that they are merely for theoretical discussion. Indeed well played by Lowrance, but they are a couple of years behind Garmin in this game, and a "Gen 2 LiveScope" can again tip the scale in favor of Garmin. That is the joy of fierce competition.

To sum it up.

In many ways, Elite FS takes the best from Elite Ti2, and adds the best from the two main competitor`s middle-range units, while adding a best in its pricerange-screen. Usually we don`t think it is worth it to upgrade from one generation units to the next, but rather skip another generation before upgrading. With Elite FS, we think that the practical difference while out on the water can make an upgrade from Elite Ti2 worth it if:

You want ActiveTarget.
You want (or have) an autopilot for your outboard.
You want (or have) a 1000W 2D-transducer.

Looking for more "VS-articles"?

Lowrance HDS Carbon vs HDS Live

Lowrance Elite Ti vs Elite Ti2

Lowrance Hook2 vs Hook Reveal

↧

Fortid, og litt mulig fremtid - hva med 2021?

December 28, 2020, 1:15 am

≫ Next: Forespørsel om havabbor del II

≪ Previous: Lowrance Elite Ti2 versus Elite FS

Tradisjoner er til for å holdes, og vår kombinerte årskavalkade for 2020 med fremtidsvisjon for 2021 er intet unntak.

For de som vil sjekke om 2020 ble som antatt for tilsvarende artikkel i desember 2019, så kan den leses HER. Men jeg kan spare deg bryet. 2020 ble IKKE som forventet på de fleste områder. Årsakene til dette er delvis effekten Covid-19 fikk og delvis mer "nære"årsaker, men mer om det mens vi ser litt stort på 2020.

Team Colibri anno 2021

Atle, aka Team krokodille, kom inn i teamet i 2019 og bidro sterkt på alle plattformer fra dag en. Han utfylte øvrige medlemmer (Dag R, Dag C, Lars, Fredrik og meg selv Erik) på en god måte og løftet teamet totalt. Jeg skal ærlig innrømme at det var litt trist når han forlot oss og gjenoppstod som Team Krokodille sent i 2020. Bloggen hans finner du for øvrig HER. Vi ønsker Atle all lykke på egen plattform, og ser frem til spennende felles prosjekter fremover, selv om vi ikke har samme plattform lengre.

Blogg og YouTube.

Med tanke på antall klikk, så har bloggen fosset fremover som aldri før. Per nå har vi 965 publiserte artikler, en økning på 42 artikler kontra 2019. Det er vårt hittil laveste antall publiserte artikler i løpet av et år. Vi har publisert omtrent halvparten så mange artikler i 2020 som 2019, men de artiklene som er publisert drar flere klikk enn noen sinne. Årsaken(e) til lavere antall artikler er sammensatt. Flere teammedlemmer har hatt andre ting enn blogg i fokus dette året, slikt skjer når man har holdt på lenge. Flytting, oppussing, barn og diverse andre ting må nødvendigvis prioriteres før det som tross alt er en hobby. Men her er en av to fordeler ved å være flere på samme plattform. Det er alltid en som er i "produksjonsmodus" så Team Colibri stopper ikke helt bare fordi flere medlemmer har skiftet bolig, det bare bremser litt. Den andre fordelen er variert innhold, en variasjon som ikke hadde vært mulig med bare en eller to skribenter. I 2020 har vi for eksempel laget innhold om båter, båtmotorer (både elektriske og forbenningsmotorer), marin elektronikk, akvarier, isfiske, havfiske, kystnært fiske, hummer og mye mer.

Neste betydelige faktor er at mye innhold som før ble publisert på bloggen, og så delt på Facebook, nå har vært publisert direkte på Facebook. Vi ser helt klart en dreining hos oss, der saker som ikke krever mange bilder eller mye tekst går rett på Facebook, ikke via bloggen. Dette er helt bevisst og henger sammen med Facebooks "kvelertak" på eksterne lenker hvor spredningen av en publisering på Facebook med ekstern lenke bremses kraftig opp, mens en publisering uten ekstern lenke ikke bremses på samme måte men får en mer naturlig spredning relatert til likes og kommentarer.

Aktører som lever av å selge båter og fiskeutstyr melder om salgsrekorder i 2020, og med det kommer det mye trafikk til oss relatert til våre artikler og filmer som nettopp handler om båter og utstyr. Turrapportene har omtrent samme lesertall som før (typisk 500-800 klikk første uke etter publisering) mens artikler relatert til utstyr drar inn et stort antall klikk.

Våre fem mest leste artikler totalt er ikke overraskende artikler som sammenlikner elektronikk, pluss en artikkel om utstyrsvalg for trolling:

De fem mest leste siden oppstart.

Tilsvarende for 2020 er omtrent identisk med tanke på tema, det går i utstyrsvalg:

De fem mest leste i 2020.

Bloggen passerte 1.000.000 klikk i juli i 2020, og ligger nå på 1.152.7617 klikk siden oppstarten i 2011. Det er slettes ikke galt for en smal blogg komplett blottet for kjendiser, interiør og kostholdsråd. Vi ender rett over 317.000 klikk i 2020 isolert, nesten en tredobling kontra 2019. Vi publiserer med andre ord mindre på bloggen enn før, men får flere klikk på hver enkelt artikkel.

Drøye 310.000 klikk per 26.12.19-26.12.20

Til sammenlikning hadde bladet "Alt om Fiske" et opplag på cirka 9000 i 2019 og lesertall på 77.000 mens bladet "Båtmagasinet" hadde lesertall på 115.000 samme år. (KILDE.) Nå er våre 320.000 klikk ikke unike lesere slik lesertallene for bladene er, cirka 64% av klikkene er lesere som har vært innom en eller flere ganger før, og hos oss gir hver artikkel et klikk per leser mens et blad har mange artikler per utgave, så tallene her er ikke direkte sammenlikningsbare. Men de hinter unektelig om at Team Colibri har festet seg som en kilde til informasjon som man ellers må til trykte medier for å finne.

I 2019 startet vi for alvor å bruke YouTube, og dette har fortsatt i 2020. Per i dag har vi 118.884 avspillinger på YT, mot 52.218 på samme tid i 2019.

Team Colibri på YouTube.

Siden vi også laster opp våre filmer direkte på Facebook blir mange av de sett der, og blir dermed "klikket forbi" av samme følger på YT, noe som innebærer at YT på mange måter fungerer mer som et arkiv for film enn som publiseringskanal for oss. En endring på filmfronten fra 2019 har vært at vi har laget flere "langfilmer" enn før, med andre ord filmer som varer over tre minutter og gjerne utdyper noe. Eksempler fra 2020 har vært fiske etter havabbor fra Pioner 17 Flexi, abborfiske med ekkolodd og kartplotter som hjelpemiddel, og demonstrasjon av feilkilder ved bruk av elektronisk retningssensor.

Pioner 17 Flexi i Oslofjorden.

Med både Lars og meg selv som stadig mer ivrige brukere av filmformatet (som ellers har vært Atle og Dag R sitt domene) blir det mer film fremover. Om vi så klarer å dekke at storprodusenten Atle har forlatt oss er et mer åpent spørsmål. Dog er jeg personlig ikke veldig opptatt av hverken antall klikk, eller antall artikler/ filmer. Jeg personlig er opptatt av at teamet skal like det de holder på med, og at de som leser/ ser på det vi produserer skal like innholdet. Samtidig må jeg innrømme at tallene unektelig tyder på at folk nettopp liker det de leser og ser på, så det ene utelukker ikke det andre. Gode tall er alltid hyggelig, tusen takk for at DU bruker av din dyrebare tid på vårt innhold!

Vi kan ikke kommentere 2020 uten noen ord om Colibri Predator Cup. Atles hjertebarn av en online-konkurranse ble en dundrende suksess. Oppsummeringen av CPC kan du lese HER. Med 320 deltagere, 756 innmeldinger og et premiebord over 100.000 totalt, ble CPC omtrent tre ganger større enn jeg personlig hadde håpet på.

Fisket og slikt.

Hvis vi forlater team-tilnærmingen og ser på mitt personlige fiske i 2020, så ble det dessverre sterkt påvirket av Covid-19. Covid medførte et enormt arbeidspress på meg fra mars og langt ut i august, da jeg måtte steppe inn og dekke inn på mange arbeidsoppgaver. På den positive siden ga overtiden mulighet til å utøke flåten av båter, en Jon 12 ble innkjøpt for bruk på mindre vann og elver der Starwelden blir for stor.

Jon 12 i all sin prakt.

Min nye "Jonyacht" har allerede vært flittig brukt, og med den større båten lagret på hytta en snau times kjøring unna mitt bosted, regner jeg med at dette vil fortsette for nærturer i 2021. Som faste lesere kanskje husker, har jeg tidligere hatt en Marine 10, og som fiskefarkost er jeg så langt imponert over hvor mye bedre Jon 12 er for mitt bruk. To personer fisker fint fra Jon 12, og den er mer retningsstabil med både elmotor og årer enn Marine 10 var. Siden Jon 12 er flat i bunnen er det også mye enklere å håndtere bagasje og utstyrskasser i Jon 12 enn i Marine 10, og er det noe som gjerne preger mine fisketurer så er det at jeg drar med meg en hel del utstyr...

Årets mest morsomme fiskeopplevelse kom nettopp i den nye farkosten, med en fin gjedde som bifangst under abborfiske i et mindre skogsvann. Størrelsen var kanskje ikke enorm, men for en fart og kraft det var i denne skogsgjedda. Den tauet oss rundt og gikk fullstendig bananas, noe jeg ikke var i nærheten av å kunne kontre med det lette abborutstyret jeg brukte.

Årets bifangst for min del.

Som vanlig var fisket etter havabbor et høydepunkt for meg. Jeg digger denne lett eksotiske fisken og anser meg som privilegert som har denne kraftpakken av en fisk nesten rett utenfor stuedøren.

Årsbeste på havabbor.

På elektronikkfronten har jeg brukt mye tid på Lowrance sin nye innstegsmodell Hook Reveal. Dette har resultert i flere artikler og filmer, blant annet denne filmen om basisinnstilling av 2D-ekkolodd:

Rent fiskemessig ble det færre turer enn forventet på grunn av arbeidspresset, ikke minst ble årets feriefiske i Vansjø betydelig redusert kontra planen da ferien min i praksis ble halvert. Det ble dog tid til å lage en film derfra også, om mitt typiske abborfiske og hvordan jeg bruker kartplotter og ekkolodd for det fisket.

Spåkulen da?

Bloggen feirer ti år i 2021, og det må markeres på et vis. Hvordan det skal gjøres må vi komme tilbake til, det ligger flere ideer på tegneblokken. Samtidig diskuteres en 2021-versjon av CPC internt mellom oss i Team Colibri og Team Krokodille. Jeg håper vi får til en 2021-versjon av denne konkurransen selv om en ny runde må endres litt kontra 2020-versjonen. Det er ikke fordi Atle gikk solo, men fordi vi må holde tiden vi bruker på å administrere konkurransen nede. Jeg har gode forhåpninger om at det blir en konkurranse i 2021, delvis fordi jeg personlig synes det var gøy og delvis fordi mange deltagere ønsker at konkurransen skal fortsette.

For egen del ligger en tur til Lofoten på planen i juni 2021, Vansjø i juli og en tur til Geiranger i august er nogen lunde spikret allerede. Hva 2021 ellers vil by på av fisketurer er et mer åpent spørsmål per nå, men med redusert arbeidspress håper jeg på langt flere turer enn i 2020. En ting som må til pers er asp, etter at jeg igjen klarte å blanke etter den arten i 2020. (Les mer om det HER.)

På elektronikkfronten så er det en Lowrance Elite FS på vei til meg, med antatt levering i slutten av januar 2021. Den vil jeg bruke mye tid med i 2021, kanskje sammen med ActiveTarget om jeg klarer å skvise den innenfor budsjettet neste år. Testing av Mercury 1st Mate som skal monteres i Starwelden står også på agendaen. Om jeg får tid og penger til overs etter det står en test av Raymarine sin innstegsmodell Element på min egen ønskeliste, men foreløpig har det ikke beveget seg fra "ønske" til "spikret plan".

På et veldig personlig plan har nok flere lagt merke til at det dukket opp en ny matros på mine fisketurer i 2020. Forutsatt at hun klarer å holde ut med meg også fremover, er naturligvis fortsettelsen av det noe jeg ser mest frem til i 2021.

Vera med fin gjedde.

Da gjenstår det å ønske alle følgere og samarbeidspartene en fortsatt God Jul og et riktig Godt Nytt År!

↧

Forespørsel om havabbor del II

January 4, 2021, 3:27 am

≫ Next: Ismeite etter gjedde 16.01.21 - hvordan ismeite?

≪ Previous: Fortid, og litt mulig fremtid - hva med 2021?

Jada, undertegnede er over middels opptatt av denne fisken så jeg maser litt. Denne gangen er det Miljødirektoratet jeg maser på.

Team Colibri på vei hjem fra havabborfiske

Første del av dette kan du lese om i DENNE artikkelen, der jeg spurte F-dir om deres tanker rundt å ta bedre vare på bestanden av havabbor i Norge. Ikke overraskende var deres svar lite oppløftende. Jeg fulgte derfor opp med en mail til Miljødirektoratet:

Mail av 12.11.20 til Miljødirektoratet.

Teksten lød:

Hei

Undertegnede er ivrig sportsfisker, med spesiell interesse for havabbor (Dicentrarchus labrax). Sammen med mange andre likesinnede, er jeg bekymret for arten, spesielt i lys av at den ikke har noen form for vern, ingen fangstbegrensinger eller minstemål/ maksmål og tilsvarende som vi ellers er vant med når vi fisker etter andre arter i saltvann. Dette til tross for at arten har kommet hit naturlig, reproduserer seg lokalt, ikke ansees som truende og har vært her i mange tiår. I den forbindelse sendte jeg en forespørsel til Fiskeridirektoratet og spurte om det hadde noen tanker rundt dette. Kort oppsummert har de ikke det, da de anser at arten ikke faller inn under deres formål på grunn av lav økonomisk verdi.

Derfor undres jeg om kanskje Miljødirektoratet, som så vidt meg bekjent ikke ser utelukkende på (potensiell) økonomisk inntjening i sin vurdering av arter, har noen formening rundt temaet beskyttelse av havabbor?

For ordens skyld er svaret fra F-dir, som også inneholder min opprinnelige forespørsel, vedlagt. Jeg gjør også oppmerksom på at et svar offentliggjøres på teamcolibri.no.

21.12.20 fikk jeg svar fra direktoratet:

Svar fra MD.

Ordet "sirkelreferanse" kommer snikende i underbevisstheten. F-dir vil ikke ta ansvar ved mindre arten er av (betydelig) økonomisk interesse, eller Miljødirektoratet bestemmer at den "er underlagt særskilte tiltak". Miljødirektoratet vil ikke ta ansvar ved mindre F-dir sier at de bør ta ansvar.

En kan ikke undres over at dersom havabbor faktisk ble rødlistet, så hadde det offentlige måttet ta ansvar. Men for det første er det ikke grunnlag for det (heldigvis), og for det andre hadde det betydd kroken på døra for sportsfiske etter arten. Det er pussig hvordan arter på land forvaltes etter andre prinsipper. På land reguleres jakt og fangst av arter basert på en tanke om å ta vare på artene og økosystemet deres, ikke bare økonomisk vinning. Men i vannet må arten enten være direkte utrydningstuet eller ha (stor) økonomisk verdi for at vi skal gidde å bruke tid på å ta vare på den. Norges forvaltning av våre ressurser i havet er unektelig svært god sammenliknet med nær sagt hvilket som helst annet land, men vi har fortsatt en vei å gå for arter som faller mellom stoler i dagens regime.

Havabbor fra Indre Oslofjord.

↧