Havabbor er en av mine absolutte favorittfisker, så da det dukket opp en mulighet til en kveldstur måtte jeg selvfølgelige gripe den.

Båten ble sjøsatt på Holmen som vanlig. Jeg vil egentlig bruke rampen ved Halden Brygge, den er både nærmere meg og nærmere de fleste av mine HA-plasser, men med pent vær har det lett for å være så mange (feil-)parkerte biler der at jeg dro rett til Holmen. Hver gang jeg ser folk parkere foran en båtrampe mister jeg litt av troen på menneskeheten sånn i det store og hele, så det er best for mitt menneskesyn å unngå hele problematikken... (Du finner kartlink og beskrivelse av begge rampene i DENNE artikkelen.) 

Starweld Fusion 16DC i sitt rette element.

Med båten på vannet og matrosen på plass raste vi rundt til endel mer eller mindre kjente fiskeplasser. Siden matrosen ikke hadde sett sel i Oslofjorden var vi også innom et par av de kjent sel-plassene (som Gåsungene), men alt av sel var borte vekk denne gangen. Det vi derimot så flere steder var store mengder små makrell (pir) som raste rundt i overflaten og spiste raudåte (en type plankton). Matrosen fikk da også tre makrell, mens jeg presterte å miste en av de større makrellene jeg har vært borti på en stund. Moralen til neste tur får være å ha håven klar FØR jeg starter fisket. Spesielt surt siden den makrellen jeg har i Colibri Predator Cup er bitte liten og denne makrellen hadde gitt meg et skikkelig løft på resultatlisten der.

Det ble dessverre ingen havabbor denne gangen, men de var der. Vi hadde kontakt begge to, og ved ett tilfelle hadde vi "klassisk" havabborjakt rundt båten med 2-3 knallfine abbor som jaget noe jeg antar var ansjos så det sprutet fisk til alle kanter rundt oss. Selv om "targetfisken" uteble ble det uansett en flott naturopplevelse, slik det pleier å være i Oslofjorden når været er OK, så det er bare å glede seg til neste mulighet.

For andre året på rad var Atle og Fredrik på Langesund fiskefestival (LFF). Med seg i båten hadde vi Kristian Mæland som driver fiskeutstyrsbutikken Campelen på Bryggen i Bergen. Værmeldingen kunne ikke vært bedre og alt lå til rette for en begivenhetsrik helg på sjøen utenfor Langesund.

Atle satte ut båten sin i Nevlunghavn.

På vei ut over det store blå.

Tre forventningsfulle karer klare for en dags fiske i Skagerrak.

Kristian med første fisk i båten, svarthå.

Svarthåen hadde noen fæle parasitter hengende ved ryggfinnen.

Skjermdump av Atle sitt dybdekart for Oslofjorden og Skagerrak.

På grunn av det store dypet ble vi enige om å sette to stenger. En med et pater noster- takkel med bom og slep. Dette er typisk rigg for torskefisker på dypt vann, gjerne lange og brosme. I tillegg satt Kristian et glidende takkel med hel makrell og sirkel i snuten. Dette fungerer også for lange/brosme, men enda mer målrettet mot de mer uvanlige fiskene i dypet som blant annet skater.

Kristian venter spent på at noe skal ta agnet dypt der nede...

Det var Kristian som først fikk føling med noe der nede på 570 meter. Det er en spesiell følelse når man har ventet lenge på kontakt og det endelig vises tegn til liv i snøret. Spenningen holdt seg et par minutter til Kristian tok satset og sveivet inn slakken på snøret. Men akk, ikke noe svar fra dypet. Så gikk det kanskje 15-30 minutter. Fredrik står med full flex i stanga! 

Endelig! Noe seigt og tung svarer der nede i dypet.

Fredrik er en rolig og kald fyr, ser bort på oss og melder fra om at nå, nå skjer det! Vi er etterhvert blitt ganske vant med å få brosme her ute så tankene går umiddelbart dit. Særlig når vi vet at Fredrik fisket med et hattifnatt takkel, altså bom med slep. Men det er liksom noe som ikke stemmer. Fredrik melder om at det er blytungt, vi kan høre lyden av hardt belastet braid som spiller mot stangringene. Den lyden forteller oss at dette er noe tungt. Har han huket en bit sjøbunn som han løfter oppover i vannlaget? Men neida, innimellom kjennes lett lugging i snøret. Noe beveger seg der nede!

Fredrik i kjent positur, den fyren er en råtass til å å ta stor fisk!

Fredrik valgte å ta det rolig med innsveivingen. Ingen pumping med stanga, kun rolig sveiving med konstant press på snøret. I en sånn situasjon så pumper adrenalinpumpa for alle i båten og vi er vel litt usikre på hvor lang tid det gikk før leaderen viste seg i flata, kanskje var det en halvtimes tid. Kristian tok tak i leaderen mens Fredrik flyttet seg akter i båten for å lande fisken. Fortsatt kan vi ikke se hva det er som henger i enden av snøret, men det er klart at på dette tidspunktet har tankene begynt å svirre rundt en flat og hvit fisk... Så! Vi ser konturene av noe stort og lyst, straks etter bryter Kristian ut; skate! Den er hvit! Den er hvit! Og der kommer den flytende opp, et fantastisk syn etter mange timer med tungt og stille fiske den dagen.

Hvitskate, den første som har sett innsiden av Ibizaen.

En rimelig fornøyd fisker med sin første hvitskate noensinne.

Jubelen stod høyt i båten da hvitskata ble løftet over ripa. Skater har ikke svømmeblære og tåler derfor å bli satt ut igjen, noe mange velger å gjøre. Siden vi deltok i konkurranse denne helgen ble denne ikke satt ut, men avlivet for å kunne fraktes inn til veiing. Etter en foreløpig veiing i båten skjønte vi at vi var i ferd med å få en veldig god avslutning på dagen. Vekta surret frem og tilbake rundt 9,5kg. Dersom dette var tilfelle var det i så fall ny festivalrekord! Utrolig gøy.

Etter dette satte vi baugen innover mot land og innveiing. På vekta på brygga utenfor Langesundfisk målte skata hele 9,673kg og altså over en kilo tyngre enn forrige festivalrekord satt av Trine Fallet i 2005! 

Dag to ble dedikert til å fyke rundt og plukke arter som lever på grunnere vann. Dette er et fiske Atle og Fredrik vanligvis ikke bedriver, men med lett utstyr og full klaff på valg av fiskeplasser ble det en begivenhetsfull dag likevel. Vi valgte å startet fisket ved Jomfruland og fisket med sabikihekler og takler med små kroker agnet med reke og makrell. De første artene kom fort opp i båten, sandflyndre og makrell. Videre gikk det kast i kast og den ene arten etter den andre ble plukket opp.

Fredrik med vanlig knurr.

Atle med fjesing.

Kristian fikk seg også en ny art på lista si, rødknurr.

Etter halvannen times tid hadde vi allerede notert oss for makrell, sandflyndre, fjesing, vanlig knurr og rødknurr. På det tidspunktet vurderte vi det dithen at potensialet var nådd på plassen vi var på og valgte å forflytte oss videre til en plass hvor vi håpet å få opp en lyr.

På vei mot ny plass utenfor Nevlunghavn.

Lyr ble det ikke på denne plassen, men Atle fikk opp en blåstål på et sabikihekkel. Bonus!

God stemning i båten, blåstål krysset av.

Turen gikk så videre til en plass vi hadde fått tips om at ville huse lusuer og brungylt. Luser ble relativt raskt krysset av, brungylten tok litt tid. Kristian fikk endelig opp det vi trodde var brungylt og vi flyttet oss til neste plass for å plukke berggylte. Dessverre viste det seg i ettertid at brungylten var en rødnebb. Kjipt, men sånt som skjer i kampens hete. Fredrik ordnet berggylte.

Atle med sin første lusuer noensinne.

Fredrik med berggylte.

På vei inn før konkurranseslutt stoppet vi i sundet. Her fikk vi vanlig ulke og noe overraskende fikk Fredrik konkurransens største horngjel, på slep på bunn!

Atle med ulke.

Fredrik med konkurransens største horngjel.

Vi endte til slutt opp med 679,56 poeng, noe som gav oss 11. plass totalt. Dette er vi kjempefornøyd med! Det er likevel ikke til å legge skjul på at det står står igjen som den største opplevelsen etter helgen var hvitskata vi hentet opp fra dypet på lørdag. Fredrik ordnet altså ny festivalrekord for denne fisken! I tillegg tok han hjem hele 3 plaketter; mest poenggivende fisk, største hvitskate og største horngjel. 

Premiefangsten og Fredrik sine tre plaketter.

 Det er ikke ofte undertegnede blir sint, men Lovvedtak 124 er så komplett idiotisk at det ikke er mulig å unngå stigende blodtrykk.

Dette blir nå ulovlig.

Bildet over viser en nydelig ørret fra Tyrifjorden, satt i balje med oksygentilførsel før innveiing i en konkurranse. Prinsippet fungerer meget bra, og er en stor fordel der man fanger fisk som trenger en "pustepause" før den gjenutsettes. Bildet er gammelt, i dag foregår mange fiskekonkurranser uten innveiing av fisk, men innen meitefiske er det normen at fisken holdes levende til innveiing før gjenutsetting.

Lovvedtak 124 endrer dagens Lakse- og innlandsfiskelov, og det er spesifikt denne endringen som er problemet:

Idioti.

Teksten over gjør praksisen med "pustepauser" ulovlig, og den gjør dermed også keepnett og oppbevaring av fisk i bur/ kasser i vannet ulovlig. Unntakene som nevnes (paragraf 13 og 18) er ikke relevant for sportsfiske, disse handler om uttak av "skadefisk" (uønskede arter etc) og forskning.

La oss dvele litt ved ordet "umiddelbart". 

Live-wellen i båten min, som brukes både for fisk som skal ut igjen, og for fisk som skal spises men som jeg ønsker å holde levende en liten stund så ikke kvaliteten forringes, blir dermed også forbudt. 

Dette er straffbart - fisken skal råtne.

Dette forbudet er et slag i trynet for alle sportsfiskere, både de som ønsker å sette ut igjen en og annen fisk, og for de som spiser all fisken de får uansett. Siden det nå blir ulovlig å holde fisk levende, må du enten ha med kjølemuligheter på tur eller la fisken råtne. Snakker om fornuftig bruk av ressurser...

Det blir ikke noe bedre av at dette gjelder alt fiske i ferskvann, uansett art, samt fiske i saltvann etter anadrome arter:

Mer idioti

Hvis du lurer på hvem som stemte frem dette ser du det i voteringsoversikten. Alle voteringer i Stortinget ligger på nett, her er voteringen i dette tilfellet.

Voteringsoversikt.

Det eneste partiet som hadde vett i skallen var Senterpartiet. Resten av partiene signerte ut på råtten fisk og ressursmisbruk fastsatt som lov. Voteringsoversikten ligger HER, du kan også se navnene på de som stemte for, sånn i tilfelle du lurer på hvem som bør strykes neste gang du stemmer.

Av natur tror jeg det beste om mine medmennesker, og våre folkevalgte er ikke noe unntak fra det. Jeg kan ikke tro noe annet enn at dette må handle om en misforståelse. Det sier seg selv at vi som sportsfiskere ikke kan godta dette. Vi som bryr oss om et ansvarlig fiske, vi som ønsker det beste for bestandene i landet vårt OG vi som ønsker best mulig kvalitet på maten vi fanger. 

Men kjære folkevalgte, siden dere nå setter en presedens på at sportsfiskere ikke får gjøre det som tross alt er til fiskens beste der fisken skal slippes ut, og til matkvalitetens beste der fisken skal spises, hva med de ca 1000 lokasjonene vi har med levende anadrom laksefisk stående i sjøen langs kysten vår? Dere vet, der fiskevelferden er elendig, hundretusener av fisk dør hvert år på grunn av vannstell, sykdommer og parasitter spres for alle havstrømmer og kloakk og kjemikalier går urenset i sjøen.  Nå som jeg nektes å ta vare på fisken min, til fisken og mitt beste, så tar dere tak i dette organiserte dyreplageriet også? Eller gjelder det andre regler for laksebaroner enn for meg? Jeg bare spør..

Dette innlegget kan ikke tas til inntekt eller ulempe for noen foreninger eller lag, det er skrevet fult og helt for egen regning og representerer mitt personlige syn.

Nedre Glomma Gjeddefestival gikk av stabelen helgen 29.-30. august med hele 66 påmeldte team. Arrangementet var i år endelig flyttet tilbake til basen på Furuholmen og alt lå til rette for ei flott helg med hyggelige folk og masse gjeddefiske.

Team Colibri stilte i år med étt team bestående av undertegnede og min bedre halvdel, Heidi Smedsrud Hansen. Det har etterhvert blitt en tradisjon at vi to drar sammen på både Aremark gjeddeklubb sin konkurranse i juni og Nedre Glomma Gjeddefestival i august, en veldig fin tradisjon. Heidi er da heller ikke ukjent med store gjedder, hun vant bl.a. prisen for lengste gjedde under Aremark Gjeddeklubb sin konkurranse for noen år tilbake.

Klare for dyst!

Det burde ikke være ukjent for noen at det pågår en verdensomspennende pandemi om dagen og for å unngå å bidra til for mange mennesker på selve festivalområdet tok jeg og Heidi inn på Utne Camping i Sarpsborg slik at vi pendlet mellom campingen der og Furholmen i helgen. Det gikk helt fint, kun en snau halvtime kjøring mellom de to stedene. Som en liten "bonus" for oss var vi tilsynelatende alene på campingen som kunne skilte med ekstremt bra renhold på alle fasiliteter. Ingen fare å dra til Utne Camping altså.

En av baksidene med Furuholmen (og kanskje den eneste sådan) er båtrampa. Ja, båtrampe er kanskje litt misvisende da vi i praksis snakker om ei lang slak og grunn steinrøys ut i Glomma. Mange velger likevel å sette ut her da det er meget praktisk ift. bryggeanlegget på Furuholmen. Jeg vil vel likevel anbefale de med litt større båter som også kanskje ikke har lyst å gå over og reparere gelcoat på skroget etter helgen om å bruke båtrampa på Nipa ved Hafslundsøy istedet.

Sjøsetting i motvind på Furuholmen er ingen spøk.

Etter en noe strabasiøs sjøsetting av båten gikk veien opp til festivalområdet for skippermøtet. Meget hyggelig å treffe igjen både gamle og nye kjente og slå av en prat. Arrangøren måtte stoppe påmeldingen på 66 lag for å kunne overholde de krav som stilles til arrangementer i disse tider. Jeg vil si arrangøren gjorde en god jobb med å legge til rette for smittereduserende tiltak, dette var også et eget tema i skippermøtet, altså hvordan deltakerne skulle oppføre seg i og rundt festivalområdet.

Festivalgeneral Lars-Otto Eliassen tok deltakerene gjennom regler for konkurransen.

Fisketiden i Nedre Glomma Gjeddefestival strekker seg helt fra kl. 10.00 på lørdag formiddag til 14.00 på søndag ettermiddag. De aller ivrigste kan altså fiske non-stop om man ønsker det, men de fleste velger nok å stoppe fisket når mørket faller på. Glomma er ikke ei elv som er spesielt hyggelig å ferdes på i mørket, grunnet mange lumske grunner og tømmerstokker i vannet.

Alle former for stangfiske er lov under konkurransen, det er dog en begrensing på maks 6 stenger pr. båt og all fisk må tas på stang. Det konkurreres individuelt om størst fisk og det er også en lagkonkurranse hvor sammenlagt lengde av største 5 fisk teller. Selvsagt arrangeres konkurransen som en ren fang & slipp konkurranse slik som de fleste seriøse gjeddekonkurranser bør gjennomføres. Jeg har fisket svært lite gjedde denne sesongen, faktisk kun to små turer i Drammenselva, så vi valgte å starte konkurransen med litt dorging i Mingevannet for å se om vi kunne finne noen områder med fisk der. Vi kjørte kun med 4 stenger, to stk. med sideparavan og to stykk rett bak båten. 

Stengene er satt og konkurransen i gang.

Fisk ble det da også etterhvert, men en litt overraskende art sånn sett. En abbor på 36cm tok en Prorex Minnow 16SR under første dorgestrekket. Om ikke annet så fikk jeg meldt inn en abbor i Colibri Predator Cup!

Feil fisk, men fint med en abbor til Colibri Predator Cup.

Det jeg pleier å gjøre når jeg dorger i innsjøer jeg ikke er godt kjent i er å følge nøye med på ekkoloddet, og da særlig bruker jeg sidescan til å finne områder med spennende bunn. Med spennende bunn mener jeg da steiner, trær, fjellknauser og annet som skiller bunnen fra omgivelsene og gir rom for gjemmesteder for fisken. En annen viktig ting å se etter er selvfølgelig stimfisk. Rovfisken finner man gjerne i nærheten av stimer med mindre byttefisk, og ser du i tillegg på ekkoloddet at fisken har samlet seg tett sammen i en "ball", da vet du at fisken blir jaget av større fisk.

Eksempel på fjellformasjon på styrbord side av båten vist med sidescan.

Eksempel på stimfisk (kan være laue eller krøkle) under båten, vist både med tradisjonell 2D-visning og sidescan.

Det var da også i et område med mye byttefisk og stokker og annet "rot" på bunnen at vi fikk på første gjedda, ei lita snipe (liten gjedde) på 66cm. Jeg vet fra tidligere år at fisket kan være tregt og by på mye sniper, så her er det bare å takke for det man får og notere opp i fangstskjemaet. 

Dagens første gjedde. Fisken ble satt pent tilbake og vil nok klare seg fint til tross for blodet som sees på bildet.

Fisket var utrolig tregt i Mingevannet, og først når vi startet med spinnfiske i Vestvannet på kvelden (etter å ha hatt en bomtur opp til Vamma) begynte det å bli antydning til liv. Vi fant oss ei grunn vik hvor det helt klart foregikk noe under vannflata. Vi observerte flere gjedder som jaget opp småfisk og også viste seg i flata i form av plasking og raske striper når byttefisken ble jaget. Både jeg og Heidi fisket med Prorex Minnow 160SR, dette er et wobbler som egner seg ikke bare til dorging, men er et utmerket alternativ ved spinnfiske også. Ganske raskt slo det på ei ny lita snipe og etter en dag med veldig dårlig ga det oss iallefall et håp om at vi i løpet av helgen skulle klare å fylle lista på 5 fisk.

Gjedder er kule fisker, store som små.

Dessverre skjedde det ikke stor mer denne kvelden og vi satte kursen mot Furholmen for fortøying av båt før vi dro tilbake til Utne Camping.

Solnedgang over Mingevannet skal ikke kimses av.

Båten fortøyd ved det noe tilårskomne bryggeanlegget på Furuholmen.

Vi kom oss noe sent igang på søndagen, men var vel på vannet igjen litt før 08.00. Denne søndags morgenen kunne Glomma på på tett tåke, kanskje hadde vi 30 meter sikt da vi putret stille ut fra Furuholmen.

To trøtte gjeddefiskere klare til dyst i tåkeheimen.

En stor fordel med dybdekart fra dybdekart.no når en skal navigere i tåka.

Trolsk stemning i det sola begynner å bryte gjennom laget med tåke.

Planen for dagen var å holde seg til dorging i rennene nordover for Furuholmen. Her er det nokså grunt, hovedsaklig 2-4 meter og litt dypere i kulpene. Vi kjørte derfor med litt mindre, grunntgående baits for å unngå for mye bunnapp. Igjen bruker vi sidescan på ekkoloddet til å orientere oss og lete etter både fisk og interessante områder. Noe fisk så vi, bl.a. på bildet under her. Ser man på styrbord side bortenfor formasjonen så står det en enslig fisk helt ut til siden av bildet. Man kan se fisken som står rett over bunn og man kan se hele skyggen til fisken. Av og til kan det være vanskelig å skille fisk fra stokker, men stokkene ligger gjerne på selve bunnen eller med ene enden ned i bunn. Når du ser slike bilder hvor ingen av delene av det du ser berører bunn altså at objektet i vannsøylen og skyggen ikke berører hverandre, da kan du være ganske sikker på at det er en fisk.

Formasjon på styrbord side med det som sannsynligvis er ei grov gjedde rett over bunn.

Det gikk en snau time før første fisken så innsiden av båten og denne gangen var den Heidi sin tur. Ei ok gjedde på 74cm ble sveivet inn, målt og sluppet ut igjen.

Heidi med ei gjedde på 74cm.

Så gikk det en god stund hvor vi ikke kunne gjøre annet enn å nyte det fine søndagsværet og synet av blå himmel og makrellskyer. Fisket var treeegt.

Kapteinen fortviler. Hvor er fisken?!

Vakre omgivelser på Glomma.

Det er i sånne stunder man virkelig føler på det å ikke lykkes med fisket. Gjeddefisket på Glomma var seigt denne helgen, men når rapporter fra andre som har tatt både 12 og 14 fisk tikker inn så begynner man å tenke litt på hva som kunne vært gjort annerledes, kjører vi med feil baits, er vi på feil sted, burde vi spinnfisket istedet etc. Saken er, gjeddefiske kan være kilent og tregt. Det kan være utrolig gøy når fisken er aktivt og utrolig frustrerende når det er tregt. Det er noe av sjarmen ved dette fisket synes jeg. Vi fikk omsider opp en ei lita snipe til, men selv med strake armer klarer jeg ikke lure noen, den var veldig liten....

"Use straight arms, make fish look bigger".

Vi ga oss ikke før klokka ble 14.00 og putret inn til Furuholmen med halen mellom beina. Tregt fiske til tross, vi hadde det hyggelig på vannet hele helgen og det føltes godt å komme seg ut og hilse på andre ivrige gjeddefiskere, både de som hadde tregt fiske og de som hadde lyktes bedre. Det ble også tid til litt tanker og betraktninger rundt denne fantastiske hobbyen og noen valg ble tatt rundt fremtidig satsing, men det får jeg komme tilbake til senere.

Stor honnør til arrangøren Skjeberg og omegn jeger og fiskeforening for at de gjennomfører arrangementet selv med de utfordringer som er knyttet til Covid 19 og de begrensinger det medfører!

Vinner av konkurransens lengste fisk ble Melissa Eriksen med ei flott gjedde på hele 116cm og lagkonkurransen ble vunnet av Team Kaos med en samlet lengde på 499cm fordelt på 5 fisker. Det er imponerende, vi gratulerer!

Resultatlistene finner du her: http://www.storgjedda.com/resultater-nedre-glomma-gjeddefestvial-2020/

Vi takker for i år og kanskje sees vi neste år også! 

Hilsen Atle og Heidi

Mens noen hadde fokus på abbor i helgen som var, lå mitt fokus på karpefisken asp. Asp glimrer med sitt fravær på min artsliste, og nå var det på tide å endre på det.

Det er ikke første gang jeg prøver meg på denne arten. Jeg har hatt en tur etter den nesten hver sensommer/ tidlig høst de siste 10 årene eller så, uten å lykkes. Jada, jeg er klar over at lettspinnutstyr i Dynovika i Lillestrøm sannsynligvis ville ført til at jeg fikk arten rimelig kjapt, men det er ikke mini-asp jeg er på jakt etter. Norgesrekorden på 5,34 kilo (satt av Eivind Thilesen på samme innsjø i 2008) tilsier at det er muligheter for rause individer av arten her. Teamkompis Dag Christer har da også snust på nevnte rekord med sin kjempe-asp på 4,86 kilo i 2014. Det er vel strengt tatt bare Fredrik i teamet som ikke har fått asp i Øyeren nylig, og hovedgrunnen til det er nok at han aldri har vært der....

Alt lå derfor til rette for en tur etter asp da jeg tok med matros Vera og inntok Øyeren sist lørdag. I bakhodet lå det tett i tett med gode råd fra resten av teamet, alt fra område å fiske i, fiskedybde, woblervalg og fart. Her skulle det trolles, og fem stenger ble satt fra tilnærmet vannskorpe-dybde og ned til ti meter.

Det rigges opp.

Undertegnede med trollingabbor (foto; Vera Kejr)

Kjevebensgrepet satt fort!

Airmar TM185HW på kanal 1 i Lowrance HDS Live.

Under et skjermbilde med forklaring av hva du ser på ekkoloddet:

Lowrance HDS Live med Airmar TM185HW

I bildet under ser du klart og tydelig det alle trollere ønsker å se når man troller, komprimerte "baller" av agnfisk med større ekko jagende rundt:

Her burde det ha nappet.

I bildet over ser du 3 litt større fisk som tilsynelatende jager byttefisken. Som du ser er alle disse fiskene  OVER dypriggloddet mitt, så hvis jeg bare hadde kjørt med en stang på dypriggen hadde jeg nå hevet dypriggen slik at wobleren hadde gått i overkant av dypet de antatte rovfiskene går på. Årsaken er enkel, de fleste rovfisk ser mye bedre OPPOVER enn NEDOVER, så du må unngå å fiske under de. Her har vi dog fire andre stenger som fisker høyere enn der du ser dypriggloddet. 

PS: Asp har tidligere vært rødlistet i Norge, men det er mange år siden så du må gjerne ta en tur etter denne spennende fisken. Vi oppfordrer uansett til å praktisere fang og slipp på denne arten, særlig for de store individene, for å sikre bestanden også for fremtiden. 

Ikke alle turer er fisketurer, men alle turer kan relateres til fiske....

Med en ettermiddag å slå i hjel, båten parkert litt for langt unna og et ønske om fysisk aktivitet, ble kajakktur på Langen i Enebakk et godt alternativ. Kajakkene leies via Wild Oslo sine nettsider, og kostet 300,- per kajakk for en kveld (4 timer, men utleier er neppe helt bastante på akkurat fire timer så lenge kajakken leveres inn i løpet av kvelden).  

Langen (foto; Vera Kejr)

Langen er en innsjø jeg har hatt på listen over steder som bør besøkes i årevis, men det har aldri passet rent praktisk. På denne turen droppet vi fiskeutstyret siden jeg var usikker på hvordan kajakkene ville være å fiske fra, men i retroperspektiv burde det vært med en stang eller to. Riot-kajakkene var brede og stabile, med en enkel stangholder bak setet så man kan få stangen bort i forbindelse med transportpadlingen. 

De korte men brede kajakkene er veldig stabile - og har vanntett stuerom samt stangholder.

Litt vekslende vær på starten av turen - men Langen er vakker uansett.

Langen er nettopp lang (rundt 9km) og smal, ideell for kajakk.

Beverhus

Med gårsdagens fiskeløse kajakktur og de siste fisketurene lagt til ferskvann, passet det fint med en kveldstur med ny horisont.

Etter litt chatting med teamkompis Fredrik ble kursen lagt ut fra kjente farvann i Indre Oslofjord, og til et for meg nytt område lengre sør. Riktignok litt langt å kjøre bare for en kveldstur, men hva gjør vel det når destinasjonen byr på noe jeg best kan beskrive som "Danmark".

Nydelig sted.

Fiske etter sjøørret fra land er ikke hverdagskost for denne karen.

Fort opp, fort ut igjen.

Torsken er fredet også i dette området, så den uheldige svømte selvfølgelig pent avgårde etter vårt korte møte. (Les mer om fredningen og hva du kan fiske etter i DENNE artikkelen.) Det ble med den ene torsken dog, men lokasjonen var nydelig så det blir nok retur hit en dag. 

Definisjonen på galskap er å gjøre den samme tingen om og om igjen, men forvente forskjellig resultat.

Sitatet er visstnok fra Albert Einstein, og kan kanskje sies å være dekkende for det meste av sportsfiske? Om ikke annet føles det dekkende for mitt siste båtkjøp. 

Så sjokkert blir man ved impulskjøp av båt.

Mazdaen min trengte en ny NOX-sensor. Ingen dramatikk i det, kjent feil og dekkes av garantien men dermed endte jeg hos Mazda på Alnabru og hadde en drøy time å slå ihjel mens verkstedgutta jobbet. Et steinkast bort i gaten har man West System, og der kan jeg lett slå ihjel litt tid blant Oslos beste utvalg av joller, kanoer og kajakker. Du husker kanskje at jeg kjøpte en Alumarine 10 der for noen år siden?

Blast from the past - Alumarine 10.

Den jolla fikk navnet "Blikkboksen", og gjorde nytten sin i et par år før livet tok en uforutsett vending og jeg måtte selge den på grunn av plassmangel. Jeg har som kjent en Starweld Fusion 16 DC med Mercury 115 Pro XS fra før, og selv om en jolle er fint å ha så var prioriteringen om hva som måtte bort når plassen krympet inn ganske enkel.

Båten for de litt større innsjøene og fjorden.

Jeg har med andre ord ønsket meg en farkost for de små flatene siden den forrige forlot mitt eie. Tankene har gått mellom en ny jolle, kano, kajakk, pongtongbåt eller bellybåt. Som lett dekadent sportsfisker har jeg prøvd alle variantene, og det er ganske klare fordeler og ulemper med alle. Men all den tid jeg sjelden fisker alene, så er det vanskelig å unngå trioen dobbel kajakk, kano eller jolle. Fordelen med jolle er mulighet for mer bagasje, stabilitet og relativt lav pris sammenliknet med for eksempel en dobbel sit-on-top kajakk. De tankene, kombinert med tid å slå ihjel og litt dårlig impulskontroll er en dårlig kombinasjon....

Jeg endte derfor med en Marine Jon 12 fot, en enkel jonboat eller pram som det heter på norsk. De vitale mål er 37 kg fordelt på 370 ganger 120 centimeter lengde/ bredde og 41 centimeter høyde. 

Noe av grunnen til impulskjøpet var at akkurat denne har en transportskade foran (sannsynligvis kjørt på med truck) så jeg fikk et par "båtlapper" i rabatt på den og det var alt som skulle til for å lede en lett båtgal mann inn i fortapelse. 

Enhver flytende farkost med respekt for seg selv må ha noen stangholdere. Her har jeg noen til overs etter riggingen av Starwelden, så da var det bare å montere. Men akkurat det var lettere sagt enn gjort, for relingslisten på prammen er rund og går litt inn i båten.

Kjip form på den listen.

Der kan den ikke stå....

Bakerst kan jeg montere stangholdere på kryssene mellom skrogside og akterspeilet, men jeg vil ha noen stangholdere lengre frem også, så langt frem at de ikke kommer i konflikt med årene når jeg ror. Løsningen får nok bli å skjære til to treklosser som jeg kan sette mellom skroget og braketten til stangholderen, slik at jeg får braketten ut og opp.

Det vil ta litt tid å forme de treklossene, så i første omgang ble det stangholdere bakerst:

Stangholdere på plass.

En annen ting som er kjekt å ha i slike små farkoster som ikke har kryssholt man kan binde ankertauet i, er en taubrems, eller skjøtelås som Biltema kaller det (artikkel 25-4690).  

Taubrems er kjekt å ha for ankertauet.

Taubremsen fungerer fint for å holde ankertauet i en så liten og lett farkost som sjelden ser særlig sjø.

Da var vi klare til jomfruturen i nydelig høstvær.

Sjøsetting gikk lett.

Siden guttungen ikke har noen erfaring med så små farkoster la vi jomfruturen til Sørkedalselva. Stort mer skjermet enn det blir det ikke, men her er det ikke lov med motor, så min Motorguide R3-40 HT ble bare prøvemontert for å sjekke at alt fungerer etter hensikten. Med et 100Ah LiFePo4-batteri på regner jeg med at kombinasjonen batteri/ motor/ og båt kommer til å fungere veldig bra. Med samme kombo på den forrige jolla lå toppfarten på 3,2 knop, og rundt 2-2,2 knop var forbruket lavt nok til å dorge hele dager med 60Ah-batteriet jeg brukte da. Med 100Ah bør vi være dekket også for helgeturer om det skulle bli aktuelt. Mjøsservice har ferdige "pakker" med motor, batteri, lader og veske til batteriet, men jeg hadde motor fra før så da ble det bare et nytt batteri denne gangen.

Motorguide R3 på plass.

Klar for jomfrutur.

Farkosten er perfekt for oppdagelsestur.

Vi måtte fiske litt også.

Testturen bød på en overraskelse, denne jolla er mye mer stabil når jeg beveger meg fra front til akter eller vice versa enn den forrige. Hvis jeg satte meg på fremre tofte i den forrige jolla så gikk akterenden så høyt at det bare var noen centimeter igjen før det kom vann inn foran, mens i Jon 12 kan jeg bevege meg ganske fritt frem og tilbake. 

Jon 12 virker perfekt for guttungen og meg, så får vi se om jeg får lurt med meg jentungen ut etterhvert for test med voksen og to barn. Men "so far so good" for Jon 12.

Høsten er her, det er nå det gjelder. Eller?

"Alle" predatorfiskere snakker om høstfisket som sesongens høydepunkt. Personlig synes jeg høstfisket etter abbor og gjedde er noe av det vanskeligste jeg driver med. For meg er det plukk umulig å forutsi om fisken har flyttet seg inn på grunna, eller står i kantene og sturer. Og om den har flyttet inn, har den da flyttet inn der vinden står på nå, eller der den har stått på resten av uken? Skal man kjøre på med store jigger fordi fisken skal spise seg opp, eller downsize fordi fisken har blitt småspist allerede? Står fisken i strømkanten der maten er, eller har den allerede begynt å spare energi og står lengre bort? Høst er vrient.

Ofte ender mitt høstfiske i kategorien "....men det var en fin tur", det vil si med lite eller ingen fangst. Det har for all del vært noen få turer der alt bare har klaffet på magisk vis, for eksempel DENNE turen med Dag der vi lempet abbor på størrelse med fotballer som om de var tusenbrødre da vi fant riktig sted for dagen:  

Høstabbor

Og der ligger det kanskje? Høstfisket er er "enten - eller" fordi det er så viktig å være på riktig sted, tror jeg. Så enten er man på riktig sted og kan innta en slags halleluja-stemning etter endt dag på vannet, eller så er det seeeeeeeeeeeeeeeeegt.

Denne helgen startet tidlig fordi jeg hadde bevilget meg noen timer fri fra jobben på fredag, og tok med jolla til et nærvann i Asker hvor jeg aldri har fisket tidligere. Dette vannet er heller ikke kartlagt, så jeg hadde på forhånd bestemt meg for at jeg primært skulle bruke ettermiddagen på å kartlegge, og sekundært fiske hvis jeg fant noe spennende. 

Idyll i Asker.

Jeg har to sett med portable ekkolodd, men siden jeg har klart å legge igjen ekkoloddgiveren til min Lowrance Hook Reveal på hytta, har jeg benyttet den eldste riggen min på de siste turene med jolla. Løsningen består av en tilårskommen Lowrance Elite 4 HDI, kombinert med 83/200-HDI ekkoloddgiver og ett 14Ah Gel-batteri montert i/ på en kasse. Opplegget er enkelt, rimelig og fungerer meget bra.

Portabelt ekkoloddgiverfeste.

Selve ekkoloddet står stødig på kassen:

Så enkelt kan det gjøres.

Jeg skal gjøre en endring på hvordan ekkoloddgiveren festes. Festet jeg bruker nå er mye lengre enn nødvendig, så ekkoloddgiveren stikker 30-40 centimeter dypere enn skroget på båten. Bortsett fra at det gjør at jeg jevnlig dunker ekkoloddgiveren i bunnen, så bremser det også. Jeg mister ca 0,3 knop i toppfart med ekkoloddgiverstativet i vannet. 0,3 knop høres kanskje ikke så mye ut, men når toppfarten er 3,2 knop så er det rent prosentvis en stor forskjell, og med mindre motstand håper jeg at jeg i praksis kan ligge et hakk lavere i fart på elmotoren ved slowtrolling. Dagens løsning skal erstattes med noe så enkelt som en planke og en skrutvinge, omtrent som på dette bildet:

Portabelt feste ala redneck.

Fordelen med HDI-giveren er at den gir både tradisjonelt ekkolodd (2D) og DownScan i en ekkoloddgiver som ikke er spesielt dyr (den bankes som nevnt bunnen innimellom) og som har små fysiske mål. Konevinkelen på 21 grader ved 200 kHz passer også perfekt til det fisket som typisk bedrives fra min jolle, konevinkelen er stor nok til at jeg ser det jeg trenger, men smal nok til å gi presis informasjon om dybde og bunnkomposisjon. Jeg savner riktignok SideScan som søkeverktøy, så hvis jeg får råd til det kan det hende jeg oppgraderer til en "Active Imaging 3 in 1" etterhvert og bruker min HDS Live i jolla. 

HDI-giveren har som nevnt både 2D og Downscan, og sistnevnte bruker jeg mye i jolla fordi jeg nødvendigvis er på grunt vann og da er DownScan overlegent som verktøy for å se om man har fisk eller bare kvister og vegetasjon under båten. Her ser du en enkelt fisk med 2D og downscan:

Enkeltfisk.

I jolla hadde egentlig FishReveal vært helt perfekt, men min Elite 4 HDI er for gammel for det, så der har jeg enda et argument for å få HDSen eller Hook Reveal over i jolla.

Det er vanskelig å få det helt perfekte ekkoloddbildet i en såpass liten farkost som min Jon 12. Årsaken er enkel, siden jolla er såpass liten påvirkes den både av hvor jeg sitter, og om det er bittelitt vind eller krusninger på vannet, og dermed er ekkoloddgiveren nesten aldri helt vannrett i forhold til overflaten. Men selv med denne farkosten og et eldre og dessuten billig ekkolodd er det fult mulig å få den informasjonen man trenger. Her følger noen flere skjermbilder fra denne ettermiddagen:

Stim med byttefisk fritt i vannsøylen.

Byttefisk rett utenfor en kant.

Dagens største ekko.

Tre abbor på jakt?

Kompakt stim byttefisk.

Det ble med to napp på jiggen i dette vannet da jeg ga meg etter 5 timer hvor omtrent 4 av de var dorging/ logging og en snau time spinnfiske med jigg. Men sonarloggene vil sikkert bli nyttige både for meg og andre etterhvert som de lastes opp til C-Map Genesis, og med dette været var det uansett en nydelig nærtur:

Blikk og aluminium i skjønn forening (pun intended).

Allerede søndagen etter var det booket inn en ny oppdagelsestur med jolla, også denne gangen til et vann jeg ikke har fisket i tidligere. Dette vannet ligger noe mer ruralt til, men samtidig hører man antydning til veistøy over store deler av vannet og det er endel bebyggelse rundt så det er mer urbant enn ruralt. Det første som møtte oss på vei utover var denne karen:

Kul naturopplevelse.

Riktig art, men feil størrelse.

Bra størrelse, men feil art.

Ehhh, ja.

Dagens lille høydepunkt?

Også her ble det logget opp en hel del, selv om dette vannet er delvis kartlagt av andre enn meg.

Med disse to turene lurer jeg på om jeg skal la resten av høstens turer gå til steder jeg kjenner godt. Utbyttet har forsåvidt vært helt OK men kanskje jeg skulle prøvd meg på en tur til vannet som leverte abboren i det første bildet igjen? Det begynner å bli en stund siden jeg bikket kiloen på abbor og det må jeg få gjort noe med.  

PS: Hvis du lurer på hvordan du sjekker om det er lov med (el-)motor i et vann så er DENNE artikkelen verdt en kikk. Det er liten tvil om at undertegnede personlig mener at dette regelverket er modent for modernisering og at det bør skilles på elektrisk motor og forbrenningsmotor. Men selv om loven som forbyr motorferdsel i utmark skulle bestå uendret, så er det endel mer lokale forskrifter og regler som virkelig har gått ut på dato. Et godt eksempel finnes lokalt hos meg, hvor Markaloven i dag er å anse som en selvmotsigelse. Vi har flere vann som er store nok for elmotor, men hvor Markaloven forbyr det likevel. For noen av disse vannene kan jeg kan kjøre dieselpurka av en bil jeg har helt ned til vannkanten, men altså ikke surre lyd- og utslippløst avgårde derfra i 2 knop i jolla ved hjelp av elmotor. Det er så dumt at jeg er overrasket over at byråkratene ikke selv har innsett dette, særlig når elsyklene kom. Samme lov (eller skal vi si tolkning av lov) åpner for elektrisk fremdrift hvis du bruker hjul, elektrisk sykkel er alment akseptert, men pussig nok er den samme elmotoren på en flytende farkost nesten som fandens eget verk. 

I en tid der snart 1/3 av befolkningen sitter for mye stille og overvekt er den nye folkesykdommen, er det på høy tid at man gjør det man kan for å senke terskelen til friluftsliv og beveger seg inn i et årtusen der motor ikke lengre er ensbetydende med lokal forurensning.