Quantcast
Channel: Team Colibri
Viewing all 606 articles
Browse latest View live

Frontmontert elmotor - oppsummering etter en sesong

$
0
0
Denne artikkelen er tidligere publisert på Hooked.no.

Frontmontert elmotor kan utvilsomt by på mye for sportsfiskere. Undertegnede investerte i en slik for sesongen 2015. Har min Motorguide Xi5 levd opp til forventningene etter første sesong?

For deg som ikke orker å lese en masse tekst, svaret på spørsmålet er: JA. 

Hva er en frontmontert elmotor?

Det ligger litt i navnet. Elmotorer i båt har en lang historie, og ideen om å montere elmotoren foran er langt i fra ny. Under ser du et bilde fra Minn Kota, det andre store elmotormerket på markedet, som viser utviklingen av deres elmotorer for aktermontering. Lengst mot venstre ser du en elmotor ala 1934.

Minn Kotas utvikling

De første elektriske motorene for sportsfiske fra båt kom allerede på 1930-tallet. Silvertrol og Minn Kota var blant de aller første, men de første modellene var mildt sagt noe for de spesielt interesserte. De var aktermonterte, tunge i forhold til effekten og med batteriteknologien man hadde tilgjengelig var driftstiden ikke stort bedre enn tiden man brukte på å bære utstyret fra bilen til båten. Dagens aktermonterte elmotorer likner kanskje på disse tidlige modellene rent utseendemessig, men teknologien i både motorer og batterier har endret seg fundamentalt.

Også når det er blikk, er elmotoren kjekk å ha.
På 60-tallet var det endel som begynte å eksperimentere med å flytte elmotoren fra båtens akterspeil og frem til baugen. Dette bød på mange fordeler, ikke minst fordi det ofte var der man stod og fisket. På 70-tallet begynte elmotorene for alvor å vandre fra sin plass på båtens akterspeil og frem til baugen. På 80-tallet var frontmonterte elmotorer et vanlig syn på de fleste amerikanske bass-boats.  Omtrent samtidig dukket en elmotor opp på undertegnedes båt, sterkt inspirert av amerikansk sportsfiskepresse. På det tidspunktet var en modell beregnet for frontmontering langt utenfor hva ukelønnen kunne dekke, og uansett omtrent umulig å få kjøpt i Norge, så løsningen ble en motor for aktermontering montert på en hjemmelaget brakett i baugen.  Sånn er det å være født 20 år senere enn de virkelige innovatørene. Dog fikk jeg virkelig smaken på ideen, og utstyret åpnet opp for å la datidens totakter få stå i fred under dorgingen samt at ankeret ble stadig mindre brukt.
De amerikanske bass-boats er rendyrkede sportsfiskebåter hvor man står foran i baugen under fisket, og dette passet perfekt med elmotorer kontrollert med en fotpedal. Av flere grunner har aldri denne typen båter slått skikkelig til i Skandinavia, og som en konsekvens av det har heller ikke frontmontert elmotor blitt like vanlig her som i USA. I de båtene vi typisk fisker fra, befinner man seg i bakre halvdel av båten under fisket, og vi har ofte vindskjermer eller styrhus som må passeres for å komme til baugen.
Frontmontert elmotor på baugspyd
Frontmontert elmotor på fordekk
Men dette endret seg drastisk på 90-tallet. Den første elmotoren med en variant av automatisert styring var det Minn Kota som lagde tilbake i 1991. I 2003 kom samme merke med en modell som kunne styres med håndholdt fjernkontroll, og åpnet dermed opp et helt nytt marked. Siden den gang har salget av slike motorer i Norge økt betydelig, og noen få butikker tok til og med steget helt ut og begynte å lagerføre motorene. Frontmontert elmotor gikk fra å være noe man hadde lest om, til noe man hadde sett på, og derfra var det siste steget om bord i båtene våre kort for de ivrigste.

Men det var først når Minn Kota puttet en GPS inn i hodet på motorene sine at det virkelig tok av her hjemme. I 2013 gjorde Motorguide det samme, og vi fikk endelig se reell konkurranse i dette markedet. I Skandinavia i dag er det to dominerende merker, og to mindre, som har frontmonterte elmotorer. De to store er Minn Kota og Motorguide, de små er Watersnake og Haswing.   


Hva er vitsen?

Dette er utstyr som koster en del penger. I praksis ser du fort på en investering fra rundt 11.000,- for selve motoren og fra rundt 2.000,- for et egnet batteri og da snakker vi om de minste motorene. Når man skal legge så mye penger på bordet, er det naturlig å spørre seg hva man egentlig ønsker å oppnå. Min ublue påstand er at en frontmontert elektrisk motor er noe av det mest versatile utstyret du kan putte i båten din. Dette blir fort en «må ha» gjenstand når man først har brukt den. Hvis du ikke ønsker å investere i dette, er det derfor lurt å takke pent nei hvis du blir invitert med på tur i en båt som har utstyret om bord…

·         Siden motoren sitter foran fungerer den som en baugthruster og kan brukes til å manøvrere båten på steder du ellers ikke vil komme til eller tørr å kjøre inn i. Du kan stå foran i båten og kikke ned i vannet mens du sakte siger fremover, og bråstanse båten dersom det blir for skummelt. Smale sund, områder med mye stein eller vegetasjon blir plutselig tilgjengelig.

·         Med GPSen får du en del automatiserte funksjoner. Den mest brukte er kanskje ankringsfunksjonen. Med ett tastetrykk på fjernkontrollen holder motoren båten i ro med baugen mot vind/ strøm.

·         Samme GPS gir deg autopilot-funksjoner. Du kan sette en kurs, eller en bestemt rute og motoren sørger for at båten følger din kommando i en hastighet eller med en motorkraft du bestemmer.

·       Til kortere forflytninger behøver du ikke å starte den tradisjonelle påhengsmotoren. Du forflytter deg stille og pent, uten å skremme fisken i samme grad som før. Du sliter også vesentlig mindre på påhengeren din siden antall start-stopp synker drastisk. Bensinforbruket går ned siden bensinmotoren får færre triftstimer.

·        Til lengre forflytninger i lav hastighet (for eksempel relativt sakte trolling) blir eksos og motordur noe du husker at du opplevde en gang for lenge siden. Litt av den samme følelsen man hadde da man gikk fra 2-takts påhenger til 4-takt, bare enda mer markant.

·       For de lange trollingturene, eller når det skal trolles fortere enn et par knop, kan batterikapasiteten bli en utfordring. Men kombinerer du elmotoren med påhengeren får du det beste fra to verdener.  La påhengeren stå for fremdriften, mens elmotoren står for styringen så du har hendene fri til å styre med fiskeutstyret eller kaffekoppen.

·       Elmotoren har et betydelig sikkerhetsaspekt. Årlig rykker diverse nødetater og redningstjenester ut til utallige båter som har fått motorstopp. Med elmotoren har du en «reservemotor» som fort kan bli redningen der og da. (Ikke minst et godt argument når ens bedre halvdel skal godkjenne investeringen.)

Styring av elmotor via multifunksjonsskjerm

Ankringsfunksjonen er forresten også praktisk når båten ikke er i «fiskemodus». Hva med å lempe familien og bagasjen i land ved badestranden, for så å bruke fjernkontrollen til å kjøre båten pent ut fra land og ankre opp i passelig avstand fra steiner og badende barn mens du står igjen på stranden? Når dagens strandløver er mette, bruker du fjernkontrollen til å styre båten inn igjen. Når du ankommer Middagsbukta (velkjent sted for soltilbedere i Oslofjorden) for ettermiddagsbadet, behøver du ikke lengre å sjekke hvor de 172 andre båtene har ankertauene sine, du slår bare på ankringsfunksjonen og nyter livet.

Hva mener folket?

I en senere artikkel skal vi gå nøyere inn på tekniske spesifikasjoner, motorstørrelser, batterityper, kabeldimmensjoner og alt det andre man bør ha kontroll på. Som du sikkert har skjønt er jeg en stor fan, men hva sier egentlig folket der ute om sine elmotorer? Jeg tok en prat med noen elmotoreiere om hva de mener selv. Jeg stilte det samme spørsmålet til alle sammen. «Hvordan bruker du elmotoren din og synes du den var verdt pengene?».

Erik Walmann – Pikewallis
«Ettersom jeg er spinnfisker så bruker jeg min først og fremst til ankring. En kjempefordel. Man slipper å kaste anker og man slipper å drifte over en plass i alt for rask fart. Jeg bruker den også under korte plassbytter. Nå har jeg på el-motoren minst mulig under selve fisket, hvis vind og strøm gjør det mulig å drifte i riktig retting i rett fart så bruker jeg Moderjords egen motor fremfor den som sitter på båten. Jepp, den er absolutt verdt pengene. Bruker nesten ikke hovedmotoren mer og sparer masse bensin.»


Carl Stiegler – Oslo Havfiskeklubb/ Norges Trollingforbund
"Jeg har IPilot-utgaven av Minnkotas Riptide, det vil si en frontmontert elmotor beregnet for saltvann med mulighet for styring via GPS. Bruker den stort sett til 2 ting: Anker og kontrollert drift under havfiske, samt autopilot light/fjernstyring under dorgefiske. Elmotor med GPS regner jeg som et av de mest fornuftige innkjøpene jeg har gjort, og noe jeg helt klart kommer til å ha på fremtidige båter. "


Dag Christer Rathke – Team Westin
«Jeg bruker egentlig elmotoren til alle formål. Oppankring for å jiggfiske kanter, driftfiske ved vertikal- og spinnfiske. Oppankring når man bare skal slappe av i båten, sole seg, bade og eventuelt grille. Ved dorging med gummibeter som krever lav hastighet er også elmotoren ideell. Sparer også hovedmotoren for mye unødvendig start og stopp ved korte forflytninger, eller hvis du bare skal kjøre tilbake til starten av driftet. Ved dorging i litt høyere hastigheter bruker jeg også elmotoren for å styre båten og holde stø kurs, eller til å bremse ned båten slik at wobblerne får den riktige gangen.
Etter at jeg startet å fiske fra båt med elmotor har jeg blitt bortskjemt, rett og slett. Absolutt verdt pengene. Husk å legge litt penger i et skikkelig AGM-batteri."
 


Atle Høidalen – Allroundfisker
“Jeg bruker elmotoren til sakte dorging (1-2 knop, Mercuryen min klarer ikke å gå så sakte), kjører autopilot og sakte drift/kjøring langs kanter og langs land ved spinnfiske og selvfølgelig ankerfunksjonen ved spinnfiske/vertikalfiske. For meg som fisker mye i Drammenselva med mye strøm er ankerfunksjon og autopilot helt genialt. Beste investeringen jeg har gjort. Har MYE mer utbytte av elmotoren enn f.eks. HDS'en som jeg kjøpte. (Selv om jeg selvsagt er blitt hekta på logging).»

Hva mener jeg?

Jeg kan ikke annet enn å være enig med resten av gjengen. En frontmontert elmotor forenkler hverdagen som sportsfisker drastisk. Bortsett fra at det er enda en ting som skal bæres mellom bilen og båten, blir alt annet enklere. Spinnfiske blir noe helt annet når driften er kontrollert, og går den veien man vil nær sagt uansett vind- eller strømretning. Vertikalfiske, uansett dybde, er langt mindre stressende uten å styre med drivanker eller ankertau i alle retninger. Trolling med autopilot er en drøm med en presis autopilot, og skal det dorges sakte nok er det dessuten veldig deilig å slippe motorduren fra bensinslukeren bakpå.

Vertikalfisket røye, elmotoren holder båten på plass.


Du merker godt hvor givende en slik motor er, når du er vant til å bruke en og så befinner deg i en båt som ikke har det. Er man flere som fisker sammen, blir det veldig fort til at den båten som IKKE har frontmontert elmotor blir stående på hengeren.

Av ulemper er helt klart prisen den største. Da jeg kjøpte og monterte min egen Motorguide Xi5 på 24V/ 80LBS holdt budsjettet på 30.000,- så vidt. Men i det lå motor, brakett, batterier, lader, diverse kabler og koblinger, landstrømsanlegg i båten samt en ombygging av fronten på båten for å i det hele tatt kunne montere motoren på en båt som absolutt ikke er bygget for det.

Ellers er det som nevnt en ulempe at enda en ting må slepes mellom bil og båt. Selv om motoren kan låses fast, er låsepatentet såpass enkelt at det ikke gir tilstrekkelig sikkerhet for meg. Samtidig må batteriene lades, så ligger båten ved kai slik min gjør er det en stor fordel med tilgang til landstrøm for lading, så man slipper å drasse med seg batteri(er) hjem hver gang for lading.

Konklusjonen er klar.

Nær sagt uansett fiskeform er en frontmontert elmotor en stor fordel.

Tyrifjorden 01-03.01.16 - tre blanke dager

$
0
0
I år som i fjor ble det nye året innviet med en fisketur. Undertegnede har bursdag 2. januar, og fruen har nok for lengst funnet ut at den beste bursdagsgaven jeg kan få er muligheten til fisketur.

I fjor gikk årets første tur i Indre Oslofjord. I år står båten på henger, og med tilnærmet sommerføre på veien i ukene før turen ble det litt grubling over hvor turen skulle legges. Tyrifjorden, Yttre Oslofjord og Vänern seilte fort opp som mulige mål. Så var det bare å følge med på yr.no, og håpe på at julens mildvær skulle strekke seg litt ut i 2016.

Etterhvert som det nærmet seg ble det klart at ikke føret på veien tillot andre fiskeplasser enn de nærmeste. Det ble til å sette ut båten i Tyrifjorden igjen. 

På forhånd hadde jeg sett på FishEcos Livesending med Tobias og abborfiske i Stockholm. Tobias er en særdeles dyktig sportsfisker, og stor abbor er alltid morsomt. Derfor ble det abborfiske som stod i fokus. Men litt annet ble det også.

Fredag 01.01.16

Jeg orket ikke å starte det nye året med vekkerklokken, så jeg stod opp med resten av familien i syvtiden. På med vannkokeren, et raid i boden, og så var jeg klar for tur. 

Steg en var å få av presenningen og lempe diverse utstyr ombord i båten. Det siste var et prosjekt i seg selv, siden alle batteriene var tatt med hjem for vedlikeholdslading. Det var ikke få kilo med batterier og bensintanker som skulle ombord. 

Båtrampen var våt men uten snø og is. Innen jeg var ferdig for sjøsetting hadde det riktignok blåst opp, men ikke værre enn at jeg håndterte det. 
Klar for tur

Med Frøken Evada på vannet la jeg kursen mot en grunntopp i Nordfjorden som jeg ville kartlegge mer nøye og ikke minst se om det stod noen røyer der. Under ser du grunna med Google Earth på min IPhone 6.

Grunntopp zoomet ut

Grunntopp zoomet litt inn

Grunntopp zoomet mye inn
Området så veldig spennende ut på kartet. Det var akkurat like spennende på ekkoloddet også, det stod mye fisk både på og rundt grunna. Men ingen av de ville bite på hos meg. Jeg kjørte litt på kryss og tvers for å kartlegge grunna bedre, før jeg avsluttet dagens lyse timer på abbor- og gjeddejakt inne ved Onsakervika Camping. 
Gråvær
Blanking igjen, og bare for å bevise for meg selv at jeg er en kløne knakk jeg tuppen på min Westin W8 vertikalfiskestang. Stangen knakk mellom øverste og nest øverste stangring, så med en ny toppring blir den sikkert brukbar igjen.

Etter at det ble mørkt rundt 15.45 kjørte jeg rundt og logget før jeg returnerte til båtplassen min for nattleie.
Logging i mørket
På bildet over ser du forresten en liten bonus ved at alle HDSene mine nå er nye nok til at jeg kan bruke GoFree WIFI-modulen min igjen uten problemer. Her speiler jeg SideScan fra HDSen på akterdekket på min IPad Mini, mens jeg har kart og ekkolodd oppe på de andre HDSene på dashen. Praktisk sett får jeg tre HDSer på dashen på denne måten, siden Touchen der ute kan kontrolleres fra nettbrettet.

Vel inne ved bryggene fikk jeg enda en negativ overraskelse. Lysene ytterst på hver av flytebryggene var slått av, men etter litt mysing og lysing med hodelykten fant jeg både riktig brygge og riktig bås. Men i det jeg rullet ut kabelen for landstrøm så jeg kunne lade diverse batterier, fikk jeg en lei følelse av at det kanskje ikke bare var lyktene som var koblet fra.

Ganske riktig, landstrømsanlegget på brygga var dødt. Det er forsåvidt logisk å slå av anlegget om vinteren, men akkurat der og da ga det meg et aldri så lite problem. Løsningen ble å starte Suzukien  igjen og sette den i gir mens jeg lå fortøyd så jeg fikk ladet alt bortsett fra 24V-banken til elmotoren. Ett par liter eller så med bensin senere var forbruksbatteriet fult, og oljeskiftlampen på Sukiens display hadde begynt å blinke. Jeg har tydeligvis rundet 100 timer siden forrige oljeskift. Etter noen pølser og et par bedre øl la jeg meg i soveposen og sovnet før klokken ble 21.00.
Pistonhead - god øl

Lørdag 02.01.16

Jeg våknet av meg selv i sekstiden, på med Sukien og Eberen. Mye vind og lett snødrev var kanskje ikke den beste bursdagspresangen jeg kunne fått, men denne likte jeg:
Nytt leketøy - Baroplug
Baroplug er et elektronisk barometer og termometer. Med denne i NMEA2000-nettverket kan jeg få opp både atmosfærisk trykk (lufttrykk) og lufttemperatur på HDSene mine. Foreløpig har jeg plugget den i en ledig port under dashen inne i båten, og der er ikke temperaturen særlig interessant siden displayet til Eberen uansett gir meg innetemperatur, men jeg skal kjøpe en T-kobling og dropkabel til så jeg får montert den under dekk akterut.

Lufttrykk er en av de tingene jeg mener påvirker fisket etter de fleste fiskeartene jeg fisker etter. Så får vi se om det blir mulig å spore noen sammenhenger mellom hva slags fisk som biter hvor i forhold til lufttrykk etterhvert.

Neste bursdagspresang var en pent brukt Canon EOS 550. Så gjenstår det å se om et godt kamera kan heve kvaliteten på bildene jeg tar....

Carl dukket opp i nitiden, da begynte det også å lysne. Det var en time senere enn planlagt, men til gjengjeld hadde han med bursdagskake til meg!

Noe annet han hadde med, men som dessverre ikke var til meg, var en splitter ny Lowrance HDS 7 Gen 3. Min egen HDS 7 Gen 2 Touch på akterdekket fikk derfor hvile seg mens Carls nye leketøy fikk plassen på RAM-braketten. Han hadde også med seg et nettbrett, som han brukte flittig til å speile HDSen på mens han prøvde forskjellige ting.
Carl og nettbrett med HDS Gen 3 = dyp konsentrasjon
Denne var i den andre enden av nettbrettet.
Det blåste godt, så vi kjørte vestover og så opp i Nordfjorden. Der ble det tid til å denge jigg etter abbor og gjedde, og litt slowtrolling med jigg og stangen i hendene også. Utenfor utløpet av Storelva (Randselva) fisket vi nødvendigvis ikke, men dobbelt sett med dette kan tyde på at noen andre gjorde det:
Garnbøyer utenfor Storelva?
Det lå et tilsvarende sett med bøyer lengre ute også. Vi kjørte rundt og kikket på ekkoloddet, pussig nok så vi aldri garnet på ekkolodd eller DownScan, men det er brådypt der bøyene lå, 30-40 meter. Jeg tror ikke dette var ørretgarn, men muligens kan det være røye som er målet. Uansett var ikke bøyene skikkelig merket, så det er ulovlig slik jeg leser Forskriften.

Etter noen timers resultatløs fisking ga vi beng. Passe kalde passet det godt å skifte til ørrettrolling etter å ha kjørt litt sydover. Vi trollet ut/ ned og rundt Frognøya, der møtte vi vinden og bølgene for alvor. Vi ga oss med trollingen og kom oss i le bak Svartøyene hvor vi fant frem diverse jigger igjen.
Dette var det mye av i helgen
 Da lyset forsvant rett før 16.00 var det bare å innse at dag to ble like fiskelaus som dag en. Jeg satte Carl i land, før jeg kjørte ut igjen for å logge et par timer. Ved ren logging bruker jeg Airmar P66 siden den har smal konevinkel på 200 kHz og derfor gir mer presise dybder enn Airmar TM150M. Med P66 kan jeg også kjøre med StructureScan-giveren, og selv om bunnen i Tyrifjorden ofte er kjedelig sedimentbunn, finnes det noen unntak:
HDS 8 Gen 2 downscan

HDS 8 Gen 2 sidescan, og noe jeg ikke skjønte hva er.

Samme som over, men uten zoom.

HDS 8 Gen 2 sidescan på vei ut over en kant

HDS 8 Gen 2 downscan
Jeg var tilbake ved brygga ca 19.30, og som kvelden før ble det noen øl og pølser til middag. 
Primus+pølser = middag
Jakobs fransk urtepølse for anledningen. Siden det er bedre 4G-dekning ved marinaen enn hjemme i stua hos oss, ble kvelden avsluttet med Netflix.


Søndag 03.01.16

Våknet av meg selv 06.30. Med -3 inne i kabinen og snødekte vinduer var det en mental prøvelse å stikke hånden ut av soveposen og bort til displayet til Eberen. Men en halvtime senere begynte det å bli lunk, og på tide å spise frokost. Jeg kjente faktisk at det var helt greit at dette var dagen for hjemreise.
Lite fristende jiggbar
Med snødekt båtrampe og en betydelig jobb foran meg med å tømme båten igjen og få på presenningene igjen ble det en kort dag på vannet. Så kort at jeg ikke fisket i det hele tatt. Jeg kjørte inn i Steinsfjorden for å logge opp Piratbukta skikkelig, håpet var at vasspesten hadde lagt seg såpass at jeg kunne bruke elmotoren og logge opp rundt holmen syd for Svinøya. 

Vasspest på downscan med HDS 5 Gen 2

Vasspest på sidescan med HDS 8 Gen 2
Som bildene over viser var det fortsatt endel vasspest. Deler av området forblir et mysterium, jeg gikk lei av å rense elmotoren for vasspest.

Elmotoren ja. Motorguiden likte ikke å skulle i gang igjen etter flere dager med kuldegrader og jevnlig dusjing som hadde laget et skikkelig islag over stort sett hele motoren.
Frossen 1

Frossen 2

Frossen 3
Frossen 4
Denne siste dagen måtte jeg ta den opp og ned flere ganger før den i det hele tatt ville starte, og noen GPS-funksjoner var bare å glemme. Den fikk ikke satelittkontakt i det hele tatt. (Å få den av braketten igjen ble også en utfordring, men etter endel liter varmt vann slapp den.)

Noe som fungerer forbausende bra i kulde er min HDS 7m Gen 2 Touch. Min skepsis til touchskjermer har i praksis forsvunnet nå, selv om jeg liker å ha noen knapper også.
HDS 7m Gen 2 Touch i drittvær
Båtslippen var som nevnt snødekt. Jeg brukte den Teriosen med de eldste piggdekkene på denne turen, de er definitivt på sin siste sesong. Jeg var derfor rimelig spent på om jeg ville få opp et tonn med båt her:
Kommer vi opp her?
Det viste seg etterhvert at den største utfordringen var å treffe hengeren med vind skrått inn mot slippen. Jeg følte meg som en amatør der jeg brukte 9 (!) forsøk. Jeg må ha nok sig i båten, og riktig retning på siget, til at jeg kan kutte Sukien og rekke å tilte endel opp før jeg kaster meg frem på fordekket for å ta i mot hengeren så ikke båten smeller inn i den. Dette krever litt trening, og nå var jeg både ute av trening og forholdene var leie. Men opp kom hun til slutt.
Ja, det gjorde vi
Med bilen full av alt annet enn fisk var det bare å returnere hjem. Jeg har lovet meg selv at jeg ikke skal sette henne ut igjen før det blir varmere i været, så får vi se om jeg kan få til noe annet fiske i mellomtiden.

Fang og slipp - feil og riktig

$
0
0
Fang og slipp er ikke noe nytt i Norge. Vi har sluppet ut fisk som er for små eller som vi ikke vil spise i flere generasjoner. Alikevel kan man nesten få inntrykk av at dette er noe nytt når man følger enkelte diskusjoner.

Uansett hva man mener om fang og slipp, er det svært viktig at det gjøres på en fornuftig måte. Undertegnede praktiserer fang og slipp jevnlig, og jeg kan få frysninger av å se skrekkeksempler. Behandles fisken dårlig blir fang og slipp ren dyremishandling, og det har ingenting å gjøre med ansvarlig sportsfiske. Jeg vil gjerne løfte frem en artikel skrevet av Endre Hopland for Hooked, som på en lett forståelig måte bør styre sportsfiskeren unna de værste snublefellene:

http://www.hooked.no/artikler/fang-og-slipp-dette-ma-du-vite

(Foto; Hooked.no)
Nå i vinterhalvåret er det spesielt viktig å ta høyde for lufttemperaturen når fisk skal gjenutsettes. En grei tommelfingerregel er at når det er -5 eller kaldere skal ikke fisken ut av vannet dersom den skal gjenutsettes. Fisken får veldig fort frostskader, og det er særlig øynene som er utsatt. Fisk flest har ikke øyelokk, og hinnen på øyet er absolutt ikke tilpasset kuldegrader.

Lowrance Cup 2016

$
0
0
Undertegnede er et lett inaktiv medlem i Hadeland og Ringerike Trollingklubb.


Team Colibri og ørret fra konkurransen i 2013.

Som navnet antyder favner foreningen hovedsakelig trollere fra Randsfjorden, Eikeren og Tyrifjorden, selv om det også er noen medlemmer med andre vann som sitt "hjemmevann". Klubbens interne cup endres litt i 2016. Jeg tviler sterkt på at jeg kan delta på alle disse, men cupen er lagt opp såpass fornuftig at man har gode sjangser totalt selv om man ikke kan være med på hver enkelt konkurranse.


Foreløpig, fullstending invitasjon kommer, datoer m.m.

Hadeland og Ringerike Trollingklubb lanserer Lowrance-cup 2016. 

Lowrance-cup 2016 består av fem innledende konkurranser, deretter obligatorisk konkurranse som går over 2 dager på Randsfjorden. På hver konkurranse får man poeng ut i fra plassering, de 3 beste resultatene er tellende i tillegg kommer poengene fra obligatorisk konkurranse på Randsfjorden, som er avsluttende konkurranse i Lowrance-cupen 2016.  

Regler for Lowrance cup 2016: 

Innledende konkurranser er:  

Tyrifjorden  

Eikeren  

Steinsfjorden Gjeddefestival (Trollingklassen er gjeldene)  

NM på Mjøsa 

Røyetreff Randsfjorden (kun røye er tellende) 

Avsluttende konkurranse på Randsfjorden.  (Røye og Ørret er gjeldene)  

Det vil under avsluttende konkurranse på Randsfjorden, bli premiert for resultater i HRTK sin konkurranse og Vinner av Lowrance-cup 2016.  

De som er påmeldt i innledende konkurranser er automatisk påmeldt i Lowrancecup, og resultatlistene her danner grunnlaget for poeng i Lowrancecup. I den avsluttende todagerskonkurransen koster det kr 300,- for å delta. Da er man påmeldt både i Lowrancecup og HRTK sin konkurranse på Randsfjorden. Man må være påmeldt og delta i HRTK konkurranse, og være tilstede under premieutdeling for å kunne heve premie i Lowrancecup. 

Det fiskes til enhver tid etter de respektive konkurranser sitt regelverk. I Lowrancecup fiskes det ut fra et poengsystem hvor vinner får 20 poeng, andre plass gir 15 poeng, tredje får 10 poeng, 4 plass får 9 poeng, 5 plass får 8 poeng osv. til 1.poeng (12 plass). Siste konkurranse, er det et annet poengsystem, hvor 1.plass gir 60. Poeng, 2. plass gir 45. poeng, 3. plass 30 poeng, 4. plass 27 poeng. 5.plass 24 poeng, osv.   

Skulle noen stå med lik poengsum etter siste konkurranse er det den med beste plassering i denne konkurransen som vinner.  

De respektive konkurransers regelverk vil offentliggjøres, eller bli delt ut ved start på hver konkurranse. 

Spørsmål/kontakt:  

E-post: hringeriketk@outlook.com 

Styremedlemmer:  

Martin Bjellum: 91 00 31 20 

Terje Thon: 93 28 10 37 

Per-Olav Skjellerud: 92 68 59 77 

Mvh 

Hadeland og Ringerike Trollingklubb. 



Mer info kommer på klubbens hjemmesider:
http://www.hadelandogringeriketk.com/




Fra  HRTK-konkurransen på Randsjorden 2014

Reefmaster og Humminbird - se på en logg

$
0
0
Ekkoloddopptak fra Lowrance og Simrad har jeg mange av, og har sett på de i timesvis med Reefmaster. Men nå fikk jeg et ekkoloddopptak fra Dag R. og hans Helix.

Reefmaster har en egen Sonarviewer, men som regel ser jeg på opptak rett i kartprogrammet Reefmaster Pro. Under følger endel skjermbilder av hvordan ekkoloddopptak fra Humminbird ser ut.

Vi kan begynne med å se på hvordan Humminbird bygger opp filene sine, dette er forskjellig fra Lowrance/ Simrad og Garmin.
DAT og mappe med opptak
Skjermbildet over viser hvordan det ser ut på minnekortet når du putter det i en PC. DAT-filen er en slags "styringsfil", mens selve rådataene ligger i mappen med samme navn som DAT-filen. Åpner vi den mappen ser det slik ut:
IDX og SON
Det er SON-filene som er rådataene vi skal se på. Men uten DAT- og IDX-filene får vi ikke spilt de av, eller sett på de. Det er med andre ord viktig å lagre alt rett fra minnekortet og til PCen, du må ikke slette eller endre på filene. Ved import til RM gjør du som vanlig, men du importerer BARE DAT-FILEN. RM leser inn resten av filene slik DAT-filen sier.

Med filene på plass i RM kan vi se på ekkoloddopptaket. Dette fungerer på den samme måten som med andre ekkoloddopptak, så har du kommet hit er det likt som når du ser på ekkoloddopptak fra andre merker.

Slik ser loggen ut oversiktsmessig. Mørkere blå= dypere vann, rødt = grunt. Fargen er relativ i forhold til dybden i loggen. Uansett om grunneste punkt 100 meter eller 1 meter, så er det uansett rødt der.
Oversikt over dybder
Via RM kan jeg se rådataene i loggen, altså det samme du ser på Helixen som ble brukt til opptaket. Vi begynner med SideImaging, her fra slutten på loggen. Merk den røde ringen jeg har lagt på, som følger oss på de neste skjermbildene.
SI zoomet ut
Jeg kan spille av loggen, akkurat som et opptak, og se igjennom slik det så ut på Helixen. Jeg kan også zoome inn og ut. Her zoomet inn på starten av bildet over:
SI zoomet inn
På bildene ser det forresten ut som fisk nederst i midten, sammen med struktur av et eller annet slag, der jeg har satt den røde sirkelen. Merk at noen av ekkoene gir skygge mot bunnen, mens andre ikke gir det. De som gir skygge står over bunnen, og det gjør sjelden stein...

Jeg kan også se alle ekkoloddkanalene på en gang. Dvs begge frekvensene for det vanlige ekkoloddet, og SI. SI kan sees både som avspilling (nederst til høyre) og som overlegg i kartbildet (venstre).
Alle kanaler pluss kart/ oversikt
Her ser vi mer fisk på SI:
Fisk på SI
Den røde pilen på bildet over viser en info-boks du kan hente frem ved å plassere musepekeren i ekkoloddbildet. Her vises posisjon, retning, fart og dybde.

Humminbird-modeller med mulighet for ekkoloddopptak er akkurat like godt egnet til å logge med som Lowrance/ Simrad. Ulempen er at Humminbird ikke har åpnet sitt mest avanserte kartoppsett for oss, så de ferdige kartene blir ikke like fine som til Lowrance/ Simrad. De blir akkurat like nøyaktige, men de ser ikke like lekre ut og er litt mer jobb å legge inn i enheten.

What to use for making depthcharts/ maps

$
0
0
There are quite a few questions on this subject on different forums and Facebook etc. Here I`ll try to answer a few of them by making a short comparison. There is no way I can write in-depth (pun intended) about alle these options in one article, so this is more of an overview.


I made the list below due to THIS THREAD on a US-forum for marine electronics. As you can see from the original one in the link I have made a few changes to give it more substance.


Garmin - QuickDraw:
+ Very easy to use, it`s fun to see imidiate results on your plotter.
+ Free, as long as you have a compatible Garmin-model
- Garmin only, what if you want to use another brand one day?
- You can not alter the map, ie correct bad depthreadings or change the layout like boundaries (land/water), nor use the collected data except on a compatible unit.
QickDraw on Garmin
Humminbird - Autochart:
+ Full controll of privacy, it`s all on your PC.
+ You have more controll over the data, as it can be converted.
+ You can alter the data and change layout
+ Combined with AC Live you get both "QuickDraw" and Autochart. Live makes mapping more fun.
- The price is a bad joke, give me a break....
- Has a learning-curve, made worse with the bugs.
- Can not use data from other then Humminbird, and can not make maps for other then Humminbird.
Humminbird AutoChart (photo; Humminbird.com)

Lowrance/ Simrad - Insight Genesis
+ Easy to use, not as easy as Quickdraw but easier then AutoChart.
+ Social Map, if you do decide to share and offcourse when going somewhere new where someone has shared.
+ Privacy option for a yearly fee
+ Vegetation-belts and bottom composition (soft/hard)
- Do you trust Navico to keep your data private?
- Yearly fee for privacy/ advanced features
- Can only be used on Lowrance/ Simrad. Keep your sonarlogs in case you switch brand one day.
- Can only use data from Lowrance/ Simrad
- You can not alter data apart from waterlevel.
- You can not alter boundaries, but depend on IGs.
Insight Genesis on Lowrance HDS Gen 2




All brands except Garmin - Navionics SonarCharts
+ Easy to use if your unit has WIFI with NMEA-data and/ or depth in its tracklog (GPX).
+ Very large base of people using it, lots of data and updates
+ Often there will be a map to start with, and then you can improve on that.
+ SonarCharts Live makes mapping more fun.
- Yearly fee
- No privacy-option, all data is shared
Navionics SonarChart, with Live-recordings on top


All brands - Reefmaster
+ Takes data from all brands of electronics, and then some.
+ Full controll of privacy, it`s all on your PC.
+ You have more controll over the data, as it can be converted.
+ You can alter the data and change layout.
+ You can make maps for Lowrance/ Simrad that look like you bought them, and maps for Humminbird that at least works well even though they don`t look that nice. With some skills you can make charts for Garmin as well.
+ You can make charts on paper, or for smartphones etc.
- You can not make charts for Raymarine.
- Making charts for Garmin is a hassle.
- Not free
- Has a learning-curve (if you have trouble importing images from your camera to a PC, Reefmaster is not for you, but neither is AutoChart.)
Reefmaster
Reefmaster on Humminbird
A sidenote - Structuremap
On recent Lowrance and Simrad with SideScan you can overlay the sidescan-data on your map. This is NOT a contour-map, it shows structure. With Reefmaster you can have both, a structuremap as base-layer and then contours on top. But this is a bit technical, and sligthly different from the other options listed here.
Structuremap (photo; simrad-yachting.com)




So what do YOU want?
This is the though question in todays marine electronics. The options are there, and in all honesty the differences has more to do with personal preference then with what is right or wrong. If you want something fast and easy, look to Navionics SonarCharts (Live), Garmin QuickDraw or Humminbird AutoChart Live. If you want better quality and more options, look to Insight Genesis or Humminbird AutoChart. If you want full flexibility, a lot of options and don`t mind a learning-curve, look to Reefmaster. And remember that you can use more then just one of these products/ services in order to get all the benefits. I use both Insight Genesis, Reefmaster and Navionics SonarCharts Live, depending on where I`m going, how I`m fishing and what level of detail I`m looking for.

Et kabla rot - la oss rydde opp

$
0
0
Jeg får en del spørsmål via Facebook, mail og diverse andre kanaler. Mange av disse spørsmålene er relatert til problemer folk har med elektronikken sin, og ikke så rent få av de problemene har egentlig ingenting med elektronikken i bruk å gjøre. De handler rett og slett om brukerfeil. Den vanligste brukerfeilen er for dårlig montering og underdimensjonert elektrisk anlegg.

Kanskje du har opplevd at ekkoloddet henger, eller at kartplotteren din plutselig mister GPS-kontakten uten at du skjønner hvorfor? Kanskje nullstilles drivstoffmåleren av seg selv, eller lanternene flimrer når du bruker vindusviskeren? Eller kanskje alt rett og slett restarter når du starter båtens motor? Det kan selvfølgelig være noe galt med selve elektronikken, men oddsen for at det er en brukerfeil involvert er stor.


Kabla rot

Nå skal vi ta en kikk på de vanligste årsakene til slike brukerfeil. Feil kabler, feil koblinger og for dårlige batterier. Det blir en hel del generalisering i denne artikkel, men jeg håper å dekke over de vanligste feilkildene.

Men før vi hopper i det skal vi avlive en myte. Selv om kabler etc i båten din er installert fra fabrikk eller forhandler, kan du IKKE regne med at det er gjort med tanke på all elektronikken vi sportsfiskere putter i båtene våre. Sannsynligvis er det opprinnelige elektriske anlegget i båten din kun dimensjonert for det som stod i båten da du kjøpte den, typisk lanternene. Å måtte rive ut alt av ledninger i en kliss ny båt er helt normalt.

Kabler

En svært vanlig feil er å bruke for tynne kabler. Merk deg ordet "spenningsfall", for det ordet er årsaken til mer problemer i en båt enn du aner. Spenningsfall er litt enkelt sagt det som skjer når du har masse strøm som går ut fra batteriet ditt, mens svært lite strøm kommer frem dit du ønsker. 

Spenningsfall måles i volt. Som du sikkert vet er det meste av elektronikk i båten din 12 volt, med andre ord har du et 12V-system. Endel elmotorer, noen ankervinsjer og annet leketøy bruker annen voltstyrke, men det lar vi ligge i denne omgangen. Spenningsfallet er gitt av opprinnelig voltstyrke, kabelens lengde, kabelens dimensjon, eventuelle koblinger underveis og kvaliteten på kabelen. Av disse er det bortimot umulig for deg og meg å si noe om kabelens kvalitet. Det eneste du egentlig må kunne anta, er at kabler som selges for marint bruk er fortinnet, dvs at de har et lag med tinn rundt kobberkjernen som motvirker korrosjon. Derimot kan du påvirke kabelens dimensjon og koblingene du bruker.

I Norge oppgis kabelens dimensjon i "kvadrat". Kvadrat er en forkortelse for kvadratmillimeter. Litt lengre ned her ser du en tabell som sammenlikner kabelens tverrsnitt (tykkelse) med kabelens kvadrat. Dette er ikke noe du behøver å pugge, men det er greit å huske at de to tingene henger sammen.

Siden vi snakker om 12V-systemer, vil du måtte velge kabelens kvadrat basert på hvor stor belastning kabelen skal ha (i ampere eller watt), hvor lang kabelen må være, og hvor stort spenningsfall som er akseptabelt. Du vil uansett ha et visst spenningsfall, men vi vil at det skal bli så lavt at det ikke får negative konsekvenser. Et greit utgangspunkt for følsom elektronikk i en båt er at 0,1V er et akseptabelt spenningsfall. Baatplassen.no har en fin kalkulator som regner ut hvilken kvadrat kabel du minst må ha. Du finner kalkulatoren her:

Kabelkalkulator
Først må du vite hvor mye strøm (i ampere; A) det du skal koble opp trenger. Den informasjonen finner du i leketøyets bruksanvisning. Slik ser det ut i bruksanvisningen på en Lowrance HDS Gen 3, av en eller annen grunn er disse "gjemt" på siste side i monteringsanvisningen:
Strømforbruk Lowrance HDS Gen 3 (fra pronav.no)
Som du ser øker strømforbruket med skjermstørrelsen, noe som er logisk siden en større skjerm krever mer strøm for å lyses opp. For eksempelets skyld kan vi tenke oss at det er en HDS 12 Gen 3 du skal montere, i følge tabellen over drar denne 2,0A.

Så må du måle opp hvor lang kabel du trenger. Husk at du må måle HELE VEIEN fra batteriet og til det nye leketøyet, selv om du bare skal koble fra et panel og frem. det er den totale avstanden strømmen går fra batteriet og til leketøyet som er viktig. Strømmen går fra batteriet, til enheten, og tilbake til batteriet, så når du har målt opp, ganger du med to for å finne den totale kabellengden strømmen går igjennom. Er det 2,1 meter fra batteriet til der du skal montere HDSen din, blir med andre ord den totale kabellengden strømmen skal igjennom 4,2 meter.

Da legger vi inn et forbruk på 2,0A, kabellengde på 4,2 meter, og spenningsfall på 0,1V i kalkulatoren:
Kabelkalkulator med eksempel
Nå finner du neppe en kabel på 1,68 kvadrat, i praksis ender du opp med en kabel på 2 kvadrat. Siden HDSen din tåler en spenning ned mot 10,8V, og vi her regnet med så lite spenningsfall som 0,1V er en 2 kvadrat kabel overkill så det holder. Men overkill fungerer, underdimmensjonering fungerer IKKE.

Nå har du funnet ut hvilken dimensjon kabelen din minst skal ha. Neste punkt å se på er hvordan du kobler kabelen mot batteriet og det nye leketøyet.

Så noe litt på siden.

Det morsomme er at selv om du har et 12V-system i båten din, er det svært sjelden spenningen i systemet er akkurat 12V. Det er mulig at dette er noe av årsaken til forvirringen, men dette kommer jeg mer inn på under batterier litt lengre ned her. Inntill videre får du bare huske på at det ikke nødvendigvis er et problem hvis du måler voltstyrken din et eller annet sted i båten og den viser noe annet enn 12V. Men begynner målingene dine i vise 11-tallet med fulladet batteri er det grunn til en ørliten bekymring. Viser målingene 10-tallet er det sannsynligvis noe galt et sted, ved mindre du har et strømsluk som kjøleskap stående på.

Svært mye av elektronikken vår er enten fra USA, eller beregnet på det amerikanske markedet. Ikke minst vil du når du googler marin elektronikk komme borti uttrykket "gauge" eller "AWG". Amerikanerne har enda ikke adoptert det metriske systemet, de henger et par hundre år etter oss på det området. Vær obs på at økende gauge betyr tynnere kabler og vice versa, altså stikk motsatt av vår kvadrat. 


AWG versus mm versus kvadrat
Før vi forlater kablene, skal jeg bruke noen ord for alle oss som kobler via et panel i båten. Det kan være et sikringspanel eller et bryterpanel, men felles for begge er at kabelen mellom batteriet og panelet må dimensjoneres for panelets totale belastning. Har du feks et panel med fem ting koblet på, må du ta forbruket for alle disse fem med i betraktningen når du ser på kabelen mellom panel og batteri. La oss si disse fem tingene er tre lanterner fordelt på to brytere, vindusvisker, og to skjermer. Lanternene trekker 0,3A hver, vindusviskeren trekker 2A og hver skjerm trekker henholdsvis 1A og 2A. Totalt forbruk med alt på er 5,9A. Du MÅ bruke en kabel mellom panel og batteri beregnet på minst 5,9A i mitt eksempel.

Koblinger

Koblinger finnes i mange varianter. Ofte omtales de bare som kabelsko, og en kabelsko i sin enkleste utforming ser slik ut:
Kabelsko (foto; torshovbil.no)
I den enden av kabelen som skal kobles til et panel eller direkte på et batteri må du bruke kabelsko som passer. Varianten på bildet over er ganske typisk for ymse bryter- og sikringspaneler. Varianten under er for kabel til kabel, feks der du skal koble en sikringsholder inn på en kabel, og kalles gjerne en skjøtesko eller skjøtehylse. I skjøtehylsen skal en kabel inn i hver ende.
Skjøtehylse
For å bruke kabelsko i ymse størrelser trenger du en krympetang. Poenget med krympetangen er at den gjør det mulig å klemme til HARDT over kabelskoene, uten at du ødelegger de. Kontra å klemme forsiktig med en avbiter, eller hardt med en vanlig tang, gir krympetangen bedre låsing av kabelen inne i kabelskoen. Ergo er sannsynligheten for at vibrasjoner får kabelen til å løsne langt mindre.
Krympetang (foto; verktygshopen.se)
Før du er ferdig, skal kabelsko og enden på kabelen dekkes med krympeslange. Krympeslangen vil både hjelpe til å holde ting på plass, og holde fuktighet ute. Krympeslangen varmes forsiktig opp, og krymper rundt kabelsko og kabel. Resultatet ser bra ut, og holder lenge.
Krympeslanger (foto; hellemanntyron.no)
I noen tilfeller kommer du ikke til med krympeslangen. Da er elektrikertape det nest beste alternativet. Dette er en gummiert tape som skal tapes hardt rundt der du ellers ville hatt krympeslangen.

I de senere år har "flytende krympeslange" blitt stadig mer populært. Dette finnes både som sprayboks og i små malingsbokser, og er en gummiblanding som stivner/ herder i kontakt med luft. Selv bruker jeg gjerne dette utenpå krympeslangen eller elektrikertapen, på steder hvor jeg vet at koblingene mine blir utsatt for vann. Det meste kjente produktet her er Plasti Dip, og det fungerer bra. Min erfaring er dog at du må legge på endel lag for at det skal holde, samt at belegget ikke tåler sol særlig godt.

Du trenger altså et utvalg kabelsko, skjøtehylser, krympetang, samt krympeslange og elektrikertape for å gjøre dette skikkelig. Kompletter gjerne ditt elektrikerarsenal med tenger i ymse størrelser, et multimeter og strips i forskjellige størrelser, så er du forberedt på det meste. Alternativt kan du skifte ut skjøtehylser og krympetang med tinn og smeltepenn. Etter snart 30 år som båteier kan jeg ikke si at jeg synes smeltepenn og tinn fungerer vesentlig bedre enn skjøtehylser, til det er jeg sannsynligvis for klønete med smeltepennen, og for god med krympetangen.

Batterier

Det er fort gjort å gå seg vill i begrepene som beskriver forskjellige batterier. Blyakkumulator, AMG, gel, LiFePo4, NIMH, våtbatteri etc. Vi skal ikke gå inn på de forskjellige typene her, men uansett hvilken batteritype du bruker, har de en ting til felles: for at du skal få strøm ut av de må de lades.

Den typiske sportsfiskebruken av batterier er tøff for alle blybaserte batterier, og det er nettopp slike batterier de fleste av oss har ombord, siden alternativene som NIMH og LiFePo er såpass mye dyrere. Vi starter typisk dagen i plan, da lader påhengeren vår godt. Så fisker vi en hel dag, enten med påhengeren helt av eller med tomgangskjøring mens vi dorger, i begge tilfeller er ladingen lav. Så avslutter vi dagen som den startet, i plan på vei hjem, med god lading. 

Lading og utlading av batterier måles i ampere (A) eller watt (W). Hvilket alternativ du vil regne i er opp til deg, men ampere er enkelt siden batterienes kapasitet er oppgitt i A. Forbruk av A måles i amperetimer, Ah og er rett og slett det løpende forbruket ganget med tiden. Prinsippet er det samme som når du skal regne deg frem til hvor langt du kan kjøre før du må fylle bensin, mer komplisert enn det er det ikke noen vits i å gjøre det. Vi er tross alt sportsfiskere, ikke svakstrøm-eksperter.

La oss si at du starter dagen med fulladet batteri, og at batteriet ditt er et fritidsbatteri på 70A. På vei ut gir motoren din god lading, men siden batteriet er fult har det ingen betydning. Så fisker du i ti timer, med diverse elektronikk påslått. Har du et par skjermer av moderat størrelse, trekker dette fort et par ampere i timen, du har altså et løpende forbruk på 2 Ah. I ti timer betyr dette et totalt forbruk på 20 A, og batteriet ditt har dermed gått fra 70A til 50A, dvs det er nesten 30% utladet. Så kjører du en halvtime i plan på vei hjem, og har du en ny påhenger lader den omtrent 40A, dvs på den halvtimen tilfører du 20A til batteriet ditt igjen, og ankommer brygga med fulladet batteri. Du har ikke ladet ut batteriet ditt for mye under dagen, og det lades opp igjen før du er ferdig. Alt er vel, du og batteriet ditt lever lykkelig sammen.

Men hva hvis det ikke er sånn? Hva om batteriet ditt ikke klarer å ta i mot 20A på bare en halv time? Det kan du finne ut av ved å sjekke hvilken ladesyklus som anbefales for ditt batteri, men for å si det enkelt kan du regne med at et batteri med bly i klarer å ta i mot cirka en tiendepart av sin totale kapasitet i løpende lading. Vår batteri var 70A, så det klarer altså å ta i mot 7A per time (7Ah), eller 3,5A i løpet av den halvtimen vi var i plan på vei hjem. De resterende 16,5A som påhengeren produserte forsvinner i varme. Du ankommer brygga med et batteri på 53,5A, ikke 70A. Hvis du nå drar hjem, i lykkelig tro på at batteriet ditt er fult, ødelegger du batteriet ditt på sikt siden blybatterier ikke tåler å stå uten å være toppladet.

Neste gang du er ute, kjører du igjen en halvtime i plan på vei ut. 3,5A går inn i batteriet ditt som nå har 57A når du begynner å fiske. I løpet av dagen tapper du igjen 20A. Da er du nede i 37A, dvs at batteriet ditt er 47% utladet. Du er heldig hvis påhengeren din starter når du skal hjem, og vips er hverken du eller batteriet ditt særlig lykkelige lengre.  

Ting å se på for å sjekke om en selv og batteriet er i ferd med å bli ulykkelige.
Nå skal jeg være litt forsiktig igjen, for forskjellige batterityper oppfører seg forskjellig. Men disse punktene er ganske universelle for batterier med blyplater, dvs de klassiske startbatteriene og fritidsbatterier.

Når påhengeren din går, og dermed lader batteriet, skal ladespenningen på batteriet være 14,3-14,4V. Mer enn det og du risikerer å koke batteriet ditt, mindre enn det og ladingen er under det optimale. Et slitent batteri vil typisk vise lavere ladespenning. De fleste ekkolodd og kartplottere kan vise tilførselsspenning eller ladespenning på skjermen. 
Tilførselsspenning på HDS Gen 1

Tilførselsspenning på HDS Gen 2 Touch
På det siste skjermbildet over kjører jeg med et batteri som er helt på slutten av sin levetid. Selv om den store påhengeren min går, blir ikke tilførselsspenningen mer enn 14,2V. Dersom HDSen er den eneste strømforbrukeren tilkoblet, er dette et sikkert tegn på at batteriet er gåent, noe det var også.

Vær litt obs på at enhver forbruker i systemet ditt påvirker tilførselsspenningen. HDSene på bildene over er eksempler på slike forbrukere. Så bare det at HDSen står på, gjør at tilførselsspenningen synker. 

Du kan også måle batteriet ditt uten lading og uten at noe belaster det, da trenger du et multimeter/ voltmeter. Du må la batteriet stå noen timer etter lading, og så kan du måle spenningen:
  • 12,75V= tipp topp
  • 12,48V= 70%
  • 12,24V= 40%
Et fulladet batteri som viser mindre enn 12,7V er døende.

Så hva skal du gjøre med problemet?
Ja det var det da. Punkt en er å bruke et batteri som er stort nok til at det tåler den utladingen du i praksis gjør mellom hver opplading. Punkt nummer to er å lade batteriet, ofte nok og lenge nok. Veldig enkelt i teorien, ikke alltid like enkelt i praksis. Men hvem sa at livet er enkelt? 

POI og dybdekart.no

$
0
0
En ting vi har sett litt på i løpet av vinteren, er muligheten for å legge til informasjon i kartene utover farger og dybder, såkalte POI - Point Of Interest. Vi kan nå lage slike i kartene for Lowrance og Simrad.


Hva er et POI hos dybdekart.no?

Forskjellen på det vi kaller et POI og et waypoint er at et POI er en del av selve kartet, mens et waypoint er noe som ligger i minnet til den enkelte kartplotteren. Eksempler på slike POI er:
  • Båtramper
  • Bensinstasjoner
  • Staker
  • Lave broer
  • Fredningssoner
  • Spisesteder
  • Marinaer


Skjermbildet under er et eksempel, det viser et utsnittet av kartet for Steinsfjorden slik det ser ut på en kartplotter fra Lowrance/ Simrad.


Her har vi lagt inn POI for bensinstasjonen, bryggene nedenfor bensinstasjonen og burgersjappa. Alle tingene kan være kjekt å vite for en som ikke har vært i Steinsfjorden før.
POI fra dybdekart.no

Oppsummert: POI gir deg posisjonen på ting som kan være kjekt å vite om.


Hvordan bruke POI fra dybdekart.no?

Selve kartfilen med POI er uavhengig av resten av kartet. Du kan med andre ord velge om du vil ha med POI eller ikke. Hvis du vil ha med POI laster du ned POI-filen, unzipper og legger på minnekortet ditt sammen med de vanlige kartfilene. Hvis du ikke vil ha den med, laster du bare ned (og unzipper) de vanlige kartfilene. POI-filen er navngitt slik at du skjønner hva som er kartfiler, og hva som er POI-filen på minnekortet ditt, så ved neste oppdatering kan du laste ned det som er nytt, og la resten være. Du kan ha så mange POI-kartfiler på minnekortet du måtte ønske, hvis du skal fiske i flere vann i løpet av kort tid. POI-filen er liten lagringsmessig. Du trenger ikke noe spesielt fancy utstyr i båten for å bruke dette, men det må være en kartplotter fra Lowrance eller Simrad.
Trykk på symbolet i den røde ringen for å laste ned.

Oppsummert: Last ned, unzipp, lagre på minnekort, minnekort i plotteren og du er klar.


Hvordan sende inn POI til dybdekart.no?

Som vanlig er innfallsporten til dybdekart.no teamcolibrino@gmail.com. Hvis du av en eller annen grunn ikke kan sende mail, så ta kontakt via Facebook så finner vi en løsning.

Du kan sette et waypoint på din egen kartplotter, lagre til minnekortet og sende inn til oss. Husk å navngi waypointet slik at vi kan forstå hva slags POI det er. Det spiller ingen rolle hvilket symbol du velger på ditt waypoint.

Du kan bruke kartet på Gule Sider og markere punktet du vil ha med i POI-filen vår.
Begynn med rød pil - så rød firkant
Zoom inn der du vil sette et punkt, og trykk på "Tegn og mål" (rød pil på bildet over). Trykk så på "Punkt" (rød firkant på bildet over). Du kan nå sette et punkt der du ønsker i kartbildet:
Klikk i kartet for å sette punktet - klikk på punktet for å legge til beskrivelse
Med punktet på plass, kan du klikke på punktet for å legge til en beskrivelse. Denne bør være kortest mulig. Du kan legge til så mange punkter du vil, men husk at de skal være nyttige for sportsfiskere og andre båtfolk. Når du er ferdig kan du dele kartet med oss:
Trykk i rød firkant - så kopier linken i rød sirkel
Trykk på "Del"øverst i høyre hjørne (rød firkant på bildet over). Da får du opp en boks midt i kartbildet med en link (rød sirkel på bildet over). Kopier den linken og send til oss. Da får vi det du har gjort, og kan legge det inn i våre systemer.

Det finnes også muligheter for å gjøre dette i Google Earth og diverse andre programmer. Men er du avansert nok til å bruke de programmene, vet du nok også hvordan du kan markere og eksportere et punkt. ;)

Vær obs på at vi forbeholder oss retten til å endre punktene og beskrivelsen av punktene. Vi kan også ekskludere punkter helt, dersom vi anser det som formålstjenlig.

Oppsummert: Gjør det som er enklest for deg.


En liten presisering helt til slutt; vi er IKKE ute etter folks fiskeplasser her. Punkter sendt til oss som inneholder fiskeplasser vil IKKE bli brukt.

Reefmaster - farger på Lowrance Elite HDI

$
0
0
Elite HDI kom som en oppdatering av tidligere Elite og Elite DSI. Den hadde det samme innebygde ekkoloddet som den langt dyrere HDS-serien og ble derfor en hit salgsmessig. Dog har den ikke den samme kartplotterdelen som HDS, og det byr på noen utfordringer når man skal lage kart til den.

Når jeg har jobbet med å lage en palett med farger til både dybdekart.no og meg selv, har jeg primært tatt utgangspunkt i HDS Gen 2, noe om dessverre har gått litt utover de med Elite HDI. Blant de som logger til dybdekart.no er det en viss overvekt av brukere med nettopp Elite HDI, og de har ikke sett kartene på sine modeller med de samme fargene som de med HDS. HDS Gen 1 "lider" av noe av det samme, men viser flere farger enn Elite HDI.

Sånn vil vi at det skal se ut på Elite 4 HDI
Sånn vil vi at det skal se ut på Mark 4 HDI
Men med "feil" farger kan det bli slik:
Ved feil fargevalg vises de som lilla på Elite HDI


Derfor måtte jeg gå i gang med en mer grunnleggende testing av farger mot Elite HDI. Tanken var å lage en liste over alle farger i at5-paletten som faktisk fungerer på Elite HDI, en slags komplett liste over "Elite-vennlige" farger. Med en slik liste ville neste steg være å bruke disse fargene til å sette sammen en palett for å lage kart med.

Testboksen med Elite 4 og 5.

Litt enkelt er det to typer "hovedpaletter" i Reefmaster (RM), men bare en av disse kan brukes mot Lowrance, nemlig AT5. RGB-paletten har langt flere farger, men mange av de fungerer ikke. Når man bruker RM for å lage kart til Lowrance/ Simrad/ B&G er det derfor viktig at man stiller inn RM så man kun jobber med AT5-farger.

Før vi går videre bør du ha litt basiskunnskap om hvordan du endrer og setter opp din egen palett i RM. Den kunnskapen får du ved å lese her:
http://teamcolibri.blogspot.no/2015/11/reefmaster-hvordan-lage-sin-egen-palett.html

Før jeg satte i gang å teste kjørte jeg en oppdatering på min Elite 4 HDI så jeg skulle være sikker på at den var helt up to date:
Kjøre oppdatering
De første variantene av software var enda mer begrenset på kartplottersiden enn de som kom etterpå, så sørg for å ha oppdatert software. Du finner oppdatert software her:
http://www.lowrance.com/en-US/Software-Updates/Elite-40/

Så var det å lage en palett som inneholdt alle farger fra AT5-paletten som i det hele tatt liknet på blått. Jeg fant totalt 60 farger som på PC-skjermen så nogen lunde blå ut. Disse fargene var nummer 1/ 3/ 9/ 11/ 16/17/ 25/ 40/ 41/ 42/ 43/ 44/ 50/ 56/ 62/ 68/ 74/ 134/ 176/ 46/ 47/ 48/ 49/ 53/ 54/ 55/ 59/ 60/ 61/ 66/ 67/ 73/ 79/ 80/ 83/ 84/ 85/ 86/ 90/ 91/ 92/ 96/ 97/ 98/ 102/ 103/ 104/ 109/ 110/ 133/ 138/ 139/ 140/ 144/ 145/ 146/ 175/ 181/ 182/ 211/ 212.

Med en palett med disse kjørte jeg ut Tyrifjorden-kartet og puttet i Eliten. Første runde med alle 60 varianter av blått:

Mye lilla

De aller fleste av fargene vistes som lille på Eliten, men noen virket:
16 fungerte

Totalt 17 blåfarger fungerte. Men flere av disse ble helt like på Eliten, selv om de er litt forskjellige i RM. Jeg endte derfor opp med 13 blåfarger som både fungerer og ser forskjellige ut på Elite. 1, 9, 11, 16, 40, 41, 42, 43, 44, 56, 68 og 134. 40 er den mørkeste av disse, og er i praksis ikke egnet på skjermer som utsettes for sollys, derfor droppet jeg den også. På bildet under ser du hva disse tallene betyr som farger, og rekkefølgen lys til mørk.
Blåfarger som fungerer bra
For å bygge opp en mulig ny palett til Dybdekart.no fortsatte jeg med samme type testing på alle grønne, brune og gule farger. Brunt fungerer dårlig på Elite, det blir for likt landfargen. Men grønnfarger som fungerer er 29, 27, 2, 64, 10, 143, 25, 174 og 17. Gulfarger er 14, 23 og 24.

Det tok meg ganske mange timer å teste igjennom alle disse fargene, og så sette de i rekkefølge etter hvor lyse/ mørke de er. Jeg brukte Excel for å holde orden på hvilke farger jeg hadde testet, hvordan de fungerte etc.
Resten av paletten
Da skulle du ha den informasjonen du trenger for å lage kart med strålende farger til Elite HDI. Hvis du lurer på hvordan jeg får inn flere farger enn 12 i paletten, så kommer det en artikkel om det etterhvert.

Lowrance+Mercury = VesselView

$
0
0
Det er ingen hemmelighet at Navico (eier av Lowrance) lager de digitale motorinstrumentene til blant andre Mercury. Derfor har mange undret seg over at det ikke er bedre kompabilitet mellom Mercury og Lowrance. Det endres på nå.


VesselView Link lanseres i løpet av sommeren 2016, og er kort oppsummert en mulighet til å sette Lowrance HDS Gen 3 og Lowrance HDS Gen 2 Touch i nettverk med en Mercury uten at man har selve Mercury VesselView displayet.
VesselView Link






Med dette kan du se/ styre følgende på din HDS:
  • Turtall
  • Fart
  • Gjenværende drivstoff
  • Batterispenning (V)
  • Posisjon på trim
  • Cruisecontrol
  • Trollingmode (turtallsmoderering)
  • Diverse feilmeldinger og advarsler
Noen av punktene på listen over forutsetter at din Mercury er ny nok til å gi fra seg slike data. Men kan du se dataene via dagens VesselView kan du også se de på HDS. Dagens VesselView-displayer ser slik ut:

Mercury VesselView


VesselView Link er en modul, dvs en liten boks, med en kabel fra motoren og en kabel inn på NMEA2000-nettverket. Årsaken til at man ikke har kunnet få opp alle disse dataene direkte, er at Mercury i sin visdom har endret litt på NMEA-protokollene fra sine motorer, for å sikre seg at deres kunder MÅ kjøpe VesselView-displayet fra dem. Slikt kan man fort bli litt irritert av, jeg irriterer meg i hvertfall når noen bevisst endrer litt på en eksisterende bransjestandard bare for å øke sin inntjening, uten at det tilfører kunden noe om helst. (Gjerne kalt "Apple-effekten".) Det er positivt at Mercury nå beveger seg i en retning hvor kunden selv kan velge display, selv om vi har en bit igjen før jeg er helt fornøyd. Helt fornøyd blir jeg den dagen jeg kan ta en NMEA-droppkabel rett fra motoren og til NMEA2000-nettverket. En slik kabel koster ca 400,- Dessverre er det ingen motorprodusenter som har kommet dit, alle krever en eller annen interface som koster vesentlig mer enn en enkelt NMEA-kabel.


Her ser du en film av hvordan dette fungerer på Simrad:




Les mer om VesselView Link på Mercurys sider:
https://www.mercurymarine.com/en/us/news/mercury-introduces-vesselview-link-digital-interface-at-the-2016-miami-international-boat-show/




Høringsuttalelse ny Fiskeforskrift for Tyrifjorden

$
0
0
Fristen for svar på Fylkesmannens forslag til ny Fiskeforskrift i Tyrifjorden er 1. mars 2016. Her ser du mitt svar.

Jeg har skrevet en sak om dette før, i DETTE INNLEGGET kan du se Fylkesmannens forslag i sin helhet. Dette er en åpen høring, så hvem som helst kan sende svar på høringen. Det er altså ikke bare de som nevnes som mottager av forslaget som kan svare. Hvis DU vil bli hørt kan DU svare Fylkesmannen. Du kan svare per brev (anbefales) eller elektronisk per e-post. Under ser du mitt private svar på forslaget. Dette kan ikke tas til inntekt eller kostnad for noen foreningers syn, dette er min personlige oppfatning. Dersom DU vil sende DITT svar, så kan du gjerne kopiere mitt herfra, eller sende en mail til teamcolibrino@gmail.com så sender jeg deg teksten i et word-dokument så du kan redigere/ endre selv.

Enhver sportsfisker bør her være sitt ansvar bevisst, og sørge for at Fylkesmannen virkelig forstår at Tyrifjorden skal være en attraktiv arena for sportsfiske også i fremtiden. Det er ikke hva slags (sports)fiske man driver med som betyr noe for ørreten, det er antall døde villfisk som betyr noe.

Det er nå vi kan gjøre noe. Etter 1. mars er det for sent!



 

 

 
 
 
}
Fylkesmannen i Buskerud
Pb 1604, 3007 Drammen
 


Erik Grimsøen

Fjordveien 83c, 1363 Høvik
Telefon: 95150438

 

Vedr. Høring av forslag til forskrift for fiske i Tyrifjorden og Steinsfjorden i Hole,

Lier, Modum og Ringerike

Viser til forslag av 17.11.15, Fylkesmannens referanse 2015/7040, arkivnr. 443.0

Det er svært positivt å se at Fylkesmannen i Buskerud er sitt ansvar bevisst og har utarbeidet et restriktivt forslag til forskrift for fiske i Tyrifjorden og Steinsfjorden. Ønsket om bevaring av de unike storørretstammene i vassdraget, samt øvrige fiskearter deles av undertegnede. Jeg tillater meg å komme med følgende innspill til ny forskrift:

Side 2, «§1. Redskap».

Fylkesmannen foreslår forbud mot bruk av planerboard (utriggere er noe helt annet og benyttes ikke ved sportsfiske i Norge) og dyprigger. Begrunnelsen er at redskapen er spesielt myntet på fangst av storørret og gjedde.
Undertegnede mener at et forbud mot planerboard vil fungere mot sin hensikt. Der det fiskes med planerboard kan det like gjerne fiskes med stangparavener, en redskap som i mange tilfeller er MER effektivt enn planerboards siden disse gir redskapen en mer uregelmessig gange i vannet. Derimot er stangparavaner mye vanskeligere å se for øvrige som benytter Tyrifjorden siden de er mindre og ikke har flagg. Konsekvensen av et forbud mot planerboards er med andre ord uten betydning for storørret og gjedde, men vil gi økt konfliktnivå mellom sportsfiskere og øvrig båttrafikk.

Forbudet mot dypriggervil også virke mot sin hensikt. Hoveddelen av ørreten som tas ved trolling/ dorging i Tyrifjorden tas på dybder som gjør at man like gjerne kan benytte blyparavaner eller Dipsy Diver som dyprigg. Dyprigg er derimot den eneste praktisk gjennomførbare måten å dorge etter røye, et fiske som i mange år har vært populært på Randsfjorden og som de senere år også har blitt populært på Tyrifjorden. Ved å forby muligheten for å dorge etter røye, vil sportsfiskere benytte den samme tiden til å dorge etter ørret. Man bør heller benytte anledningen til å oppfordre til mer fiske etter røye, enn å ødelegge dette fisket.

 

Undertegnede mener videre at et forbud mot planerboard og dyprigg vil føre til at trollingfiskere ikke lenger vil fiske på Tyrifjorden og hele engasjementet i trollinmiljøet vil falle bort. Uten engasjement vil lite bli gjort for å bevare den sårbare stammen. Trollingfiskere har vært viktige bidragsytere både økonomisk og gjennom dugnadsarbeid for å bevare og styrke storørret stammen i Tyrifjorden. Samtidig er det et faktum at det per i dag kun er via trollingmiljøet man har "øyne på fjorden", så lenge oppsyn kun kjøres i krepsesesongen og svært sjelden kontrollerer garn- eller sportsfiske. 

 

 

Side 3, «§2. Dorging».

Fylkesmannen foreslår å redusere maksimalt antall tillate stenger per båt fra fem til fire. Begrunnelsen er harmonisering av regelverket med Randsfjorden og Mjøsa.
Undertegnede har svært vondt for å forstå hvorfor man ønsker å «harmonisere regelverket» på dette punktet, samtidig som man ikke vil gjøre det med hensyn til planerboard og dyprigger. Det er også vanskelig å se at utfordringene for storørreten i Tyrifjorden er identisk med Randsfjorden og Mjøsa så det synes underlig å sammenlikne Tyrifjorden med disse. Dog antar undertegnede at Fylkesmannen har dokumentasjon på dette, og ikke minst kan dokumentere en sammenheng mellom antall stenger i bruk og antall død ørret, selv om dette ikke fremgår i Fylkesmannens forslag. Med den antagelsen støttes forslaget om reduksjon av antall stenger fra fem til fire.

Fylkesmannen foreslår forbud mot storruse i Tyrifjorden, men ikke i Steinsfjorden. Begrunnelsen er at storrusen fanger ørret og at ledegarnet hindrer ørretens vandring, samt at ledegarnet er til hinder for båttrafikk.

Undertegnede støtter forslaget om forbud mot storruse med ledegarn i Tyrifjorden. Samtidig er det et behov for desimering/ uttak av mort og sik, så kombinert med et fornuftig oppsyn av en slik ruse bør det være mulighet for å gi dispensasjon fra forbudet. Undertegnede ser ikke på dagens storruse som et problem, problemet er mangelen på oppsyn ved bruk av rusen. Problemene og uenigheten rundt dagens ruse hadde vært løst dersom oppsyn jevnlig hadde dokumentert at eventuell ørret i rusen ble sluppet ut.Et slikt oppsyn må nødvendigvis være uanmeldt og foregå fra en båt som ikke tilhører personen/ selskapet som drifter storrusen.

 

Side 3 «§3. Garn»

Fylkesmannen foreslår flere innskrenkninger i garnfiske. Begrunnelsen er hensynet til storørreten.
Undertegnede støtter alle innskrenkningene. Samtidig er det grunn til undring over at fredningstiden ved garnfiske er kortere enn fredningstiden for sportsfiske i elvene. Anser Fylkesmannen sportsfiske, som dessuten bedriver betydelig fang & slipp, som mer ødeleggende enn garnfiske? Undertegnede har ikke klart å finne noen form for dokumentasjon på dette, snarere tvert i mot.

Det er særdeles positivt at Fylkesmannen sikter på maksimal maskevidde på 39 mm, og at dette også skal gjelde Steinsfjorden hvor storgjeddebestanden er en skygge av seg selv. Forslag om maksimal høyde på bunn- og flytegarn støttes også, samt 50 meters avstand mellom garnlenkene. Men det mangler en bestemmelse om maksimal total garnlengde.Det virker underlig at en sportsfisker skal begrenses til fire stenger, mens en garnfisker kan benytte så mange garn han/ hun ønsker. Hva med en begrensing tilsvarende antall stenger, dvs fire garn per båt/ person?

Side 4, «Fisketid/ §4. Fredningssoner».

Undertegnede har ikke kompetanse til å vurdere forslaget om fisketid i Storelva/ Randselva / Sokna og Drammenselva. Derimot støttes uttalelsene til foreningene som styrer sportsfisket her fult ut. Som tidligere nevnt er det underlig at foreslått fisketid for sportsfiske er kortere enn for garnfiske.

Side 4, «§5. Minstemål».

Fylkesmannen foreslår at minstemål for ørret heves til 50 cm. Begrunnelsen er å spare ørret i en tidlig vekstfase og harmonisering med regelverket i Mjøsa.
Det virker underlig å ønske å harmonisere med et regelverk som skal under revisjon i nær fremtid, og som høyst sannsynlig vil bli endret nettopp fordi det ikke hensyntar storørretstammen i Hunderfossen i tilstrekkelig grad. Årsaken til minstemålet i Mjøsa henger sammen med sammensetningen av mange ulike ørretstammer, og dagens regelverk har et svært uheldig innslag på den kanskje mest bevaringsverdige av disse; hunderørreten. Undertegnede støtter Fylkesmannens ønske om å heve minstemålet, forutsatt at det også settes et maksmål (se under) bør minstemålet heves til 55 cm, ikke 50. Dersom det ikke innføres maksmål bør minstemålet settes så høyt at hoveddelen av ørret blir sluppet ut igjen, for eksempel 70 cm.

  

Øvrige betraktninger/ innspill.

-Maksmål
Undertegnede har svært vondt for å forstå mangelen på maksmål i Fylkesmannens forslag. Med maksmål menes en øvre grense for fisk som kan beholdes, et slags omvendt minstemål. Fisk over maksgrensen skal settes ut igjen død eller levende, i likhet med fisk under minstemål. All forskning undertegnede har lest på området viser at maksmål fungerer langt bedre enn øvrige innskrenkninger, og at det spesielt øker rekrutteringen i gytegropene. Yngelen til stor fisk har bedre overlevelse enn yngelen av mindre fisk, samtidig som maksmål «belønner» individer som vokser fort. Minstemål «belønner» individer som vokser sakte, med andre ord fører mangelen på maksmål til utvanning av begrepet «storørret» og vil på sikt gi mindre gjennomsnittsstørrelse på fisken. Et maksmål for ørret på 60 cm kombinert med et minstemål på 55 cm vil med andre ord være ideelt både for storørreten og utøvelsen av sportsfiske.

Samtidig vil det være naturlig å innføre maksmål på gjedde og abbor samt vurdere det for røye.

-Baglimit
Baglimit eller fangstmål sier noe om hvor mange fisk både sportsfiskere og andre kan ta opp innen en gitt tidsperiode. Med tanke på at målet med forskriften er å redusere uttaket av storørret, bør baglimit inn i forskriften. En naturlig baglimit er en (død) ørret per person per dag, uansett fjord eller elv. Dette er lett å kontrollere, og enkelt å forholde seg til.

-Merking av settefisk
Dette hører ikke inn under en Fiskeforskrift, men utsatt fisk må påbys merket på adekvat måte. Merkingen må gjøres på en måte som gjør at lekfolk kan skille settefisk og villfisk. Dette må gjøres både med tanke på fremtidig dokumentasjon av forholdet settefisk-villfisk i vassdraget, og på grunn av forslaget under:

-Fang og slipp av villfisk.
Et påbud om gjenutsetting av villfisk, uansett størrelse eller tid på året, er i undertegnedes øyne den beste måten å bevare viktig genmateriale i vassdraget.

Undertegnede står til Fylkesmannens disposisjon dersom det skulle være uklarheter eller punkter som må avklares i dette høringsinnspillet.

Med vennlig hilsen



Erik Grimsøen

Sportsfisker i Tyrifjorden

13.01.2015

Garmineiere - Julekvelden er her

$
0
0
Du har tidligere lest om Garmins Quickdraw her. Quickdraw er Garmins variant av live-kartlegging direkte i kartplotteren. Nå er softwaren sluppet.


Hvis du ikke skjønner hva jeg babler om nå, kan det være verdt å lese dette først:
Garmin 2016 - ekkoloddgivere og kart - her går jeg igjennom Quickdraw
What to use for making charts - her sammenlikner jeg Quickdraw med andre alternativer


Nå har Garmin sluppet en softwareoppdatering som inneholder Quickdraw og en hel del andre forbedringer. Quickdraw er helt klart den oppdateringen de fleste har ventet på, men her får du også nye farger i kartene, og ikke minst kommer endelig Garmin med ett alternativ for å dele skjermen i kart/ekkolodd/downvü. Du finner oppdateringene her:
http://www8.garmin.com/support/software/marine.html


Quickdraw gjøres tilgjengelig for både GPSMAP og EchoMAP, de fleste kombimodeller (kartplotter og ekkolodd) av nogenlunde nyere dato er inkludert.


Du kan lese mer om Quickdraw på Garmins egen blogg (engelsk):
http://garmin.blogs.com/my_weblog/2016/02/garmin-adds-quickdraw-contours-more-in-latest-update.html#.Vs7Ei032bAV


Garmin Quickdraw (foto lånt fra adressen over)



Lowrance Elite 7 Ti - skal testes

$
0
0
Jeg har kjøpt en Lowrance Elite 7 Ti med Totalscan-giveren.

På sikt skal utstyret monteres i en mindre båt på hytta, men først skal jeg leke litt med den og teste et par ting.

TotalScan er en helt ny giver. Den har 9-pins kontakt tilsvarende Structurescan-giverne (LSS), i motsetning til den vanlige 7-pins blå kontakten. Lowrance er i ferd med å skifte over fra 7 til 9 pinner i kontakten, så vi vil nok se denne på kommende modeller. Årsaken er enkel, 7 pinner blir for lite for alle variantene av data man etterhvert får fra ekkoloddgivere.


Skjermen er 7" i "widescreen", dvs 16:9-format. Den er svært lik utgående Lowrance HDS Gen 2 Touch. Den kjenner jeg godt fra før, jeg har en slik på akterdekket i Frøken Evada.


På baksiden er den røde kontakten for strøm og NMEA0183, slik vi kjenner det fra før. (På HDS-seriene er kontakten blå, men det er bare fargen som skiller. De går om hverandre.) Ved siden av ser vi en kontakt for NMEA2000, og nederst er kontakten for giveren.

Mer info følger etterhvert som jeg får testet litt. Første steg blir å koble den opp hjemme, kikke litt på menyer etc og gjøre seg kjent med de. Neste steg blir testing på vannet.

Simrad Professional - det er lov å drømme litt

$
0
0
Simrad Professional kom i vinter med noen nye modeller, her tar vi en kikk på de jeg gjerne skulle hatt i båten min. Dream on...


Du har tidligere lest at jeg foretrekker dedikerte skjermer til ekkolodd og kart. Jeg vil for eksempel heller ha to 5" i portrettformat (4:3) enn en 9" i widescreenformat (16:9). Årsaken er at jeg mener at det er skjermens høyde som betyr noe både for kart og ekkolodd, selv om skjermens bredde er hyggelig når man bruker sidescan eller kjører med delt skjerm. Skal man bare ha en skjerm er widescreen mer fornuftig, men her ser vi på dedikert ekkoloddskjerm.


Simrad S2009 har tatt meg på ordet. Dette er en 9" skjerm lik som Simrad NSS Evo2 i 9" jeg lånte vinteren 2014/2015, men snudd 90 grader så den står på høykant.
Simrad S2009 (foto:www.navico-comercial.com)
Når du ser hvordan Simrad NSS Evo2 i 9" ser ut er likheten slående, men S2009 har ikke touch-funksjonaliteten.
Simrad NSS Evo 2 9" (foto; www.simrad-yaxhting.com)


Inne i S2009 er det også flere likhetstrekk med NSS Evo2. Ekkoloddet er tilnærmet identisk, dvs et tilsvarende CHIRP-ekkolodd. I NSS Evo2 har CHIRP-ekkoloddet en RMS på 250W, mens S2009 har 500W. (Til sammenlikning har Simrads dyreste ekkoloddsmodul, BSM-3, 1000W). RMS-effekten for CHIRP ekkolodd er egentlig ikke enormt viktig. Årsaken er at man kan øke pulslengden i frekvenssveipet uten at det går utover oppløsningen. Dette i motsetning til ekkolodd med låst frekvens, hvor økt pulslengde automatisk betyr dårligere oppløsning.


Skjermen til S2009 har den samme oppløsningen også, 800X480, men siden skjermen er på høykant blir nødvendigvis oppløsningen i forhold til den vannsøylen man viser på skjemrmen nesten dobbelt så stor på S2009 som på NSS 9 Evo2. Begge skjermene er 1200 nits, med andre ord lyssterke nok til å stå ute på dekk i direkte sollys, og fortsatt være leselige.


S2009 er basert på mye av den samme softwaren som i NSS Evo2, men skal i følge eieren Navico være "mer robust". Du kan logge sonar med S2009, og den kan settes i nettverk med de samme ethernetkablene som vi ellers kjenner fra Lowrance og Simrad.


S2009 har en bror i R2009 som er en ren radarskjerm. S2009 har i USA en pris rundt 1400,- USD, og det er egentlig ikke så hakkandes galt.


Hvis du virkelig vil klinke til, så har S2009 en storebror i S2016. Her ser vi på en 16" ekkolodskjerm i widescreenformat. At formatet ikke er portrett er kanskje til å leve med når oppløsningen er hele 1366X768 og vi har en høyde på skjermen som er høyere enn S2009. Men vær obs på at lysstyrken bare er 400 nits så dette er en skjerm som bør stå inne, selv om den i likhet med lillebor er klassifisert som IPX7  og derfor tåler elementene vi ellers møter utendørs.


Simrad S2016 (foto:www.navico-commercial.com)
Det er ikke bare størrelsen som drar på her, prisen øker også. Ca 4000,- USD må du regne med. På den annen side vil ikke S2016 passe på dashen i båten min, så jeg får se meg om etter noe annet.....









Konevinkler Airmar CHIRP ekkoloddgivere

$
0
0
Siden Airmar presterte å legge ut feil informasjon om konevinklene på noen av sine CHIRP-ekkoloddgivere har det hersket litt forvirring om hva som egentlig er korrekt. Her følger info slik jeg har fått den da jeg spurte Airmar per mail tidligere.


Jeg lister her opp konevinkelen på de vanligste giverne. Konevinkelen er den samme uansett hvilket merke ekkolodd som benyttes:

Airmar CHIRP og konevinkel
Merk at B175 og TM185 har det samme kjeramiske elementet, og derfor har identiske konevinkler. Tilsvarende gjelder TM150M og B150M. B-variantene er for gjennomgående montering (gjennom et hull i skroget) og har et hus av bronse. TM står for "transom mount" og er for montering på båtens akterspeil, disse har et hus i plast. B-variantene finnes typisk i tre utgaver, en for ca 0-graders vinkel på skroget, en for ca 12-graders vinkel på skroget og en for ca 20-graders vinkel på skroget.


Alle Airmars CHIRP givere har XID. XID er en forkortelse for "transeducer identification" og betyr at det sitter en microchip inne i giveren som sender ut informasjon via giverkabelen om hva slags ekkoloddgiver du har. I ekkolodd som støtter XID (feks Lowrance Sonarhub, HDS Gen 3, Elite Ti etc) vil ekkoloddet automatisk stilles inn for akkurat den giveren du har koblet til. Hvis ekkoloddet IKKE gjør dette, er det noe galt og du bør IKKE bruke utstyret før feilen er rettet. Noen har tidligere hevdet at det bare er å velge "riktig" CHIRP i givermenyen, altså Lav, Medium eller Høy. Men dette er IKKE riktig. Disse valgene er basert på Lowrance/ Simrads egne CHIRP-frekvensspekter, og avviker fra Airmar sine. IKKE hør på slikt tull, gjør som jeg skriver. :)


Airmar B150M (foto; www.airmar.com)



Lurer du på hva disse koster? Prislisten til ProNav har priser med Lowrance/Simrad-plugg og ligger her:
http://www.e-pages.dk/pronav/16/8

Vær litt obs på at det først er nylig at disse giverne kommer ferdig med den blå pluggen til Lowrance/ Simrad, så du bør spesifisere at du skal ha en MED plugg når du bestiller fra forhandler. De finnes også uten den blå pluggen, da trenger man en pigtail i tillegg, og så må dette kobles slik Team Scuirus har vist på sine nettsider her:
http://scuirus.com/hvordan-koble-chirp-svinger-uten-kontakt-til-lowrancesimrad-ekkolodd/

Som før må TM150M/B150M som skal brukes med Lowrance/ Simrad ha den blå pluggen originalt, disse må IKKE kobles med pigtail. Årsaken er at disse giverne også må ha et filter for impedans mellom giver og plugg, dette filteret fås ikke løst.


Humminbird ONIX - softwareoppdatering 2.7

$
0
0
Det er en stund siden den siste store oppdateringen til ONIX, men denne er spennende og omhandler endelig noe annet enn rene feilrettinger.

Nærmere bestemt inneholder oppdateringen dette:

  • 2D CHIRP
  • Ny "auto detect" med av/på
  • Forbedring av bunnsporing/ dybdevisning
  • Dybde i tall på konturer i AutoChart Live
  • Dynamiske skjermoverlegg ved bruk av Autochart Live fargejustering
  • NMEA0183-setningen "THS" støttes (en type retning)
  • Ny måte å vise waypoints som bruker mindre symboler

Onix med 2D CHIRP

Jeg har ikke funnet ut av om Humminbird ONIX med dette også støtter Airmar XID, eller om de støtter Airmar CHIRP i det hele tatt. Mangelen på svar gjør at det er nærliggende å anta at man fortsatt må ha SM3000-modulen for dette. Jeg humrer litt for meg selv over at ONIX nå får CHIRP med Humminbirds egen giver, siden det ikke er lenge siden endel personer som har med Humminbird å gjøre uttalte at CHIRP ikke var noe vits på grunt vann, og helt unødvendig så lenge man ikke brukte en giver fra Airmar. To år senere har Humminbird flere modeller med CHIRP, og alle kan CHIRPe med Humminbirds egne givere. Vel, Humminbird skal ha skryt for å ha innsett at de tok feil, og at de fortsatt oppdaterer den gamle ONIX-plattformen.

NB!
Før du kjører 2.7-oppdateringen må du passe på at din ONIX har minst 2.0 fra før. (Den siste oppdateringen var 2.3) Hvis ikke må du kjøre 2.0-oppdateringen først. 2.0 var den største oppdateringen til ONIX noen sinne, og løste en hel haug av buggene som ONIX ellers har slitt med. For å oppdatere din Humminbird, må du ha registrert den via Humminbirds nettsider. Mer om det i linken nederst.

Se ellers Humminbirds egen informasjon her:
http://view.exacttarget.com/?j=fe501775756c01747d1d&m=fe6615707767027b7016&ls=fdb715727c6701757213797064&l=fe651577766405797c15&s=fdf715737d600d7d74117676&jb=ffcf14&ju=fe26107676660374751373&utm_source=HUMMINBIRD+CHIRP+Update&utm_medium=Ascent_Email&utm_campaign=35085989&utm_term=1384901563&utm_content=Tuesday,%20March%2001,%202016&r=0

Suzuki med nye småtasser

$
0
0
Neida, Suzuki har ikke fått avkom, men derimot har de skiftet ut flere av sine minste påhengere.

Suzukis søte små (foto; globalsuzuki.com)

Det er DF6A, DF5A og DF4A som er nyhetenes rette navn. Vi snakker altså om små firektaktere på 6/5/4 hester.

I følge Suzuki er de nye modellene letter, stillere, enklere å bruke og har en "unik farge". Sistnevnte får man ta med et smil, fargen er kanskje ny for Suzuki men direkte unik er den neppe.

Det mest oppsiktsvekkende med disse, og hele årsaken til at jeg vil trekke de frem, er at de har oljefilter. Her skiller de seg ut fra både amerikanske og asiatiske konkurrenter. De har også designet motoren slik at den kan lagres på siden, en egenskap som nok vil være praktisk for mange siden dette typisk er motorer som ikke står permanent på en båt, men bor vel så mye i boden som på et akterspeil.

Vekten er 23,5 kilo, til sammenlikning veier min egen Tohatsu 6HK 4T 26 kilo, og den gamle DF6 veide 25 kilo.

Motorene har fortsatt forgasser, EFI (electronic fuel injection) har enda ikke kommet seg ned i denne motorklassen. Du må opp på 9,9B/15/20 HK for å få EFI hos Suzuki. Motorene har en sylinder, og sylindervolum på alle er 138 cm3.

Effekt:

  • DF6 - 4,4KW/ 5250 omdr
  • DF5 - 3,7KW/ 5000 omdr
  • DF4 - 2,9KW/ 4500 Omdr
De kommer foreløpig i lengdene S (381 mm) og L (508 mm), men jeg håper at en XL ikke er langt unna. 

Foreløpig finnes de dessverre bare med intern tank, så som kicker/ trollingmotor er de lite egnet. Som jeg antok for XL-riggen er nok ikke varianter med ekstern tank så langt unna de heller.


Nettsidene til den norske importøren Erling Sande er hverken oppdatert med de nye motorene eller nye priser enda.




Lowrance og Simrad med ny "puck"

$
0
0
Det er ikke ofte jeg synes det ellers utslitte utrykket "game-changer" er velplassert, men Point-1 var og er et slikt produkt. Nå kommer storebroren.


Point-1 ble en suksess fordi den var relativt rimelig, og hadde et innebygget elektronisk kompass som gir reell kurs, ikke bare GPS-beregnet kurs. Du kan lese mer om Point-1 HER.


For de som ville ha enda mer presis kurs var RC42N (ratekompass) et vassere alternativ. RC42N fases ut i 2016, og erstatteren er Precision-9 (P9). I likhet med RC42N og Point-1 er P9 basert på NMEA2000-nettverket, du trenger altså et "NMEA Starter Kit" for å koble opp denne. Fordelen med NMEA2000 kontra den eldre standarden NMEA0183 kan du lese mer om i DENNE artikkelen.
Precision-9 (foto; lowrance.com)
P9 kan gi deg disse dataene:
  • Kompasskurs (heading)
  • Svinggrad (rate of turn)
  • Høydeforflytning (pitch)
  • Rulle-/ vinkelendring (roll)
P9 bruker hele 9 sensorer for å gjøre sine beregninger, og har så lite som 2 graders avvik +/- (etter kalibrering) fra reell kurs, noe som er mer enn godt nok for selv de mest fintfølende autopiloter, og den støtter selvfølgelig at man kan legge radarbilde over kartbilde på en plotter, og MARPA. Den er vanntett (IPX7) og kan monteres rett på en loddrett vegg, på en flate eller på toppen av en stang.


Siden P9 i likhet med Point-1 bruker vanlige NMEA2000-setninger kan den brukes mot andre elektronikkmerker enn Lowrance/ Simrad. I motsetning til Point-1 har IKKE P9 innebygget GPS, så P9 er IKKE en god løsning for båter med overbygg som blokkerer den interne GPSen i kartplottere.


Veiledende pris for P9 i Norge er 7.945,-
Veiledende pris for Point-1 i Norge er 3.095,-
Se ellers importøren ProNavs prisliste HER.


Link til Lowrance produktside:
http://www.lowrance.com/en-US/Products/NMEA-2000/Precision-9-Compass.aspx
Link til Simrads produktside (mer detaljer her):
http://www.simrad-yachting.com/en-US/Products/Compasses/Simrad-Precision-9-Compass-en-us.aspx


Jeg tror dette bare er en begynnelse på hva som kommer av sensorer fremover. Navico (eier av Lowrance/ Simrad) har via sine tette bånd til et miljø av svært dykte norske ingeniører ligget langt fremme på bruk av "solid state"-teknologi. Det mest kjente eksempelet er 3G og 4G, altså bredbåndsradarene. Her har 2016 startet med et smell, både Garmin (GMR Fantom) og Raymarine (Quantum) har kommet med produkter som riktignok bygger på en annen teknologi, men som for brukeren byr på mange av de samme fordelene som 3G/4G. "Solid state", er litt enkelt sagt teknologi som gjør ting som man tidligere hadde roterende og svært energikrevende elektronikk for. Solid state er fremtiden, og vi kommer til å se MYE bra her i årene fremover. Ting som er enklere å montere, enklere å bruke, krever mindre energi og tåler mer vær og uvøren bruk.

Nitelva 09.03.16 - sesongstart med flatt startbatteri

$
0
0
Etter to måneder uten fisking, begynte selv nyttårsturen med kulde, snø og null bettå fremstå som en drømmetur. Når hjernen begynner med slike sprell, er det godt å komme seg ut og få virkelighetsoppfattelsen tilbake.

Min andre vinter på rad uten isfiske er snart et faktum. Ikke noe stort savn egentlig, det har vært litt for mye annet å finne på, og litt for få knallfine dager i vinter. Men nå var det på tide å få båten på vannet igjen. Planen var egentlig å gjøre akkurat det sist lørdag, dagen var til og med godkjent av familierådet. Bare synd værgudene ikke hadde fått med seg vedtaket...

Dagen i dag begynte heller ikke spesielt bra:
Ta litt strøm og la den vandre.
En aldri så liten tabbe fra min side innebar at Teriosen jeg skulle bruke i dag hadde flatt batteri. På med startkabler og den andre Teriosen. Etter 30 minutter var det fortsatt ikke noe liv å spore, og desperasjonen kom snikende. Bare å innse at jeg trenger et nytt startbatteri, og at den ene bilen pent måtte bli stående til det var ordnet.

Dag R ble med i dag, og vi skulle møtes på Storøen i Tyrifjorden for å sjøsette båten min og jakte på gjedder. Flatt batteri betød bytte av bil, bytte av bil betød å pakke om, og ikke minst måtte jentungen leveres på SFO siden alt dette betød at fruen måtte klare seg uten bil i dag. Humøret var ikke på topp hos undertegnede, men takket være en fantastisk snuoperasjon av dagens planer fra min kjæres side kom jeg meg i hvertfall avgårde. Kraftig forsinket, og med et humør som var alt annet enn lystig, men jeg var på vei. 

Humøret ble enda værre da jeg nærmet meg Sollihøgda og så mobilen lyse opp med følgende tekstmelding: "Vi er minst en uke for tidlig ute." Siden jeg kjørte bil fikk jeg ikke sett nærmere på meldingen, men ante uråd. Da jeg kom frem skjønte jeg hva Dag mente, det var ikke tale om å få ut en båt på Storøen nå. De to ukene som var gått siden sist jeg så til båten hadde bragt med seg masse ny snø og en hel del mer is. Alle bryggene hadde gangbar is rundt seg, og båtrampen var både iset inne og skjult under 40-50 cm med snø. Jeg kunne såvidt kjøre inn der båten står på hengeren sin, men å skulle få ut et drøyt tonn derfra var bare å glemme. Bilen hadde mer enn nok med å komme seg ut igjen uten last bak.

Vi trengte en ny plan, og vi trengte den fort. To alternativer kom opp, begge passet nogenlunde med det utstyret vi allerede hadde i bilene våre. Plan en var å dra til Oslofjorden å fiske etter torsk, plan to var Nitelva for å fiske etter gjedde. Der og da var jeg ikke spesielt fristet av noen av alternativene, men kursen ble satt mot Lillestrøm og Nitelva.

Ved Lillestrøm tok vi en kort stopp og diskuterte litt alternative steder nedover elva. Dag lot seg kjapt overtale til å prøve en plass jeg har besøkt før, en bit ned i elva. Det skulle vise seg å bli et godt valg.

Da vi kom frem var det rene påskestemningen. Solen tittet frem fra skydekket, snøen var kram og plussgradene sammen med minimalt med vind gjorde selv Nitelva vakker. Vi fant oss en plass hvor vi rigget opp stengene, og så tok jeg noen korte kast for å sjekke at Pikewallis-shadden min gikk pent i vannet.

På det tredje kastet kjente jeg en merkelig tafsing der ute i møkkavannet et sted. Lett forfjamset gir jeg tilslag, og jaggu svarte det i den andre enden. Det var ingen stor gjedde, men når det er flere måneder siden sist går pulsen gjennom taket ganske fort. Hei du så godt det var å kjenne på spinnfisket gjedde igjen.

Det var ikke helt enkelt å lande fisken der vi stod, men med Dags hjelp fikk jeg klatret ned og nærmest vippet fisken opp og inn. 
Sesongens første!
Hadde noen sett oss der og da hadde de nok ringt etter folk med slike skjorter som har ekstra lange ermer som festes bak. Når to voksne menn presterer å juble høylydt og utveksle high-fives over en gjedde som kanskje bikker en kilo, er det sikkert grunn til bekymring for deres mentale helse. Men det var nå slik det var, det var rett og slett topp stemning.

Slik gikk resten av dagen. Vi fisket sniper og hadde det som plommen i egget. Når vi ga oss 15.30, cirka fire timer etter det første kastet, hadde Dag avkroket 3 gjedder og jeg 8. Omtrent like mange hadde kroket av seg selv, enten i det de tok jiggene våre, eller inne ved land.
Dag fikk tre.

Det var merkbart bedre bett når solen enten tittet skikkelig frem, eller bare såvidt var bak skyene, enn når det var grått og trist. Det virket som gjeddene var like glade i godt vær som oss, noe som er ganske naturlig når vannet er så kaldt som nå.
Dag denger
Jeg fikk alle mine fisk på shadjigger, dvs jigger med fiskehale, ingen på "tailer", dvs jigger med slangehale. Jeg tror statusen var det samme hos Dag. Hans beste jigg for dagen var en McRubber, mens hos meg var det jevnt fordelt mellom PW-shadden og Dexter. Alle forsøk på å fiske med litt tyngre jigghoder endte med tapt redskap, jigger rigget med shallowskrue eller lette hoder opp til 10g var dagens vinnere. 

For de som venter på en test av Lowrance Elite 7 Ti må jeg bare si sorry. Så lenge jeg ikke får ut båten får jeg heller ikke testet noe som helst. Neste mulighet er sannsynligvis i påsken, da regner jeg med litt tid på vannet. For de som reagerer på retusjerte bilder får jeg også si sorry, det skal ikke bli en vane.

Dette var forresten første gang Dag og jeg har fisket sammen. Forhåpentligvis blir det ikke altfor lenge til neste gang.

Sverige skifter kurs - snart lov å logge i saltvann

$
0
0
Nå snur Sverige i saken om logging for å lage dybdekart, og følger etter Danmark ved å lempe på de gammeldagse reglene som forbyr privat kartlegging i saltvann. Svenskene kommer til å tillate dette fra 01.05.2016.

Da gjenstår det å se om også Norge vil følge etter Sverige og Danmark i denne saken. Jeg har mine tvil, det er ikke mer enn et par år siden det norske forsvaret foreslo å innstramme reglene her i Norge, altså det stikk motsatte av hva våre naboland gjør. En kan lure på hva som foregår oppe i hodene til vår forsvarsmakt når de forbyr aktiviteter som vil øke sikkertheten for fritidsflåten, samtidig som de i praksis ikke kan gjøre noe som helst med russernes opplagt kartleggingsaktivitet langs kysten vår. Slik aktivitet kan du lese mer om HER.

Svenskene kan heve flagget!

Så nå kan altså svenske sportsfiskere og båtentusiaster se frem til langt bedre kart i årene fremover. Alle variantene listet opp HER blir nå lovlige.

Link til nyhetssaken:
http://pakryss.se/tillatet-att-mata-och-dela-vattendjup/

Den svenske regjeringens forslag:
http://data.riksdagen.se/fil/72E69601-F827-4024-99B8-17A07AE0C8F5

Det svenske forsvarets uttalelse:
http://data.riksdagen.se/fil/E6FFCB9E-7216-42D0-A94D-36CE0FF4786E
Viewing all 606 articles
Browse latest View live