Quantcast
Channel: Team Colibri
Viewing all 606 articles
Browse latest View live
↧

What is the difference between Lowrance Hook and Hook2?

January 5, 2018, 1:58 am
$
0
0
The cycle has taken another turn, Lowrance Hook2 replaces Lowrance Hook. And as always, we see many questions on the new units. Is Hook2 better than Hook? What is different from Hook? In this article we will look at the differences between Hook and Hook2.
Gentlemen, take your corners.

Hook2 had its official press release in Amsterdam in November 2017. We were present at the release, and got to play around with the new units. Keep in mind that we have not tested them out on the water yet. This article will look at the theoretical differences, but from a practical point of view.
Hook2 lineup
Before we look at Hook2, we will quickly look at the hierarchy of Lowrance: They have three different levels of units, where Hook2 is the entry-level units. Mid-level is Elite Ti and high-end is the HDS-series. With those three clearly defined levels of units, Lowrance can tune them specifically towards certain customers. This strategy is more clear than ever with Hook2, it is tailored towards the first-time user or the user that does not want to spend hours reading manuals. (Most likely, the typical Hooked2-customer will not read this article either.)

And here is perhaps the difference between Hook and Hook2 that will be most noticeable out on the water. While Hook was based on older high-end models like LCX, but without network and with simplified menus, the new Hook2 is designed from the bottom and up as entry-level. 

The hardware - screen, housing, connectors and ducers.

The units themselves have changed. All sizes are now widescreen, and have the Exit-button we (and others) have been missing in previous entry-level units from Lowrance.
Widescreen and all the right buttons on all sizes.
Something as simple as button-configuration might sound like a detail. But out there, on the water and in your boat, this is actually quite important for the interface. Well-planned button-configuration makes for easy use, and a lot less swearing and stress. With Hook2 Lowrance has it just right, and it feels very natural to use the buttons to navigate through the few and short menus. Since Hook2 is buttons-only, i.e. no touchscreen, this is quite important. While playing around with the units, I pressed the screen several times, trying to do the touch-operations I`m used to from Elite Ti and HDS, then remembering that "doh, no touch here mate" and going back to the buttons. However, after 30 minutes or so that was all sorted out in my head, and the buttons seemed natural and easy once again. With Hook I never got that feeling, the hook-units quite simply missed a couple of important buttons, making them less user-friendly then the new Hook2.

As mentioned, all Hook2-sizes are now widescreen. Hook had widescreen on 7 and 9, while 4 (that was actually 4,3) and 5 had a more vertical-friendly approach.
The old Hook 4 and 5.
The new Hook2 4 and 5.

This also means a change in screen-resolution, which fits the new screen-orientation.
Size vs resolution
The Hook2 4 is actually 4,3" and Hook2 12 is 12,1". 5,7 and 9 are the same size in inches as the model name implies. 

Inside the units, Hook2 has been boosted with faster internals then Hook. That had to be done for the units very sophisticated automatic tuning, but has also cured another problem well-know with Hook. Hooks slowish redraw speed of the chart meant that you had to zoom far out when going on plane, or the redraw would simply not keep up with the boats speed. This should not be a problem with Hook2.
Comparing redraw-speed.

At the back of the units, there has also been significant change. Gone are the loved and hated turn-knob connectors that we know from all the other Lowrance-models. Say hello to push-connectors:
Both power and ducer now uses push-connectors. On the cheapest Hook2s those two cables are joined so there is only one connection to the unit.

There are three new ducers for the new Hook2. There are adapters available to use the older-style ducers with blue connectors on Hook2, but those adapters are more of a last-resort then a recommended solution. Unlike Hook, there is no manual ducer-selection in the menu of Hook2, so using another ducer then the three new ducers might not give optimum performance. (We are hoping to test that sometime in 2018, so watch this space if you wish to use Hook2 with another ducer then Bullet/ SplitShot/ TripleShot).
  • Bullet = basic 2D with 200 kHz/ high chirp.
  • SplitShot = Bullet + DownScan
  • TripleShot = SplitShot + SideScan

There is no 83 kHz (or medium chirp) with Hook2, while the older Hook would operate at both 83/200/medium/ high depending on what ducer it was connected with. Once again this has to do with trying to make the units easy to use. The "normal" 22 degree coneangle with ducers like HST-WSBL, TotalScan and 83/200/455/800-HDI operated at 200 kHz has been doubled to 42 degrees with Bullet/ SplitShot/ TripleShot. That is a whopping coneangle, so there is simply no need for the 83/ medium-frequency anymore.

The last difference in hardware on our list, is new brackets for Hook2 4 and 5. The new brackets CAN NOT be turned sideways like the old style brackets, so we guess the new RAM-mounts bracket will be a "must have" for many users buying Hook2 4 and 5.
New RAM-mount.
To sum up the hardware, just about everything except the screen on 7 and 9 are new. Hook2 is even completely waterproof:
Swimming with the fishes.

The software - sonar and chartplotter.

Here we see another major difference from the old Hook to the new Hook2. The old Hook was based on the same software that the older LCX (predecessor of the high-end HDS-units), and not the BSM-sonar (BSM = Broadband Sounder Module) we love in HDS and Elite Ti. Hook2 is the first low-price unit that gets BSM-based software, and that is indeed a major upgrade.

In order to make the BSM-sonar more entry-level friendly, Lowrance techs have spent a lot of time creating and adjusting algorithms for the automatic features in the Hook. The auto-sensitivity we know from other models have been significantly improved with adaptive algorithms for pulse length control as well as the normal gain-control. In sum this means less tinkering with settings, in fact most users will probably not have to tinker with settings at all.

It is worth noting that the new automatic adjustments apply to all three types of sonar; 2D, DownScan and SideScan. The idea is to make the Power-button the only button you will use most of the time.

As mentioned earlier the chartplotters redraw is a lot faster now, thanks to a faster processor, and should be fast enough even in bassboats. The chartplotter-versions (5,7,9 and 12) can use both Navionics, C-Map, C-Map Genesis and Reefmaster. When used with a Navionics-card with an active subscription, Hook2 is compatible with Navionics SonarChart Live. (A first in this pricerange.)  

This leads to the following versions of Hook2. Going from 7 versions of Hook to 12 versions of Hook2. Ranging from the cheapest 1-in-1 (2D sonar only) Hook2 4x with Bullet ducer, through 2-in-1 Hook2 5 Combo with SplitShot-ducer to the 3-in-1 Hook2 12 Combo using TripleShot. 
Comparing all Hook2-units
  • Cheapest with SideScan - Hook2 7x GPS with SplitShot
  • Cheapest with everything - Hook2 5 Combo with TripleShot

Conclusion.

Hook2 has nothing more than the name in common with the previous Hook. It truly is designed from the ground and up as a new series of units and cannot be directly compared to any other Lowrance series. I feel confident that shallow-water users trading up from older Hook, Elite CHIRP and Elite HDI to Hook2 will be happy with their new units. Especially if they go to the Hook2-models with the TripleShot-ducer so they get SideScan.

Hook2 will probably be a good choice for the shallow to medium depth fisherman, while the large coneangle should make Hook2 less tempting for the guys regularly fishing deeper water.
↧
Search

Litt utstyr til Starwelden (1)

January 7, 2018, 11:39 pm
$
0
0
Det er fortsatt 3-4 måneder igjen til båtene skal hentes, og valg av motor er ikke helt spikret enda. Men litt utstyr begynner å samles opp uansett.

Jeg tar med meg endel utstyr fra Evadaen over i den nye båten, det er i praksis en nødvendighet av rent økonomiske årsaker. Nøyaktig hva gjenstår å se med tanke på at Evadaen må legges ut for salg først og det skjer neppe før i mars. Først etter salget av henne vet jeg sikkert hva jeg kan ta med over. Men siden det både har vært jul og jeg tilfeldigvis fylte 40 her om dagen, har det uansett blitt endel nye ting & tang som skal inn i Starwelden.
Starweld Fusion 16 DC

Min gamle Cannon Uni-Troll 10 skal over fra Evadaen. Den har tjent meg godt i rundt 15 år og når den står i Starwelden er den med meg over i sin tredje båt. Men min søster med familie spleiset sammen med mine foreldre på en ny Uni-Troll 10 STX.
Cannon Uni-Troll 10 STX

Den kom komplett med swivel-base og wire etc. Jeg har et ekstra lodd fra før, så nå har jeg endelig to rigger til båten min. Jeg har spesielt savnet det under røyetreffet med Norges Trollingforbund i Randsfjorden. Frem til nå har jeg bare kjørt med en rigg der, men nå skal storrøya til pers!

Fra fruen fikk jeg en Lowrance Point-1. Jeg har hatt en slik på Evadaen, men den kan ikke flyttes over uten videre uten å etterlate hull i Evadaen så den selges med gamlebåten. Da passet det perfekt at min kjære kjøpte en ny til meg.
Lowrance Point-1
Med denne kan jeg få kompassretning inn på båtens kartplottere, samt få GPS-posisjon der jeg vil ha den, med andre ord nærmest mulig 2D-ekkoloddgiveren min. Den vil også gi posisjon til min Lowrance Link-8 VHF som blir med over fra Evadaen.
Lowrance Link-8
VHFen har innebygget AIS-mottager så plotterne kan vise fartøyer med AIS-sender, og så lenge den får posisjon har den også DSC (digitalt nødsignal med posisjon). DSC er en funksjon som utvilsomt er kjekt å ha, men som jeg håper jeg aldri vil få behov for. Jeg har ikke bestemt meg for antenneløsning enda, jeg er usikker på om jeg skal gå for en enkel pisk eller en bedre antenne. Fordelen med en enkel pisk er at den er liten og svært enkel å skru ut og legge ned. Ulempen er elendig rekkevidde.

Med Point-1 og Link-8 sier det seg selv at det blir et NMEA-nettverk i Starwelden. Jeg tar med min Baroplug over fra Evadaen også, slik at jeg får lufttemperatur og barometrisk trykk inn på nettverket.
Baroplug
Jeg ønsker meg motordata fra påhengeren inn i NMEA-nettverket, men det får jeg komme tilbake til detaljene når motorvalget er spikret. Selvfølgelig skal også båtens skjermer inn på dette nettverket, men akkurat hvilke skjermer båten skal utstyres med gjenstår å se. Delvis fordi jeg regner med å selge (minst) en skjerm med Evadaen og delvis fordi jeg må se an lommeboken mot slutten av prosessen her. Sannsynligvis blir det å ta med to av dagens HDSer fra Evadaen (mens en blir igjen) og så må det kjøpes en eller to skjermer til.

Jeg har ellers bestemt meg for at jeg tar med meg Lowrance StructureScan 3D modul og ekkoloddgiver over fra Evadaen, samt Lowrance Sonarhub med Airmar TM150M. Jeg har en ny Airmar P66 liggende som skal monteres på Starwelden, så den som står på Evadaen følger henne.
Lowrance Sonarhub
Med softwareversjon 1.26 og TM150M er Sonarhub bedre enn det innebygde ekkoloddet i dagens HDS Gen 3 og HDS Carbon når det kombineres med TM150M. Derfor vil jeg ha med min Sonarhub fra Evadaen så lenge jeg bruker TM150M som primær ekkoloddgiver. StructureScan 3D er den beste løsningen for sidescan på litt avstand på markedet i dag, så den blir definitivt med meg videre.

Starwelden kommer med en Humminbird Helix 5 Chirp/GPS (G2) innfeldt i dashbordet. Jeg kunne forsåvidt godt beholdt den der, men den er dessverre ikke kompatibel med NMEA2000. Jeg regner med at Helixen skiftes ut med en Simrad GO i 5 eller 7 slik at jeg har en skjerm for NMEA-data midt på dashbordet. Dermed kan jeg få opp motordata, temperatur og barometrisk trykk "midt i fleisen" på en stilren måte, og slipper å bruke piksler på øvrige skjermer på slike data. Håpet er at det blir både pent og praktisk. Valget mellom GO 5 og GO 7 må tas delvis basert på lommebok og delvis på hva jeg får plass til i dashen. Humminbirden har "villedende" pris på 4.700,- så salget av den vil hjelpe på mot en GO.

Det blir garantert flere ting som skal inn i Starwelden fremover. Fortsettelse følger.
↧
↧

Team Colibri på Instagram

January 10, 2018, 10:05 pm
$
0
0
Team Colibri er ikke bare blogg.

Du kjenner sikkert til vår Facebookside der vi både deler artikler fra bloggen, og ymse andre ting relatert til sportsfiske og båt. Litt mindre kjent er vår Youtube-kanal hvor det ligger mange korte filmsnutter om sportsfiske og -utstyr.

De siste månedene har vi også erobret Instagram, LINK til kontoen.
Team Colibri på Insta.
På Instagram finner du også de personlige kontoene til Dag Christer, Lars og Dag R.
↧

Ståvivannet 02.01.18 - barnevennlig mengdefiske.

January 11, 2018, 10:00 pm
$
0
0
Hva er vel bedre enn fisketur med fornøyde unger?

Undertegnede hadde bursdag 02.01.18, og det er nesten som en tradisjon å regne at jeg fisker på bursdagen min. Etter at man ble far betyr det gjerne fiske sammen med barn, delvis fordi det er artig i seg selv og delvis fordi denne dagen ofte er planleggingsdag i skoler og barnehager. Det passer uansett godt å starte arbeidsåret med en fridag?

I forkant av denne turen var jeg oppe ved vannet to ganger for å fore opp tre hull. Den prosessen kan også gjøres barnevennlig, ikke minst med et portabelt ekkolodd ala Deeper eller FishHunter. Her er min kone og sønn borte for å rense hullet for snøslaps og sjekke forholdene før vi slipper ned en forball:
Kombinasjonen is, snø og vann er lykke for en toåring
For å sjekke dybde, samt se om det var fisk i nærheten, tok vi en kikk med ekkoloddet også.
Fisk tett på bunnen.
Det gir litt ekstra spenning før fisketuren hvis ungene "har trua", og når de kan se at det er fisk i hullet de skal fiske i senere, da kommer trua som et ekspresstog. Plutselig kan de ikke vente med å dra på fisketur, men den typen mas må man se på som et luksusproblem.

Siste runden med foring var det bare meg. Planen var å fore opp de tre hullene, og få gjennomført noen tester med Lowrance FishHunter. Men dessverre ble det lite tid til testing av ekkolodd, siden jeg måtte prioritere å dra opp diverse ulovlig fiskeredskap:
Ståsnøre med levende agnfisk.

Totalt 7.
Jeg fant totalt 7 ståsnører med levende agnfisk langs sivkanten i nordenden. Jeg dro selvfølgelig opp alle, knakk nakken på agnfisken og kastet alt i søpla. Det jeg gjorde er selvtekt, men jeg blir rett og slett forbannet når jeg ser folk som tar seg til rette og bedriver ulovlig fiske. At det skjer i mitt nærmiljø gjør meg ikke mindre forbannet, så om noen skulle føle for å anmelde meg er det bare å si i fra så skal du få alle personalia av meg.

Så kom dagen for selve fisket. 

Med meg hadde jeg min datter på 8 og min nevø på 4, begge ganske så giret og klare for tur.
Fult i varepulken - men morro lell.
Det er tydeligvis en vedtatt sannhet at når far/ onkel stiller med varepulk, så skal man sitte på den i steden for å gå på egne ben. Jeg var ikke helt enig, men med to mot en ga jeg fort opp videre diskusjoner. Trøsten er at vi kom oss mye raskere ut på isen enn dersom de skulle gått fra bilen selv.

Ute på isen borret jeg opp ved de tre foringsplassene, og sjekket med ekkoloddet for å se om det var fisk til stede. Det var det heldigvis, så myschkastikker ble utdelt og så var vi i gang. Jeg visste at det var endel mort i vannet, og med min forblanding basert på gammelt grunnfor til karpefiske så regnet jeg med at det ville stå mye mort i hullene våre nå.

Dagens første fisk ble derimot ikke en mort, men en abbor.
Fisk er kult.
Så fulgte en time eller to med myschafiske hvor adskillige mort endte i bøtta vår. Mellom nappene, som kom rimelig radig, ble fisken studert og hver enkelt fikk sitt eget navn.

Jeg fikk også gjennomført de siste testene av FishHunter. Etter en stund var ungene lei fisking og tok med pulken bort til nærmeste skråning for å ake litt og da kunne jeg nerde i fred.
Studio Team Colibri
Etter aking var det mat, for uten mat og drikke, duger som kjent fiskehelter ikke. En engangsgrill og noen pølser løfter garantert stemningen, og gir mer varme i kroppen enn brødskiver.
Nam-nam
Dagene er fortsatt korte, så etter maten fisket vi opp et par mort til og så var det bare å pakke sammen, og innta rollen som esel på vei tilbake til bilen.
Fola fola blakken
Enn enkel forblanding som fungerer godt til isfiske etter mort, flire etc. Mengden passer til et hull:

  • 1 kopp havregryn
  • 2 spiseskjeer sukker
  • 1/2 teskje anis (anis finner du blant krydder i matbutikken - lukter lakris)
Bland inn vann hjemme så du får en blanding du kan forme litt. Ute på isen vil vannet ha trukket inn i havregrynet så det kan hende du må tilsette litt mer vann, lag en eller to baller og slipp ned i hullet. Det er ikke så mye som skal til, og denne mengden passer der du forer dagen(e) før fisket. Særlig tidlig i sesongen er det viktig å ikke fore for mye, for da blir fisken mett. Senere i sesongen, la oss si fra midten av februar, blir det mer fart i fisken og man kan øke formengden noe om ønskelig.

Noen tips hvis du har barn som skal debutere på isen, forberedelser er alt:


  • Vær helt sikker på at isen er trygg...
  • For opp på forhånd, eller fisk på steder du vet det er fisk.
  • Antall fisk er MYE viktigere enn størrelse.
  • Ikke fisk selv, du skal bare følge opp ungenes fisking.
  • Med gjennomsiktig plastboks kan fiskene studeres i live.
  • Varm drikke er et must.
  • Mat er et must, helst varm.
  • Ekstra sett med votter er et must.
  • Se an været - unger blir mye fortere kalde enn voksne og vind er en uting.
  • Akebrett eller pulk på vei hjem er lurt når korte ben er slitne.
  • Noe å sitte på er et must.
  • Ta med noen ekstra plastposer, kjekt å ha for søppel, matrester, fisk og våte klær.
  • Bruk håndvarmere, unger blir garantert våte på hendene og da blir de kalde. Med håndvarmere i lomma får de varmen i fingrene igjen på nulltid.
↧

Bunnefjorden 13.01.18 - minitest av Hook2

January 17, 2018, 12:43 am
$
0
0
Hook2 er Lowrance sin splitter nye serie innstegsmodeller, og Bunnefjorden virket som et sted den absolutt ikke hørte hjemme, så da måtte jeg bare prøve.

Jeg skrev utførlig om teknikken i Hook 2 i DENNE artikkelen, og dette er absolutt ikke en skikkelig test av ekkoloddet. Jeg ble bedt om å teste hvordan Hook2 fungerte på dypere vann i saltvann, omtrent så langt unna den definerte målgruppen man kunne komme, og da ble det til å måke snø av Blikkboksen og sette kursen mot Bunnefjorden. Jeg hadde peilet meg inn på Bomannsvik som et fint sted å få jolla på vannet, der er det både mulig å parkere bil med henger og det er kort vei ut til dybder på rundt 150 meter.

Det dukket opp en liten utfordring på veien dit:
Full stopp.
Du bør IKKE forsøke å kjøre til Bomannsvik med tilhenger om dagen hvis du ikke har skikkelig 4WD og brukbare dekk. Trafikklysene som er satt opp der i forbindelse med omkjøringen, står i en svært bratt område så selv Teriosen min med permanent 4WD og piggdekk hadde antydning til hjulspinn da vi skulle i gang igjen.

Vel nede og klar for vannet,
Vi kom oss heldigvis ned og Blikkboksen (en Alumarine 10) ble løftet og lempet ut i Bunnefjorden.
Snart klar.
Så var det å koble opp en Hook2 7 med SplitShot-giver:
Snart klar
Bildet under oppsummerer dagens lille test godt. Poenget i dag var å finne ut av hva Hook2 IKKE trives med av dybder, finne ut om den kan bruke dybdekart av samme type vi bruker på Dybdekart.no og hvis det ble tid til det; leke litt med den under vertikalfiske etter torsk på grunt vann.
Bunnlinje, men ikke digital dybde.
På ekkoloddsiden av bildet over kan du så vidt se bunnlinjen nede på 500 fot, eller 156 meter om du vil. Så Hook2 klarer å vise bunnen på den dybden Lowrance oppgir som maksimal dybde, og det er forsåvidt godkjent fra min side. Men den klarer det ikke med alt på auto, bildet over er i manuell modus med ping på 11, scroll på 1/2, 200 kHz og følsomhet rundt 70 hvis jeg husker riktig. Merk at digital dybde vises som 1,8 fot som selvfølgelig ikke stemmer.

På venstre side ser du mitt hjemmelagde kart for Oslofjorden, laget med samme teknikk som kartene på Dybdekart.no. (Med andre ord Reefmaster og Insight Map Creator.)

Dagen ble avsluttet med forsøk på vertikalfiske etter torsk inne på grunna. Jeg fant noen også, men bare småfisk.

Provisorisk feste av ekkoloddgiver.

↧
↧

Team Colibri og Pioner

January 18, 2018, 12:45 pm
$
0
0
Det er ingen hemmelighet at en av teamets medlemmer har en forkjærlighet for plast, nærmere bestemt rotasjonsstøpt plast.
Dag og Lars i Pioner 14 Active på Hurdalsjøen
I et drøyt år har da også Dag (R) samarbeidet litt med Pioner, i form av en idéutveksling rundt hva som kan gjøre Pioner enda bedre som sportsfiskebåter.

I 2018-katalogen har sågar Dag blitt midtsidemann, du kan lese katalogen selv HER. Dag finner du på sidene 18 og 19.
S 18

S 19
At fiskeutstyret PR-folkene til Pioner bestemte seg for å "pynte" artikkelen med er ganske langt unna hva Dag vanligvis fisker med får så være. (For de som ikke har fått det med seg; Dag er "die hard" multiplikator-fan.)

Jeg har fisket en hel del fra Dags Pioner 14 Active selv, og må bare innrømme at som fiskeplattform fungerer den meget bra. Dags modifiseringer med kastedekk i front, stoler, elektrisk frontmontor og diverse stangholdere og elektronikk har gjort at båten er svært vellykket til spinnfiske og vertikalfiske. Den er ideell for 1 til 2 sportsfiskere, og den er blant de mest stabile 14-fotere jeg noen gang har satt mine ben i. Tre mann kan spinnfiske fra den uten å måtte planlegge når den enkelte skal flytte føttene fra A til B i båten og det er en egenskap man ikke finner hos mange båter i denne størrelsen.
Undertegnede i Pioner 14 Active.

At konstruksjonen av rotasjonsstøpt plast tåler det utroligste gjør at båten internt i teamet har kallenavnet "Fender`n". Den er virkelig et alternativ til det mer klassiske materialvalget for sportsfiskebåter i denne størrelsen (aluminium) og bør være med på listen over båter du skal se på hvis du er i markedet for en båt i denne størrelsen.
Elektronikk, stangholdere og ymse RAM må man ha.

I videoen under ser du Lars utnytte kastedekket i front:



↧

Testet: Lowrance FishHunter

January 23, 2018, 9:58 pm
$
0
0
FishHunter og Deeper har lenge vært antatt å være de beste av de kastbare ekkoloddene, men hvem av de er egentlig best? Vi går i dybden på FishHunter og sammenlikner litt med Deeper underveis.

Vi skrev en utfyllende test av Deeper HER, etter nesten ett års bruk av to Deeper Smart Sonar Plus+ i teamet. Både Lars og jeg har hatt glede og nytte av Deeperne våre, også etter testfasen, men samtidig lurt på hvordan Deeper hadde klart seg i konkurranse med FishHunter.
Joda, FishHunter fungerer.

FishHunter har levd i skyggen av Deeper her i Europa, men det endret seg da Navico (eier av Lowrance, Simrad og B&G) kjøpte FishHunter i august 2017. Allerede måneden etter var FishHunter "rebranded" og vi skrev DENNE artikkelen om den. Artikkelen du leser nå er en test av FishHunter, og sammenlikning av den mot Deeper. For mer dyptgående informasjon om Deeper, bør du lese artikkelen hvor vi bare testet den.
Klare for kamp.

Vi fikk tilsendt to FishHunter, både den mest avanserte modellen FishHunter 3D og den litt enklere FishHunter Pro. Lars fikk en FishHunter Pro, og den fikk sin første tur på isfiske allerede samme uken han fikk "kula" i posten. Jeg (Erik) beholdt FishHunter 3D, og la opp et aldri så lite testløp mellom den og Deeper Smart Sonar Pro+. FishHunter 3D har fått kjørt seg både i saltvann og ferskvann siden det, ved bryggefiske, isfiske, fiske fra land og med jolla.
Ideelle for isfiske?
Prismessig ligger Pro rundt 1.700,- og 3D rundt 2.200,- kontra Deeper hvor toppmodellen Smart Sonar Pro+ ligger rundt 2.800,- mens den enkleste Fishfinder 3.0 ligger rundt 2.000,- Ved første øyekast ser det unektelig ut til at FishHunter gir mer for pengene enn Deeper.

La oss ta en kjapp titt på de tekniske forskjellene her. Jeg dropper Deeper Smart Sonar Pro i sammenlikningen, siden den er identisk med Pro+ bortsett fra den interne GPS-mottageren i Pro+:
FishHunter versus Deeper skjematisk
Som du ser har vi ikke funnet oppgitt diameter på FishHunter, men vi har målt den til 8,8 cm på det bredeste, kontra kontrollmålt Deeper til 6,7 cm på det bredeste. (Tilsvarende tall for høyde er 10 cm for FishHunter og 6,4 cm for Deeper.) FishHunter er med andre ord merkbart større rent fysisk. Vi har ikke funnet oppgitt batteritid på Deeper 3.0 men forrige versjon hadde oppgitt batteritid på 6 timer. For alle variantene har vi inntrykk av at oppgitt batteritid stemmer nogenlunde ved bruk sommerstid. Ved isfiske må du påregne 25-50% kortere batteritid enn oppgitt.

Mer om FishHunter-appen.

Menyen i appen er bygget opp rundt Maps, Sonar, Catches og Add Catch.
Startbildet med kart
Kartet er fra samme kartleverandør som Deeper bruker (Carto), og som på Deeper kan du skifte mellom tradisjonelt kart og satellittfoto. Pussig nok ligger ikke menyvalgene for å se dine egne dybdekart eller 3D-kart her, de ligger under Sonar. På bildet over ser du at jeg har lagt inn en fangst der den røde markeringen med fiskesymbol er. Klikker jeg på den får jeg opp detaljer rundt fangsten.
Bilde kan også legges inn.
Her har Lowrance en jobb å gjøre, for å få listen over fangster til å gi noe for oss i Skandinavia. Mange av våre fiskeslag mangler i listen over arter, inkludert abboren på bildet over. Vår abbor heter "red fin perch" på engelsk, mens valget i appen bare gir "yellow fin perch" som er den amerikanske slektningen til vår abbor. Appen har heller ikke støtte for noen skandinaviske språk, så her går det i engelsk. I følge Lowrance er årsaken til dette tidspress, og appen vil bli oppdatert utover våren med både språk og fiskearter. Jeg savner en mulighet til å endre dato på innlagt fangst, og mulighet for notater inne på selve fangsten. Personlig hadde jeg helst sett at man også brukte latinsk navn, som tillegg til det lokale navnet på lokalt språk og engelsk, siden mange lokale navn på fiskearter sammenfaller slik at ulike arter har samme navn litt avhengig av hvor du er i verden.

Fangster du legger inn er i utgangspunktet åpne for alle som har lastet ned FishHunter-appen, og oppdateres i løpet av sekunder. Du har dog en mulighet til å unngå all åpenheten, under innstillingene på din bruker kan du slå av den åpne delingen slik at dine fangster ikke er synlige for alle.

Vi må nesten forutsette at kartdelen i FishHunter skal utvikles betydelig fremover. Samarbeidet med appen FishBrain og slektskapet til C-Map Genesis åpner for spennende kombinasjonsbruk. Som et minimum forventer vi at man skal kunne se Social Map-delen av C-Map Genesis i FishHunter-appen, slik at disse kan brukes sammen med FishHunter, og helst kombinert med FishHunters live-kartlegging. Dessverre er ikke noe av dette på plass per i dag.

Sonardelen er nok den mest spennende for de fleste, og pussig nok er det også her du finner kartene du har laget selv. Jeg sier "pussig nok" fordi at det er helt greit at de ligger der når du er ute på tur, det gjør det enkelt å bygge på de, men det er litt pussig at du ikke har direkte tilgang til de via kartdelen og dermed kunne sett dybdekartet ditt sammen med dine registrerte fangster i oversiktskartet. (Slik du kan med Deeper.)

Undermeny for Sonar
Skjermbildet over viser Sonar-undermenyen for FishHunter 3D. 3D Fishing, Directional Casting og Ice Fishing er alle varianter av ekkoloddvisninger, mens 3D Structuremaps og Bathymetric Maps er varianter av kart. Før vi begynner med å se på ekkoloddvisningene, bør vi ta en kikk på ekkoloddgiveren til FishHunter:
5 ekkoloddgivere under FishHunter 3D.

Selv om FishHunter 3D og Pro ser like ut under, så er det bare plastikkskallet. På innsiden av plastikken er det stor forskjell, i form av at 3D har 5 ganger flere ekkoloddgivere enn Pro. FishHunter 3D er rett og slett MBS (Multi Beam Sonar) og det er ikke så rent lite morsomt på et ekkolodd i denne prisklassen. FishHunter Pro mangler 4 av de 5 ekkoloddgiverne og kan derfor ikke lage 3D Structuremap, vise ekkolodd i 3D-bilde eller angi retning mot fisken slik storebror 3D kan. Pro kan fortsatt brukes til å lage dybdekart og som tradisjonelt ekkolodd, det vil si de samme basisfunksjonene som i Deeper-modellene.

3D Fishing 
FishHunter 3D kan med de 5 ekkoloddgiverne gi flere 3D-varianter og 3D Fishing er et 3D-bilde av hvor fisken er. Fisken vises på skjermen både med antatt dybde, og om den står til høyre eller venstre for din FishHunter. Denne visningen har kun Fish-ID, ikke tradisjonelt ekkoloddbilde.
3D Fishing
Bildet over er ved bruk fra bryggen og med alle detaljer skult for den enkleste visningen. Slår vi på alt vises langt mer informasjon, og FishHunter forenkler bildet ved symbolbruk.
Alle detaljer vist.
Antatt vegetasjon på bunnen vises som grønne busker. Fisk vises både med antatt dybde og hvor de er i forhold til FishHunteren og bunnen fargelegges etter gitte dybdeintervall. De intervallene stemmer igjen med fargene mellom dybdekonturene (isobatene) i dybdekartet man kan lage. 3D Fishing er et veldig "prosessert" bilde, her ser du ingen rådata i det hele tatt, bare bilder generert av softwarens oppfatning av hva ekkoloddet ser. Man kan like eller mislike den måten å vises data på, jeg tror den har noe for seg i situasjoner der brukeren ikke har noen kunnskaper om bruk av ekkolodd. Symboler med fisk og busker gjør det unektelig svært enkelt å forstå hva man ser på. Heldigvis finnes det varianter med mindre ekstrem prosessering også:

Directional Casting er nok varianten som er mest aktuell ved fiske fra land eller ved dorging uten fiskesymboler. Som for 3D Fishing sparker alle fem giverelementene til FishHunter 3D inn og gir total konevinkel på hele 72 grader.
Dybde for hver giver samt farge for fisk
Klikker vi så på den ekkoloddgiveren som markerer fisk, får vi et tradisjonelt ekkoloddbilde.
Tradisjonelt ekkoloddbilde (2)
I bildet over vises innstillingene jeg har valgt der og da til høyre, menyen kan selvfølgelig skjules. FishHunter har ikke A-scope (realtidsvindu) og man kan ikke justere scroll (bildefremrullingshastighet). Her har den en klar svakhet mot Deeper, som fikk A-scope i en oppdatering etter vår opprinnelige test. Jeg mistenker også at ping (som sier noe om hvor ofte ekkoloddets akustiske signal sendes ut) er lavere på FishHunter enn Deeper. Det er litt irriterende ved isfiske, hvor du typisk følger agnets bevegelse på skjermen, og tilpasser bevegelsen etter fiskens reaksjon der nede. FishHunter er merkbart tregere i oppdateringen av skjermbildet enn Deeper.

Vi savner en palett (fargevariant) med hvit bakgrunn. Den blå på bildene over fungerer fint under dårlige lysforhold, men med solen på skjermen hadde en variant med hvit bakgrunn vært å foretrekke. FishHunter har riktignok ett visningsalternativ til, kalt "Fish View". Men denne sorterer også ut svært mye, det virker som det ligger på et støyfilter av det kraftige slaget. Samtidig kan man ikke velge å se ekko i sin opprinnelige form i dette bildet, kun som Fish-ID (fiskesymboler). Vi sliter litt med å se poenget med denne varianten og hadde gladelig droppet den for å ha en hvit og en mørk palett å velge mellom i steden. (Slik Deeper har.)
Fish View
Over ser du Fish View, under ser du det tradisjonelle bildet fra samme sted. Som du ser forsvinner svært mye informasjon i Fish View. Den lille fisken nede rundt 8 meter er borte, og jiggen min er heller ikke synlig i Fish View:
Samme sted med med vanlig visning.


Ice Fishing er i praksis vanlig ekkolodd (2D) med mulighet for flasher:
Ice Fishing

En ting som er rart ved bruk av isfiskemodus, er at FishHunters følsomhet i denne modusen er dårligere enn ellers. Ta en kikk på disse to skjermbildene:
Isfiskemodus - merk ekkoet ved 7,5 meter.

Kartmodus - ser du forskjell?
På begge bildene over fisker jeg med en mormyscha med en enkelt maggot. Men som du ser er det bare et svakt ekko i isfiskemodus mens redskapen vises klart med et hardt ekko i kartmodus. (Og da er følsomheten maks i isfiskemodus mens den er på 3/4 av maks i kartmodus.)
Målet - ikke stort men det skal det heller ikke være i en test.
Jeg mistenker at FishHunter her automatisk bruker ulike frekvenser og dermed konevinkler. Det er en viss logikk i å bruke en lavere frekvens med bredere konevinkel ved vertikalt fiske som isfiske, og en høyere frekvens med smalere konevinkel ved kartlegging. Men fisker du dypt med liten redskap kan det fort være bedre med smal konevinkel også ved isfiske, for å få lavere signaltap og dermed bedre bilde. Her burde man helt klart kunne valgt frekvens (og dermed konevinkel) manuelt, slik man kan med Deeper.

3D Structuremaps er Fishhunter alene om blandt de kastbare ekkoloddene, nødvendigvis fordi FishHunter 3D er den eneste kastbare varianten med flere ekkoloddgivere. Dette er til forveksling likt ekkoloddbildet når du bruker 3D Fishing, men med mer fokus på små dybdeendringer. Dessverre har ikke denne varianten Stucturemap noe som helst til felles med den varianten av Structuremap vi kjenner fra Lowrance og Simrads kombimodeller. Jeg er i bunn og grunn litt usikker på nytten av denne funksjonen i Skandinavia, det må eventuelt være ved fiske etter arter som relaterer seg til struktur OG står såpass grunt at funksjonen fungerer skikkelig. Meitere med fokus på ymse karpefisk kan kanskje få noe ut av denne funksjonen?

Bathymetric Maps eller dybdekart som det heter på norsk, forutsetter at kula og din telefon er i umiddelbar nærhet av hverandre, siden den henter posisjon via telefonens GPS-mottager.
Gladmelding når du skal kartlegge.
Her opplevde vi noe ustabilitet. Noen ganger koblet appen sammen FishHunter og intern GPS-mottager sømløst og fint, andre ganger nekter den rett og slett å hente posisjon i det hele tatt. (Pussig nok opplevde vi dette mest på IOS.) Men når appen leker med telefonens GPS-mottager fungerer kartleggingen fint og tilsynelatende fult på høyde med konkurrentene. Siden FishHunter ikke har den samme eksportmuligheten som Deeper har vi ikke kunne kontrollere kartdataene opp mot hverandre men kvaliteten ser bra ut.

Både ved isfiske og ved bruk fra en flytende farkost er Bathymetric Maps helt topp. Dybdekart med tette konturer og farger som angir dybde (isobater) er virkelig noe som kan løfte fisket ditt, og ikke minst spare deg for masse tid etter at kartleggingen er unnagjort. Men selv om Deepers innvendige GPS-mottager i Pro+ har sine svakheter, er de unektelig inne på noe med den funksjonen. Vi ser gjerne at FishHunter kommer med en modell med innebygget GPS-mottager også, slik at man kan kartlegge fra land. Dette vil også forenkle Structuremap-prosessen siden kula da selv vet hvor den er og hvor fort den beveger seg.

Skal vi oppsummere selve appen, så har Lowrance fortsatt litt jobb å gjøre her. Man burde kunne gått rett til egne kart fra kartbildet (ikke bare via Sonar) og det er rett og slett slurv å selge et produkt i en del av verden uten å legge inn de mest relevante fiskeslagene man har der. De fleste av oss leser engelsk helt fint, så manglende støtte for norsk er greit nok, men manglende støtte for norske fisker er ikke bra. På den mer positive siden er appen enkel i bruk og svært stabil. Da jeg testet Deeper opplevde jeg noen få heng, mens FishHunter-appen ikke har hengt seg opp en eneste gang under min testing mot IPhone 6 og IPad Mini.

Size mathers.

Som du ser av tabellen i starten av artikkelen, er det stor forskjell i vekt og størrelse på Deeper og FishHunter, og en betydelig forskjell i vekt mellom FishHunter Pro og 3D. 80 gram i forskjell er mye når den letteste veier 100 gram.

Forskjellen skyldes både batteriet og selve ekkoloddgiveren. Her bør man tenke litt på hva man ønsker å prioritere, for dette handler mer om ønsker enn hva som er "best". Skal du fiske fra land og dermed ønsker å kaste ut ekkoloddkula med en fiskestang, så skal du ha ganske solid utstyr for å kaste ut en FishHunter mens Deeper kan kastes ut (med forsiktighet) med utstyr de fleste har tilgjengelig fra før. Skal du fiske fra båt eller isen, spiller vekt og størrelse mindre rolle, og du kan prioritere lang batteritid om det er ønskelig.

Test av WIFI-signalet.

Jeg la vekselvis både Deeper Smart Sonar Pro+ og FishHunter 3D i en bøtte vann, satte bøtta ned i snøen, koblet de til min IPhone 6, og så gikk jeg avgårde.

Deeper + IPhone = 53 meter
FishHunter 3D + IPhone = 42 meter

Dette er kortere avstand enn produsentene oppgir, og under praktisk bruk har vi opplevd enda kortere rekkevidde enn dette også. Vær obs på at det er stor forskjell på rekkevidden avhengig av din høyde i forhold til kula. Står du høyt i forhold til kula, får du vesentlig lengre rekkevidde enn hvis du sitter lavt. Det har også betydning om signalet har klar bane, eller må gjennom ting som snø, is eller i vår test en båt på tilhenger i hagen min. Men poenget er at i praksis oppleves ikke rekkevidden som noe problem, selv om den ofte er kortere enn oppgitt fra produsentene.

Test av ekkoloddet, hvem viser fisk best?

Her tok jeg med FishHunter 3D og Deeper Smart Sonar Pro+ på noen turer og kjørte gjennom noen enkle tester. Den første testen foregikk på den lokale flytebryggen i saltvann. Poenget er å se på følsomheten til de to, for å få en ide om hva de er i stand til å vise av fisk på en gitt dybde. "Målet" jeg bruker denne gangen er en 10 grams jigg, og en svivel knytt fast ca 30 cm ovenfor jiggen.

Poenget er delvis å se hvordan de to målene ser ut på skjermen, og delvis om ekkoloddene skiller de som to mål eller bare tegner det ene. Jeg startet med FishHunter og begynte å prøve meg frem med følsomhet ("Power Slider") for å få et godt bilde av målene mine der nede på ca 7-8 meters dyp. FishHunters skala går opp til 24, men med så høy følsomhet blir det for mye støy i bildet:

Bånn gass - 24
 Rundt 15-17 får jeg et fint bilde av målene mine men fortsatt litt for mye støy;
17 var passe
 Så var det over til Deeper. Med full følsomhet vises målene bare svakt.

Full følsomhet
Testbildene over er fra saltvann. Vær litt obs på at saltvann er et mye tøffere sted for et ekkolodd enn ferskvann, det kreves mer effekt (eller lengre pulslengde) i saltvann. Resultatet over vil du få i ferskvann også, men med den samme jiggen vil du måtte noe dypere for å speile resultatet. Vi ser akkurat det samme i ferskvann, FishHunters ekkolodd er mer følsomt enn Deepers og leverer bedre bilder på dypere vann. Forutsatt at man bruker "riktig" modus, siden du ikke kan overstyre frekvens/ konevinkel manuelt med FishHunter, må du velge modus ikke bare etter typen fiske men også etter dybde.

Basert på testene våre i både salt- og ferskvann konkluderer jeg med at FishHunters ekkolodd er mer følsomt, og definerer ulike mål bedre. Ser du på det siste skjermbildet over, det med Deeper, vises svirvelen faktisk med et noe sterkere ekko enn selve jiggen, noe som leder meg til å anta at Deeper ikke modererer ekkovisningen etter dybde like godt som FishHunter. Slik moderering kalles gjerne TVG (Time Variable Gain) og poenget er å forsterke ekko på større dyp slik at ellers like ekko på ulike dybder også skal se like ut på skjermen, selv om de befinner seg på forskjellige dyp.

Med Powerbank og varme under IPaden fungerer opplegget fint til isfiske
At FishHunter tilsynelatende har et mer følsomt ekkolodd enn Deeper var ikke overraskende, basert på størrelse og vekt på de to. Men det gjorde selvfølgelig at jeg fikk lyst til å fortsette testene, noe jeg også gjorde. Lars og jeg har brukt FishHUnter og Deeper om hverandre i to måneder nå, og våger oss på å oppsummere gode og dårlige sider:

Hva vi liker med FishHunter.

  • Batteritiden er overlegen.
  • Følsomt ekkolodd når man bare bruker "riktig" modus.
  • Stabil app.
  • Forventningen om utvikling av eksisterende software.
  • MBS er kult.
  • Dybdekartfuksjonen.
  • Lys uten at du må kjøpe tilleggsdingser.
  • Prisen.

Hva vi misliker med FishHunter. 

Dette avsnittet blir nesten en speiling av hva vi liker.
  • Vi misliker FishHunters egenvekt som i praksis gjør den vanskelig å kaste. 
  • Vi misliker FisHunters manglende eksportmulighet.
  • Vi misliker FishHunters utvendige tilkobling for lader, denne virker utsatt. 
  • Vi misliker den praktiske rekkevidden på FishHunters WIFI.
  • Vi misliker at man må bruke Fish-ID i enkelte ekkolodd-moduser.
  • Vi misliker mangel på A-scope.
  • Vi misliker at Structuremap er på kanten til å være en gimmick.
  • Vi misliker at vi ikke selv kan velge frekvens og dermed konevinkel.
  • Vi misliker litt treg ping-hastighet.
  • Appen er litt 2015, den virker rett og slett litt uferdig.
Eksportmulighetene, eller retter sagt mangelen på de, hos FishHunter er en skrikende mangel for alle som vil bruke sine data utenfor appen. Vi savner virkelig en mulighet for eksport, siden det er en nødvendighet for å bruke data samlet inn under for eksempel isfiske tilbake på kartplotteren i båten sommerstid. Eksport og mulighet for å velge frekvens/ konevinkel manuelt bør på plass hvis FishHunter virkelig skal konkurrere med Deeper også blant de mer kresne brukerne.

Konklusjon.  

Vi anbefaler deg å tenke igjennom hvordan du faktisk ønsker å bruke produktet du kjøper. Du blir sannsynligvis fornøyd uansett, så lenge du holder deg innenfor egenskapene til det enkelte produktet. 

Vi opplever at FisHunter har et mer følsomt ekkolodd enn Deeper, og er et godt valg ved isfiske og fiske fra brygger, båt, kajakk etc hvor man ikke trenger å kaste den ut. FishHunter leverer merkbart bedre ekkolodd på litt dypere vann enn Deeper. Desto dypere det er, desto bedre gjør FishHunters ekkolodd det kontra Deeper. På veldig grunt vann (under 5 meter) er det knapt forskjell på de to. Deeper er bedre å kaste med, og er dermed vår favoritt ved fiske fra land. Hadde Deepers innvendige GPS-mottager i Pro+ fungert bedre hadde den vært en enda større favoritt ved fiske fra land. Ønsker du å eksportere data er Deeper rett og slett ditt eneste alternativ uansett fiskeform.

Slik FishHunter og Deeper fremstår i dag, holder vi en knapp på FishHunter Pro i den lavere prisklassen (kontra Deeper 3.0) mens Deeper Pro er hakket hvassere enn FishHunter 3D.


For ordens skyld: Navico har lånt oss FishHunterne i testen, og de er levert tilbake etter testperioden. De to Deeper-enhetene vi har testet mot er tidligere gitt oss av Deeper.
↧

Husk å lade!

February 5, 2018, 12:05 am
$
0
0
Februar er kanskje ikke lys og mild, men det går i det minste mot åpent vann og båtsesong. Allerede nå er det en forberedelse du bør ha kontroll på for å sikre en problemfri sesongstart.

Alle batterier taper seg over tid, selv om de ikke brukes. Ved lagring skal batterier helst oppbevares kjølig, og vedlikeholdslades med jevne mellomrom. Dette gjelder uansett batteritype. Under ser du batteristatusen på Topband-batteriet jeg langtidstester etter at det har stått ubrukt i fire måneder:
28% tap av kapasitet på 4 måneder.
Batteriet har tapt 28% av sin kapasitet (SOC) på fire måneder. LiFePo taper tilsynelatende kapasitet noe raskere enn mine blybaserte batterier, og tar heldigvis mindre skade av det, men poenget er at batterier lades ut av seg selv uansett type og prislapp.

Eksempelet over er ekstremt, og en konsekvens av bevisst "mishandling" fra min side siden jeg nettopp ønsker å teste dette batteriet for å se hva det tåler. Den typen neglisjering av et batteri er ikke å anbefale, uansett type, men særlig blybaserte batterier som "fritidsbatterier", "startbatterier", gel og AMG tåler dette dårlig. Disse batteritypene er alle blybaserte og vil sulfatere etterhvert som spenningen (V) i batteriet går nedover. Blir spenningen lav kan dessuten batteriet fryse, dersom du oppbevarer det utendørs. Batterier bør lagres i plussgrader, men hvis du av en eller annen grunn må lagre i minusgrader er det ekstra viktig å vedlikeholdslade jevnlig.
Eksempel på god batterilader med justeringsmuligheter.
Jeg lader selvfølgelig batteriene mine etter bruk, men jeg tar også et par runder med vedlikeholdslading gjennom vinteren. Typisk en økt på senhøsten etter at båten(e) er satt bort for sesongen i november/ desember, så en runde i januar/ februar og så siste runde i april/ mai når båtene klargjøres for ny sesong. På denne måten står ingen av batteriene mine lengre tid uten lading og jeg får dessuten en pekepinn på status på batteriene før sesongen starter. Ved å kikke litt på laderen underveis og etter lading får jeg en rimelig god ide om status på hvert enkelt batteri.

Så hvorfor ikke ta en økt nå? Koble opp laderen og lett din egen samvittighet samtidig som du gjør både deg selv og batteriet ditt en tjeneste.

Noen tommelfingerregler ved lading:


  • Batterier må lades selv om de ikke brukes.
  • Batterier SKAL lades hver gang de har vært brukt, så fort som mulig.
  • Batterier bør lagres i plussgrader.
  • Bruk en lader som har minst 10% kapasitet av batteriet.
  • ALLTID koble fra laderen når ladingen er ferdig.
For batterier som lagres i båten er et batteriovervåkingssystem å anbefale. Enkelt og ganske billig er CTEK Battery Sense, mens Simarine PICO er et eksempel på et mer avansert system. Førstnevnte har vi testet, se linken, mens sistnevnte blir testet i 2018. 
↧
Search

Softwareoppdatering: Elite Ti, HDS Gen 3 og HDS Carbon

February 16, 2018, 1:12 am
$
0
0
Softwareoppdatering fra Lowrance (og Simrad) er et like sikkert vårtegn som plussgrader. Her følger litt info om denne vårens oppdatering.

Denne oppdateringen handler hovedsakelig om tre ting, merk at den ene kun kommer på HDS Carbon:
  • FishReveal
  • High-Visibility Color Scheme (kun Carbon)
  • Navigasjonspalett for C-Map
FishReveal er en funksjon hvor noe informasjon fra 2D-bildet legges over downscanbildet, nærmere bestemt det ekkoloddet antar er fisk. De av oss som har kjørt med Simrad og Lowrance vet at de lenge har hatt en mulighet til å legge DownScan-bildet over 2D-bildet, men her snur de på flisa og legger inn en algoritme som sorterer bort informasjon fra 2D som man antar IKKE er fisk, før det gjenværende legges over.

Hvis du har studert DownScan litt (eller vært på ett av mine foredrag) så vet du at fisk typisk vises som små riskorn på DownScan, kontra de større fargerike buene på 2D. For ordens skyld, slik ser fisk ut på 2D så lenge båten beveger seg, store fine buer:
Fisk på 2D.
Slik ser fisk ut på DownScan:
Fisk på downscan.
Slik blir dette seende ut med FishReveal:
FishReveal på downscan
Dette høre enkelt ut, gjør det ikke? Men det er alt annet enn enkelt. Hvis du har sett hvordan 2D viser et sunkent tre eller en klynge vasspest, så vet du at det blir en stor smørje. Man må med andre ord ha en algoritme som sorterer bort "smørja" før informasjonen legges på downscan. Uten den vil man bare ødelegge downscanbildet og poenget forsvinner. Hvis algoritmen er god blir resultatet bra (som i bildet fra Lowrance sin egen informasjon) så jeg er spent på å teste dette ute på vannet til våren. Ikke minst for abborfisket ser jeg noen muligheter her, men i prinsippet bør dette kunne brukes på alle fiskearter som liker å stå inne i eller tett på struktur og vegetasjon. En klar tommel opp fra oss der.

High-Visibility Color Scheme, eller kontrastoptimalisering på norsk, er utvilsomt et forsøk å å kontre konkurrenten Humminbirds MEGA, med andre ord høyfrekvent SideImaging. MEGA er unektelig helt topp på kort hold, og gir fantastiske bilder av struktur på 5-20 meters hold og relativt grunt vann. Utfordringen for Humminbird har vært avstand eller utfordrende forhold med turbulent vann, der fungerer ikke MEGA i det hele tatt. Dog fikk Humminbird et løft også under slike forhold (vi kan kalle slike forhold "typisk norske") ved å bruke chirp på sin SideImaging også på lavere frekvens.

Den nye funksjonaliteten kommer bare på Carbon, men vil fungere med TotalScan, LSS-2 og StructureScan 3D så lenge disse er koblet til en HDS Carbon. Via 9 nye fargepaletter, alle med kontrastoptimalisering, skal SideScan nå kunne vise fisk bedre, både enkeltfisk og fiskestimer, og fremheve struktur.
Joda, dette ser unektelig bedre ut.
Om dette faktisk fungerer som antatt er et åpent spørsmål. Så langt har ikke Lowrance klart å legge frem sammenlikningsbare skjermbilder, de to over inkludert. Ser du på temperaturen på de to bildene så ser du at disse bildene er tatt på helt forskjellige tidspunkter. Forskjellen kan med andre ord like gjerne komme av varierende forhold, som forbedret funksjonalitet. Også det andre eksempelbildet som brukes på nett bærer preg av dette:
Noe er rart her.....
Misforstå meg rett, jeg har ingen grunn til å tvile på at dette er en reell forbedring, men nøyaktig hvor mye bedre det er skal jeg se selv på vannet før jeg konkluderer. Det verserer også et tredje bilde, som sammenlikner ny funksjonalitet med konkurrenten. På det bildet er konkurrentens bilde preget av feil innstillinger, og sammenlikningen blir derfor helt urimelig. Lowrance, her må dere jaggu skjerpe dere på bruk av før og etter som dokumentasjon på endringer for dette er flaut å se på.

Den siste endringen gjelder for Elite Ti, HDS Gen 3 og HDS Carbon, og endrer på hvordan C-Map (ikke Genesis) fremstilles. Poenget er å gjøre bildet lettere å tolke med zoom ganske langt ut. Hvor er det dypt, og hvor er det grunt? Dette endrer du under "Vis" i menyen på kartplotteren.
Endring av palett på C-Map
Den nye paletten er ganske lik den du får til med Navionics Platinum (ikke Navionics+ dessverre) og jeg liker den godt.

Oppdateringene kommer på nettsidene til Lowrance i løpet av mars.

Offisiell informasjon kan du lese i DETTE PDF-dokumentet, det er også herfra bildene av ny software er hentet fra.
↧
↧

Starweld - tanker rundt stangholdere

February 22, 2018, 11:20 pm
$
0
0
Tiden til jeg får min Starweld Fusion 16DC kan ikke gå fort nok. Men i mellomtiden grubles det hardt rundt utstyret i båten , og hvordan dette skal monteres på best mulig måte.

HER skrev jeg om avgjørelsen om akkurat denne båten, og HER la jeg ut en drøss av Starwelds egne bilder samt så på utstyr for montering fra vindskjermen og bakover (Bert`s Custom Tackle). Nå er det tid for å tenke litt på hva som skal monteres fra vindskjermen og fremover.

Jeg har kjøpt en brukt Bios trollingmast, som skal settes i stand og monteres foran. Den havner rett bak en Motorguide Xi5 24V/80 LBS frontmontert elmotor som jeg tar med meg over fra den gamle båten. Trollingmasten vil brukes med planerboard de få gangene jeg kjører på steder hvor slikt utstyr er aktuelt (primært i Sverige, siden norske grunneiere og byråkrater tydeligvis tror mange fiskestenger fanger mer fisk enn feks garn.) Et typisk trollingoppsett er ti stenger, hvorav to på dypriggene montert bak. Da gjenstår 8 stenger ut på planerboard, 4 på hver side av båten. Det høres kanskje rart ut for en som ikke har prøvd trolling, men i mine øyne er nettopp stangholdere og plassering av de noe av det aller viktigste i en trollingbåt. Man må ha mange nok, helst så mange at man kan flytte rundt på stengene uten å "slippe opp" for stangholdere, og de må plasseres så de er praktiske i bruk og helst ute av veien ellers. Dette har veldig mye å si for senere trivsel i båten, så her bør man tenke seg godt om.

Slik jeg ser det har jeg fire alternativer for stangholdere til disse 8 stengene:
  1. Stangholdere bak vindskjermen, feks Rod Tree
  2. Stangholdere foran vindskjermen, rekkemontert langsmed ripa.
  3. Stangholdere foran vindskjermen, montert på rør/ stativ på tvers av kastedekket.
  4. Stangholdere festet på planerboardmasten.
Det første alternativet er jeg tvilende til at blir særlig vellykket. Årsaken er rett og slett at stengene da havner lengre bak på båten enn der sena festes i utløserklypene på planerboardlinen. dette blir særlig et problem på de to stengene som går nærmest båten. Når klypa da løser ut med en (forhåpentligvis) drøy ørret eller laks i enden, vil fisken få slakk sene. Slakk sene er ofte ensbetydende med å miste fisk, og det liker jeg selvfølgelig dårlig. Jeg setter gjerne ut fisk jeg har fått, men vil helst ha de en runde i håven først...
Alternativ 1, Rod Tree.
Alternativ to kan enten være en fastmontert variant, eller avtagbar hvor bare festene er permanente.
Montering langsmed.

Alternativ tre må være avtagbar hvor bare festene er permanente. Den vil ellers opplagt være i veien ved andre typer fiske, og ikke minst når man skal ut og inn av båten. Fordelen med å plassere stangholderne på tvers av båten, er at de da står mer "naturlig" i forhold til planerboardklypene ute på planerboardlinen. Det er også mindre sjangs for at stangtuppene slår i hverandre, og mindre sjangs for at sene som løser ut på stang en, drar med seg stangtuppen på stang to, tre eller fire. Jeg har derfor brukt stangholdere på tvers i de to foregående båtene mine, her er takstativet på den forrige båten min:
Takstativ på Guymarine Evada 540.

Siden Starwelden ikke har noe tak å montere på, sier det seg selv at et takstativ er uaktuelt. Jeg kunne sett på en targabøyle, enten over vindskjermen eller helt bakerst over motor og akterspeil. Ulempen med en slik targa er at den bygger endel i høyden, og kan skape trøbbel med kalesje eller gi hodepine (bokstavelig talt, det er fort gjort å skalle i den.) 

Med permanente fester på innsiden av ripa foran, kan et rør stå på tvers av fremre kastedekk, og på det røret kan jeg montere stangholdere av rørtypen:

Alternativ for montering på tvers.
Alternativ tre minner forøvrig veldig om løsningen jeg hadde i en tidligere båt. Min Silver Colibri:
Stenger overalt i Silver Colibri. (foto: Artsfiske ved Andreas Næristorp)
Alternativ fire kom jeg over litt tilfeldig i en av trollinggruppene på Facebook. Der så jeg en som hadde åpen båt med planerboardmast i front, men som hadde en tilsynelatende genial løsning på stangholdere.
Stangholdere på masten.
Han hadde enkelt og greit sveiset fast tre doble stangholdere til selve trollingmasten. Stangholderne var litt vinklet bakover så ikke stangtuppene skulle slå i planerboardlinene, og de nederste hadde et smalere feste enn de over så man fikk spredd stengene litt. Siden planerboardspolene kan flyttes oppover og nedover selve masten, har man ganske mye tilgjengelig mast å montere stangholdere på. Men som nevnt over trenger jeg totalt fire holdere på hver side for å få det helt optimalt, så vi får se hva jeg har av plass å gå på i praksis. dette må uansett gjøres via et sveiserverksted, så det skjer ikke før jeg har båten her.

Umiddelbart virker alternativ fire som den beste løsningen. 

Da er det fortsatt enkelt å komme til elmotoren, som vil bli brukt også under trolling, og oppsettet kan enkelt fjernes når det ikke skal trolles.



Hvis du synes dette var spennende lesestoff, så ta gjerne en kikk på DENNE artikkelen om utstyr ved trolling.
↧

Drammensfjorden 25.02.17 - sik gikk det

February 25, 2018, 8:14 am
$
0
0
Lars meldte om bra fiske innerst i Drammensfjorden, og med en søndag til disp var det på tide at jeg gjorde enda et forsøk på å få sik inn på artslisten min.

Jeg kjørte fra Høvik i syvdraget og møtte Lars på stedet vi var enige om å møtes, helt innerst i Drammensfjorden. Det er sikkert ti år siden jeg prøvde meg på sik sist, men det har blitt noen forsøk opp gjennom årene. Pussig nok har jeg aldri klart å få arten, til tross for at jeg har vært på riktig sted til riktig tid også tidligere.
Utstyrsfreak og komfortmenneske i ett - da blir det mye på pulken.
Jeg hadde også med ismeiteutstyret mitt og en pose krøkle. I ettertid kunne jeg latt de fleste stengene være igjen i bilen, vi fisket såpass grunt at det var overveiende sannsynlig at det kunne bli sjøørret på agnfisken og da tilsier forskriften maks to stenger.

Vel utpå ga Lars meg litt tips på veien, og ikke minst ble jeg tildelt et hull han hadde foret med mygglarver dagen før, det skulle være "bankers". Siden jeg hadde børstet støvet av mitt noe tilårskomne Lowrance Mark 4 HDI med isfiskegiveren PTI-WBL kunne jeg se at det var fisk nedi der. (Les mer om hvordan det ble portabelt HER.) Men var det riktig art og var den bitevillig?
Sik-take på ekkolodd.
Joda, det var sik og selv om den var treg og vanskelig så fikk jeg da en på myschaen agnet med en enkelt maggot etter noen forsøk. Bildet over viser myschaen min, en sik som kommer inn (mellom myschaen og bunnlinjen), mitt bom-tilslag som sender myschaen til himmels og fisken som svømmer sin vei igjen. De var alt annen enn enkle å kroke, de spyttet ut krok og maggot i rasende fart så tilslaget måtte sitte på sekundet. Men etter at Lars hadde fått den første var det min tur:

Sikelig digg å endelig få arten. (Foto: Lars Horgen.)

Etter den første ble det noen flere på både Lars og meg. Jeg tror vi endte på 8-9 stykker før snø, vind og gråvær gjorde det fristende å avbryte tidlig. Dagens største og min foreløpige sik-pers er kanskje ikke noen trussel mot norgesrekorden (som er 4,15 kg). Men pers er pers.
Dagens største.

↧

Sportsfiskebutikken Stonefly AS har flyttet inn i nye lokaler

March 2, 2018, 5:22 am
$
0
0
På Hadeland har vi ikke vært bortskjemt med velassorterte sportsfiskebutikker de siste årene. Bedriften Stonefly AS flyttet for noen år siden til Gran og startet da fysisk utsalg i utkanten av sentrum. Denne uka flyttet de med seg alt av utstyr inn i nye, og større lokaler i storgata 28, midt i Gran sentrum.
Stonefly Sportsfiske sitt bilde.
Bra innsyn fra storgata
Der det før var noe tettpakket har de nå fått et lokale som er helt strålende og gir rom for utvidelse med tiden. Personlig er jeg nesten utelukkende haspel- og spinnfisker, og synes det er fint at dette segmentet har fått en god del mer hylleplass enn tidligere. Isfiskesesongen er langt fra over, og Stonefly har et bra utvalg.
Stonefly Sportsfiske sitt bilde.
Deler av veggen med isfiskeutstyr.

Stonefly er som navnet nok avslører veldig gode på fluefiske og alt hva det innebærer. Dette er også hva man finner når man går på deres hjemmeside www.stonefly.no, men det ryktes at man etter hvert kan få kjøpt annet fiskeutstyr på nettsiden deres med tiden.
Stonefly Sportsfiske sitt bilde.
Fin utstilling av fluekjepper
I løpet av min runde i butikken kom jeg også over en hylle med nyheter. Jeg kan røpe så mye som at et par av disse ble med hjem...
Stonefly Sportsfiske sitt bilde.
Rapala 2018
Vi i Team Colibri ønsker Stonefly lykke til i nye lokaler, og vil oppfordre alle Hadelendinger med en viss interesse for friluftsliv og spesielt fiske til å ta turen innom. Utvalget er bra og praten sitter løst hos personalet. Er du heldig får du en fiskeskrøne eller to på kjøpet!









↧

Nytt flaggskip del III - motor

March 5, 2018, 5:07 am
$
0
0
I forrige artikkel så vi på båtene Dag Christer og jeg har bestilt og ekstrautstyr. Nå er tiden kommet til å se på hvordan skuta skal komme i plan.

Den forrige artikkelen finner du HER, kort oppsummert er det en Starweld Fusion 16DC, dvs en nesten åpen aluminiumsbåt på fem meter som skal bestykkes med en påhengsmotor.
Starweld Fusion 16DC

Fra CE-sertifikatet er båten godkjent for maksimalt 90HK. Vi har tenkt til å avvike fra CE, delvis fordi det er morsomt, og delvis fordi ferdig rigget båt(er) hos oss blir noe tyngre enn vi antar Starweld har tenkt seg til å begynne med. En tredje grunn til dette vil du se når vi sammenlikner noen motorer rent skjematisk lengre ned i artikkelen - sammenhengen mellom motorenes egenvekt og ytelse.

Det ligger endel videoer på Youtube av nesten tilsvarende modell (1600DC) kjørt med 70/90/115HK, og slike videoer er gull når man selv skal velge motor. Man må selvfølgelig ha i bakhodet at man ikke vet noe mer enn akkurat det man ser i videoen, man aner ikke om motoren er standard eller chippet, man aner ikke noe om hvilken propell som er brukt, vektfordeling i båten, fyllingsgrad på drivstofftank (påvirker totalvekt og vektbalanse) og en drøss med andre faktorer. Men dersom kombinasjonen båt og motor går som en badeand i kuling på alt du ser av videoer og filmer, er det sannsynligvis en grunn til det. Går kombinasjonen fint i vannet på mange videoer og bilder, fra ulike kilder, kan du anta at du vil oppnå det samme.

Neste stopp er nettsidene til de ulike motormerkene for å sjekke spesifikasjoner og teknologi, så fortsetter jeg med ymse nettsøk for å se etter mer eller mindre kjente feil og problemer før jeg sjekker opp om jeg har noen i mitt nettverk som har den motoren jeg har øverst på ønskelisten og spør dem hva deres erfaringer er. Det er heldigvis generelt lite negativt å finne på nyere modeller, og jeg fant heller ikke noen store "bomber" av feil på de motorene som er mest aktuelle for meg denne gangen. Alle motorer vil få sine problemer etterhvert som årene går, noe man særlig bør ha i bakhodet hvis man ser på brukte motorer. Da er det ikke nødvendigvis slik at du ser etter motor med få kjente feil, du ser derimot etter motor med kjente feil som er greie å gjøre noe med.

Det er fort gjort å gå seg vill i fancy uttrykk og spesifikasjoner, så det er lurt å sette opp en oversikt over hva man selv anser som viktig. Hva det måtte være kan sikkert variere litt, punktene under gjenspeiler hva jeg ser på som viktigst. Jeg begynte med å se på påhengere rundt 90 HK, og endte opp med denne tabellen:
Motorer rundt 90HK
Den guloransje fargen er min egen måte å markere ting jeg IKKE liker, i praksis markerer fargen opplysninger som gjør at en motor er uaktuell for meg. Logikken min er egentlig ganske enkel, jeg vil ha størst mulig motorvolum, størst mulig effekt og lavest mulig vekt, uten (kjente) tekniske eller elektriske problemer. Som du ser i tabellen over er vektforskjellen på merkenes 90/100-modeller svært liten. Forskjellen på tyngste og letteste motor er bare 9 kilo, det er 5-6% i forskjell og har liten praktisk betydning. Men noe som har betydning, og da kanskje særlig på en sportsfiskebåt som skal mye opp og ned fra plan, samt vil bli kjørt sakte men helst fortsatt i plan, er motorens sylindervolum. Dette sier vanligvis noe om motorens dreimoment ved lavere turtall, med andre ord vil stort sylindervolum gi en båt som går raskere i plan, og den vil klare å holde båten i plan ved lavere turtall.

På sylindervolum er det liten tvil om Mercury er best i klassen, med Yamaha midt på treet. Neste steg for min del er da typisk å se hvordan det ser ut i HK-klassen over:
Motorer på 115HK
I klassen over ser vi at Tohatsu og Honda melder seg helt ut vektmessig, tyngste motor er nå hele 54kg tyngre enn den letteste, og det er en forskjell som er avgjørende på båter ala den vi skal motorisere. Yamaha får her utfordringer med klassen laveste sylindervolum, og det er verdt å merke seg at selv om motorblokken er den samme som på 100-hesteren så er innfestingen mot båten endret på 115-hesteren og dermed drar vekten avgårde også for Yamaha.

I 115-klassen fremstår Mercury og Suzuki som beste på KG/HK, ikke minst fordi de benytter de samme motorene her som i klassen under men piner de litt hardere for å få ut de siste hestene. Suzuki sin 100-hester er helt nylansert, men basert på den samme motorblokken de har brukt på 70/80/90 i flere år, forøvrig den samme som jeg har hatt på Evadaen min som 80-hester. Forskjellen på 0,6 liter i sylindervolum kontra Mercury er stor, så stor at jeg antar at den må bli svært merkbar ute på vannet. Jeg er i det hele tatt ikke imponert over "bånndraget" i min egen Suzuki, det er helt greit men ikke helt der jeg ideelt sett ville hatt det.

Oppsummert:
  • Mercury 115 veier det samme som Honda 90, mindre enn Tohatsu 90 OG har større sylindervolum!
  • Yamaha og Mercury fremstår som best i 90/100-klassen.
  • Mercury Pro XS og Fourstroke har samme motorblokk.
  • Mercury fremstår som best i 115-klassen.
  • Yamaha har samme motorblokk på 115 og 90, vektforskjell pga ulik festeanordning.
  • Mercury har samme motorblokk på 90 og 115..
  • Evinrude utelukket da G2 kun finnes fra 150HK og G1 er "eldgammel" teknologi.

Vekt er avgjørende for alt som har med båt å gjøre, og særlig for båter som transporteres mye på henger. Vekt er hovedårsaken til at jeg skifter båt i det hele tatt, og jeg er opptatt av å holde vekten nede her. Litt flåsete vil jeg ha så mye morro som mulig per kilo. Det, kombinert med at det skal endel utstyr ombord i båten ellers, gjør at Mercury Pro XS eller Mercury Fourstroke 115HK fremstår som de beste alternativene for meg. De har størst sylindervolum av alle 90-115 og det bør innebære bra skyv opp i plan, de er desidert lettest av alle 115HK og lettere eller veier omtrent det samme som de fleste 90HK. 
Mercury Fourstroke 115

Med valget av motormerke unnagjort, gjenstod spørsmålet om Fourstroke kontra Pro XS. (Mercury SeaPro var aldri noe alternativ for meg, siden jeg ikke vil bruke denne motoren til trolling så antall timer per år vil bli ganske lavt..) Jeg har forhørt meg litt, og ikke overraskende var svarene samstemte. De to modellene Fourstroke og Pro XS er ganske like, men Pro XS er litt hissigere og tunet mer mot racerbåt enn Fourstroke som er "sliteren" av de to. I følge en jeg snakket med ville opplevd forskjell mellom de to være liten med en båt ala den jeg ser på, og jeg konkluderte derfor med at en Fourstroke ville holde i lange baner for meg, men at jeg også skulle be om pristilbud på Pro XS og så ta avgjørelsen basert på det.

Jeg skal ærlig innrømme at for en som har vokst opp med drømmer om bassboat via amerikanske bass-magasiner så frister Pro XS litt ekstra. Forespørselen om pristilbud inkluderer montering og VesselView Link eller VesselView Mobile så jeg får motordata inn på NMEA2000-nettverket (eller nettbrettet) og kan hente opp den informasjonen jeg ønsker på mine Lowrance HDS multifunksjonsskjermer.

Pro XS har en variant av undervannshus og girkasse Mercury kaller Command Thrust. Denne har en utveksling på 2,28:1 kontra den mer normale 2,07:1. På norsk betyr det at motoren er kompatibel med Mercurys "værstingpropeller" som Fury og Tempest. Disse kommer med stor diameter som stemmer godt overens med å skulle løfte en tung båt (ala bassboat, de er tunge) raskt i plan, og holde den i plan ved lavere hastighet enn med andre propeller. Heldigvis for meg kommer den også med vanlig girhus, som er det aktuelle for min relativt lette båt.

Pro XS har også en annen programmering av sin ECU. ECU - Engine Control Unit, eller styringsenhet på norsk. Det er derfor Pro XS har et maksimalt turtall på 6300 omdreininger kontra 6000 på Fourstroke. Formelen for å beregne hestekrefter er enkel: HK = dreimoment X omdreininger. Så ved å øke antallet omdreininger gir Pro XS rett og slett mer hestekrefter ved 6300 omdreininger enn Fourstroke gir ved 6000 omdreininger. Litt enkel hoderegning tilsier at hvis Fourstroke leverer 115 hester, så leverer Pro XS i realiteten 120-125 hester på sitt maksimale turtall.

Der konkurrentene nok må sies å ha et lite overtak på Mercury i denne størrelsen, er på det tekniske. I klassisk amerikansk stil satser Mercury på rå kraft, mens noen av konkurrentene kan skilte med teknisk mer avanserte motorer. Ulempen med teknikk som variable ventiltider og liknende løsninger, er at teknikken legger til vekt og ikke nødvendigvis gir økt effekt akkurat der vi trenger den i en båt (ved planingsterskelen). Om man så vil prioritere rå kraft, eller forfinet teknikk, kan sikkert diskuteres. Men denne gangen har jeg gått for rå kraft og valget er svært bevisst. 

Som for båten velger jeg å holde hva jeg betalte for motoren for meg selv. Men totalprisen for motor og utstyr ble slettes ikke værst, så nå venter jeg i spenning på å få det hele levert og montert på båten. Valget falt på en Pro XS levert fra Mjøsservice. Det er verdt å nevne at selv om motoren monteres av proffer, så må du uansett regne med etterarbeid. I praksis må du forvente å prøve deg frem med motorens høyde på akterspeilet, og ikke minst propellvalg, dersom du vil få maksimalt ut av kombinasjonen båt og motor. Sistnevnte er enkelt (om enn dyrt), førstnevnte kan være en utfordring på grunn av motorens vekt. Men så lenge høyden justeres så lite at man bruker eksisterende boltfester, kan man improvisere ved å sette noe under motoren når den er tiltet ned, og så jekke opp hengeren i front så motoren hviler mot bakken før man slakker boltene og justerer høyden. Husk å legge nytt tetningsmiddel på boltene etterpå.
Mercury Pro XS 115

Det er verdt å nevne at det er potensielle ulemper med en motor som overskrider CE-merkingen. Dette er noe man gjør på eget ansvar, men det fraskriver ikke produsentene av båt og motor alt ansvar. Du må følge med på vekten, denne er i praksis ofte en større utfordring ved stor motor enn effekten (hestekreftene) i seg selv. Hvis vi tar en litt flåsete sammenlikning, så er de fleste nyere biler i Norge i stand til å bryte enhver norsk fartsgrense, uten at det gjør bilene farlige i seg selv. Det er først når sjåføren kjører fortere enn egne ferdigheter og øvrige forhold tilsier, at det blir farlig. En ting du skal være spesielt oppmerksom på, er forsikring av båt og motor. Noen forsikringsselskaper nekter å forsikre en slik kombinasjon, men det finnes heldigvis flere forsikringsselskaper. Skulle noe gå galt mens båten er i bruk, kan du risikere at forsikringsselskapet hevder ulykken var en konsekvens av for stor motor, og vil avkorte ditt krav (les; du får mindre penger enn antatt). Stor motor er selvfølgelig noe som bør brukes med forsiktighet, tenk igjennom hva du gjør.

I neste artikkel er båten hentet fra Borgs Motor AB i Sverige, og det blir (forhåpentligvis) en billedtung kavalkade av oversiktsbilder og detaljer. Etter det blir det motormontering, og der dukker det opp en haug med spennende ting å teste. En ting jeg er svært spent på, er hva topphastigheten vil bli, og hva slags hastighet/ forbruk jeg vil få ved ulike turtall. Her ligger det an til mye morro med ulike propeller og tilhørende statistikk fremover. Siden Dag Christer har kjøpt identisk båt og motor som meg, kan vi eksperimentere desto raskere med ulike propeller, motorhøyde, vektbalanse i båten etc. Med VesselView bør vi ha stålkontroll på hva de ulike endringene gir igjen i fart, tid og forbruk.

Så liker du excelmodeller med sammenlikninger av ymse informasjon kan du se frem til en god vår og sommer med Team Colibri. Dag Christer og jeg gleder oss stort!
Selv fargene matcher!

↧
↧

Tyrifjorden 10.03.18 - røyeforsøk

March 10, 2018, 1:06 pm
$
0
0
Jeg mener selv jeg har knukket mye av koden for røyefiske i Tyrifjorden i sommerhalvåret, men vinterstid er saken en helt annen.

En av årsakene til det er så enkel som den kan få blitt, det er ikke hver dag det ligger is over hele Tyrifjorden. Siden mange av røyeplassene jeg kjenner fra sommerhalvåret ligger ganske utsatt til, må det skikkelig vinter til for å kunne isfiske på disse plassene. Det skal både være bra is, og jeg skal tid til å fiske - to ting som ikke sammenfaller særlig ofte. Men jeg lærer litt for hver gang, så før eller siden får jeg nok en røye på isen.

Jeg hadde egentlig en plan om å prøve utsiden av Utøya i dag, men siden jeg ikke fikk bekreftet at isen der var gangbar falt jeg tilbake på plan B, området mellom Bønsnes og Svartøyene. Her har jeg fått endel røye sommerstid, noe jeg blant annet skrev om i DENNE artikkelen. Jeg var ikke på isen før i tolvtiden, men begynte jobben med å testborre meg mot Svartøyene med en gang jeg kom ned på isen. Isen viste seg å være førsteklasses stålis på 12-15 cm mot Bønsnes og det tynneste jeg fant som var der jeg stoppet ytterst mot Svartøyene var den 10 cm.

Dessverre kom jeg ikke helt ut dit jeg ville. Riktignok var isen fortsatt hele 10 cm tykk der jeg snudde, men da hadde jeg en markant iskant foran meg hvor isen på utsiden av kanten så rimelig nyfrossen ut. (Litt senere på dagen bekreftet en turgåer at det var åpent vann der så sent som onsdag.) Jeg fikk ta til takke med oppsøkende fiske, noe som er bra trening med 170mm isborr.
Ismeite 
Jeg satte tre stenger med krøkle, og brukte en fjerde mer aktivt med røyeblink og maggot. Som ekstra motivasjon hadde jeg med meg både Deeper og Lowrance Mark 4 HDI i dag, to ekkolodd er selvfølgelig overkill så det holder men det er litt morsomt å sammenlikne de to. Her kommer dagens ekkoloddtips: Mens Deeper automatisk setter seg selv på pause når du løfter den fra vannet, må man trykke på "Standby" på Lowrance. Trykk på Power en gang og du får opp menyen under:
Bruk "standby" ved forflytning.
Marker "Standby" og trykk Enter. Ekkoloddet går nå i en pausefunksjon der skjermen bli svart, og ekkoloddet slutter å sende (pinge). Dermed kan du flytte ekkoloddet til neste hull uten problemer, uten full restart som tar mye lengre tid, og uten at ekkoloddet mister bunnkontakten og bruker tid på å lokalisere bunnlinjen igjen. Når du er klar tilå bringe ekkoloddet ut av dvalen igjen, Trykker du Power og vips er det i gang igjen. Denne funksjonen finner du på de fleste ekkolodd, og den er svært nyttig når man vil sette ekkoloddet på pause, men uten å slå det av helt.

Tidligere fulgte det med en flottør når man kjøpte Lowrance sin ekkoloddgiver for isfiske, men det gjør det tydeligvis ikke lengre. Det er egentlig like greit, for min erfaring med flottøren er at den har lett for å bli en skikkelig isklump etterhvert som timene går. Jeg bruker noen gummistrikk til å sikre kabelen til ekkoloddgiveren mot kassen jeg har ekkoloddet på, og det fungerer bra. Det er enkelt å justere hvor mye kabel jeg skal ha ute.
Mye fint i gummi.
Nede i hullet henger giveren rett under iskanten, da peker elementet i giveren rett ned og man får ingen forstyrrelser fra iskantens forvrenging av det akustiske signalet. Giveren er en PTI-WBL, som er isfiskevarianten av den mer kjente HST-WSBL.
Der henger den.

Etter vært ble været knall, med skikkelig påskestemning. Jeg rakk å savne både solkrem og solbriller, jeg kan knapt huske sist gang det skjedde,  men fisken glimret med sitt fravær.
Tyrifjorden
Jeg fant forsåvidt ett par fisk, men ingen av de var videre lystne på å bite:

 Vi tåler vel et siste godværsbilde av Tyrifjorden?

↧

Til salgs: Guymarine Evada 540 (2010-modell)

March 11, 2018, 12:14 pm
$
0
0
Livet endrer seg, også for meg. Behovene og ønskene rundt familiens hovedfarkost endrer seg tilsvarende, og det er derfor på tide at min Guymarine Evada 540 får en ny eier.

Det er med en viss sorg i sjela jeg legger ut Frøken Evada, for salg. Hun ble kjøpt helt spesifikt for å dekke en kombinasjon av behov for sportsfiskebåt og familiebåt, men som skulle kunne dras på henger med typisk familiebil og enkelt håndteres av meg alene. Med de parametrene i bakhodet har hun virkelig vært helt perfekt.
Til salgs
Merk at jeg ikke MÅ selge, hverken nå eller senere, jeg har både plass og økonomi til å beholde henne hvis jeg ikke får solgt, så skambud kan du komme med andre steder.
Øyeren 2013

Båten er fransk og designet av samme kar som har designet flere av Benetaus båter, likhetene med Antares-serien deres er tidvis slående. Men Evada-serien skiller seg markant fra Antares når det kommer til konstruksjon av selve skroget. Evada er flatere under, for å klare seg med mindre motor og for å komme til på grunnere steder i kanaler etc. Skroget til Evada er en sandwich-konstruksjon, mens Antares er ren glassfiber. Fordelen med sandwich er lavere vekt og isolasjon, både med tanke på temperatur og lyd. Sandwichkonstruksjonen består av et indre lag glassfiber, så et (hardt) skummateriale og så ytterskrog i glassfiber. Jeg har brukt båten en hel del vinterstid, og kan skrive under på at den er merkbart "lunere" enn tilsvarende båter med rent glassfiberskrog, det er knapt kondens å spore og kabinen holder lett en behagelig innetemperatur. (Godt hjulpet av medfølgende Eberspacher D2 dieselvarmer.) På vår kaldeste tur var utetemperaturen minus 14 grader, men etter 40 minutter eller så var innetemperaturen 20 plussgrader.
Drøbak 2014

Et annet punkt som skiller ut Evada 540 er den låsbare kabindøren også på den minste modellen, dvs den jeg har. Bakveggen i kabinen er i pleksiglass, fult utskiftbart, med låsbar dør inn til kabinen. Her er det ingen kalesje som må vedlikeholdes, og det er MASSE naturlig lys i kabinen. Frontruten er også et helt stykke pleksiglass, her er det ingen stender midt i ruten som hindrer sikt, så utsynet fra kabinen er eksepsjonelt godt i nær sagt alle retninger. Sidevinduene på begge sider kan åpnes for lufting, dersom takventilen ikke er tilstrekkelig. En praktisk detalj er at man når fenderne på siden av båten via siderutene, så i utrivelig vær trenger man ikke å forlate kabinen for å ta opp eller sette ut disse.
Drøbak 2014 - ut for å trekke hummerteiner

Beskrivelse av kabinen.

På babord side er det en bred benk med originale puter, putetrekkene kan maskinvaskes på finvask. Her sover en voksen godt, eller en voksen og et mindre barn. Med litt kreativitet kan en voksen person til sove på gulvet mellom benken og styreplassen. Setet ved styreplassen kan klappes sammen, så det ikke er i veien feks i en fortøyningssituasjon.

Benken skjuler to rom og en bordplate. I det ene rommet (mot akterdekk) har jeg installert plass for to batterier, samt kobling mot de to hovedstrømsbryterne. En bryter for bensinmotorer, lanterner og vindusviskere og en for øvrig elektronikk. Merk at kabinlys og dieselvarmer er koblet rett mot batteriet og kan brukes uten at øvrig utstyr strømsettes. Det er plass til to 95A AGM-batterier i dette rommet, men jeg har primært brukt ett 95A eller to 73A.

Det andre rommet har jeg knapt brukt, men på noen lengre overnattingsturer har jeg stuet klær og soveposer i dette rommet. Det er ikke forbundet med kjølsvinn eller andre rom og er derfor helt vanntett og egnet for lagring av utstyr som ikke skal bli fuktig i det hele tatt.

Bordet mellom rommene kan enkelt monteres for bespisning inne, eller legges ned så benken blir "hel". Bordet har vært flittig brukt av mine barn som aktivitetsbord for tegning, brettspill etc på ymse turer. Det samme bordet kan flyttes ut til akterdekk og utgjør da en fin spiseplass. På det meste har vi vært fire voksne og to barn til bords her, og med litt sammarbeidsvilje går det fint.

På kabinens styrbord side er det en luke rett innenfor kabindøren som leder til et mindre rom. Her sitter Eberspacheren og et koblingspanel (BlueSea 12-punkters sikringspanel). Dette koblingspanelet er igjen koblet til den ene hovedstrømsbryteren, og kan enkelt skiftes for selgers regning til et panel med færre punkter dersom kjøper ikke har behov for så mange koblingspunkter. Panelet er ikke skrudd fast nettopp med tanke på et ny eier sannsynligvis vil ha et enklere panel.

Jeg har rigget Eberspacheren så den henter luft fra kjølsvinnet. Her er det delte meninger, fordelen med min måte å gjøre det på er at du sikrer utlufting av kjølsvinnet. Men skal du feks bruke propan i båten bør dette gjøres om så varmeren henter luft utenifra. Eksosen ledes ut på båtens styrbord side, det er kun brukt originale deler så dersom nye eier feks skulle ønske å legge til avledere for å lede varmluft opp mot frontrute eller fremover i kabinen, bør dette være enkelt å gjennomføre. Denne modellen er forøvrig ny nok til at du kan kjøpe til fjernstyring via mobiltelefon, hvis du ønsker varm båt allerede før du kommer frem til båten.

Etter luken på styrbord side kommer førerplass/ dashbord. Her sitter det et originalt panel med brytere og sikringer, som får strøm fra den andre hovedstrømsbryteren. Panelet betjener lanternen (grønn/ rød), taklanternen (hvit) og vindusvisker. Lanternene er originale, mens vindusvisker er ettermontert. Vindusviskeren har overdimensjonert motor med tanke på rutens størrelse og holder uten problemer ruten fri for vann og snø uansett vær. Gummien på viskerbladet passer med Biltemas varianter så å skifte denne er både enkelt og billig.

Undertegnede er over middels elektronikkinteressert, og har brukt to Lowrance HDS Gen 2 på dashbordet. En HDS 8 i original brakett og en HDS 5 på RAM-brakett. Jeg hadde en periode hvor jeg også hadde en Simrad NSS 9 Evo ved siden av HDS 5, og kjører jevnlig med IPad Mini i brakett. Skulle du ønske mer skjermflate er dette med andre ord gjennomførbart selv om dashbordet tilsynelatende er smalt. Rattet styrer båtens hovedmotor med Teleflex, Teleflexen har fungert feilfritt og er jevnlig fettet opp i begge ender men aldri demontert helt.

Ved siden av HDS 8 er det originalt motorinstrument for Suzuki, turteller med varsellamper for olje, serviceintervall etc.

Dashbord 1.
Dashbord 2.

Lengre fremover er det en hylle med vatert kant, med lagringsplass bak, som leder til fremre oppbevaringsrom. Her har jeg pleid å ha reservetank for bensin og et par tepper. (Med dagens 80HK Suzuki pluss 6HK Tohatsu dorgemotor trives båten best med litt vekt foran.)

Dørken i kabinen består av to plater som igjen er skrudd fast og kan løsnes og løftes ut. Dette er praktisk ved "hovedrengjøring" eller ved trekking/ fjerning av kabler. Her er det ingen kabler som fungerer som snublefeller på gulvet, alt kan lett skjules under dørkplatene. Jeg har også hatt en virtuell rorføler montert her, det vil si et elektronisk kompass, men den medfølger ikke.
Perfekt lekeplass.

Båtens fordekk er omgitt av solid rail/ rekke i rustfritt stål. Fordekket har fastmontert ankervinsj som betjenes via bryter ved siden av dashbordet. Vinsjen har ikke vært i bruk siden 2013, men er testkjørt og fungerer som den skal, ankerkjetting skjules i dekksluke foran. Dekksluken dreneres ut via drenshull ved D-ringen i front. Merk at de fleste bildene viser båten med ettermontert baugspyd. Baugspudet er nå fjernet, men medfølger båten kostnadsfritt om kjøper ønsker det. Nærbilder av ankervinsj og kjettingspill:
Før baugspyd 1

Før baugspyd 2

Baugspyd som er demontert har vært brukt til frontmontert elmotor, monteringen av baugspydet er utførlig dokumentert i DENNE artikkelen. Det er enkelt å sette baugspydet tilbake dersom kjøper ønsker det.

Motorisering

Båtens hovedmotor er en Suzuki DF80ATLK10 2010-modell med motornummer 08002F-010297. Motoren er en firetakter på 1,5L som yter 80HK. Suzuki benytter samme motorblokk på 70/80/90-HK så motorens effekt kan trimmes både ned og opp. Merk at båtens CE-godkjenning tilsier 70HK som maks, jeg har en 80HK nettopp fordi denne veier det samme som Suzukis 70 og uansett er blant de letteste motorene på markedet i denne klassen. Siden båten har vært brukt til sportsfiske har den ofte hatt 2-4 voksne ombord med mye utstyr, og til den bruken trenger man de ti ekstra hestekreftene for å unngå at båten blir seig opp i plan. Motoren har nylig passert 600 timer, alt av service er utført av meg. Motor- og girolje er skiftet ca hver 100. driftstime PLUSS hver høst. Oljefilter er skiftet MINIMUM hver 200 time, og jeg har kun brukt Suzukis originale oljefilter. Normalt skal motorens impeller skiftes nå ved 600 timer, dette er ikke gjort men ble gjort på forrige intervall som var 300 timer (Ta 300 timer med en klype salt, jeg vet jeg har skiftet en gang og mener det var ved 300 timer). Motoren går primært i vann med lite sand og humus, så slitasjen på impeller er minimal. Ved forrige skifte så impelleren tilnærmet ubrukt ut så det er egentlig ingen grunn til å skifte den enda. Suzuki har et ferdig "sett" med impeller, oljefilter og diverse pakninger man kan kjøpe om man ønsker å skifte impeller selv, dette koster ca 2.400,- Det er selvfølgelig ikke vann i gir- eller motorolje og motoren fungerer akkurat som den skal. Olje og oljefilter samt pakninger rundt skruene for oljeskiftet skiftes før et salg. Motoren har en ripe på motordekselet fra en gang jeg var litt uheldig da jeg tiltet opp og gummikanten under lokket over motorbrønnen hadde løsnet, men dette har ingen betydning for motorens funksjonalitet eller levetid. Propellen er en stålpropell, jeg har testet tre ulike propeller på denne båten og propellen som står på motoren er den jeg mener fungerer best. Original aluminiumspropell medfølger som reserve. Det er montert hydrofoil på motoren for å gi tidligere planingsterksel, denne medfølger.

Båtens dorgemotor/ kicker er en Tohatsu MFS6 2011-modell, en firetakter på 6 hester. Denne motoren selges også med Mercury-logo på. Den var da markedets letteste i sin størrelse og 4/5/6-HK har samme motorblokk, igjen er motoren valgt for å få optimal ytelse kontra vekt. (I dag har Suzuki en motor som er 3 kilo lettere.) I likhet med hovedmotoren har også dorgemotoren lading, koblet mot båtens startbatteri. All service er utført av meg, motoren er montert på justerbar brakett hvor motorhøyden kan endres uten verktøy. Som en anekdote kan jeg nevne at jeg kaller motoren "sparebøssen" siden den er særdeles billig i drift. Du kan dorge i flere dager på en 12-liters tank. 

Med hovedmotoren har båten en topphastighet på 28,5 knop, med dorgemotoren en toppfart på 5,2 knop. Behagelig marsjfart med hovedmotoren ligger rundt 24-25 knop mens dorgemotoren gjør seg best opp til drøye 3 knop.

Tyverisikring.

Både båt og motor er merket av Securmark som "Securmark Plus", registreringsnummer N706487S. Dette fremkommer tydelig og nummeret er frest inn av Securmark flere steder i tillegg til klistremerker med registreringsnummer på hver side av båten. Dersom du vil fortsette med dette, noe jeg sterkt anbefaler, koster det 229,- per år. De fleste forsikringsselskaper gir deg reduksjon i premien på grunn av dette. Dette er også et småbåtsregister, så ytterligere registrering er ikke nødvendig. En annen fordel med dette er at du får utstedt et eierbevis (ser ut som et bankkort) når båten overføres deg, og dette bør du ha med deg dersom du skal bruke båten utenlands, feks i Sverige.

Døren til kabinen er låsbar, nøkler medfølger. Tohatsuen (kickeren) er låst med kjetting og hengelås, nøkkel medfølger. Utover dette er det flere hengelåser på båten, disse er systemlåser og medfølger IKKE. Fordelen med systemlåser er at du bare har en nøkkel til alt du eier, men av opplagte grunner vil jeg ikke gi fra meg slike låser/ nøkler. Du bør med andre ord skaffe deg en ny hengelås for bruk foran mot brygge, og en for låsebolten på den store motoren.

I dag er båt, motorer og henger forsikret hos Winterbergh Forsikring. Husk å gjøre forsikringselskapet du skal bruke oppmerksom på at hovedmotoren er større enn CE, så du er sikker på at de ikke setter seg på bakbeina der.

Jeg ber potensielle kjøpere merke seg følgende:

  • Båten er importert fra fabrikken i Frankrike i privat regi, men er selvfølgelig tollet inn og CE-merket ihht regelverk for dette. Båten er identisk med samme modell solgt via norsk agent i samme tidsrom.
  • Båten er Securmark-merket, kjøper kan enten videreføre dette eller så avslutter selger registreringen.
  • De første årene ble båten lite brukt, men fra sommeren 2013 ble den flittig brukt. Båten har derfor noen bruksmerker som man må påregne bruktbåt med tilsvarende alder.
  • Så vidt meg bekjent har båt og motor(er) ingen mangler av betydning.
  • Båten er avbildet mange steder på nett, og har vært på TV2-nyhetene. Kombinert med at den er litt uvanlig i Norge må kjøper derfor regne med at den blir gjenkjent. 
  • Båten selges UTEN henger, og UTEN stangholdere på takstativet og elektronikk. Dette kan medfølge mot pristillegg etter nærmere avtale. Noen eksempler nevnes under.
Tilleggsutstyr. Hva medfølger?
Jeg skal på ingen måte legge båtliv eller sportsfiske på hylla, og kan derfor gjenbruke det meste av båtens utstyr. Utstyr som demonteres kan etterlate hull, disse vil tettes ved å sette tilbake bolter tettet med Tec7. Merk at takstativet fjernes uten å etterlate hull i taket da dette er festet i takrekkverket med klemmer. Bildene brukt i denne artikkelen er fra litt ulike tidspunkter, så for ordens skyld lister jeg opp hva som følger med av utstyr utover motorene:
  • Festbrakett dorgemotor/ kicker.
  • Ekkoloddgiver Airmar P66
  • Elektrisk vindusvisker
  • Alle RAM-kuler som er skrudd fast - dvs på dashbord (B-størrelse) og akterdekk (D-størrelse).
  • Ankervinsj og deler til ankerspring, som vist på bildene.
  • Eberspacher D2 med tank og betjeningspanel
  • Koblingspanel BlueSea, se beskrivelse lengre opp.
  • Lowrance NMEA2000 starter kit.
  • Lowrance Point-1 (ekstern GPS-antenne)
  • Startbatteri Biltema AGM 95Ah . 
  • Fire fendere og noe fortøyningsutstyr.
Om ønskelig kan ca 50 meter kjetting og anker medfølge som passer ankervinsjen. Dette er ikke fastmontert per i dag, men jeg kan montere det for deg om ønskelig.

Jeg kan ha glemt noe på listen over, ta kontakt dersom du er usikker. Alt øvrig utstyr kan medfølge mot pristillegg, et eksempel på slikt tillegg kan være en Lowrance HDS 8 Gen 2 (som i dag sitter på dashbordet), denne kan medfølge mot pristillegg på 8.000,- Nypris ca 19.000,- Ønsker du en ren kartplotter kan Lowrance HDS 10M Gen 2 medfølge mot pristillegg på 6.000,- (Lav pris pga noen vannmerker på skjermen.) HDS 5 Gen 2 kan medfølge for pristillegg 3.500,-

Hvorfor selge?

Som nevnt endrer ting seg. Min familie og mine barn vokser, og Evadaen blir for liten for oss på overnattingsturer nå. I praksis leier vi oss inn på campinghytter eller sover i telt. Jeg hadde derfor valget mellom å bytte til større båt, noe jeg rett og slett ikke har lyst på, eller å ta den "helt ut" med en enda mer rendyrket sportsfiskebåt uten overnattingsmulighet. 2 personer fisker veldig godt fra Evadaen, 3 fisker greit med litt samarbeid. Med en åpen båt ment kun for sportsfiske øker jeg det til at tre fisker veldig godt og fire fisker greit. Jeg valgte derfor den løsningen, siden vi uansett ikke vil overnatte i båten. 

Pris.
Båten med motorer og utn tilhenger selges som den står for: 160.000,-
Jeg ber kjøper merke seg at jeg forventer betaling på konto FØR nøklene overleveres. Kun overføring til min konto godtas som betaling. Jeg er ikke interessert i kontanter eller bytte mot noe annet.


Kontaktinfo:
Erik Grimsøen
Mobil: (0047) 95150438
Mail: teamcolibrino@gmail.com
Båten befinner seg i Bærum, Akershus, Norge. Prøvekjøring for seriøse kjøpere kan ordnes etter nærmere avtale, og jeg kan være behjelpelig med transport innenfor rimelig kjøreavstand. Merk at båthenger ikke medfølger. Båthenger med tillat totalvekt fra 1500kg og oppover er egnet, totalvekt på 1350kg går til nød så lenge båten tømmes helt.

Flere bilder av båten.

Legger til.

Pakket og klar for tur til Sverige.
Trolling på Västra Silen i Sverige
Nedrigging og pakking før hjemreise.
Overnatting i Øyeren 2013
USB-ladeport styrbord side i kabinen.
God plass til barnevogn - familievennlig båt.
På TV2-nyhetene i 2015
Pelamidejakt i Bunnefjorden
Pelamidejakt.
Dashbord
På vei opp fra Tyrifjorden
Spinnfisketur i Steinsfjorden.
Strandhogg med familien i Tyrifjorden

↧
Search

Team Colibri på Sportfiskemässan 2018

March 18, 2018, 12:51 pm
$
0
0
Så var det endelig Lars sin tur til å oppleve den fantastiske Sportfiskemässan, som dette året gikk av stabelen i Stockholm. Jeg har vurdert tur til messa tidligere, men ettersom det ikke er i Stockholm mer enn annet hvert år har det aldri passet med andre planer, før i år.
Nå braker det løs!
Reisen til Sportfiskemässan kan gjøres på flere måter for oss som kommer fra Norge. Fordelen med å reise når det avholdes i Stockholm er at fly blir et reelt alternativ, noe jeg selv valgte grunnet rimelige flybilletter og god offentlig transport i Stockholm. Andre alternativer er tog til Stockholm eller å sette seg i bilen og kjøre hele veien. Messa avholdes etter hva jeg har skjønt enten på Kistamässan like ved Arlanda, et lite stykke nord for Stockholm sentrum, eller Älvsjö der det ble avholdt i år. Sistnevnte ligger rett sør for sentrum av Stockholm, og akkurat som Kista ligger det utenfor selve sentrum som gjør det enklere å parkere om man kommer med bil.
Bra trykk ved inngangen
For norske sportsfiskere som er vant med det vi har av messer og andre samlinger året gjennom kan møtet med Sportfiskemässan bli et lite sjokk. Dette er rett og slett svært, og selv om jeg ankom messehallen en time etter åpning var det relativt lange køer og mye folk. Man gjør lurt i å kjøpe billett på forhånd. At jeg var der på lørdagen hjalp heller ikke forhold til trengsel og kø.
Det er et viss fokus på torsk i Sverige også
Noe av det første man møter inne på messeområdet er standen til organisasjonen Sportfiskarna. De gjennomfører mange flotte prosjekter rundt omkring i Sverige og jobber for å fremme sportfiske, ta vare på fisken og sikre fremtiden for både fisk og fisker.
Mojoboats hadde plassert en Nitro Z21 ved inngangen, bare for å lokke litt ekstra
De første to timene brukte jeg på å prøve å orientere meg, og få et viss overblikk. Det gikk fort opp for meg at dette var mye større enn forventet. Planen var å få med meg noen av foredragene som skulle holdes, samt demonstrasjonene i bassengene og akvariet. Kort fortalt ble det veldig lite foredrag på meg, da det var altfor mye annet å se på. Jeg må prøve å få innvilget to dager neste gang, slik at jeg føler jeg har tid til å sitte ned og høre på for eksempel europamesteren i kajakkfiske fortelle og dele sine erfaringer. Det er definitivt mange nyttige tips å plukke opp via foredragene i løpet av en messedag. Man bør også møte opp i god tid før foredragene starter da dette virket å være veldig populært.
Det var ofte noen som demonstrerte utstyr i akvariet
Det som foregår ved bassengene og akvariet er mer eller mindre reklame for ulike selskaper, alt avhengig av hvem som står og "fisker". For meg handler det vel så mye om hvem som står der, som hva de fisker med. Det er alltid spennende å se noen av de kjente sportsfiskeprofilene som er å se på Sportfiskemässan. Noen kommer man tett innpå og kan slå av en prat med, mens andre er omringet av folk mer eller mindre hele tiden.
En av de mest populære (Svartzoner) på denne messa i ferd med å signere nok et eksemplar av sin nye bok
For de som er mest opptatt av "baits", kan denne messa by på noe helt spesielt, nemlig betesbyggargatan. Dette er en hel rekke med først og fremst svenske karer som bygger wobblere, softbaits, jiggskaller eller annet. Her er det virkelig mange godbiter, og mulig å ta en snarvei rett til TV3 og Luksusfellen...
Enestående håndverk
Jeg snakket med et par av "betesbyggarne" og det virket som det var ekstra høy interesse blant årets besøkere, for det var allerede satt nye omsetningsrekorder etter den første dagen (fredag).
Snadder
Det ble flere turer opp ned betesbyggargatan. Denne var, som tidligere antydet, meget populær så det var ikke alltid man kom helt frem til bordene hos alle. Da er det bare å snu om og sjekke ut noe helt annet. Det var nok av stands å besøke, så litt variasjon i løpet av dagen er bare fint. Messa byr på alt man kan tenke seg som relateres til sportsfiske. Av litt større ting kan det nevnes at det var flust av biler, båter, kajakker eller ekstrautstyr å fylle fartøyene med.
De aller fleste merkene av fiskekajakker var representert
Det var en egen avdeling for fiskekajakker på årets messe, og her kunne man prøve kajakk i et basseng for å teste stabilitet, komfort og annet man bør tenke på ved kjøp av kajakk. Jeg har selv en kajakk fra Old Town og brukte litt tid på å sjekke ut nyheter, og tilleggsutstyr til kajakk. Ram Mounts stilte med en kajakk som ikke akkurat manglet utstyr.
Alt, og litt til
Det var ikke mulig å få med alt på ett bilde, så dere får tåle ett til...
En fin ankerløsning jeg har fundert litt på selv
For de som er tilhengere av Jackson sine kajakker, så var den relativt nye Coosa FD på plass. En fin kajakk, med Jackson sin nye Flex Drive pedalløsning.
Jackson Coosa FD
Før jeg forlater temaet fiskekajakk vil jeg vise frem en kajakk jeg fant hos Felix Frey og Kayakstore.se. Her snakker vi skikkelig "fiskemaskin" fra Hobie.
Kajakken er topp utstyrt. Det er likevel én ting som stikker seg ut
Jeg vil anta Kayakstore.se fikk noen ekstra besøk ved å plassere en Lowrance HDS16 (!!) på sin Hobie Pro Angler 14.
Kjipt å velte med denne ombord
Etter å ha kikket på masse utstyr man ikke har råd til er det godt at man kan besøke standen til en av mange sportsfiskebutikker. Her finner man som regel mye man har lyst til å ta med hjem til Norge, ettersom det er mye spennende å få kjøpt som vi nordmenn foreløpig må over grensa for å handle.
Sporting sin vegg var imponerende
Bulldawg er ingen nyhet, og ikke ukjent for norske gjeddefiskere. Det er likevel alltid fascinerende å se utvalget som Sporting har. Det er imponerende at det satses såpass.
Solid matbit for sultne gjedder
Utover butikkene hvor man fikk kjøpt det meste man kunne tenke seg av utstyr, var det også flere leverandører som hadde egne stands hvor de presenterte sine heteste produkter. Jeg er veldig spent på Abu Garcia sine nye stenger Mass Beat II, Hornet Stinger Plus og Rocksweeper. Dette skal være kvalitetsstenger med solide komponenter. Det lille jeg fikk prøvd de på gulvet var lovende, så det blir spennende å se om noen norske butikker tar inn dette i 2018.
Mass Beat kommer i haspel og spinn til både abbor- og gjeddefiske
Et hakk opp i pris kommer Hornet Stinger som også ser meget fin ut.
Abu Hornet Stinger Plus
Abu Rocksweeper ble presentert som en nyhet av en av Abu-konsulentene da jeg spurte om den. Jeg var litt nysgjerrig på denne stanga, da jeg har fisket med Abu Rocksweeper tidligere, i Holland. Etter hva jeg kan se så virker det som materialene i selve stangemnet er oppgradert, og dermed har de relansert denne, og kjører den antageligvis som en ny serie i Skandinavia.
Den dyreste av de tre nye stengene fra Abu ser ut som en skikkelig godbit
Når man er lei av å se på stenger, sneller, baits eller annet smått er det kjekt at det står en grom sportfiskebåt på omtrent hvert hjørne. Båtene på messa er alt fra sportsfiskeprofilers egne båter til båter for salg hos forhandlere.
Finval er relativt nytt i Sverige og formidles av Upplev. Dette er virkelig fine båter
Båten på bildet over representerer, for meg, toppsjiktet blant båter. Jeg har ingen interesse av daycruisere o.l, men dedikerte sportsfiskebåter er virkelig snadder. Båter som Finval Eco 475 er dog et stykke utenfor mitt budsjett. Det er fint å ha slikt å se på, men samtidig er det også fint at man på en slik messe har plass til mer budsjettbåter som man selv kan modifisere. Kimple stilte ut noen båter, og her er et par av de.
Kimple Hunter 370 med kastedekk i front
Kimple hadde også med en 395 som er noe større enn 370.
Storebror på messa, men ikke størst. Hunter finnes også i 420
Slike båter er betydelig enklere i design enn langt dyrere båter, men har sin styrke i pris og enkel design. Dette gjør at man har et tilnærmet blank lerret som startpunkt for å lage sin egen skreddersydde båt. På messa var det også to finalister blant konkurransen drømmefiskebåten. Jeg tok noen bilder av den båten som var nærmest mitt eget fiske. Utgangspunktet var en enkel Crescent som ble ribbet og bygd opp igjen.
Enkelt og funksjonelt design
Det er lett å se at de har hentet inspirasjon fra langt dyrere bygg.
Fine detaljer
Etter å ha studert båtbygging gikk turen videre til Catch With Care hvor jeg fant et par montre med baits jeg ikke har sett på kloss hold tidligere. Disse måtte inspiseres, og jeg fikk også Stefan "Trumman" Trumstedt til å kjøre en liten demo i CWC's basseng.
Pig Shad Jr. Nano
Shad'en på bildet ser nok kjent ut for de fleste. Den tilhører Pig Shad familien, men er den aller minste i rekken med sine 15 cm. Trumman viste også frem den nye wobbleren fra CWC, Jonny Wobbler.
Den smått legendariske Trumman i fronten på sin egen båt, en Larson FX
Trumman kjørte i kjent stil et lite show mens han viste frem både Pig Shad Jr, Nano og Jonny Wobbler. Han fortalte når og hvor han ville satt på de ulike agnene.
Jonny Wobbler, et hett salgsobjekt
Daiwa hadde også et par representanter på messa i form av Best Fishing Crew, og de hadde med seg noen av nyhetene for å år, blant annet Prorex Lazy Jerk.
Spennende jerkbait i herlige farger
Ved siden av Best Fishing Crew sin stand sto akvariet med ulike ferskvannsarter. De mest populære var godt representert.
Populære fotoobjekter
I andre enden av hallen fra akvariet hadde Mojoboats sin stand, og den var stappet med fine båter. Noen av de er allerede avbildet her i rapporten, men jeg vil legge ved et bilde av båten til fluefiskeren Niklaus Bauer, en Tracker Grizzly. Denne skiller seg litt ut fra de andre båtene fra Mojo, med sin flatere bunn og mer åpne layout. At denne passer en gjeddefluefisker som bruker mye tid i grunne viker er ikke vanskelig å se.
Tracker Grizzly 1648 TL
Videre fra Mojoboats tok jeg turen innom standen til FKP-Gear som har blitt veldig populært i Sverige. Hovedpersonen FK Lubbe, eller Lubomir Pytel er en utrolig dyktig sportsfisker, og de siste årene er det abbor som har stått i fokus. FKP-Gear har satt sitt navn på gummibaits og såkalte lipless cranks. Jeg tok med noen slike for å teste de ut selv. Fiskkonservator Lubbe gjør, som navnet indikerer, avstøpninger av fisk, samt montasjer av troféfisk som er sluppet tilbake i sitt rette element. Det betyr at alt man trenger for å få et trofé på veggen er gode bilder av fangsten.
En pen abbor laget av Lubbe. Lubbe har også laget en slik montasje av Svartzoner sin enorme Musky fra USA
Sportfiskemässan 2018 hadde så mye å by på at jeg neppe har gjort mer enn å skrape på overflaten med denne rapporten. Det er uten tvil mye som ikke har fått plass her som definitivt hadde fortjent det. Fluefiske er veldig populært i Sverige akkurat som her hjemme og det var mange stands med utstyr, samt en svær kastebane hvor proffene instruerte og viste, mens alle som ville kunne få prøve seg.
Kastebanen var strategisk plassert i midten, og fikk mye oppmerksomhet
Hvis noen spør om jeg kunne tenke meg å oppleve denne messa igjen, er svaret helt klart JA. Dette frister til gjentagelse, samtidig som jeg tenker det er godt man bare kan oppleve slikt en gang i året. Det er viktig å ha noe å se frem til, og jeg kan ikke tenke meg en bedre start på sesongen enn å rusle rundt blant likesinnede, prate med kjente profiler, se på nyheter og handle inn til sesongstart. På vei ut fra messa stoppet jeg hos Sportfiskarna og kjøpte et par småting. Deres budskap er klart, og det som er imponerende med denne gjengen er at de er handlekraftige. Ser man på hva de har gjort for gjedda i Østersjøen med nye leksområder for å erstatte oppdemmet mark så er det tydelig at det hjelper å engasjere seg. Vi er muligens for få til å få noe slikt i Norge, men jeg hadde ikke takket nei.
Det mobiliseres for torsken i Østersjøen
Neste gang jeg besøker Sportfiskemässan ønsker jeg å ta det som en todagers tur. Det er rett og slett så mye at det blir vanskelig å rekke alt, samtidig som man tar seg tid til å nyte opplevelsen, og gjerne høre på et foredrag eller to. Hvem vet, kanskje jeg er på plass igjen allerede i mars 2019?!









↧

Garmin Ultra High-definition Scanning

March 23, 2018, 1:20 am
$
0
0
Er du Garmin-fan og liker skannende ekkolodd med ekstrem oppløsning? Da er GCV20 med GT34UHD-TM svaret på alle dine ønsker. Jepp, her er Garmins svar på Humminbirds MEGA




Hvis du ikke er helt med på hva skannende ekkolodd er, foreslår jeg at du begynner med å lese DENNE artikkelen om teknikken og hva den gjør. Garmin var sent ute i det skannende ekkolodd-gamet, men deres GCV10 med tilhørende GT30 ekkoloddgiver var uansett bra nok til å gi Garmin det de trengte inn mot det amerikanske bass-markedet hvor særlig sideseende skannende ekkolodd er svært viktig. Etter den modulen og giveren kom så en lang rekke "alt-i-ett" givere tilsvarende det vi kjenner fra de andre merkene. Etter det igjen kom så en lang rekke med søksmål i det amerikansk sportsfiskepresse ganske treffende kaller "the sonar war", men akkurat det er en annen historie. (Vil du lese mer om ekkoloddkrigen så finner du den HER og HER.)

De værste rundene med rettsaker ser nå ut til å være ferdige, og da passer det fint å gå løs på en ny runde?

Mitt spørsmål har et snev av ironi, men Garmins Ultra High-definition Scanning er unektelig svært likt Humminbirds Mega, bortsett fra at Humminbird får til sin variant uten bruk av modul. Men det er kanskje her Garmin satser på å unngå søksmålene, ved å bruke modul? Jeg har ikke lest Johnson Groups (Johnson - eier av Humminbird) patenter rundt Mega, men det har sannsynligvis Garmins jurister.

Men nok om kjedelige detaljer, la oss se på hva Garmin byr på. Systemet er kompatibelt med det meste av Garmins nyere modeller med ethernet, som de litt større størrelsene Echomap og alle GPSmap xs og xsv.
GT34 og GCV20
Clearvü, også kjent som downvü, med andre ord det skannende ekkoloddet som ser ned, skal ha en rekkevidde ned til 200 fot mens tilsvarende SideVü har en rekkevidde på 250 fot. Hva som er praktisk rekkevidde med den høyeste oppløsningen er ukjent i skrivende stund men vi må anta at den matcher Humminbirds MEGA med samme frekvens.

Men hva er så forskjellen på den nye GCV20 med GT34 og den eldre GCV10 med GT30? Svaret på det er frekvens. GCV10/GT30 er basert på 455 og 800 khz mens GCV20/GT34 er basert på 800 og 1200 kHz. Rent skjematisk ser det slik ut:
GCV10 vs GCV20
Som nevnt er GCV20/GT34 opplagt et svar på Humminbirds MEGA. Men det som overrasker meg er at den IKKE har støtte for 455 kHz, som tross alt er den frekvensen som gir best praktisk rekkevidde og som jeg har inntrykk av at er klart mest brukt både hos brukere av Humminbird, Lowrance, Garmin og Simrad. Dette betyr at for brukere som vil ha det beste, så vil du fortsatt trenge GCV10/GT30 for rekkeviddens skyld, og så ha GCV20/GT34 for de få gangene du skal se på struktur detaljert på kort hold. Da blir kjøpergruppen for GCV20/GT34 veldig liten, selv elektronikknerden som skriver dette sliter litt med å se poenget....

Der GCV20/GT34 vil ha sin nisje, er blant de brukerne som har mer enn en skjerm og som allerede har en ekkoloddgiver som gir sidevü med 455 kHz. For eksempel alle de med to GPSmap-skjermer og en GT52, GT51 eller tilsvarende ekkoloddgiver. Da vil man kunne ha sidevü med 455 kHz på en skjerm for å være sikker på at man ikke går glipp av noe på lengre avstand fra båten, og GCV20/GT34 på den andre skjermen for å studere små detaljer på kortere hold.

Det er fristende å lene seg tilbake og si "Artig sak Garmin, men jeg venter på GCV 30 som gir meg både GCV20 OG GCV10 i en pakke. Kommer den snart?". For såååååå viktig er ikke oppløsningen på kort hold på sidevü. Men for all del, er du Garmin-bruker og vil ha skjermbilder som kompisen din har på sin Humminbird Mega, da er GCV20 med GT34 skapt for deg.

For ordens skyld, alle bilder i artikkelen er hentet fra Garmins nettsider.
↧
↧

Bypåske - eller ikke?

March 31, 2018, 12:27 pm
$
0
0
Påske. Det smaker appelsin og kakao, og lukter Swix isklister med hint av tjære fra laftet hytte. Eller ikke....

Jeg har aldri vært noe særlig til fjellgeit. Jeg har absolutt prøvd. Både hytteturer, teltturer og overnattinger under åpen himmel til alle årstider. Jeg har dengt Sølvkroken Spesial i Jotunheimen, og lempet ut en klyse meitemark i en fjellbekk i Oppdal. Jeg har til og med rodd med markdrag og konvoi på en privat og hemmelig godsjø flere timers marsj fra nærmeste bilvei. Fisk har jeg fått også. Men jeg får liksom ikke den godfølelsen mange andre snakker om når de bare må til fjells. Sjøen er mer meg, sjøen og skauen. Siden jeg nå har bikket 40 år er det på tide å innse at fjellet ikke er noe for meg, og holde meg der jeg trives.

Dette passer også ganske godt når du har et hus som krever endel jobb. Ungene må som kjent luftes uansett, mellom øktene med malekost og hammer, og da passer det fint med kortere nærturer rundt Oslo. Stikkord er isfiske, barnevennlig tur, og pussig nok akvarium. Min datter har nemlig et akvarium på rundt 100 liter, og etter å ha stått tomt et drøyt år har vi nå fylt det opp og da må det befolkes (eller befiskes) også. Min første tanke var trepigget stingsild, en art som er hardfør, enkel å få tak i, og som ikke vokser ut av ett 100 liters karr. Tidligere erfaringer tyder dessuten på at de er ganske fredelige av seg, og det passer godt når jentungen også vil ha fisk med fine farger. Fars prat om interessant oppførsel, snev av personlighet og at det er artig å ha selvfanget fisk kunne ikke konkurrere med fisk med fine farger. Samme det tenkte jeg, du kan godt få ha fargerik fiskesuppe av et akvarium, så lenge jeg kan ha noen stingsild innimellom.

Første tur ble lagt til Lutvann. 

Lutvann, sett nordfra.

I sportsfiskekretser er vannet først og fremst kjent for gedigen canadarøye. Jeg har lagt ned noen timer her tidligere etter den arten, uten å lykkes. Men i min jakt på canadarøye så jeg også masse stingsild her. Det var også herfra jeg hentet mine stingsild forrige gang jeg hadde de i et akvarium, for sånn cirkus 20 år siden.

Ungene var selvfølgelig med, og isfiskepulken ble brukt som transportmiddel fra parkeringen og inn til vannet. Akkurat passe langt til at jeg ble skikkelig varm, og guttungen på to syntes nok bakkene var bittelitt for bratte og skumle.
Løp pappa, løp!
Vel fremme begynte vi ved den gamle luken til vannverket, til venstre i kartbildet under.
Lutvann på Deeper
Tidligere erfaring er at stingsilden står akkurat i kanten på vegetasjonen rundt luka, men den gang ei. Der stod det bare en ørret, som gikk på mini-myschaen min med 1/4-dels maggot på så det sang i de 100 centimeterne med sene jeg hadde ute. Ørreten var absolutt ikke stor, men steike så paff jeg ble.

Heller ikke de to andre plassene ga uttelling, og etter to timer var ungene såpass lei at vi dro hjem igjen.

Neste tur gikk til Ulsrudvannet.

Her har jeg aldri vært før, selv ikke i mine dager som meitefisker i tenårene. Egentlig litt pussig med tanke på at vannet huser en bestand av karpe, en art jeg holdt svært høyt i kurs på den tiden. Vi fikk hverken karpe eller stingsild, derimot var det mengder med tusenbrødreabbor. I alle hullene jeg borret hvor det var grunnere enn 1,5 meter var det abbor. Abbor i mengder.
Status etter første hull på grunna.
Stingsild og abbor er selvfølgelig ikke bedre venner enn ørret og stingsild, så stingsilden glimret med sitt fravær her også. Om ikke annet var ungene strålende fornøyd med at vi fikk mengder med fisk, det skjer tross alt ikke hver gang. Alle abborene var forøvrig sprengklare for gyting, det sprutet rogn og melke straks man tok litt hardt i de. 
Ulsrudvann på Deeper.
Bildet over viser hvor vi fisket, vi fikk abbor begge steder så lenge vi borret grunt nok. Fra to meter og grunnere var det abbor. Kikker du litt på ekkoloddbildet ser du også at Deeperen sliter litt med den tykke isen. Siden isen er såpass tykk nå, treffer signalet isveggen i hullet på sin vei nedover fordi konevinkelen ikke er smal nok til å unngå isveggene 

Konsekvensen er den lyseblå støyen øverst, men også endel tull i vannsøylen videre nedover. Signalforvrengningen blir betydelig, og skulle jeg hatt optimal bilde her måtte jeg brukt ekkolodd med ekkoloddgiver som senkes ned under iskanten. Dette er en soleklar ulempe med Deeper og andre portable ekkolodd av samme typen. Dog oppveier enkelheten ulempene på disse korte småturene med barna, hvor jeg må begrense utstyrsmanien min ganske kraftig.

I morgen går turen sannsynligvis til Øvresetertjern. Jeg gir opp stingsild i denne runden, og gutser på ørekyte som trøstefisk i akvariet. 2-0 til stingsilda der altså, men det blir revansj.
↧

Nyheter fra både Navionics og C-Map

April 6, 2018, 9:08 am
$
0
0
I passelig tid for 2018-sesongen melder både Navionics og C-Map at de har oppdateringer.

Hvis vi begynner med Navionics, så kjører de selvfølgelig på med sine daglige oppdateringer av kart slik de har gjort. Men i tillegg har de tatt et skikkelig løft for svenske innsjøer, noe de kunngjorde via sin Skandinaviske Facebookside:
190 nye
Nå opplyser sjelden Navionics om hvor de får dataene de bruker for å oppdatere kartene sine i fra, og denne gangen er intet unntak. Så hvordan kvaliteten er på de 190 nye kartene kan vi ikke si noe om. Men det kan du se selv via deres glimrende online ChartViewer. Den funksjonen har vi skrytt av før, men en god ting kan gjerne nevnes igjen. Da repeterer vi også at du kan aktivere Sonarcharts-funksjonen i nettleseren ved å klikke på symbolet nederst i venstre hjørne, og dermed se tette fine konturer og selv enkelt vurdere kvaliteten på kartene før du drar kortet:
Klikk på Sonarcharts
Lar vi Navionics ligge og beveger oss over på C-Map så har de to nyheter verdt å få med seg. Den ene er at visningen på nett av Social Map fra C-Map Genesis har fått seg et løft. Du behøver ikke lengre å laste inn det enkelte vann for visning på nettsiden, nå vises konturene bare du zoomer langt nok inn, og dermed er det lettere å se hva Genesis faktisk dekker hvor.

Enhanced Social Map
Litt tidligere tilpasset de også visningen av kartene slik at konturenes tetthet og fargesjatteringene (shading) endrer seg med zoomnivå så kartene blir mer lettlest. Her følger tre bilder med ulikt zoomnivå som tydelig viser endringen.



Den interaktive visningen ser unektelig bra ut, og den virkelige godbiten er at de har gjort det samme også på kartfilene du tar ut til kartplotteren din. Så nå kan du både sette en fargeskala etter eget ønske ala bildet under, og du har visning som justeres etter zoomnivå. Dette med å legge opp din egen fargeskala for ulike dybder skrev vi forresten utdypende om i DENNE artikkelen. Bruker du Genesis, så bør du se på den artikkelen for dette er virkelig en bra funksjon.
Custom farger på Genesis.

Den andre nyheten fra C-Map er at de også har klart å få "kjøpekartene" sine på nett ala Navionics sin ChartViewer. Noen (meg inkludert) vil nok si at dette var på høy tid, men da er det verdt å huske på at Navionics var veldig tidlig ute med en slik funksjon, og Garmin har fortsatt ikke klart å få sine kart på nett så du kan se hva du kjøper. Men nok om det, C-Map LightMarine Online Maps gjør det mye enklere å se hva du kjøper:
C-Map med forhåndsvisning på nett
Løsningen er riktignok ikke heeeelt klarmeldt enda, så klikker du deg rundt vil du se at det er et par ting som ikke fungerer helt. (Slik som muligheten for å sammenlikne vanlig C-Map og Genesis.) Men så langt ser det lovende ut.

↧

Norwegian Spin Fishing League 2018

April 6, 2018, 11:46 am
$
0
0

NSFL gjentar fjorårets konkurranse og starter opp om en drøy måneds tid. Vi i Team Colibri er foreløpig i tenkeboksen i forhold til deltakelse, men det går mot at i alle fall en av våre båter skal få deltatt på noen av delkonkurransene. NSFL arrangeres fra 13. mai til 16. september fordelt over 4 delkonkurranser.


  • 13. mai - Hemnessjøen (gjeddefiske)
  • 10.juni - Øyeren (gjedde, abbor og gjørs)
  • 19. august - Storsjøen i Odalen (gjedde og abbor)
  • 16. september - Steinsfjorden (gjedde og abbor)


For mer info om selve konkurransen og påmelding, se https://www.facebook.com/nsfl.no/
Vi legger ved reglene som de er sendt oss av arrangør:
NSFL er også på utkikk etter flere sponsorer, så for de som er interessert i å synes på en eller flere spinnfiskekonkurranser gjennom sommeren ta en titt her.


↧
Viewing all 606 articles
Browse latest View live
Search