Abbor-NM på Hurdalsjøen 09.09.17

August 10, 2017, 11:40 pm

≫ Next: Testet: baits fra Illex og Gunki del II

≪ Previous: Softwareoppdateringer Lowrance HDS Gen 3 og StructureScan 3D.

$

0

0

Pikewallis sitt gjedde-NM har vært et savn hos undertegnede siden den siste konkurransen på Steinsfjorden. Nå tar Villmarksbutikken og starter abbor-NM isteden. 

Dag R og Lars fisker abbor i Hurdalsjøen

Arenaen er Hurdalsjøen (se nederst for litt linker til artikler med mer informasjon ) og konkurransen startes og avsluttes ved Haugnes Camping (KARTLINK). Det er mulighet for å sette ut båt på campingen, skal du det anbefaler vi at du er tidlig ute for det har en tendens til å bli litt kø ved rampen under konkurranser. Her følger informasjonen fra Villmarksbutikkens arrangement på Facebook:

"NM Abborfiske

Vi tar sats på å samle ivrige abborfiskere i landet til en solid konkurranse hvor vinnerne kan titulere seg med norgesmestere i abborfiske! (2-manns lag)

9. September kl. 10.00 på abbor-rike Hurdalsjøen!

Konkurransen baserer seg på C&R- bildebevis
Tidspunkt for fisket.10.00-16.00

premieutdeling kl. 18.00

- Totalvinner, 5 største fisk per båt teller.
- Største fisk.

Det er lengde på fisk som er tellende i konkurransen. Det vil bli delt ut måleutstyr i form av "målebrett" på konkurransedagen.

Det konkurreres i 2-manns lag senior. Junior kan stille i individuell klasse.

Båtslepp ved Haugnes Camping.
Arrangementet forøvrig har base herfra, også bankett vil finne sted her etter premieutdeling. Håper mange vil delta på denne!

Klasser:
Senior og Junior, Junior (15 år) kan stille i begge klasser.

Det fiskes fra land eller båt.
Full oversikt over alle regler ser du lenger ned.

Sosialt på kvelden (bankett) kl. 19.00
kr. 150,- Grillbuffe. Drikke medbringes av den enkelte.

Forhåndsbetaling:
Senior: 500,- PR lag.
Junior: 150,-

Påmelding: sondre@villmarksbutikken.net

Premieoversikt:
Kommer! Dette er definitivt noe du burde bli med på!

Mulighet for overnatting i telt/lavvo på campingen.
Oppmøte bør være et par timer før konkurransen starter på grunn av utsetting av mange båter.

Regler NM i abbor.
Hurdalsjøen 09.09.2017

Klasser:
•2 – mans lag senior (offisiell klasse).
For senior så konkurreres det kun i lag. Dette er grunnet krav til vitne, samt at kontroll ute på en så stor sjø er krevende.

•Individuell junior.
Junior kan stille i egen individuell klasse, men kan også stille i lag. Junior kan stille i samme lag sammen med en annen junior eller med en senior. Junior som stiller i lag-klassen deltar også i den individuelle junior klassen.

Dokumentering og registrering av fisk.
Det er de 5 største fisk (lengde) som teller i konkurransen om NM tittelen. Det skal også premieres for største fisk (lengde) i begge klassene (Senior og Junior). Lengde er tellende i konkurransen. Dette ettersom feilveiing kan fort intreffe, spesielt fra båt. Bilde som viser fiskens lengde (utstyr for mål av lengde utdeles) skal sendes omgående via MMS / Facebook etter fangst. Nærmere informasjon om dette vil forekomme under konkurransedagen.

Det er krav om fang og slipp på all abbor over 500g.

Redskap:
Det kan kun benyttes kunst-agn slik som jigg, wobbler, popper, sluk, spinner etc. Dette grunnet at fiske med naturlige agn har en større risiko for å medføre dyp korking, noe som kan komplisere kravet for fang og slipp på all fisk over 500g. Hver fisker kan kun benytte seg av en stang med ett krokoppsett om gangen."

Litt mer info om Hurdalsjøen:
Eriks turrapport (med info om alternativ rampe).
Dag Rs turrapport med tips til abborfiske
Kjøp av fiskekort på Inatur.
Dybdekart for Hurdalsjøen (scroll helt ned for åpent kart i PDF-format).

PS - Team Colibri stiller, kom gjerne bort og slå av en prat!

---

Testet: baits fra Illex og Gunki del II

August 13, 2017, 11:45 pm

≫ Next: Hurdalsjøen 20.08.17 - pre-fisking

≪ Previous: Abbor-NM på Hurdalsjøen 09.09.17

$

0

0

I første del av denne miniserien om baits fra Sensas gikk jeg gjennom noen nye "soft baits". Nå er det dags for å rette fokus mot hardere materialer!

Jakke med fancy logo og tilhørende wobbler

I del I ble det nevnt at vi har fått tilsendt en pakke fra Sensas tidligere i sommer. I pakka fra Frankrike var det en viss overvekt av wobblere og andre hard baits ment for våre mest tallrike predatorer, abbor, gjedde og ørret. Mye av dette utstyret har fått kjørt seg i jakten på abbor og ørret hittil i sommer. På vår facebook-side ligger blant annet en video hvor det fanges ørret på overflata ved hjelp av Illex Deka Mitts. Denne wobbleren er designet for overflatefiske og var sammen med Illex Chubby Pencil og Gunki Megalon representantene for topwater-fiske. Jeg starter del II med å si litt om Deka Mitts, mens de to andre blir å finne i en liten topwaterfilm om ikke så altfor lenge.

Chubby Minnow til venstre med topwater-wobbleren deka Mitts til høyre

Når det er forhold for topwater er det et veldig visuelt og spennende fiske, og Deka Mitts er meget artig å fiske med. Den er veldig lett, så her må man frem med lettspinnstang og tynn line. Men ikke la deg skremme av at den veier 2,1 gram da den kaster overraskende godt. Det er fullt mulig å fiske effektivt i for eksempel en sakteflytende elv med denne. Denne har en artig, vuggende gange i overflaten og tiltrekker seg mye oppmerksomhet tross sin beskjedne størrelse. Så får det bare være at denne elvestrekningen inneholder ørret i barnehageklassen...

Ørret i miniatyr som falt for Deka Mitts

En annen wobbler som er overraskende god å kaste er Illex Chubby Minnow. Med sine 3,5 centimeter og 2,3 gram er det ikke store wobbleren som skal kastes. Likevel virker den å være godt balansert, med en kule i tungsten plassert inne i kroppen på wobbleren. Med lett utstyr går det fint å oppnå gode kastelengder med denne. Et lite tips er å minimere ekstra vekt i form av svivler og fortommer. Av wobblerne vi har fått prøve er dette en av mine absolutte favoritter. Den har fin gange, og veldig fint "heng" ved spinnstopp. Både abbor og ørret har latt seg lure av Chubby Minnow.

Meget detaljert wobbler

Chubby minnow funker veldig bra ved twitching, og abboren spesielt kaster seg over Chubby under lange spinnstopp. Chubby minnow er suspending, og det gjør den godt egnet til spinnstopp. Den synker ikke for raskt, samtidig som den ikke stiger til overflaten. Ettersom jeg bruker wobblerhempe foran wobbleren tilfører jeg litt ekstra vekt som gjør at den synker sakte gjennom vannlaget. Ved vanlig innsveiving gir den fra seg gode vibrasjoner og bra med flash. Chubby ruller ganske bra, takket være profilen som er smal med høy rygg (sett i forhold til lengden). En av hovedgrunnene til at jeg liker nettopp denne så godt er at den jobber bra selv på lav hastighet. Den fisker rett og slett godt uten noen spesiell teknikk, med sin lett rullende gange.

En god fargekombinasjon i klart vann, med sølvaktige sider

Chubby finnes i flere farger som bør være interessante enten du fisker i krystallklare vann eller mer fargete. Prismessig ligger disse rundt det vi er vant med fra Rapala, og kvaliteten virker å være minst like god. Jeg har ingenting å utsette på disse. Det er verdt å merke seg at man ikke skal leke for mye med wobblerne fra Illex, da krokene er sylskarpe. En kombinasjon av at krokene er små, samt ekstremt skarpe gjør at de har en tendens til å "klore" seg fast i fingrene dine i det du roter rundt i fiskeskrinet. Som med resten av wobblerne fra Illex er det verdt å merke seg at man kan påvirke slike lette wobblere ganske mye ved å bruke wobblerhemper. Min erfaring er at Chubby synker i et moderat tempo når man setter på en wobblerhempe foran, og det passer bra til mitt fiske.

Tricoroll i en meget spennende drakt

Illex Tricoroll er vel den wobbleren fra Illex som har fått mest oppmerksomhet i Norge. Den har blitt presentert på andre forum, og er muligens den mest kjente av Illex sine wobblere, i hvert fall i Norge. Vi har fått flere varianter til testing, og flere av disse har fanget fisk. Tricoroll får man i flere lengder og vekter avhengig av om det er flytende, suspending eller synkende.

Fiskespiser som ikke kunne motstå en Tricoroll presentert ved twitching

Tricoroll kommer i en rekke varianter, og hver har sin misjon. Derfor tar jeg her en kjapp gjennomgang av de man får kjøpt i Norge. Jeg begynner med minstemann, Illex Tricoroll 47S, hvor tallet angir lengde i millimeter. Bokstaven S står for sinking. Her er det altså snakk om en liten wobbler på 4,7 cm som synker relativt sakte gjennom vannlaget.

Fine fargekombinasjoner på Tricoroll

Opp i vekt fra 47S fører oss til 47HW. Tricoroll i ulike lengder kommer i denne varianten HW, Heavy Weight, som rett og slett betyr at den veier mer. Med samme lengde har vekta gått opp fra 2,3 gram til 3,2 gram. Det er ikke snakk om mye i rene gram, men sett i forhold til utgangspunktet er økningen ganske markant. HW er naturlig nok den enkleste å kaste i sin klasse. Den synker også raskere enn S-versjonen.

Går vi et hakk opp i lengde til 55 millimeter finner man en flytende versjon, F. Denne veier 2,9 gram, som plasserer den midt mellom 47S og 47HW. Det er typisk for flytende wobblere at vekt i forhold til lengde går ned kontra synkende wobblere. Utover flytende versjon finnes Tricoroll 55 i synkende versjoner S og HW, i tillegg til versjonen SP som er suspending.

Tricoroll 55S

Opp fra 55 gjør vi et hopp til en enslig modell på 6,7 centimeter. 67HW er siste tilskudd til Tricorollserien, og tanken bak den er elvefiske. Denne utgaven av Tricoroll ruller godt i lav og høy hastighet. Utformingen av wobbleren gjør at denne kan kastes skrått nedstrøms for så å la strømmen gjøre resten av jobben.

Bekkørret tatt på Tricoroll

Det første man legger merke til med Tricoroll, uavhengig av størrelse, er utformingen med de flate sidene. Dette er en smal wobbler, med en delvis høy rygg og flate sider. Med et toppunkt på midten får man utrolig rullende gange ut av denne wobbleren. Sett litt fart på wobbleren så vil du se at det er få som matcher tricoroll når det gjelder rull og flash. Ved twitching gir den også fra seg mye flash takket være de flate sidene, og drar godt ut til sidene. Dette er metoden å bruke dersom man skal fiske med Tricoroll i lave hastigheter, da de jeg har testet ikke ruller spesielt mye på veldig lave hastigheter. Den krever litt fart for å komme i gang, men det er sjelden noe problem. I strøm fanger den også vannet godt, noe som gjør den til en god wobbler å ha med i elva.

Tiny Fry 50 SP er sistemann ut blant de små wobblerne. Den kan minne noe om Chubby minnow, men er litt lenger, og litt tyngre. Den er også noe mer avlang i formen enn det Chubby er. Den kommer i flere fine farger, og er meget artig ved aktiv stangføring.

Illex Tiny Fry 50, snerten liten sak!

Tiny Fry sin utforming kan minne noe om en torpedo hvor kroppen er noe mer avrundet enn både Tricoroll med sine flate sider, samt Chubby. Den slenger fint fra side til side, har veldig godt heng ved spinnstopp og responderer meget bra på twitching. Ved aktiv twitching gjør den store utslag mot sidene. Tiny Fry er klassifisert som suspending, men synker sakte om man har en wobblerhempe montert foran slik jeg gjerne har for raskt bytte av redskap. Den synker dog meget sakte, og jeg har hatt stor suksess i grunne, små elver hvor man helst ikke vil kjøre wobbleren fast i tømmer og annet skrot på bunnen.

Liten ørret på Tiny Fry fra en sommervarm elv

I denne delen av serien "baits fra Illex og Gunki" har jeg sett på noe av det minste Illex tilbyr av hard baits, eller wobblere. En fellesnevner for alle sammen er at de er godt skrudd sammen, og virker dønn solide. Alle kommer med sylskarpe kroker, en meget fin finish og gode egenskaper i vannet. Kvalitet koster, også i dette tilfellet. Dette er ikke budsjettwobblere, men er heller ikke ment å være det.

Velkondisjonert ørret på Tiny Fry 50

Del III av denne serien vil ta for seg litt større wobblere og cranks, og her vil du finne mer stoff om Gunki!

Hurdalsjøen 20.08.17 - pre-fisking

August 21, 2017, 12:08 am

≫ Next: Drøbak 24.08.17 - bægging

≪ Previous: Testet: baits fra Illex og Gunki del II

$

0

0

Det telles ned til Abbor-NM på Hurdalsjøen, og da jeg endelig fikk en åpning i kalenderen for en hel dags fiske var det derfor lett å bestemme hvor turen skulle legges, og hva det skulle fiskes etter.

Jeg har nevnt det før, men et godt budskap nevner jeg gjerne igjen: Villmarksbutikken og Pikewallis drar i gang konkurranse i abborfiske, og der planlegger vi i Team Colibri å stille med to lag. TC-1 består av Dag Rødberg og Lars Horgen, mens TC-2 består av Anders Fegri (mannen bak bloggen Kajakkfisker) og undertegnede. Du finner mer info om konkurransen som skal avholdes 09.09.17 HER. 

På tide å slippe ut av presenningen for en dag.

Hverken Anders eller jeg er videre kjent på Hurdalsjøen, og vi følte begge at vi trengte mer praktisk erfaring. Jeg har vært der en gang tidligere, mens Anders hadde sin første tur dit nå. Vi kan med andre ord ikke skryte på oss videre mye lokalkunnskap, og er det noe som er viktig i sportsfiske så er det nettopp lokalkunnskap. Vet du hvordan du skal fiske når og hvor, er mye gjort og mengden god karma man ellers trenger for en bra tur kan reduseres betydelig. Hvis du, som oss, egentlig ikke vet hva du driver med kan resultatet bli trått. Vi trengte virkelig å rekognosere litt.

Siden min Guymarine Evada 540 gjennomgår forberedelser for salg om dagen, ble hun værende hjemme i hagen under presenningen sin, og min Alumarine 10 ("Blikkboksen") ble lempet opp på varehengeren. Det er uansett Blikkboksen jeg kommer til å bruke under konkurransen, så da er det greit at rekognoseringen også skjer med den. Selv om det ante meg at jeg kom til å savne muligheten til å kjøre i plan under transportetappene, det har lett for å bli endel transportkjøring under slik rekognosering og med elmotoren min er Blikkboksen langt fra å plane. 21 punds skyvekraft er ikke all verden.

Uansett så var jeg fremme ved Hurdalsjøen i syvtiden på morgenen og fikk Blikkboksen raskt på vannet. Anders dukket også opp, like giret som meg på testing og rekognosering. Det ble full båt.

Anders og full båt.

Så bar det ut på vannet mens vi diskuterte hva vi mente måtte til, og hva dagen kunne bringe. Vi rakk knapt å starte dagdrømmingen før det dukket opp en stim på SideScan vi nesten bare måtte fiske på.

Abbor?

Vi var begge borti fisk når vi kastet på stimen, men det ble med prøvesmaking av jiggene våre uten fast fisk. Vi kjørte derfor videre så fort min 21 punds elmotor går, dvs 2,2 knop på flatt vann. Da passer det å dorge litt også.

Anders med dagens minste.

Noen timer senere var vi enige om at fisket var seeeeegt, og begge begynte å bli gule i blikket. Vi siktet oss inn på en bukt i le og tok en benstrekk. Det er mange slike fine plasser som denne i Hurdalsjøen:

Strandhogg

Erfaringene fra fisket var litt blandet. På forhånd hadde vi blinket oss ut noen plasser vi virkelig skulle nøte på, og det gjorde vi til gangs også. Det var dog på det mer bevegelige fisket vi fikk fiskene, ikke under nøtingen. Akkurat det passer meg personlig bra, jeg liker meg bedre ved bevegelig fiske enn uendelig kasting på en tilsynelatende død plass.

Under leting etter abbor er SideScan ett fantastisk hjelpemiddel, og her er hovedgrunnen til at jeg har så stor skjerm som en HDS 10m i jolla. Sidescan gjør seg desidert best på en stor skjerm. Her følger to antatte abborstimer, fra to forskjellige steder.

Fiskestim på SideScan

Enda en stim på SideScan

Det er ikke nødvendigvis så enkelt å fastslå om det man ser på SideScan er byttefisk eller abbor, ikke minst i sjøer med karpefisk av litt størrelse kan dette være en utfordring. Samtidig er det ofte slik at små abbor står i ganske store stimer, større abbor i mindre stimer og de virkelig gromme står alene eller med en kompis eller to. Men ser jeg grupper av fisk på SideScan, i nærheten av struktur slik som på bildene over, må jeg nesten ta noen kast uansett.

Vi fikk to greie abbor rundt 30 cm, ellers gikk det mest i nafsing og noen jigghaler forsvant i løpet av dagen. Det skal bli tøft nok å fylle kvoten på fem fisk under konkurransen, hvis den dagen blir en gjentagelse av vår tur.

En ting jeg var litt spent på var batteristatusen på elektronikken og elmotoren, ville de tåle en hel fiskedag? Vi var på vannet ca 07.30 og på land igjen ca 16.30, dvs 8 timer praktisk fiske hvor elektronikken stod på hele tiden og elmotoren ble flittig brukt. Batterier til elektronikken klarte seg med et nødskrik, 5% gjenværende i følge TopBand-appen som henter info fra batteriets BMS:

På håret.

100 Ah AGM-batteriet jeg brukte på elmotoren var friskt og fint og viste 12,48V når jeg kom hjem, dvs ca 30% utladet og godt innenfor hva det skal tåle. (Mer om batteri-status versus volt kan du lese i DENNE artikkelen.)

Hva lærte vi da?

• Jeg lærte at det ER forskjell på 10 fot på 41 kilo og 17 fot på 700 kilo når man skal fiske to stykker fra samme farkost. Jeg skal ikke si at det kom som noe sjokk, vi kan vel heller si at jeg fortsetter å la meg imponere over hva den lille aluminiumsjolla er kapabel til. 
• Jeg lærte at jeg skal begrense utstyrsmengden til konkurransen. Det er rett og slett ikke noe poeng i å ta med mer enn en stor boks, jeg rekker ikke å bruke mer uansett.
• Jeg skal begrense antall stenger fra dagens tre til to. (En multi og en haspel.)
• Jeg lærte at bevegelig fiske kan være vel så effektivt i Hurdal som nøting.
• Min mistanke om treg transport med min tilårskomne elmotor ble bekreftet, en kraftigere motor må til på konkurransen.
• Fiske fra Blikkboksen har en helt egen sjarm, hva med en konkurranse forbeholdt små farkoster i fremtiden? Noe å tenke på.

Drøbak 24.08.17 - bægging

August 25, 2017, 12:03 am

≫ Next: Med wobbler etter elveørreten

≪ Previous: Hurdalsjøen 20.08.17 - pre-fisking

$

0

0

Uttrykket "bægging" er ikke helt ukjent i sportsfiskeverdenen, og går ut på å fylle fiskekassen.

Carl og en kompis av ham kjøpte en brukt Galia 660 WA i fjor. Jeg har vært å kikket på den før, jeg elger meg ofte innpå når kompiser kjøper seg båt, men bare mens den stod på henger. Siden jeg aldri har kjørt en før var jeg nyskjerrig på hvordan den oppfører seg i vannet, og Carl ville jeg skulle ta en kikk på elektronikken ombord. Båten brukes primært til kyst- og havfiske og er utstyrt deretter.

Carl og hans øyenstein.

Båten er en walkaround, med andre ord har den en liten kabin i senter mens man kan gå mer eller mindre uhindret rundt. Konseptet har definitivt sine sterke sider som sportsfiskebåt, særlig hvis man er flere som skal fiske fra båten siden man kan spre seg rundt hele rekka. Ulempen kontra den klassiske kabinbåten ("pilothouse") er at kabinen i seg selv blir mindre og styreposisjonen er som regel dekket med kalesje så du sitter ikke like varmt som i kabinbåten. Men man kommer unektelig langt med en god kalesje.

Kalesjen er god, men den skjøten er helt malplassert midt i synsfeltet (utbedret på nyere modeller).

Været var klassisk norsk kabinbåtvær når vi kjørte ut etter jobb. Småregn og antydning til solgangsbris er på mange måter klassisk norsk ettermiddagsvær. Drøbak kan være vindutsatt men den lille brisen la seg fort og vi kjørte utover til ca 200 meters dyp for å leke litt med elektronikken.

Skikkelig batteriovervåkning, proft og nyttig.

Elektronikken er en Simrad S2009 tilkoblet en Airmar TM185M, og en Lowrance HDS Gen 3 tilkoblet en HST-WSBL og LSS-2. Begge skjermenhetene har ethernet og NMEA2000, NMEA er igjen tilkoblet en Motorguide Xi5 36V i saltvannsutgaven. 

Simrad S2009

Jeg har så vidt vært borti TM185M før, men S2009 har jeg bare sett som utstillingsmodell så jeg var spent på hva vi skulle få ut av utstyret. Jeg har skrevet endel om S2009 før, den artikkelen finner du HER.

Best resultat med S2009 på dypt vann fikk vi med TVG på 1, scroll ett hakk ned fra normal og for meg litt overraskende høy ping på 16-17. 16 er litt høyere enn hva jeg normalt hadde brukt på 200 meter, det blir fort pingstøy med såpass høy ping på så store dyp. Jeg startet med ping på 12 og justerte oppover slik jeg pleier, men ble overrasket over hvor høyt vi kunne gå uten pingstøy. Gain rundt 85 (eller Auto -2) og støyfilteret på lav passet godt med dagens vannforhold, da fikk vi mye grums fra plankton etc øverst på 5-40 meter men klart og fint bilde derfra og ned til bunnen. Dette er godt innenfor hva man kan forvente av utstyret vi brukte, skal man ha enda bedre prestanda på enda dypere vann må man opp på moduler ala S5100 (som jeg skrev om HER) og givere med enda høyere effekt eller lavere frekvens. Du kan lese mer om søsknene til TM185M, dvs Airmars chirp-givere på 1000W i DENNE artikkelen. TM185M er på mange måter det nærmeste man kommer en "allroundgiver" for norsk kyst og hav. Den klarer seg fint fra 5-6 meter og ned til 200+ med tanke på å vise fisk godt og det er nok der 99% av norsk saltvannsfiske foregår.

En ting man skal tenke litt på når man kombinerer ekkolodd og frontmontert elmotor, er vannstrømmen fra elmotorens propell og bakover. Her har Carl og Co rotet det litt til (Sorry), for elmotoren er vinklet mot styrbord hvor også ekkoloddgiverne sitter. Med den tidevannsstrømmen som går i Drøbak må elmotoren jobbe hele tiden, og med motor og ekkoloddgivere på samme side av et dypt V-skrog ledes propellstrømmen rett mot ekkoloddgiverne. Effekten av det er støy på ekkoloddet siden propellstrømmen inneholder masse små luftbobler. Den støyen forsterkes når man er på skikkelig dypt vann, fordi ekkoloddets effekt økes. Men vi klarte fortsatt å spore fisk (sannsynligvis sei) på rundt 150-160 meters dyp, dypere enn det så vi ikke fisk men det kan rett og slett være fordi det ikke stod fisk med litt størrelse dypere enn dette der vi var. 

Vi hadde ikke med oss agn i dag, så vi ga oss på dypet ganske fort og gikk løs på dagens neste prosjekt som var å finne sild eller makrell vi kunne gi til Akvariet i Drøbak, de trenger mye forfisk til rovfiskene sine. Vi kjørte både hit og dit, frem og tilbake men slet litt med å finne de store stimene. Vi fant for all del mindre ansamlinger langs diverse kanter, men de virkelig store stimene dukket ikke opp. Dog ga all kjøringen mulighet til å teste en ting jeg ikke likte, ekkoloddet fikk nemlig mye støy når båten ble kjørt med hovedmotoren og farten gikk over 2,5 knop. 

Hovedmotoren er en Suzuki 150, og som jeg har skrevet endel om før er Suzuki ofte forbundet med støy på følsom elektronikk som ekkolodd og VHF. I denne båten går elektronikken på eget forbruksbatteri, med relé til startbatteriet. Det første vi testet var å dra båten opp i 7-8 knop, ekkoloddet ble nesten helt svart av støy. Så kutter vi motoren helt, slår den av, mens båten er i fart. Hensikten er å sjekke om støyen kommer fra motoren, eller turbulens langs skroget. Siden Galia har dyp V-bunn er den ikke ideell for aktermontert ekkoloddgiver, men med det i bakhodet er plasseringen av ekkoloddgiverne omtrent så optimal man kan få til på denne båten. 

Slik skal det se ut, klart og fint men med thermocline og dobbeltbunn.

Med A-scope aktivert ser man fort om støyen forsvinner, og så fort vi tok tenningen på Suzukien ble skjermen akkurat så krystallklar som jeg forventer med støyfilteret på lav. Her har vi utvilsomt den klassiske men akk så kjipe "Suzukisyken" mange sportsfiskere sliter med.

Går som en drøm, men så var det den støyen.

Med sykdommen korrekt diagnostisert, kan man se på behandlingsform. Vi tok ut sikringen av releet mellom start- og forbruksbatteriet, for å bryte enhver kontakt dem imellom. Det hadde ingen effekt på støyen, og gutta har ellers vært flinke til å dra kabler relatert til ekkoloddet på motsatt side av båten i forhold til hvor kablene til motoren er. Da sitter vi igjen med stråling fra motoren mot ekkoloddgiverne og kablene til ekkoloddgiverne. Neste steg får bli å legge kablene til ekkoloddgiverne lengre fra motoren, samt å tape de med blytape for å skjerme de helt.

Det ble ikke bare lek med elektronikken, til slutt fant vi fisken også, Simraden ga ingen rom for tvil da vi passerte en terskel og så dette:

Minisei og makrell i skjønn forening

Da var det bare å sette Motorguiden i ankermodus mens tidevannet fosset forbi oss og lempe ut Sabikiheklene. resultatet kom umiddelbart, først i form av minisei.

Minisei

Så traff vi småmakrellen (pir) så det sang og ble stående å lempe ombord til det var på tide å gi seg for kvelden.

Makrell i bøtter og spann

Seien slapp vi pent ut igjen med ønske om retur når de har lagt på seg noen kilo, makrellen ble levert til Drøbak Akvarium som har et umettelig behov for fisk de kan fore sine innsatte med.

En liten apropos til slutt, kall det et lite spark til Simrad...
Som bildene av S2009 over viser, får du opp en infobar øverst. Den kan forminskes slik jeg har gjort på bildene, men ikke fjernes helt. Det burde vært mulig å skjule den helt, ikke minst fordi den informasjonen som vises i den minimerte infobaren er helt uviktig.

Med wobbler etter elveørreten

August 25, 2017, 6:16 am

≫ Next: Syntax error

≪ Previous: Drøbak 24.08.17 - bægging

$

0

0

Noen ganger lønner det seg å virkelig satse i jakten på "drømmefisken". 

Etter å ha sett en del bilder på sosiale medier av grov elveørret steg lysten på å knipe en slik selv. Min erfaring med ørretfiske er i stor grad fra turer på Hardangervidda samt lokale vann. Det har blitt mange ørreter opp gjennom, men særlig de siste fire-fem årene har fokuset vært på predatorene gjedde og abbor. Før midten av august i år hadde jeg heller aldri notert meg for ørret over kiloen. Det skulle endre seg i løpet av et par turer i august. Link til film fra første turen finnes nederst i artikkelen for de som foretrekker film over tekst.

Den første turen til elva ble jeg møtt av en glassklar elv uten at forholdene var for vanskelige

Jeg hadde aldri fisket i denne elva før jeg prøvde meg en tidlig morgen en helg i midten av august. Turen startet klokka 02:00 da jeg, etter en times søvn, pakket med meg mat og drikke og satte kursen mot elva med usedvanlig høye forventninger. Fisket startet tregt for min egen del, men vi var tre fiskere på dette strekket denne morgenen og det gikk ikke mer enn en halvtime før en pen ørret rundt kiloen var på land. Min første kontakt kom ganske tidlig, men resulterte ikke i noe annet enn forsterket tru på storfisk. Det skulle noen forflytninger til før jeg fant et område som ga fast fisk.

God kondisjon og flotte tegninger

Felles for alle plassene som ga fisk på land den første turen var lite strøm og vegetasjon på bunnen. Elva fremstår som relativt grunn i dette området, men dypere partier finnes lenger ut. Jeg fant også ut at andre siden av elva var en del dypere. Også den siden ga fin fisk i løpet av dagen.

Bilde fra andre siden, som ikke bare kunne by på dypere vann men også mer jungelfiske

Etter planen skulle jeg fiske med en rekke forskjellige wobblere og spinnere etter ørreten denne dagen. Det endte, som vanlig, opp med at et fåtall ble brukt. Det var to typer av wobblere som skilte seg ut og en av disse var Illex Tiny Fry som er presentert her. Den andre er blitt en klar favoritt, spesielt etter den andre turen til elva som fant sted litt senere.

Duo Realis Spearhead Ryuki 60s sto for de fleste fiskene den første turen

Etter å ha plukket et knippe "mindre"ørreter på østsiden av elva var det dags for å prøve vestsiden. Denne er mindre tilgjengelig og har dermed flere hotspot tett på elvebredden.

Ørret på trekvart kiloen som holdt til under et tre

Den typen fiske som jeg har drevet med i løpet av to turer til denne elva har vært veldig spennende og lærerikt. Med noen få unntak har alle fiskene tatt inne ved land, noe som gjør dette til et meget visuelt fiske i den klare elva. Dagens største fisk tok mellom to strømfårer ute i elva. Den rakk å rulle et par ganger i overflata før den var fri igjen. Denne kom aldri på land, men et par fisker i størrelse med den på bildet over var en grei trøst og fin avslutning på den første turen.

Muligheten for tur nummer to til elva kom da jeg kunne runde av litt tidlig på jobb en drøy uke senere. Dermed fikk det bli en relativt kort kveldsøkt, som ble ytterligere forkortet av mye trafikk og det uunngåelige, 20-30 minutters omkjøring grunnet ulykke. Vel framme ved elva kunne jeg konstatere at elva hadde steget litt siden forrige gang. Bra for fisken, ikke like bra for fiskeren. Likevel skulle jeg klare meg med støvler hvis jeg bare holdt meg unna de mest myrete områdene.

Vanskelig å ta seg helt frem til elva. Kratt og løs grunn

De mest produktive plassene denne kvelden var de mest utilgjengelige. Som bildet over viser er det mye vegetasjon langs elvebredden. Dette er relativt løs, og produktiv grunn som oversvømmes ved mye vann. Det danner seg kanaler som ofte er dypere enn støvlene til undertegnede. Likevel kom jeg meg i posisjon ved flere gode plasser. Det er gjerne bare positivt at man ikke får tatt seg helt frem til elvebredden.

Småpen ørret i godt hold

Dagens første fisk kom i et oppstrøms kast tett inntil nærmeste bredde. Fisken avslørte seg ikke før wobbleren passerte, men gjorde raskt et forsøk på å snappe den da den kom forbi standplassen. Et kast til i samme retning var alt som skulle til før fisken satt på kroken. Igjen fikk jeg oppleve å se alt fra fisken oppdaget wobbleren til den var sikret i håven. Duo Ryuki var nok en gang synderen.

Spennende standplass for både liten og stor

Jeg avfisket ulike plasser denne kvelden. Jeg kjente strekket fra forrige tur, men det var likevel en viss forskjell ettersom det var økt vannføring. Det var merkbart mer strøm på visse plasser. På bildet over ser man en spennende plass som leverte første turen, men ikke tur nummer to. Muligens tilfeldig, men med ulike forhold er det forventet at fisken oppfører seg ulikt også. Igjen skulle det vise seg at det lønner seg å oppsøke de roligste strekkene. Fisk nummer to var av et større kaliber enn den første, og avslørte seg i forkant ved å vake mer eller mindre innunder elvebredden tre meter nedstrøms. Ett eneste kast over standplassen var alt som skulle til. Fisken så wobbleren, gjorde et mislykket forsøk men snudde for runde to og da satt den endelig!

Suksess!

Dagens andre fisk ble kjapt veid i håven og jeg kunne slå fast at drømmen om kilosørret fra denne elva var oppnådd. Fisken, som ble skånsomt gjenutsatt så fort bildene var sikret, var betydelig mørkere enn tidligere fisker jeg har fått her.

Fine farger på denne villfisken

Etter å ha gjenutsatt fisken kunne jeg slappe av litt og kjenne på følelsen av å ha nådd målet om kilosørret. Det ble dog ikke tid til å slappe av ettersom jeg hadde en drøy centimeter å gå på før støvlene ble fylt med vann. Det var dags for å gå videre oppover elva.

Et område med mindre vegetasjon på elvebunnen

Lenger opp i elva kom jeg til et område hvor det blir mindre vegetasjon og mer steinbunn. Ryktene skulle ha det til at det var mye fisk på kantene ut mot dypere vann. Det ble ingen kjempe på meg denne gangen, men jeg fikk rundet av turen med en ganske pen ørret.

Kveldens siste ørret

Det ble noen kast til, men mørket senket seg raskt og interessen for wobbler falt drastisk. Jeg fisket på aktiv fisk men de virket å være veldig selektive. Alt i alt en strålende tur med bra utbytte i forhold til hvor lenge jeg fisket. Ny rekord på ørret smakte meget godt, og elva skal garantert besøkes igjen!

Her er en liten film jeg snekret sammen fra den første turen.
Jeg sitter på en del råmateriale fra siste tur, så forhåpentligvis kommer det en film som viser rekordørreten også.

Syntax error

August 31, 2017, 12:29 am

≫ Next: Valg av batteri for ekkolodd

≪ Previous: Med wobbler etter elveørreten

$

0

0

I informasjonsteknologiens verden er "Syntax error" en betegnelse på feil som oppstår fordi tegn som er ment å stå i en bestemt rekkelfølge ikke gjør det, og programmet som drives av serien med tegn stopper opp. Omtrent som når du stokker om ordene i en setning, og dermed endrer setningens mening så mye at den ikke lengre gir den informasjonen du ønsket.

Jeg kan ikke unngå å anta at det nettopp er en slik feil som rammer Fiskeridepartementets tankegang rundt hvordan Norges del av ICCATs kvote for makrellstørje (BFT, tunfisk) skal benyttes. Fakta er der, men settes sammen slik at meningen blir borte.

I september 2016 skrev jeg DENNE kronikken, som kort oppsummert dreier seg om at det er helt OK at Norge bruker sin tildelte kvote til å teste ulike måter å forvalte den delen av størjebestanden som svinger innom våre farvann i sitt næringssøk. I likhet med andre som mente omtrent det samme, måtte jeg tåle både dempet applaus, kritiske spørsmål og rent ut idiotforklaringer. Alt helt normalt i en diskusjon hvor mange mener mye, og jeg lever godt med det.

Men poenget med praksisen i perioden 2014-2016 var delvis å forske på selve bestanden, og delvis å teste distribusjonssystemet for tunfisk. Det er fult mulig å forske på bestanden uten å ta livet av hele kvoten, og vi er nok alle enige om at testen av distribusjonssystemet var en kattastrofe. (Katta, ettersom fiskene endte på boks som kattemat.) Når en test ender i fallitt, er det naturlig å spørre seg om hvorfor, og ikke minst om hva man skal gjøre annerledes neste gang.

Og det er her vi som nasjon feiler. Ja, det er ikke bare byråkratene i direktoratet som feiler, det er VI. Det er VI som via demokratiet gir byråkratene sine retningslinjer, og de er opplagt helt ute av nettopp retning. Fakta er at forsøkene har feilet, og de landene som gjør det vi sportsfiskere mente Norge burde gjort fra dag en lykkes. De tjener penger, de bidrar til at stammen øker, de får liv i lokalsamfunn langs kysten - vi sikrer spanjolene kattemat.

Dette er på ingen måte overraskende, de av oss som følger med på fiskeripolitikken i steinrøysen vår har sett hvilken vei det går. Vi dumper gruveavfall i fjordene våre, vi gir bort konsesjoner for fiske til selskaper som ikke er interessert i hverken fiskens ve og vel, eller lokale arbeidsplasser og vi lar oppdrettsnæringen rasere kysten vår og utrydde unike stammer av laks og sjøørret, vi ødelegger vassdrag etter vassdrag for så å tillate selskaper å bygge kraftledninger til kontinentet og så tillater vi det samme kontinentet og ikke minst Kina å kjøpe selskapene og rettighetene til vannkraften så profitten forsvinner ut av landet. Vi har mistet bakkekontakten og fremtidsvisjonene fullstendig innen disse områdene, og flakser rundt som skadeskutte ender over en dam som tørker inn under oss. Konsekvensen er ødelagt natur, folk som mister jobben, og mindre kontroll på egne naturressurser. Feiltrinn kommende generasjoner vil måtte betale for, for mye av dette er ikke reversibelt.

Snu i tide.

Det er en gryende misnøye i befolkningen med status quo. Vi ser det politisk der typiske protestpartier som Miljøpartiet De Grønne (MDG) og Fremskrittspartiet (FRP) sanker velgere i hver sin ende av den politiske skalaen. Dette er et sykdomstegn i ethvert samfunn, et tegn på at samfunnets elite er i utakt med de brede lag av befolkningen. Har eliten vett i skallen tilpasser den seg realitetene, justerer kursen og protestpartiene mister oppslutningen. Klarer ikke eliten å justere kursen, blir den kastet. Fordelen med et demokrati er at eliten kan kastes på en fredelig måte, mens det har en tendens til å gå hardt for seg der andre styringsformer regjerer. Men skiftet kommer, garantert. Se på USA, se på Sverige, se på et hvilket som helst land. Når folk i et demokrati er frustrert, gjør det utslag på stemmeseddelen.

Vi nordmenn er sedate, rolige og generelt ganske trege i reaksjonsformen. Men vi reagerer før eller siden, og årets stortingsvalg ligger an til å bli preget av at en slik reaksjon gryr. Det gjenstår å se om de to største partiene i Norge tar dette hintet, eller om de fortsetter.

Men tilbake til starten, hva med makrellstørja? Konsekvensen av at departementet IKKE lærte av 2016 er svært enkel - ulovlig fiske og tapte inntekter for aktører som ønsker å drive lovlig. Ulovlig fiske kommer ICCAT utvilsomt til å straffe oss for, det er et spørsmål om tid. Så gjenstår det å se om departement har nok innsikt til å forstå at det i akkurat dette tilfellet er byråkratene som tar feil, og ikke de som fisker ulovlig. Vanligvis er det omvendt, men i denne saken har jeg svært vanskelig for å møte det ulovlige fisket med den avskyen jeg burde. Sivil ulydighet er en mer dekkende beskrivelse enn ulovlig fiske slik jeg ser det.

2018 blir avgjørende. Dersom ikke departementet har tatt til vettet når kvotene for 2018 fastsettes, skal du ikke utelukke at dette vil gå helt galt. Det straffer seg i være i utakt med befolkningen.

Dette er enkelt, snu i tide og gjør det eneste fornuftige. Alle rundt oss får det til.

Denne artikkelen er skrevet av meg som privatperson, og gjenspeiler ikke noe annet enn min personlige oppfatning. Den kan ikke tas til inntekt eller kostnad for noen andre personers eller foreningers syn.

Valg av batteri for ekkolodd

September 8, 2017, 5:11 am

≫ Next: Abbor-NM 2017

≪ Previous: Syntax error

$

0

0

Dette er et stadig tilbakevennende tema både i Facebokgrupper, forumer og som spørsmål inn til oss. Vi har skrevet mye om dette før, men her kommer et sammendrag og noen helt konkrete anbefalinger.

Typisk er spørsmålet: "Jeg har kjøpt et Lowrance/ Garmin/Humminbird/Raymarine XXXX, hvilket batteri skal jeg kjøpe som holder en hel fiskedag."

Vi gjør det helt enkelt i første omgang, uten å vite noe om forbruk eller hvor lang en fiskedag er, her er anbefalingen til batteri for deg:

Biltema Gelbatteri - artikkel 80830

Biltemas serie med gelbatterier går opp til 21A hvor nettopp 21A koster 769,- NOK per akkurat nå. Kombiner det med denne laderen:

Biltema lader - artikkel 37764

Laderen koster 299,- NOK akkurat nå og med noen ledninger, kabelsko og litt krympeslange har du det du trenger. For en drøy tusenlapp er du i mål, og har da noe som vil vare i flere år fremover.

Husk at batteriet skal lades HVER GANG du har brukt det, og koble fra ekkoloddet ditt FØR du kobler på laderen.

Med det unnagjort går vi litt mer i dybden, og nyanserer oss litt. For å gi et helt presist svar må man vite:

• Hva er (antatt) strømforbruk på det batteriet skal drifte?
• Hvor lenge skal det driftes mellom hver lading?
• Har du krav til vekt og fysisk størrelse på batteriet?
• Hva er budsjettet?

Strømforbruk

Dette finner du i spesifikasjonene på ekkoloddet ditt. En kombienhet, dvs ekkolodd og kartplotter i samme enhet, drar mer strøm enn et rent ekkolodd, rett og slett fordi at GPS-mottageren i kartplotteren drar strøm og fordi det er flere elektriske komponenter i kombienheten enn i det rene ekkoloddet. Med kombienheter som har skjermstørrelse rundt 4-7 tommer må du i praksis regne med et strømforbruk på 1Ah, med andre ord en ampere per time. I størrelsen 9-12 bør du regne 2Ah. Men sjekker du spesifikasjonene slipper du å anta, og det er selvfølgelig en stor fordel. 

Hvis du også skal lade mobiltelefonen din fra det samme batteriet, eller drive andre ting som en radio, må du legge strømforbruket fra dette sammen med forbruket fra ekkoloddet ditt. 

Driftstid

Når du vet hva forbruket er, er neste steg å beregne hvor lenge du skal holde på. Her må du pent ta utgangspunkt i de lengste turene dine, ved mindre du har tenkt til å slå av elektronikken etter et gitt antall timer på de lengste turene, eller godtar at du gir batteriet ditt juling og dermed korter ned levetiden.  For de fleste er kanskje 10 timer et greit utgangspunkt, så da fortsetter vi eksemplet vårt med det.

En kombienhet med skjermstørrelse rundt 4-7 tommer nevnte vi at typisk har et forbruk rundt 1Ah, med ti timer i drift forbruker du dermed 10A. I størrelsen 9-12 tommer nevnte vi et typisk forbruk på 2Ah, og da får du et forbruk i løpet av ti timer på 20A.

Skal du lade mobilen i ti timer fra det samme batteriet må du huske å legge til det forbruket også.

Hvis du så ender på en tur du ser blir enda lengre enn du beregnet deg, og vil at elektronikken skal fungere den lille biten lengre, så er trikset å slå ned lysstyrken på skjermen. Bakgrunnsbelysningen er det som drar desidert mest strøm, og slår du ned 30% kan du fort halvere strømforbruket. Men du bør ikke kalkulere med at du skal gjøre dette på hver tur, i sterkt sollys må de fleste skjermer kjøres på maks for å være lettleste.

Vekt og fysisk størrelse - her kommer typen batteri inn.

Grovt sett er det tre batterityper som er egnet for dette formålet, listet etter pris er de:

• AGM
• Gel
• LifePo

AGM og Gel er begge blybaserte batterier, mens LiFePo er lithiumsbasert. Fordelen med bly er pris, stabilitet og at de kan lades med det meste av batteriladere. Fordelen med LiFePo er lav vekt og små fysiske mål i forhold til kapasitet. La en ting være helt klart, du får det du betaler for.

AGM bør generelt sett ikke lades ut med mer enn 40%, men dobbeltsjekk med spesifikasjonene på ditt batteri. Følger vi våre eksempler med ti timer på ulike skjermstørrelser betyr det:

• 4-7 tommer trenger et batteri på minst 25Ah
• 9-12 tommer trenger et batteri på minst 50Ah

Gel bør generelt sett ikke lades ut med mer enn 50%, men dobbeltsjekk med spesifikasjonene på ditt batteri. Følger vi våre eksempler med ti timer på ulike skjermstørrelser betyr det:

• 4-7 tommer trenger et batteri på minst 20Ah
• 9-12 tommer trenger et batteri på minst 40Ah

LiFePo bør generelt sett ikke lades ut med mer enn 97%, men dobbeltsjekk med spesifikasjonene på ditt batteri. Følger vi våre eksempler med ti timer på ulike skjermstørrelser betyr det:

• 4-7 tommer trenger et batteri på minst 11Ah
• 9-12 tommer trenger et batteri på minst 21Ah

Som alltid, et batteri skal lades HVER GANG det har vært brukt, med en lader beregnet på batteristørrelsen og -typen.

Budsjett

Sportsfiskere er per definisjon heldige som har en fantastisk hobby, men dessverre er de færreste av oss slik stilt at vi ikke må ta hensyn til et budsjett. Er budsjettet lite, men viljen til et godt batteri stor, så kikk på Biltemas Gel-batterier. Er budsjettet større, og du vil ha et lettere batteri med bedre kapasitet, ta en kikk på LifePo-batteriene til alternativenergi.no  eller det jeg bruker selv; TopBand.

Hvordan beregnes et batteriets kapasitet?

Her skal man passe seg litt. Som du nettopp leste, er det stor forskjell på hva du i praksis bør hente ut av ulike batterityper, før du begynner å ødelegge batteriet. Alle blybaserte batterier er i bunn og grunn like, forskjellen ligger i tykkelsen på blyplatene og om syren rundt er flytende, absorbert i glassmatter (AGM) eller i geleform (Gel). Felles for dem alle er at dersom de misbrukes, dvs lades ut for dypt eller står utladet for lenge før du kobler på en lader, så begynner de å sulfatere. Det dannes et lag på blyplatene som gjør at batteriet ikke lengre har sin opprinnelige effekt. Batteriet sulfaterer selv om det brukes og lades optimalt, men da går prosessen sakte og batteriets levetid blir lang. Misbrukes batteriet skjer sulfateringen fortere, og i verste fall kan du merke at batteriet fungerer dårligere etter bare 2-3 turer.

Men når batteriet skal klassifiseres, så lades det nettopp helt opp og så helt ut. Teknikken er ganske enkel på 12V-batterier: Man kobler til en lyspære på 12 watt, og så tar man tiden til lyset slukner. Lyser den i 100 timer, ja da er batteriet 100Ah. Lyser den i 73 timer er batteriet 73Ah. 12 watt ved 12V tilsvarer en ampere.

Så kan dette gjøres om. Over leste vi hvordan man måler med bestemt strømforbruk, og ukjent tid. Man kan også snu på dette og bruke en bestemt tid men variabelt strømforbruk. Dette er nyttig for å se hvor mange ampere man kan få ut av batteriet innen en gitt tid, og her er det tre standardklasser:

• C10 - sier hvor mange ampere som kan hentes ut over 10 timer
• C20 - sier hvor mange ampere som kan hentes ut over 20 timer
• C100 - sier hvor mange ampere som kan hentes ut over 100 timer

Der vi sportsfiskere skal passe oss litt, er ved at vi gjerne bruker batterier beregnet for "dyp" utladning, men vi lader ut over ganske kort tid, typisk 10 timer. Ofte er "deep cycle"-batterier som fritidsbatterier, Gel og AGM oppgitt med ampere etter C100-standarden, og den er egentlig helt uinteressant for oss. Til sammenlikning gir AGM-batteriet jeg bruker på elmotorene mine 140A med C100, men bare 100A med C10. Hvis du vil at batteriene din skal vare lenge, må du med andre ord vite om Ah er oppgitt etter C10, C20 eller C100 og det står i spesifikasjonene.

En tommelfingerregel for AGM-batterier er at en ampertime (Ah) veier MINST 270 gram. AGM-batteriet til elmotoren min (det på 100Ah med C10) veier da også 30 kilo, dvs 300 gram per ampertime. Så er du i tvil, sjekk hva batteriet ditt veier, da vet du straks mer om kapasiteten.

Linker til liknende artikler:

Litt om batterier - forskjell på start og forbruksbatteri med mer.
Lithiumsbatteri til Blikkboksen - beskrivelse av batteriet Erik bruker i sin jolle.
Drømmen om elmotor - om valg av batterier for å drifte elektrisk motor.
Et kabla rot - om valg av ledninger og generelt om elektrisk anlegg i båt.

Abbor-NM 2017

September 11, 2017, 2:57 am

≫ Next: Testet: Daiwa Prorex XR742 & 100HSLA - Multikombo til abborfisket

≪ Previous: Valg av batteri for ekkolodd

$

0

0

Konkurranser er morro! Uansett om man satser knallhardt, satser sånn passe eller bare tar det som en tur.

5 minutter før start.

I regi av Villmarksbutikken og Pikewallis Friluftsliv ble det trommet inn til uoffisielt Norgesmesterskap i abborfiske på Hurdalsjøen 09.09.17. Siden vi i Team Colibri både har satset litt ekstra på abborfiske i år, og dessuten har fisket en del i Hurdalsjøen i 2017, passet det oss midt i blinken. Vi stilte derfor mannsterke med fire mann i to båter. TC-1 var Dag (R) og Lars i Dags Pioner, mens TC-2 var Erik og "teamgjest" Anders i Eriks lille Alumarine.

Vi begynner med TC-2, Erik rapporterer.

Jeg kan oppsummere dagen i en setning. Abbor er morro, konkurranse er morro, regn er kjipt, Hurdalsjøen og jeg er ikke helt venner. 

Med 65 båter til start av drøye 70 påmeldte, til tross for varslet møkkavær med fallende lufttrykk, får vi også konkludere med at abborfiskere er en seig rase. Det var heldigvis lite vind, men kortere perioder med opphold ble avløst av yr og bøttregn. 

Jeg var tidlig ute slik jeg pleier til konkurranser. Mye av sjarmen for min del er å rusle rundt, kikke på båter og utstyr og prate med folk. Etter en del år i miljøet har man unektelig en del man gjerne slår av en prat med som man sjelden møter på andre arenaer. Sportsfiskere er trivelige folk!

Ikke bare fete sportsfiskebåter, de fleste stiller med helt vanlige båter.

Blikkboksen var nest minste.

Ett team prøvefisket til de omtrent ble dratt på land for skippermøte...

Siden Anders og jeg stilte i den lille jolla mi var selvfølgelig aksjonsradiusen vår ganske begrenset. Jeg hadde investert i en ny elmotor for konkurransen, en Motorguide R3. 12V og 36 pund fungerer fint på min Alumarine 10, med to mann og masse utstyr ble toppfarten 2,8 knop og laveste fart 0,9 knop. Kanskje ikke en enorm endring fra den gamle motorens toppfart på 2,1 knop, men den nye motoren har merkbart bedre skyv gjennom bølger. Med den gamle stoppet jolla mer eller mindre opp i litt motsjø, mens den nye trykker oss fint igjennom. Det er tydelig at begrensningen i toppfart kommer av propellen, ikke motoren i seg selv. Et skifte til en annen propell vil sikkert øke toppfarten, men også laveste fart. Det siste ønsker jeg ikke siden det sikkert blir litt slowtrolling med gummi fra Blikkboksen etterhvert.

På grunn av farkosten vår hang vi i bakerste rekke når starten gikk 10.00. Det koker litt ekstra rundt start, alle er fulle av forventninger og vil få en god start så de kommer til "sin" plass først. Reglene hadde fornuftig nok en bestemmelse om minimumsavstand på 40 meter mellom fiskende båter, og da er det en fordel å komme først frem. Et hagleskudd markerte starten, og så var vi i gang.

Anders og jeg surret rolig rundt odden og noen hundre meter sørover, hvor vi hadde blinket ut vårt startsted. Pussig nok var vi tilnærmet alene der, de som hadde dratt samme vei la seg lengre ut. Vi så lite fisk på skjermene, noe som skulle prege dagen, men la oss til for å denge.

I løpet av den første timen fikk Anders en grei gjedde i 3-kilosklassen. Artig på abborgreiene, og usedvanlig rund i magen til å være fra Hurdalsjøen.

Fanget!

Anders med velfødd Hurdalsgjedde

Men dessverre feil art. Kun abbor over 30 cm var tellende i seniorklassen i konkurransen. De neste timene surret vi rundt fra startstedet, opp til en kilometer nordover og så en kilometer sørover. Mellom gjedda og frem til 15.30 hadde vi ikke så mye som ett napp. Mot slutten kjørte vi sør for campingen igjen, og la oss til utenfor den første odden der det ligger en flytebrygge.

Det var selvfølgelig her vi for første gang i dag fikk kontakt med abbor.

Close, but no cigar

Jeg fikk ganske raskt en abbor på 28 cm på en Relax med ti grams skalle, og var borti fisk på to kast etterpå.

Så gikk signalet for konkurranseslutt, og det var på tide å tusle litt slukøret, kalde og kliss våte, tilbake til startstedet.

Vi fortsetter med TC-1, Dag og Lars rapporterer.

Etter å ha brukt en del tid i sjøen i 2017 var det én ting som stod klart for oss; dette kom ikke til å bli enkelt. I tillegg til at vi manglet konkurranseerfaring er Hurdalsjøen en veldig vanskelig sjø å knekke. Finner man stimene med agnfisk har man gode sjanser, men dem er det ganske langt mellom. Som Erik skriver ovenfor er ikke dette en sjø der man ser mye fisk på ekkoloddet.

Vi har derfor valgt å legge en del tid i å logge interessante steder, og finne steder som stort sett holder fisk. Strategien før konkurransen var å holde oss til de plassene vi kjente, og prøve å unngå freestyling.

I det starten gikk var det helt tydelig at de aller fleste båtene ville dra sørover. Vi ombestemte oss i siste liten og valgte å reise nordover. Fordelen med å ha litt erfaring fra arenaen er nettopp det at vi har noen plasser i bakhånd dersom det trengs. Å reise nordover skulle vise seg å være lurt. Etter bare noen minutter fikk Lars det som skulle vise seg å være konkurransens nest største fisk, jevnstor med den som ble kåret til største fisk om man følger premissene for konkurransen. Fisken med hullete kjeft, arr og sammenvokste finner var opplagt en svært gammel fisk. Man blir alltid andektig når fisker på denne størrelsen stikker innom. Det hører med til historien at fisken spyttet jiggen som utløste en tirade av banneord fra fiskeren, for så å ta jiggen igjen etter en runde med sveiva.

En magisk konkurransefisk som toucher innpå 45 cm og godkjent av juryen

En erfaring vi har gjort oss under vårt fiske i sjøen i år er at man stort sett ikke treffer på mange fisker på samme sted. Etter fisken på 44 centimeter fremsto sjøen igjen som en våt ørken. Vi fortsatte sørover, og brukte elmotoren til å flytte oss framover langs land, og ankret opp på kjente plasser. Hvor mange kast vi hadde i løpet av dagen aner vi ikke, men når to karer denger nesten sammenhengende i seks timer blir det et stort antall. På dager som dette blir det krevende å holde konsentrasjonen. Vi var heldige og hadde jevnlig kontakt med fisk, og dette hjalp til å holde trua oppe. Med en så stor startfisk er det bare å fortsette. Lars fikk etterhvert opp en fisk på 35cm i det vi nærmet oss dagens eneste sikre plass!

Første fisk fra godplassen

Reglene sier at det laget med de fem lengste fiskene over 30cm vinner, fiskene måles i hele centimeter fra ytterst på halefinnen. Videre skulle man trekke fiskene ned til nærmeste hele. Fisk under 30cm er uinteressant. Vi klarte til slutt å få tre fisker, av totalt åtte, godkjent over 30cm. Dette holdt til en 6.plass for vår del. Av de fem minste var tre over 28cm. Det føles litt surt å vite at med én cm ekstra lengde på to fisker ville vi ligget an til en 3.plass. Det er også hele sjarmen med konkurranser. Små marginer gir spenning og engasjement.

hektiske sluttminutter så denne fisken på 30cm pluss en på 31cm. En av disse forsvant hos sekretariatet, men plassering ville blitt uendret

Etter vår første konkurranse sitter vi igjen med en del erfaring, og mange tanker om hvordan vi skal gjøre det ved neste anledning.

Resultater abbor-NM 2017

Vinner junior: Lukas Oterholm 27 cm

Lukas ruler!

Størst abbor: Rofl Magnus Grenberg 44 cm (Lars ble slått hårfint)

Rapala gikk ikke på ratata....

Lag topp 10:

Seierspallen.

1. Explore Finnskogen
2. Team FastFisk
3. G&T Team
4. Cips Team
5. Team BØRRE
6. Team Colibri 2
7. Minken
8. Sea Passion
9. Team Pikewallis
10. King Team 

Oppsummert må vi understreke at været til tross, så var dette et særdeles bra arrangement. God planlagt, vel tilrettelagt, proft gjennomført og en rollemodell for hvordan en slik konkurranse skal være. Liker du å fiske abbor, men ikke var med, ja da gikk du virkelig glipp av noe her. Vi krysser fingre og fiskestenger for at Villmarksbutikken & Co gjentar suksessen i 2018.

---

Testet: Daiwa Prorex XR742 & 100HSLA - Multikombo til abborfisket

September 18, 2017, 12:51 am

≫ Next: Gjensyn med Buksevann

≪ Previous: Abbor-NM 2017

$

0

0

Tidligere i sommer testet jeg en Daiwa Tatula-kombinasjon til abborfisket. Tatula er velkjent for de fleste sportsfiskere, og navnet kommer ofte opp som anbefalinger i utstyrsdiskusjoner. Nå stod jeg med en ny kombinasjon i hendene. Tiden var inne for mitt første møte med Prorex.  

Forventningene er alltid høye, og det er spennende å teste og sammenligne nytt utstyr. Min team-kollega, Lars Horgen, har tidligere testet XR-kombinasjonen med Prorex haspelsnelle. Artikkelen hans finner du her.

Prorex er primært laget for det skandinaviske markedet og skal passe godt til predatorfisket i Nord-Europa. Bare logoen alene gir inntrykk av at dette dreier seg om jakten på et beist. I 2016 vant denne Prorex-kombinasjonen førstepremie for både beste nye stang og beste multiplikatorsnelle på den anerkjente EFTTEX-messa i Amsterdam. Her er konkurransen knallhard og lista ligger høyt.

Designmessig ser kombinasjonen utrolig bra ut. Snelle og stang matcher hverandre perfekt, og ser ut til å kunne selges sammen i et ferdig sett. De lilla detaljene synes både på stang og snelle, og gir et gjennomført inntrykk. Kombinasjonen av svart og lilla finnes på alle Prorex stenger og sneller og er lett å kjenne igjen.

PROREX 100HSLA

Prorex 100HSLA er en tidstypisk lavprofilsnelle. Prismessig kommer den veldig godt ut, med en pris rundt 1600 kroner. Som mange av sine søsken og konkurrenter har den også aluminiumsstativ. Dette gjør at vekta såvidt presses over 200-gramsgrensa (215g). Jeg liker sneller med aluminiumsstativ, og har ikke noe problem med at det gjør snella litt tyngre, fordi det rett og slett er svært solid og holdbart. Sannsynligheten for at komponenter vrir seg i forhold til hverandre er minimal, og snella føles stiv og i ett med stanga. Gavlene og resten av stativet er av komposittmatieraler. Gavlene har runde kanter, og gjør at snella ligger godt i hånda. Dette er et viktig punkt på lista mi. På en multikombo er det to komponenter som må passe sammen for at det skal føles bra; snellefeste og snelle. På en haspelkombo holder man i mye større grad kun i snellefestet. Mens mange mulitruller har markerte kanter som man kan gripe rundt er denne ganske rund i kantene. Den blir derfor myk og behagelig å holde i. Kombinasjonen av materialvalg og utforming gjør at Prorex 100 HSLA føles som en liten og lett snelle.

Snelle og snellefeste passer veldig godt sammen.

Denne snella ligger i det nedre sjiktet når det kommer til antall kulelagre. Tallet 5 (pluss ett en-veislager) er ikke noe å rope hurra for, all den tid det finnes sneller med over 10 lagre. Her finnes det en liten felle. Først må man spørre seg hva snella skal brukes til. Er svaret fisking med vekter fra 7 gram og oppover er funksjon mye viktigere enn antall lagre. Jeg innrømmer gjerne at jeg rynket litt på nesa da jeg så at jeg skulle teste en snelle med bare 5(!) lagre. Jeg tok feil. Denne snella motbeviser virkelig at man trenger to-sifret antall lagre. Den kaster rett og slett veldig godt. I tillegg føles den godt sammenskrudd, og mekanikken i snella føles myk og vel tilpasset. Jeg tror det er kombinasjonen av gode lagre og god maskinering som gir riktige klaringer, sammen med en lett spole med god balanse, som gir denne kvalitetsfølelsen.

Utvendig justering av Magforce Z kastebrems

En annen viktig faktor for gode kasteegenskaper med multi er en god kastebrems. Jeg visste på forhånd at Prorex 200 skulle få Magforce kastebrems. Det var derfor gledelig at Daiwa har utstyrt utgaven i 100-størrelsen med Magforce Z. Daiwa`s etterhvert velkjente patent er magnetbasert. Det er derfor ingen slitasje, og bremsekraften er svært lite påvirket av temperatur og fukt. Patenten er relativt enkelt utformet. I gavlen sitter det magneter plassert i to ringer. Polene er plassert annenhver gang i begge ringene, slik at det oppstår et magnetisk felt mellom den ytre og indre ringen.

Indre og ytre magnetring til kastebremsen.

På linespolen sitter det en liten aluminiumsspole som roterer i magnetfeltet. Ved å skru på hjulet på utsiden av gavlen vris den ene ringen slik at magnetpolenes plassering i forhold til hverandre endres. Dette endrer magnetfeltet og påvirkningen på aluminiumsspolen. Det som skiller Magforce Z fra Magforce er at Z-utgaven har en fjærbelastet aluminiumsspole som skyves lengre inn i magnetfeltet av sentrifugalkraften. På den måten fanges en brå spoleakselerasjon bedre opp fordi magnetfeltets påvirkning på spolen blir litt større et lite øyeblikk. Dette utgjør en ekstra sikring mot fuglerede/backlash. Dette er særlig et problem på små sneller. Jeg tror ikke inntrykket av den minste Prorex-snella hadde vært like godt hvis ikke Daiwa hadde kostet på den det mest avanserte bremsesystemet sitt.

Spolen, med aluminiumspolen til kastebremsen.

Legg merke til at spolen til kastebremsen er trekt ut fra spolen. Dette er Magforce Z!!!

I filmen som ligger nederst i artikkelen har jeg forsøkt å optimalisere snelleinnstillingene for lengre kast for å vise hva denne kastebremsen kan. Spolen roterer lett, jiggen faller raskt ved frikopling, kastebremsen står på 12 av 20. Dette er relativt nervøse innstillinger som lett kan medføre backlash. Likevel kan du se at jeg ikke har tommelen på spolen under kastet, og heller ikke når jiggen treffer vannflaten. Da jeg testet Daiwa Tatula CT Type R fikk jeg stifte bekjentskap med TWS (T-Wing System). Dette er en ny type linefører der lineføreren vinkles når frikoplingstangenten trykkes ned. Hensikten er at det skal bli lettere for lina å flyte av snella ved kast, isteden for å klumpe seg foran lineføreren. Om TWS kommer på Prorex vites ikke pr i dag, men jeg tror snella hadde kastet enda bedre med dette systemet. Prorex skal være utstyr til de tøffe oppgavene, og jeg mistenker derfor at det benyttes patenter man er sikker på at fungerer under alle forhold. Jeg håper TWS blir å finne på disse snellene etterhvert. Vil du lese artikkelen min om Tatula CT-R finner du den her.

Disse snellene leveres med to utvekslinger, 7,3:1 og 6,3:1. I praksis er ikke forskjellen på disse er stor, og mange vil nok ikke merke forskjellen på dem. Min personlige mening er at det er mer behagelig å fiske sakte med en snelle med høyere utveksling enn å fiske fort med lavere utveksling. Begge utgavene egner seg godt til vanlig jiggfiske ved normale vanntemperaturer. Er det kaldt i vannet vil en lavere utveksling komme til nytte for å kunne fiske sakte, mens en høyere utveksling er å foretrekke hvis man liker å fiske med wobblere/crankbaits.

Prorex-snellene har fått ATD (Automatic Tournament Drag) bremsesystem. Dette er en videreutvikling av UTD (Ultimate Tournament Drag). Lamellskivene i bremsen gir god bremsekraft, og er oppgitt til 6kg. Dette føles mer enn tilstrekkelig til mitt fiske etter abbor, med innslag av gjedde. Daiwa's bremsesystem er konstruert for å skulle gi en noe mykere avbremsing akkurat når man setter tilslaget slik at risikoen for linebrudd ved tilslag, og belastningen på drivverket, minskes.
Ved mitt fiske har jeg ikke merket mye til dette utover at bremsen virker kontant nok til å sette mothugg, og lett å justere mens man kjører fisk. Stjernehjulet er avrundet og behagelig, og har klikkfunksjon slik at det er lett å bare stramme litt av gangen. Sammen med et relativt stort hoveddrev, en passe lang arm og gode knotter å holde i, blir dette en god opplevelse.
Snella har fått en forholdsvis lang arm i aluminium, og myke gummiknotter. Det er frest ut en del av sveivarmen for å spare vekt. I tillegg ser dette veldig påkostet og stilig ut. Gummi er ofte mer holdbart over tid enn foam-skum, og disse er virkelig gode å holde i.

Sveivarm i aluminium, med utfreste detaljer. Vektbesparende og stilig.

J-braid
Til snella fulgte det med J-braid line. Dette er samme line som jeg testet til Tatula-kombinasjonen tidligere i sommer. Jeg er fortsatt svært fornøyd med Daiwa's braid. Den kaster godt, er lett å knyte, holder godt på fargen, og virker slitesterk. Jeg har merket meg at den farger av litt i begynnelsen, i form av støv og fargede vannperler rundt lineføreren, men jeg har inntrykk av at dette dreier seg om overflødig farge siden lina ikke blekes.


PROREX XR 742MFB

Jeg har fisket mest etter abbor med denne stanga. Som merkingen sier er stanga er 7,4 fot lang, og er klasset for 10-30 gram. Prisen på stanga ligger rundt 1500 kroner. Igjen må jeg si meg imponert over Daiwas komposittkonstruksjon. Det er hard konkurranse mellom produsentene om å tilby den beste løsningen. Materialet i Prorex kalles HVF Nano Plus. Daiwa's filosofi er å øke mengden karbonfiber, og minske mengden bindemateriale/resin mellom fibrene. Dette er selvfølgelig nødvendig for styrken, men bidrar også med ekstra vekt. Metoden for sammenfletting av fibre kalles X45 Bias.

Karbonfibrene ligger altså både 90 grader på hverandre, men også 45 grader for å gi ekstra styrke, spenst og torsjonsstivhet. Min første erfaring med denne konstruksjonen var Tatula 6102MB. Den var klasset 3-28 gram, og bar litt preg av å skulle dekke en veldig stor vektdifferanse. XR 742 dekker et mer normalt vektspenn på 20 gram. Det er ikke dermed sagt at den ikke takler kastevekter under 10 gram. Jeg fisker en del med små shad'er og forholdsvis lette jiggskaller, ofte på 5-7 gram, og gjerne med litt lineslakk. Slik jeg ser det er det to måter å holde kontakten med jiggen på. Enten må stangtoppen vise hva som foregår, eller så må stanga være så følsom at man kan kjenne ethvert lille pirk helt ned til snellefestet. Denne stanga er en kombinasjon av de to. Den har den samme myke toppen som Tatula, men også en ganske stiv rygg- og bunndel. Aksjonen er oppgitt til Medium-Fast, og det må jeg si meg enig i. Den er passe kvikk, uten å føles hverken nervøs eller stum, og den definerte ryggen gjør det mulig å kaste godt med 30 gram, uten at stanga føles svampete. Det er også her styrken i tilslaget sitter. Ved kjøring av fisk bøyer den øvre delen seg en del, og det blir tydelig at styrken sitter i ryggen i midt- og bunndelen. Litt svikt i den øvre delen blir som regel prisen man betaler for en følsom topp.

Håndtakene på XR 742 er av EVA skum. Mykt, behagelig og moderne. Stanga har ikke håndtak foran snellefestet, men dette synes jeg heller ikke er nødvendig siden jeg stort sett holder rundt snella. Stanga har såkalt "exposed blank", altså synes en del av stangemnet mellom de to håndtakene. Dette ser kult ut. Her sparer man også noe vekt. Ved abborfiske bruker jeg kun det bakre håndtaket når jeg kaster, så et stort håndtak på bunndelen er bare unødvendig. Håndtaket rett bak snella er imidlertid viktig for å støtte hånda når man kaster. Da holder jeg rundt håndtaket, med tommelen på frikoblingstangenten og spolen. Et tynt håndtak blir vinglete og gjør det vanskeligere å få skikkelig tak slik at man kan tilte snella slik man ønsker når man kaster. Et for tykt håndtak blir slitsomt å fiske med en hel dag. Håndtaket føles godt tilpasset til min hånd, og harmonerer fint med snella.

Mye av balansen i kombinasjonen skyldes snellefestet fra Fuji. Med strammeskrue i aluminium er dette en solid patent. Fuji leverer deler til de fleste produsenter, og pleier å være svært holdbart. Et snellefeste som er spesialutviklet av produsenten kan ofte se mer fancy ut, mens Fuji's er velprøvde. Festet på denne stanga passer fint mot håndtaket, og også mot Prorex 100 HSLA. Snellefestets plassering på stanga gjør at rotasjonen på stanga ved kast føles normal. Stanga har også fått Fuji A-ring stangringer.

Snellefeste fra Fuji

Jeg måtte gjennom en liten tilvenningsperiode da jeg tok i bruk denne stanga. Jeg fisker stort sett abbor fra båt med stenger som er mellom 6,5 og 7 fot lange. Jeg tenkte at stanga kanskje ville kjennes litt framtung med den ekstra lengden, men her har Daiwa gjort en liten genistrek; de har brukt noe av lengden til å forlenge bakhåndtaket. Den ekstra lengden er altså fordelt på begge sider av snella. Dette tok også litt tid å venne seg til. Er man vant til finesse-lengde på bunndel vil denne være litt i veien i begynnelsen siden den strekker seg godt ut mot albuen. Mens bunndelen på Tatula'en jeg testet tidligere er 32cm fra snellefot er Prorex'en 41cm lang. Fordelen med et langt bakhåndtak er at man får en ekstra lang pendelbevegelse ved kast. Man får mer kraft og snert i den hånden som holder i bunnen av stanga. Dette kommer spesielt godt med når man fisker med popper eller wobbler.

Ganske lang bunndel, og håndtak i EVA-skum

Etter testperioden sitter jeg igjen med et veldig godt inntrykk av både stang og snelle, men det er sammen disse to virkelig skinner. Her har Daiwa nemlig klart å lage en god allroundkombinasjon. Faktisk synes jeg disse godt kan selges sammen i ferdigkomponert pakke. Tatt i betraktning at dette er en serie Daiwa har lagt store ressurser i å utvikle synes jeg ikke dette gjenspeiles i prisene. Normalt er det råeste utstyret priset deretter. Stanga ligger prismessig midt i segmentet, mens snella ligger i det lavere segmentet. En slik kombinasjon, med braidline til rundt tre tusen kroner må sies å være akseptabelt.

Det er lett å henge seg opp i èn fiskestil når man velger utstyr i de dyrere prisklassene, og vi har som oftest 2-3 stenger hver i båten når vi drar på tur. Med en fluorcarbon fortom og sluklås (fastach) på denne kombinasjonen har jeg byttet mellom jigg, popper og wobbler uten å føle behov for flere stenger. Denne komboen kan godt få være med meg som eneste stang på tur til elver og småvann der vekt og funksjon er de viktigste elementene.

Gjensyn med Buksevann

September 21, 2017, 1:06 am

≫ Next: Filmseanse med Hooked

≪ Previous: Testet: Daiwa Prorex XR742 & 100HSLA - Multikombo til abborfisket

$

0

0

Forrige helg var det endelig satt av tid til å fiske et vann Dag og jeg har hatt bra uttelling på ved tidligere turer. Ettersom vi har fokusert mye på NM og jeg har kjøpt kajakk har det blitt mye tid i nye vann hittil i år. De gode gamle bekjentskapene har ikke blitt så mye besøkt som vi skulle ønske.

Vi fikk hilse på two-face i løpet av turen, en liten kar med mye attitude!

Jeg møtte Dag på parkeringa ved vannet etter jobb, og som vanlig var han giret og klar for både abbor og gjedde. Vi hadde på forhånd sett oss ut en fiskeplass et lite stykke fra båtplassen, og på veien dorget vi med to stenger. Det var overraskende tregt, men like før vi kom frem smalt det på den ene stanga. Fisken var sprek, men ikke av de største. Likevel en bra start på turen.

Sint høstgjedde i grei kondisjon

Mitt mål var å finne en av vannets storabborer. Det er ikke mange av de, og de beveger seg over såpass store områder at man må ha en god strategi klar, samt en god dose fiskelykke. Dagens strategi var å holde oss til et lite område vi mente skulle være et opplagt passeringspunkt for både abbor og gjedde. Taktikken betalte seg på et av de første kastene, og en fin kilosabbor fikk se innsiden av båten.

Vakker abbor med klare, fine farger

For undertegnede kom det opp flere abborer i løpet av en times tid, mens Dag kjørte gjedder i samme område. Agn og teknikk var tilnærmet likt, men abboren foretrakk definitivt meg akkurat denne dagen. Det var til tider veldig tregt men vi var innstilt på å fiske av samme plass over en lengre tidsperiode, rett og slett for å vente inn flere huggperioder.

Plugg

Aktivt fiske med små shadjigger var metoden som funket best og ga en håndfull abborer i løpet av ettermiddagsøkta, fordelt på et par huggperioder. Dag på sin side plukket som sagt bare gjedder, og i et desperat forsøk satte han på en krepseimitasjon for å sikre seg sin første abbor for turen.

Flott gjedde som holdt til rett under båten på 3-4 meters dyp

Dag fisket sin krepseimitasjon langs en dypkant vi hadde ankret opp ved. Jeg fulgte med for å se om det skulle bli noe på krepsen siden han stadig meldte om små kontakter og forsiktige napp. Like før krepsen var rett under båten sto plutselig den følsomme jiggstanga nærmest 90 grader ned i vannet. Han hadde enten funnet en stokk på bunnen, eller så var det noe helt annet enn abbor som hadde plukket opp krepsen. Som bildet over viser var det en pen gjedde i underkant av 5 kilo som hadde fattet interesse for krepsen. Gjedda var sprek og ga en god kamp på lett utstyr. Det ble noen kule filmsekvenser av både landing og release som kommer på bloggen etter hvert!

Illex Stream Mat beregnet for abbor ble i minste laget for denne

Til tross for at området holdt en god del gjedder var det til tider et greit innsig av abbor. Dagens nest største kom drøye tre timer etter den første. Fisken hadde samme lengde som den største, men manglet bredden som gjerne gir litt ekstra vekt. Det var like fullt en flott fisk, og den var uvanlig sprek under kjøring.

En av dagens sprekeste

Fisken var kanskje ikke den peneste vi fikk, men ga oss likevel noen flotte bilder under release. Under følger et par av disse.

Storabbor i sitt rette element

Dette var det siste vi så av denne fisken, men forhåpentligvis kan den vokse både i bredde og lengde et par år til. Da kan vi fort snakke halvannen kilo abbor.

Dag 2
Heldig som jeg er fikk jeg tid til en tur på vannet et par dager senere også. I mellomtida hadde jeg gått til innkjøp av to nye shadjigger som skulle vise hva de var gode for. En tur innom Gero i Lillestrøm er både spennende og dyrt for oss med et snev av utstyrsmani! Heldigvis leverte begge fisk denne turen slik at de til en viss grad forsvarer innkjøpet, i hvert fall etter mitt syn.

Godkjent fangst på Illex HD Shad

Ettersom gjeddemagnet Dag ikke var med ble det kun abbor på meg denne turen. Det vil si, det ble kun abbor med opp i båten... Jeg hadde flust av kontakter som resulterte i tverrstopp langs bunnen. Fiskene slapp dessverre hver gang eller spiste halen på shad'en.

Noe mangler...

Abborene var også på hugget i dag og et kast med Illex HD Shad resulterte i en abborkontakt, en fisk i båten og en ødelagt shad. Dette gjentok seg ved et par anledninger.

Etter et par hugg var det over og ut for denne shad'en

Fisken som kom opp var ikke av de største, men ble tatt på en ny plass som gir håp om flere fine turer til vannet.

Hissig fiskespiser

Takk til Dag for en fin tur! Det ryktes om muligheter for revansje om ikke så altfor lenge!


PS, link til da Erik og Dag (R) hadde knallfiske etter abbor i Buksevann finner du HER.

Filmseanse med Hooked

September 25, 2017, 10:39 pm

≫ Next: Lowrance Castable - De store entrer kulemarkedet

≪ Previous: Gjensyn med Buksevann

$

0

0

Bernt Nor og jeg har i flere år snakket om at vi burde lage noen filmer som viser ekkolodd og kartplotter i praktisk bruk. Frem til i går har det blitt med praten, men nå har det skjedd ting.

For en ukes tid siden snakket jeg med Bernt og Endre, gutta boyz bak Hooked.no, de ville ha meg ut i en båt med en kameramann. Jeg er ikke vanskelig å be jeg, men pt har jeg ikke båt egnet for slikt, så jeg foreslo at de skulle ta en prat med Ronny i A-Team. A-Team har både en båt egnet for flere mann og det hotteste av det hotte fra Lowrance ombord, og akkurat denne gangen var det nettopp det vi trengte. Frank stilte opp han, sporty som alltid.

Endre (venstre) og Frank (høyre) skravler.

Vi begynte med en spinnfiske-seanse med fokus på abbor. I kjent stil klarte ikke jeg å få en abbor på den timen jeg hadde til rådighet, men det er bare sånn det er med Hurdalsjøen og meg. Vi er fortsatt ikke bestevenner.

Kamera går, kjeften går, alt går bra.

Vi la giret over mot litt gjeddetrolling før Endre måtte til Gardermoen for å rekke flyet hjem. Resultatet av gjeddefisket, Frank og mins skravling og peking på skjermer, og sikkert litt generelt preik kommer på Hooked etterhvert. Dette var egentlig ganske artig, så kanskje undertegnede skulle investert i et kamera og prøve selv etterhvert?

PS.
Jeg har vært litt nyskjerrig på A-Teams båt, en AMT 215PH. Alt for stor og tung for meg, men du verden så fint den gikk i vannet! Følelsen var rett og slett god, dønn stabil og med skikkelig kvalitetsfølelse på interiør, luker etc. At jeg synes gutta har satt på et litt for bredt takstativ som gjorde det til en akrobatisk manøver å bevege seg mellom for- og akterdekk får så være. De tilbringer nok uansett lite tid med spinnfiske fra fordekket til hverdags. Båten var knallfin og ser du etter en båt i denne størrelsen bør den med på listen over kandidater.

Lowrance Castable - De store entrer kulemarkedet

September 26, 2017, 3:42 am

≫ Next: Lars hardtester Okuma One Rod 7-20g

≪ Previous: Filmseanse med Hooked

$

0

0

Lowrance Castable er snart her, er dette bare en Deeper-kopi eller har de noe eget å by på?

Det begynner å bli flere om beinet i segmentet "ekkoloddkuler" nå, eller kastbare ekkolodd som det også kalles. Frem til nå har de tre store vært Vexilar, Deeper og Humminbird, men nå kaster også Lowrance seg med i dansen med to modeller.

Lowrance FishHunter 3D

Tidligere i år brukte undertegnede og blogg-kollega Lars en hel del tid på å gjennomteste en Deeper Smart Sonar Pro+, på det tidspunktet anså vi nettopp Deeper som markedsledende på området og den oppfatningen har ikke endret seg enda. Men kan Lowrance gjøre noe med vår oppfatning?

Lowrance FishHunter Pro

De slipper to modeller, FishHunter 3D er den mest avanserte med en veilledende pris i USA på 199 USD og legger seg rett på kollisjonskurs med Deepers toppmodell. Modellen under er Fishunter Pro med veiledende pris på 149 USD som dermed jakter på Deepers to enklere modeller. Tilsynelatende har Lowrance vært enig i vår vurdering av hvem som blir deres største konkurrent?

3D-modellen gir mulighet for kart i 3D.

Umiddelbart ser det ut til at den store forskjellen på modellene ligger i at 3D har en variant av StructureScan mens Pro "bare" har tradisjonell 2D. Begge reklameres det med at kan lage dybdekart, mens 3D også skal kunne lage StructureMap. Her kommer det nok mer informasjon om detaljer i funksjonaliteten etterhvert.

Kartleggingsfunksjonen for dybde.

Vi har bedt om å få låne en FishHunter 3D for testing, så får vi som om Navico lar oss få slippe til. Vi har veldig lyst til å kjøre litt head-to-head med Deeper ute på vannet her. Hvem har den beste kula?

Lars hardtester Okuma One Rod 7-20g

September 28, 2017, 3:47 am

≫ Next: Tested: Deeper Smart Sonar Pro+

≪ Previous: Lowrance Castable - De store entrer kulemarkedet

$

0

0

Lars, Dag (R) og Erik hadde en fellestur fredag 22.09.17, noe som resulterte i ny gjedde-PB på Lars.

Vi har tidligere skrevet en test av Okuma One Rod (les den HER), en av våre absolutte favoritter på stangfronten hva gjelder abborfiske. Her viser Lars at stangen tåler litt hardkjør også:

Her er direkte link til filmen: https://youtu.be/pIYfO9mnPhY
Dagens mål var abbor, men det viser seg at gjedder også liker Westin Stanley The Stickleback. Vi liker forøvrig også den jiggen, den har levert svært godt for oss de siste uken.

Vi gratulerer Lars med ny PB!

Tested: Deeper Smart Sonar Pro+

October 12, 2017, 10:19 pm

≫ Next: Noen ting å tenke på ved kjøp av ekkolodd

≪ Previous: Lars hardtester Okuma One Rod 7-20g

$

0

0

Deeper has hit the market with new and upgraded models. The sonar itself works better and the WIFI-feed is a noticeable improvement over the previous Bluetooth. But how does it all work out on or by the water? We take a deep dive into Deeper.

Deeper lakeside north of the Arctic Circle in Norway.

Before we start with a look at the technical bit, I have a confession to make. Personally I usually prefer more advanced (and pricy) sonar- and GPS-technology then Deeper and their main competitor Vexilar Sonarphone. I have tried both Deeper and Vexilar before, but mostly just for fun and not looked at them as serious alternatives to my other sonar-tech. However, I do see options like these as good options in their pricerange, and for their usage. It makes a lot of sense, that when looking at sonar in this pricerange, the user can get more bang for the buck by using a screen and processor their already have, and just complete that with a "sonarmodule". In our part of the world almost everyone has at least one smartphone or tablet already, many have more than one. It therefore seems like good sense that these users can get more for their coin by using what they already have. And as the screenshot with my Deeper Pro+ on IPhone 6 below shows, it does work:

Shoal of  small herring in the Oslofjord

Deeper continues to be mentioned whenever a discussion on portable sonar is raised. So my teammate Lars and I asked Deeper if we could do a test, and shortly after received two Pro+ for testing. Deepers slogan is "Sonar for every fishing type", a rather ambitious statement. Is it true? After using Deeper a few months we believe we have the answer.

The products.

Deeper is available in three different versions, all working with the same app. These three models are:

• Deeper Smart Sonar Pro+
• Deeper Smart Sonar Pro
• Deeper Smart Fishfinder 3.0

Deeper Smart Sonar Pro+ is the top end model. It only weighs around 100 grams (3,5oz) and with a diameter of 6,5 centimeters (2,6 in) it is small and light enough to be casted out with a stiff fishingrod. Or perhaps we should say "heave" instead of "cast", since gracious casting is a bit difficult even with the lightweight Deeper? Deeper Smart Sonar Pro+ features a built-in GPS-receiver, enabling you to expand your search and mapping beyond the shore with the automated live-mapping in the Deeper-app. 

It runs on a 3,7V Li-polymer 850mAh battery that charges through an USB-cable, the cable is included. Deeper claims the battery will last around 5,5 hours before you have to re-charge it, and that looks about right in our testing as well. (Done mostly in summertime, expect shorter battery life in cold conditions.)

The WIFI-feed used to bring Deepers data to your smartphone or tablet is stated to have a range of 100 meters. Our testing showed this to be a bit optimistic, around 70 meters (230 ft.) seems more realistic. This is however enough, even more than enough with normal casting-gear. I expect that only guys with the most powerful surf-casting rods might wish for even longer range of the WIFI-signal. It is worth mentioning that I have previously tested one of the older Bluetooth-based models, and the WIFI-models are vastly improved both for range and dealing with signal-loss due to (small) waves. But even with the WIFI, it still takes little chop or waves to break the WIFI-feed. The WIFI operates at 2,4 gHz.

Deeper claims the internal GPS-receiver in Pro+ is "very accurate". Apart from that there is little information available on the GPS but when asked they informed me that it updates at 1Hz, which is slow compared to most modern chart plotters that are 5 to 10 times faster. As the more practical part of the test will show, the internal GPS does indeed have a few shortcomings.

Deeper claims that the sonar will work in 0,5 to 80 meters (260ft) of water. As with most other sonar products in its pricerange it can be operated with two different frequencies, and thus two different coneangles. (The conangle says something about how much area beneath the sonar that is covered by the sonar.) At 290 kHz the coneangle is 15 degrees, and at 90 kHz it is 55 degrees, both measured at -3db,

Deeper Smart Sonar Pro is very much like its brother Pro+, but lacks the internal GPS-receiver. Thus it cannot be used for making bathymetric charts from a distance, but can still do so when used in Boatmode with the GPS-receiver in a smartphone or tablet. All other specifications are identical.

Deeper Smart Fishfinder 3.0 is the least expensive version, but is still slightly upgraded when compared to older models and can also do live-mapping when used in Boatmode. Perhaps the biggest difference between 3.0 and Pro/Pro+ is that it uses Bluetooth to connect with your smartphone/ tablet, rather than WIFI. Bluetooth has shorter range, about half of that with WIFI, and the feed cannot carry as much data/ information as WIFI. As for Pro, 3.0 lack the internal GPS-receiver as well.

The sonar itself in 3.0 resembles the previous models more than Pro/Pro+. It has shorter range with a claimed maximum depth of 50 meters (160ft), as well as less target separation due to less resolution from the sonar.

Deeper has nice table of comparison on their website, summarizing most of my text above:

Comparing the three models of Deeper

 Add ons and gadgets.

Fishing is indeed a dream come through for every gadget-fan, and Deeper has the extras needed. The original black top-cover can be changed to a clear see-through version called "Night Fishing cover", and thus a little LED-inside the Deeper will become visible when night fishing. With the SmartPhone Mount you can mount your smartphone to just about any fishingrod, and with the Winter SmartPhone Case you can prolong battery-life of your phone in cold conditions. Personally I had a lot of use for Deepers Flexible Arm Mount, making it easy to fasten Deeper to my two boats.

Deeper Flexible Arm Mount

Let`s talk more about the sonar.

My first impression when opening the boxing was that this thing is small and light.

Better with one in my hand then ten in the shop.

I never found out what RMS and max wattage Deeper operates under. But in all honesty that is not all that important either. Today`s modern sonars give excellent results in relatively shallow water even when using a fraction of the wattage the old school 1000W-sonars did. It is all about pulse lengths and -modulation mixed with clever software, and not so much about raw power. Deeper is more about sophisticated software then hardware, so the fact that sonar-geeks like me have to ask in order to get info on what db. the coneangles are measured at, and at what Hz the GPS updates at, is quite ok. 

The transducer itself, and its piezo-ceramic element, is built into the lower part of the Deeper. It activates with a clever electric sensor that senses the Deeper is in water, and automatically starts pinging and running the WIFI-feed. Luckily there is an off-button as well, in the app you can manually shut the Deepers soundings off. This comes in as well though-out, especially if you like I live in a part of the world where it sometimes seems wetter on land then in the actual lake. It would be irritating to store the Deeper in a wet box, just to find out the battery is dead when you need it, but the off-button in the app takes care of that on those rainy days.

As with most sonars sold as packages with a transducer in this pricerange, the transducer in Deeper consists of one ceramic element, which is manipulated by the sonars software to operate at two different frequencies and thus giving two different coneangles as well. 290 kHz is the highest of the two, and off course has the narrowest coneangle as well at 15 degrees measured at -3 db. 90 kHz has a coneangle of 55 degrees, quite wide, at the same db. The point being that the wider coneangle covers a larger area below the Deeper, while the narrower coneangle gives more detail.

Theoretically speaking, 90 kHz will reach deeper than 290 kHz, as lower frequencies carry more power than higher frequencies and therefore has more reach in the water. But in real life this is very dependent on the coneangle as well. I found that 90 kHz only gave good results in very shallow water (less than 15 feet) and that generally speaking I got the all-round best results using 290 kHz at almost any depth. I`m guessing this is related to the wide coneangle of 90 kHz, giving a lot more signal loss then 290 kHz as the echoes are reflected out on many different directions, and thus not returning to the Deeper at such power that the Deeper can pick up on them. 15 degrees coneangle is at any measurement wide enough to see if there is baitfish in the area if you move the Deeper around a little, and give by far the most detailed bottom-line. When using the livemapping, I would recommend 290 kHz over 90 kHz any day, as the narrow coneangle gives far more precise depths then a wider coneangle.

I miss a few adjustable settings with the Deeper-sonar. Especially a setting used to control scroll, i.e. the speed at which the sonar-image is updated. It strikes me that in most applications Deeper will be used at a rather slow paste, and the original scrollspeed in the app is quite fast. A setting to adjust ping (how often the ceramic element sends out its pulse) would also be nice, but with the intended user in mind it might be overkill as well (?)

Let`s look at the app.

Since Deeper does not come with a designated screen, you need a smartphone or tablet to use it. This is both a weakness and a strength, but helps to keep the price of the unit down. In order to use your smartphone or tablet with Deeper, you must first download the (free) Deeper app, and it`s available both for IOS (Apple) and Android (Samsung, Sony etc). The app also works offline, so you do not have to have an active SIM-card with mobile-data on in your mobile device. But some features (like the map, uploading to Lakebook and weather forecast) needs mobile-data to work, and keep in mind that some mobile devices without SIM-card ("WIFI-only") does not have an internal GPS-receiver and thus will not work with live-mapping in Deepers Boatmode.

Deeper in Apples Appstore

The app is easy to operate, and after 10 minutes or so of fooling around in the menus you should have a good understanding of how it works. The app has a demo-mode that comes in handy when testing the app at home, and can also be used to test the app even before you purchase the Deeper itself. If we look at the functions within the app apart from the sonar itself, these are:

• Calendar, showing likeliness of good fishing (for those who believe in that)
• Camera, for taking pics that you can add to the notebook.
• Notebook, sorted with dates from your trips.
• Weather forecast (based on Yahoo)
• Maps (based on Carto)
• Sonar- and track history, you can review your past trips.

The only two things I personally miss in the app: The opportunity to view the sonar and map with my mobile device "the right way", i.e. upright instead of sideways, and the opportunity to connect more than one mobile device to one Deeper. The app itself is very stable on newish mobile devices like my IPhone 6, but somewhat sluggish and sometimes needs restarting on my old 1. generation IPad Mini.

Lakebook

I admit it, I`m a geek when it comes to marine electronics. Lakebook is a cloud-based service, cloud-based means your data is stored on a server somewhere and you can access it pretty much anywhere you go, on your PC/ Mac or your mobile device. 

The export-functionality in Lakebook is a great tool for any geek, and enables you to use GIS-data (depth and position) from your Deeper in other applications like Reefmaster.

One of my recordings with live-mapping, shown in Lakebook

Lakebook allows you to sit comfortably at home and look at your Deeper-maps on a large screen, using Carto-maps or satellite-imagery as background. I was impressed by Lakebook so I asked Deeper if they had any future plans for Lakebook, especially when it comes to sharing data, as this would seem like a natural step two and thus giving Insight Genesis (Lowrance/ Simrad) and Connect (Garmin) some competition. They replied that they are indeed looking into sharing, but that they also have other features for Lakebook that they are working on and could not reveal exactly what. I`ll be looking forward to more news from Deeper on this, but I would not hold my breath as it took the two largest brands in the marine electronic industry several years to get their versions online. Community based mapping is a great tool, but for the techs making it all happen there is a lot to cover.

Out on the water - let the games begin.

Enough of the theory and features, let`s get out on the water and see some action. My first experience with Deeper was in my larger boat, and I quickly found that the 1Hz update-speed of the internal GPS-receiver in Deeper was not found of boats on plane, it could simply not keep up. This is however not a practical problem, as Deeper is not meant to be used while on plane either. It is very comfortable when trolling in 2-3 knots, both sonar and GPS is sufficient up to those speeds, and when used in a boat the setting "Boatmode" is your go-to setting anyway and that uses the GPS-receiver in your mobile device. So the slow update-speed of the internal GPS-receiver is not a practical problem.

When using "Boatmode" Deeper works very well, I will even say impressingly so. Combined with Deepers flexiarm it was easy to mount the Deeper on both my small boat and my larger boat, her it is in use on the small tin, and it is essentially on such small and light vessels Deeper really shines:

Deeper with flexiarm

As mentioned above, Deeper is easy to use and the app works well. The WIFI-feed has a code that tells your phone or tablet that the feed does not connect to Internet, so you can stay connected to the WIFI and still use other applications with mobile data. There are a lot of other products out there that should learn from Deeper here, having to connect and disconnect from WIFI just to switch between applications is unnecessary. With Deeper it is easy to switch from Deeper, to Facebook, Twitter or whatever, and back again. So you can keep on annoying all your friends with those photos of dream-catches while staying connected to the Deeper.

Using an 850 mAh battery with a stated run-time of 5,5 hours, the average power consumption for Deeper is 155 mAh (0,16 Ah). That is longer run-time then my IPad Mini and IPhone 6 combined, and a powerbank or other source for charging my tablet/ phone is a must on most trips using Deeper. In comparison, most regular sonar models run at 5-8 times more power, which off course includes powering the sonars screen. Screen backlight is a large source of power consumption for regular sonar models, but the powerconsumption of Deeper is still very low. Those low numbers must off course reflect on the sonars power.

Deeper does not use chirp-technology for its sonar, but uses a regular fixed frequency of 90 or 290 kHz. In shallow water, down to 30 feet or so, Deeper delivers a good image of bottom-structure and composition, especially in 290 kHz. With 90 kHz the sonar quickly loses the ability to give good information of the bottom as depth increases and it becomes impossible to determine bottom-composition (hard/ soft bottom). This is by no means surprising, and is connected to the very wide coneangle at 90 kHz.

Switching from 90 to 290 kHz.

In the screenshot above I switch from 90 to 290 kHz, and you can clearly see the effect on how the bottom-line is drawn. With 290 kHz it is easy to determine bottom-compositon, while 90 kHz does not provide us with enough information to do so. (The noise in the screenshot is from running another sonar at the same time, I do this for reference when testing.)

Fishing from 30 feet and into shallow water, the Deeper does a good job. It shows fish just as well as my other sonars. Here is a series of screenshots from a local small lake. All screenshots are taken using 290 kHz, and depth is in meters. (1 meter = 3 feet).

Passing over a single fish.

Staying on top of a single fish.

3-5 fish.

Here is a fish high up in the water column.

Fish close to bottom.

As the screenshots above shows, Deeper works well in shallow water. My testing shows that Deeper reveals fish well down to 30-45 feet but going even deeper the ability to show fish quickly demolishes. The bottom line can be read down to the advertised 260 feet or so (in freshwater) but trying to find fish beyond 45 feet is a bit optimistic. The screenshot below is about as deep as I get good readings of fish from Deeper, in 39 feet of freshwater.

Baitfish from bottom at 39 feet and up to 30 feet.

Here is a screenshot for comparison, from a Lowrance Elite Ti using the TotalScan-transducer at the same time and place. Note the upwards going returns showing rising gas bubbles, these returns where too weak for Deeper to notice but are shown on the Lowrance.

Comparison

Comparing Deeper with traditional (and in the example above; more expensive) sonar is a bit like comparing apples to oranges. But when testing different models of sonar, comparing images from the same time and place is still important. If nothing else, it shows the limitations, and thus I have spent a lot of time running Deeper "side-by-side" with other brands. The conclusion is the same as above, down to 30-45 feet Deeper works well as a fishfinder.

From shore - does it work? 

Looking at how Deeper is marketed and used, its main applications are when fishing from small vessels and from shore, and this is also where I was most eager to test it. My second trip with the Deeper was down at my local marina (saltwater) and in order to cast the Deeper I brought my rather heavy pike rod.

Best of friends - Deeper and a stiff casting rod.

As to be expected, the sonar works just like in Boatmode. No suprises there. But since I had the model with an internal GPS-receiver on test, Deeper Smart Sonar Pro+, I was eager to test its mapping-capabilities in shorefishing-mode. Since you get both depth (from the sonar) and position (from the GPS) the live-mapping can be done also when fishing from the shore with the Pro+.

One thing to keep in mind when using deeper from the shore, is that patience is the key. First of all, it is important that the Deeper has sufficient GPS-lock, or you will end up with a map where the depths are correct but placed in the wrong spots. I.e. useless. Off course Deeper has thought of that, and the live-mapping does not kick in before the Deeper believes it has enough triangulation from the GPS-satellites to properly place it.

The second factor is the movement of the Deeper. If you reel in to fast, the Deeper tilts slightly, or gets water splashing over it. In the first case the signal will not go straight down to bottom, leaving you with a sonar showing wrong depths (too deep). In the second case the WIFI-feed to your smartphone/ tablet is broken, and you lose the connection. You quickly get into a rhythm of casting-waiting for GPS-lock and a stable Deeper, slow reeling a turn or two, wait for the Deeper to stabilize, slow reeling a turn or two etc etc. In the real world this also requires a more or less flat sea, waves quickly make (accurate) mapping from the shore impossible. A gust or two of wind is no problem, but even small 3 inch waves impacts the Deeper.

Patience, or a broken bottom-line will tell you that the Deeper is not stabile enough.

The internal GPS-receiver will test your patience. It takes time to get GPS-lock after a cast. But my first test from shore also revealed a technical problem. In the image below you can see what my depth chart looked like after taking a cast close to the shore. Yes I was casting close to the shore, but not 30 meters on to it. In the red circle you can see the Deeper drawing contours well up on dry land. In the real world my Deeper was off course in the water, and the depths presented in the map are correct but in the wrong place

Correct depth, but in the wrong place.

The same mapping from Lakebook:

Sudden depth on land?

The photo above from Lakebook is porely georeferenced (as such images often are), and this is not Deepers fault. But I have checked the actual Lat/Lon of the depths recorded on land, and they are indeed way off. I then took the data from Deepers Lakebook, and overlaid it on a very good map, and it is still just plain wrong:

Wrong.

So what is going on there? The Deeper believes it has GPS-lock, so it starts to render the contours and records the data, but off course it did not have good enough triangulation to be correct. This was worrying, so I borrowed another Pro+ for myself, and sent two other techy-fishermen out with the Deepers to do their own testing. End result: both Deepers and all three testers showed the same. Correct depths, and mostly correct positioning, but sometimes the positioning went bananas making the contour-map useless and incorrect. It is worth mentioning that this ONLY happens when using the Deeper in Shore-mode, in Boat-mode this is NOT a problem.

The solution to accurate mapping while standing on the shore is this:

Deeper in Boat-mode, smartphone and RC-boat.

Alternatives to Deeper?

From my point of view, Deeper Smart Sonar Pro is probably the best product in its class, i.e. castable sonar. The closes competition would be Vexilars SonarPhone T-pod, which is based on much the same principle as Deeper. But SonarPhone is a step or two behind, relying on Bluetooth instead of WIFI, and with less sophisticated sonar and without the internal GPS-receiver. We could mention Raymarines Wi-Fish, but that only has scanning sonar (not traditional 2D-sonar) and cannot be used from the shore.

This leads us to what I see as Deepers main competition as per now, sonar for mounting on a boat but made portable. All the main brands have ready to go solutions, or you can make your own.

Home-made portable sonar and chartplotter

Off course you need some sort of floating vessel to use your portable sonar, it cannot be used from shore. It will also take up more space, and have a total weight far away from the light and nimble Deeper. But on the other hand you can pretty much decide for yourself how long you want the battery to last (by choosing a battery size that fits your needs) and you get better sonar at deeper water then with Deeper.

What do we like about Deeper?

Deeper is easy to use, extremely mobile, lightweight, small and relatively cheap. It seems obvious that the people behind Deeper takes the time and money to continue to improve their product, and the services built around it like Lakebook. Through chatting and emailing with the Deeper-crew, we get the impression that they are looking forward, they are service-friendly and very open for suggestions from their users. Continuous improvement of existing software is a good thing, so we believe we still have more good and exiting stuff to look forward to from Deeper.

Deeper at its best - in boat-mode.

What is there to dislike about Deeper?

Deeper has specialized their product, really pin-pointing its strong points. That sort of dedication also has a negative side, things that fall outside of the parameter Deeper sees as their niche. If you like the concept (which I do), those shortcomings are easily overlooked or worked around. To answer my initial question, is Deepers slogan "Sonars for every fishing type" true? Well, no it is not. It is not even close, but I did not expect it to be either. At the same price point you get better sonar for mounting in your boat/ skiff/ kayak/ whatever, and Deepers Achilles` heels are deep water and less than stellar internal GPS-receiver on Pro+. Deeper is small and light, the flip-side to that is a simple transducer and short battery-life. Deeper is relatively inexpensive, again the flip-side is a simple transducer. Deeper needs your smartphone or tablet to give meaning, again the flip-side is whatever limitations your smartphone/ tables has when it comes to readability in sunshine, waterproofing, battery run-time or how much you can dim the screen when fishing in the dark. Technically, the only dislike I have is the internal GPS-receiver on Pro+, the rest works like expected or better. 

Personally, I will be the first one to que up once the Pro+ comes with a better GPS-receiver, but until then I`m keeping my current one for those occasions where it fits my needs. That kind of says it all? 

Noen ting å tenke på ved kjøp av ekkolodd

October 15, 2017, 11:32 pm

≫ Next: Testet: CTek Battery Sense 12V - enkel batteriovervåkning

≪ Previous: Tested: Deeper Smart Sonar Pro+

$

0

0

Spørsmålene som ender hos meg er ofte relatert til marin elektronikk, og da spesielt ekkolodd og kartplotter. Her skal jeg prøve å oppsummere litt av hva JEG mener DU skal tenke på før du tømmer bankkontoen din. 

Denne artikkelen kommer til å være helt uten bestemte anbefalinger, men full av henvisninger til aktuelle produkter. Vær litt obs på at behov henger sammen med produkt, og produkt henger sammen med budsjett. Er avviket mellom behov og budsjett for stort, vil du aldri bli fornøyd. Vær forberedt på å justere forventningene ned eller budsjettet opp. Målet med artikkelen er å gi deg et øyeblikksbilde av hva som er på markedet akkurat nå, og hva som egner seg for deg. Jeg skal prøve å hjelpe deg litt på vei innen spørsmål som "hvilket ekkolodd skal jeg ha", "hvilket ekkolodd er best" (ingen), "hva koster et godt ekkolodd" etc.

Ett ekkolodd består grovt sett av to deler. 

Ekkoloddgiveren (dingsen under vann) og selve ekkoloddet (skjermen med innmat). Setter du utslitte sommerdekk på selv verdens beste bil, og begir deg ut på vinterføre, vil du få problemer. På samme måte er samspillet mellom ekkolodd og ekkoloddgiver viktig siden det er totalen som gir mening. Uansett ekkolodd, sørg for å kjøpe en ekkoloddgiver som er egnet til det du skal drive med.

Ekkoloddgivere for aktermontering

Det vil være en viss utglidning mellom de fire hovedgruppene av brukere jeg har satt opp under her. Kanskje er du i en gruppe i dag, og i neste gruppe i morgen? Prøv å tenke litt fremover, kanskje skal du ikke ha den dyreste modellen i en klasse, men den billigste i den mer avanserte klassen? Eller kanskje skal du heller ha en modell fra den lavere klassen, men med større skjermstørrelse?

Du som bare skal vite hvor dypt det er.

Her finner vi modellene i de lavere prisklassene, og ikke minst de helt portable variantene som for eksempel Deeper. (Selv om Deeper også kan vise fisk, noe du kan lese mer om i VÅR TEST.) Hvis du bare opererer på grunt vann (eller bare er interessert i dybden på grunt vann, på dypet spiller det mindre rolle?) så klarer du deg lenge med modeller i segmentet 1000-3000. Modeller som Lowrance Hook 3x, Garmin Striker 4, Humminbird Helix 5 Sonar, Raymarine Dragonfly 4 og Lowrance Hook 4 ligger kanskje best an. Mye av forskjellen mellom modeller til en drøy tusenlapp, og de videre opp mot 3000 ligger i skjermstørrelse og kartplotter.

Enkelt og godt nok?

En større skjerm ER bedre å se på. Er du i tvil, så se favorittfilmen din på kino, og så på mobilen din. Brukeropplevelsen blir bedre med større skjerm, du ser lettere detaljer, og du kan stå lengre fra skjermen uten å gå glipp av ting. Skjermenes oppløsning har en viss betydning, men de fleste modellene har en oppløsning versus størrelse som er fornuftig. Med økende skjermstørrelse, øker også prislappen kraftig. Trenger du virkelig funksjonene i modellen over, eller vil DIN brukeropplevelse heller nyte godt av en større skjerm? Et viktig poeng i så måte er avstanden mellom skjermen og der du befinner deg i båten. Er det langt fra nesetippen din og bort dit hvor skjermen skal stå, så sørg for å se på demomodeller i butikken på den avstanden.

Deeper kan brukes fra land også.

Bortsett fra Raymarines Dragonfly og Lowrance Hook 3x, kan/ bør alle modellene jeg nevnte over vurderes oppgradert med tanke på ekkoloddgiver hvis du bruker de på dypere vann. Dragonfly kan bare bruke giveren den selges med, og Hook 3x har så enkelt ekkolodd at det ikke er noe poeng i å oppgradere ekkoloddgiveren. De øvrige selges typisk i pakker med enkle ekkoloddgivere beregnet for aktermontering, egnet for fiske på relativt grunt vann, men kan bruke dyrere ekkoloddgivere. De vil typisk lese bunnlinjen (og dermed dybden) på ganske dypt vann (gjerne ned mot 300 meter for de bedre i klassen), men kvaliteten på hvordan ekkoloddet tegner den bunnlinjen på større dyp enn 30-50 meters dybde vil bedres drastisk med andre ekkoloddgivere enn "standard". Her skal man ikke kimse av Airmars P66 (aktermontering) og B60 (gjennomgående montering) som en billig vei til bedre tegning av bunnlinje på større dybder. Men holder du deg stort sett på 0-40 meter gir de billige giverne deg det du trenger og mere til.

Modellene med GPS gir (med unntakt av Garmin Striker) mulighet for kart. Garmins Striker har ikke mulighet til å bruke kart, GPSen gir deg kun en "blank plotter" uten kart men du ser slepesporet der du har kjørt og kan markere waypoints. De andre kan dette, pluss bruke kart via minnebrikke. Dermed kan du få verdifull navigasjonshjelp, og ikke minst planlegge din videre ferd og fiske. Men du er også fort på vei over i neste klasse:

Du som faktisk vil se fisk, og tenke litt fremover, men holde det enkelt.

En viktig del av det å se fisk, er å se på riktig sted. Nå legger vi modellene uten mulighet for kartplotter bak oss, og beveger oss over på det som kalles kombimodeller som har både ekkolodd og kartplotter. Med kartplotteren og et dybdekart kan vi planlegge fiskingen på et helt annet nivå. Vi forlater det rene ekkoloddet som bare forteller oss hva vi har passert over, og går inn på modeller som kan antyde hva vi har foran oss via kartet.

To størrelser Raymarine Dragonfly

Modellene som er mest relevante her ligger i mellomsjiktet prismessig. I den lavere delen av sjiktet har vi Lowrance Hook (test av tilsvarende modell HER) og Raymarine Dragonfly, samt de enklere modellene av Humminbird Helix. I den øvre delen av sjiktet finner vi Lowrance Elite Ti, Simrad GO, Humminbird Helix og Garmin EchoMap. Her er konkurransen brutal, funksjonene forbausende like, og du får svært mye for pengene sammenliknet med toppmodellene fra de samme merkene. 

Humminbird Helix 5 rigget for isfiske.

Den lavere delen handler om forrige generasjon basisfunksjoner: Vanlig ekkolodd (2D), skannende ekkolodd som ser ned og kartplotter. Den øvre delen drar med seg det vi må kunne kalle nye basisfunksjoner som skannende ekkolodd som ser til siden, NMEA2000-nettverk og live-kartlegging. For bare 3-4 år siden lå disse funksjonen i toppmodellene, nå er de allemannseie. Jeg merker dette godt, tidligere dreide spørsmålene inn til oss seg primært om valg av 2D-ekkoloddgiver og kart, nå går det i hvordan man tolker skannende ekkolodd som ser til siden og hvilken live-kartlegging som kan tegne vegetasjonsbelter. Teknologien har utvilsomt flyttet seg ett hakk, og det hakket har vært nedover prismessig.

Sideseende skannende ekkolodd

Så der har vi det, hva vil du vektlegge? Er det bare 2D og kartplotter som gjelder for deg, er Lowrance Hook og Raymarine Dragonfly modeller å kikke på som både dekker behovet og gir deg mye for pengene. Hook er den mest avanserte av dem, men Dragonfly er den med best automatiske funksjoner. Hook kan brukes med bedre ekkoloddgivere, Dragonfly er låst med tanke på ekkoloddgiver utover at det finnes en gjennomgående giver som alternativ til den aktermonterte.

En 7"-skjerm av toppmodellene, er vesentlig billigere enn en 12"-skjerm fra mellomklassen. Du slipper derfor ikke unna å tenke litt på skjermstørrelse versus funksjoner innenfor det klassiske budsjettet som kanskje er på 5-10.000,-

Lowrance Elite Ti brukt som kartplotter

Vi du se motordata på skjermen din, benytte skannende ekkolodd som ser til siden, eller ha live-kartlegging der dybdekonturer tegnes opp på kartplotteren mens du kjører? Da ser du på Humminbird Helix G2N, Garmin EchoMap, Lowrance Elite Ti og Simrad GO (xse/ xsr). La oss kort oppsummere noen punkter på disse:

• Helix G2N - den beste live-kartleggingen så lenge du også kjøper Zeroline-minnebrikken. Mulighet for Mega Imaging på de større modellene som gir deg markedets beste kortholds skannende ekkolodd, nest best på kartalternativer, kan styre Minn Kotas frontmonterte elmotorer, har muligheter for ethernet, svært begrenset mulighet for å dele kartdata med andre.
• EchoMap - bra live-kartlegging med mulighet til å dele data via Garmin Connect, stort utvalg gode ekkoloddgivere som også støtter all funksjonalitet, mulighet for Panoptix, dårligst på kartalternativer.
• Elite Ti - grei live-kartlegging så lenge du er villig til å betale, best på deling av data, best på kartalternativer, kan styre Motorguide Xi5 (frontmontert elmotor), godt utvalg ekkoloddgivere men bare en av disse støtter alle funksjoner.
• GO - best på nettverk mot autopilot (IKKE elmotor), grei live-kartlegging så lenge du er villig til å betale, største størrelse kan brukes mot radar, best på kartalternativer, godt utvalg ekkoloddgivere men bare en av disse støtter alle funksjoner.

Så vil sikkert noen være uenig med meg i hva jeg trekker frem i listen over, og det er selvfølgelig helt greit. Merk at kun en (Helix) har mulighet for ethernet, det vil si den typen nettverk som i praksis gjør at du får fult utbytte av å koble sammen flere skjermer.

Ble du forvirret av snakket om nettverk? Les DENNE artikkelen så blir det nok krystallklart. I neste og siste gruppe spiller nettverk en sentral rolle.

Du som er nysgjerrig på hva ny teknologi kan gjøre for deg.

Jepp, du har sett det. Prostaffere på Facebook som snakker om ting som MEGA Imaging, 3D, Panoptix, live-kartlegging, nettverk med elmotoren, flere skjermer og alt fra motordata til tippekampen inn på skjermen(e). Du kjenner at du har lyst på det, gjør du ikke?

Garmin Panoptix

Noe av "problemet" til toppmodellene av i dag, er at mellomklassemodellene har blitt veldig bra på basisfunksjonene. Vanlig ekkolodd (2D), skannende ekkolodd, kartplotter og mulighet for NMEA2000-nettverk er nå hverdagsmat i mellomklassen og kannibaliserer oppover i modellrekkene. Legg til at mellomklassemodellene også finnes i store skjermstørrelser, som driver opp prisen på disse, og jeg har full forståelse for at den gjennomsnittlige kjøperen kan bli litt forvirret. Men det er strengt tatt et luksusproblem, mellomklassen har blitt så bra at toppmodellene har blitt noe for de spesielt interesserte. Spør du meg er det akkurat slik det bør være.

NMEA0183, NMEA2000, WIFI og ethernet i aksjon på ulike skjermer.

I mine øyne er toppmodellene i dag bedre enn mellomklassen på tre ting. Den ene er nettverk, den andre er en mangel; mangel på begrensinger. Den siste er det siste, det nyeste, det mest morsomme.

15,1" med skjerm i 10` båt

Hvis du har et ønske om å ha mer enn en skjerm, og ønsker at skjermene skal kommunisere med hverandre fult ut, så må du ha en nettverkstype som kalles ethernet. Vil du ha mulighet til å bruke de beste ekkoloddgiverne, må du ha et ekkolodd som støtter dette (enten direkte eller via modul), og vil du ha det siste av den nyeste teknologien må du opp i denne klassen. Modeller som er verdt en kikk er:

• Lowrance HDS Carbon
• Garmin Globalmap 
• Humminbird Solix (eller de største Helix)
• Raymarine Axiom/ Axiom Pro
• Simrad NSS Evo3

Listen over styrker og svakheter blir svært lik listen jeg satte opp for mellomklassen (se lengre opp), så jeg skal ikke gjenta den. Men du legger til fullt nettverk og den siste teknologien på alle.

Du som har for mye penger.

Det var kanskje her man helst skulle plassert seg, men så var det dette med realiteter og budsjett da. I denne klassen finner vi Simrad NSO, Garmins GlobalMap 8xxx og Furunos NavNet. Vi snakker om den øverste hyllen i fritidsmarkedet, som i praksis er sterkt influert av kundegruppens båtstørrelse. Du vet, der båtens størrelse måles best i tonnasje, ikke fot. Der russiske oligarker, diktatorer fra den 3. verden, fotballspillere og den slags befinner seg. Der det ikke er båtens eier som betjener elektronikken, men båtens mannskap mens eieren stort sett er helt andre steder. 

Utstyret er spennende nok, ikke minst fordi det kan si noe om hvor de lavere prisklassene er på vei, men det får bli en helt annen artikkel.

Hva jeg IKKE gjør noe stort poeng ut av.

• Jeg gjør ikke noe stort poeng ut av touchskjerm versus knapper. Delvis fordi det er et lite poeng, ikke et stort - jeg anser andre ting som viktigere.
• Jeg gjør ikke noe stort poeng ut av skannende ekkolodd som ser NED, gjerne kalt downscan, down imaging etc. Mest fordi jeg ser på det som lite interessant ved det meste av det norske sportsfisket, og delvis fordi skannende ekkolodd som ser til SIDEN er mye viktigere.
• Jeg gjør ikke noe stort poeng ut av hva du fisker etter, først og fremst fordi temaet er stort og vanskelig å dekke i en kort artikkel. Men også fordi dette til en stor grad er mer et spørsmål om ekkoloddgiveren enn ekkoloddet.
• Jeg gjør ikke noe stort poeng ut av hva slags båt du har, fordi små båter kan brukes på store hav og store båter kan brukes i mellomstore innsjøer. Det er bruken (eller ønskene) som er avgjørende, ikke hvor mange fot båten din er.
• Jeg gjør ikke noe stort poeng ut av hvilket merke eller hvilken modell du skal velge. Delvis fordi de eneste som gjør det er folk som ikke vet hva de driver med, og delvis fordi det er irrelevant. Der ett merke er veldig bra på en funksjon, er et annet merke bedre på en annen funksjon. Hvilken du vil vektlegge er oftest en smakssak. 
• Jeg gjør ikke noe stort poeng ut av monteringen din. Men det burde jeg gjort... Roter du det til, blir resultatet dårlig uansett hva du har kjøpt. 
• Jeg gjør ikke noe stort poeng av Furuno. Årsaken er at jeg i dag opplever de som fullstendig akterutseilt i de respektive prisklassene bortsett fra den helt øverste.

Oppsummert.

Dette er ikke livet om å gjøre. Så lenge du ikke bommer fullstendig i kombinasjonen av forventning og produkt, vil du sannsynligvis bli fornøyd. Ha kontroll på de tre største snublefellene:

• Dybder versus ekkoloddgiver og budsjett.
• Ulike funksjoner versus budsjett.
• Skjermstørrelse du faktisk kan lese av.

Har du kontroll på de punktene vil dette gå bra, uansett hvilket merke du kjøper. Lykke til!

På vei ut Oslofjorden for å teste ekkolodd.

---

Testet: CTek Battery Sense 12V - enkel batteriovervåkning

October 17, 2017, 10:13 pm

≫ Next: Raymarine Axiom Pro - nå snakker vi!

≪ Previous: Noen ting å tenke på ved kjøp av ekkolodd

$

0

0

Er det noe som er mer kjedelig enn en tur avbrutt på grunn av flatt batteri? Du vet det øyeblikket hvor du ikke får start på motoren, eller øvrig elektronikk slår seg av, og du klasker deg selv i pannen fordi du ikke har ladet skikkelig? Vi har testet en enkel problemløser i form av batteriovervåkning fra CTek.

Kjedelig, og egentlig helt unødvendig.

Bildet over taler for seg. På en tidlig vårtur ville ikke fiskebilen starte, og jeg burde egentlig ha skjønt akkurat det før jeg prøvde. Batterier tapper seg selv om de ikke er koblet til noe som helst (selvutladning), og er batteriet koblet til noe vil selv minimal krypstrøm i systemet sørge for flatt batteri på sikt. I en moderne bil er det også endel elektronikk som aldri er helt av, så bilen bruker litt strøm selv om den ikke er i bruk. I eksempelet over med fiskebilen, hadde ikke bilen vært brukt på et par måneder, og dermed var batteriet ikke i stand til å starte bilen.

Det ekstra kjedelige med (blybaserte-)batterier som lades ut, er at de tar skade av det hvis de ikke topplades jevnlig. Prosessen kalles sulfatering, og gjør at selv om du til slutt lader batteriet, så blir det ikke helt ladet opp. Dermed går det kortere tid før det lades ut igjen, og du får i praksis en ond sirkel der batteriet taper seg fort. Det går kanskje bra en gang eller to, men så vil du merke at batteriet er merkbart svekket.

Battery Sense i Appstore

Her kommer temaet batteriovervåkning inn. Som navnet sier, handler det om å holde et øye med batteriet, og formålet er å kunne si noe om batteriets status utover "det virker/ det virker ikke". Batteriovervåkningssystemer finnes i mange prisklasser, og som regel får du det du betaler for. CTek Battery Sense befinner seg i den lavere prisklassen, og er da også ganske enkel. Med "enkel" mener jeg at den baserer seg utelukkende på batteriets spenning (måles i volt - V), ikke på forbruket av strøm (måles i ampere - A, eller watt - W). Fordelen er at teknikken er enkel å montere, og billig. Ulempen er at batteriovervåkning basert på spenning har sine begrensninger. (Mer om det lengre ned.)

Løsningen på batteriproblemer?

Det tekniske.

• Spenningsområde: 7-16V
• Temperaturområde: -30 til 85C
• Batterityper: Blybasert 12V
• Batterikapasitet: 20-200Ah
• Vannavvisning: IP67

Spenningsområdet sier noe om hva Battery Sense klarer å beregne batterikapasitet ut i fra. Det er litt overraskende at den går helt ned til 7V, med tanke på at et 12V-batteri er "flatt" ved 11,7V. Men dette er nok så enkelt som at de benytter den samme sensoren også i andre produkter.

Temperaturområdet bør holde for de fleste av oss, og batteriypen er den de fleste har som start- eller forbruksbatteri i bil og båt. Lithiumbaserte batterier som LiFePo blir stadig vanligere, men her kan IKKE Battery Sense brukes. Batteritypen er gitt av typen overvåkning. Siden Battery Sense baserer seg på spenning, kan den ikke brukes på batterier med innebygget BMS. BMS = Battery Mangement System = batteriovervåkning og -styring. Innebygget BMS finner du typisk på Lithiumsbatterier av typen LiFePo, så med Battery Sense er det i praksis blybaserte batterier vi snakker om. Både tradisjonelle våtbatterier, Gel og AGM er aktuelle og med det dekker vi mye av forbruks- og startbatterier der ute per i dag. Batterikapasitet på 20-200Ah bør dekke de fleste med unntak av en og annen moped og gressklipper. Her er det dessuten viktig å angi riktig informasjon i appen ved oppstart (det kan endres senere), Battery Sense MÅ vite hvor mange Ah batteriet er på for å gjøre sin beregning.

IP-systemet sier noe om hva et elektrisk system tåler av fuktighet. IP67 betyr at Battery Sense er støvtett og skal tåle kortere perioder nedsenket i vann. Igjen er dette godt nok for de fleste, men skal du feks montere Battery Sense på en moped eller motorsykkel hvor den vil kunne bli eksponert for steinsprut eller vann under trykk, bør du plassere den så den IKKE utsettes for det.

Ulempen med at Battery Sense bare baserer seg på spenning, er at den nødvendigvis ikke egentlig vet noe om hvor mange ampere som har gått inn (ved lading) og ut (ved forbruk) av batteriet. Den baserer seg rett og slett på en tabell som sier noe om antatt kapasitet ved en gitt spenning, og det er en vitenskap med betydelige feilkilder. Temperatur er en av disse feilkildene, batteriets slitasje og oppbygning (tykkelse på blyplatene) en annen. Dog er motposten til dette en svært enkel montering, min ublue påstand er at Battery Sense kan monteres av absolutt ALLE. 

Montering.

Battery Sense består av en liten boks, en modul om du vil, og fra denne går det en sort og en rød ledning. Disse ledningene monteres mot polene på batteriet ditt, typisk rett i polskoen (dvs den metalldingsen som gjør at du kan feste kabler til batteriets poler). Alt du trenger er en skiftenøkkel eller skrutrekker avhengig av om polskoene dine har bolt eller skrue, og så er du i mål.

Monteres enklest i polskoen

Neste steg er å laste ned appen som finnes til både IOS og Android, IOS er testet. Så kobler du mobilen din på blåtannsignalet og legger inn den nødvendige informasjonen om din bil/ båt/ hva som helst. Den viktigste delen her er å legge inn riktig Ah på ditt batteri, det står som regel på batteriet hvis du er i tvil.

En liten anbefaling fra min side; gå inn i innstillinger og aktiver visning av temperatur og volt. (Grønn firkant på bildet under.)

Battery Sense tar nok høyde for lufttemperatur i sin beregning uansett, men ved å huke av her får du også se hva Battery Sense faktisk måler av temperatur og spenning, ikke bare hvilken status den ender opp med i sin beregning. (Takk til Thomas for tipset.)

I praksis.

Startbildet når du åpner appen ser slik ut, bildet er selvfølgelig valgfritt og lett å laste opp i appen:

Jeg startet testen med Battery Sense i båten koblet mot et 95Ah AGM-startbatteri, men for å få nok driftstimer på systemet til å skrive en skikkelig test, flyttet jeg den fort over i bilen som har et lukket 45Ah våtbatteri. Da måtte jeg selvfølgelig fortelle appen at jeg hadde skiftet batteri, noe som er enkelt å gjøre i innstillingene.

Ved å klikke på "Vis detaljer" kommer man til neste bilde, som viser nettopp litt mer detaljer. Det er lett å forstå hva systemet mener om batteriets status både i startbildet og det mer detaljerte bildet.

90% og helt OK

Jeg har kontrollmålt med multimeter og Battery Sense er helt klart "innafor" hva gjelder nøyaktighet. Vel å merke hva gjelder nøyaktig man kan få ved å måle spenning. Det er her vi helst vil være, 100%:

Flotters!

Min Battery Sense blir stående i bilen gjennom vinteren for å sjekke holdbarheten, og for å hjelpe meg å huske på når jeg må topplade bilens batteri. Til den bruken, type "må jeg lade nå?" er Battery Sense helt topp og gjør en utmerket jobb. Det er mye raskere og enklere å bare sjekke appen, enn å åpne bilpanseret og sjekke med multimeter. Nå blir batteriet sjekket oftere enn før og dermed er risikoen for startproblemer eller ødelagt batteri mye mindre enn før.

Alternativer?

Det finnes en drøss med alternativer, og de koster alt fra en hundrelapp eller to og opp til mange tusen kroner. Her løfter jeg frem to, som jeg anser som gode alternativer i båt.

Via eBay, Swish og andre "billigløsninger" kan du få kjøpt batteriovervåkningssystemer til en brøkdel av prisen for Battery Sense. Bildet under viser to slike i Carls båt, en for hver av batteribankene han ønsker å overvåke. Disse er teknisk mer avansert enn Battery Sense, i det de også måler forbruk, men de har sjelden IP-klassifisering eller Blåtann og app. Utvalget der ute er dog stort, så er du litt teknisk så du kan koble opp dette er det et godt alternativ.

eBay-varianter

Victron BMV-700 er mye brukt og har eksistert lenge. I sin siste utgave har også denne blåtann og app, som tillegg til display og fjernbetjening. Dette er i mine øyne et optimalt produkt for batteriovervåkning i båt, men det gjenspeiles også i prislappen som er litt over det doble av Battery Sense. Jeg er dog tilbøyelig til å si at den prislappen kanskje er verdt det dersom du har en større (og dermed kostbar) batteribank.

Victron BMV-700

Konklusjon.

CTek Battery Sense er en enkel form for batteriovervåkning, godt egnet på enklere batterioppsett som startbatterier i bil og båt. Hvis vi forutsetter at du allerede har en smarttelefon, koster utstyret deg 6-700,-, noe som er mye sammenliknet med å kjøp de enkleste formene for batteriovervåkning på eBay etc, men lite sammenliknet med mer avanserte merkevarer som Victron. Prisen vil jeg påstå er litt stiv, men utstyret fungerer som det skal og hvis det sparer deg for et ellers unødvendig batteriskifte har du fort spart inn kostnaden der. 

Mer om batterier og slikt?

Lithiumsbatteri som forbruksbatteri.

Hvordan finne ut av hva slags batteri man trenger?

Valg av batteri for å drifte portabelt ekkolodd.

Raymarine Axiom Pro - nå snakker vi!

October 23, 2017, 5:24 am

≫ Next: Vansjø 24.10.17

≪ Previous: Testet: CTek Battery Sense 12V - enkel batteriovervåkning

$

0

0

Da Raymarine kom med sin ny modell Axiom fikk den litt blandet mottagelse, både hos oss og ellers i verden. Har Raymarine gjort alt riktig nå?

Raymarine Axiom Pro S

Axiom Pros lillebror Axiom skrev vi om HER. Våre ankepunkter var ren touch uten knapper (selv om man kan kjøpe til eksternt tastatur) og mangelen på støtte for Airmars chirp-ekkoloddgivere uten bruk av modul. I praksis viste det seg også at Axiom ble lansert for tidlig, en kalkulert bommert Raymarine ikke er alene om. Men for tidlig lansering byr på problemer for kundene, i form av funksjoner som ikke er helt der de bør, og ulike softwarerelaterte problemer. Men etter noen softwareoppdateringer ser vi nå at Axiom er en verdig arvtager til a-serien hos Raymarine. Axiom Pro sikter seg sannsynligvis inn mot dagens eS-serie.

Axiom og Axiom Pro bygger på den samme plattformen, ikke ulikt det vi ser fra Raymarines største konkurrenter. For produsentene er det mange fordeler ved å bygge flere modeller med de samme komponentene og liknende software, og så bare "forkrøple" de enklere modellene slik at de mer avanserte funksjonene ikke er tilgjengelig for brukeren som ikke legger tilstrekkelig med penger på bordet. En bonus for brukeren ved denne fremgangsmåten er mulighet for nettverk mellom ulike modeller, uten at alt av utstyr i båten må være toppmodeller. Kanskje vil man ha flere skjermer ombord, men man trenger ikke full funksjonalitet på alle skjermene? Da kan man fort spare endel penger ved å sørge for at skjermene man har samarbeider litt, men ikke fult ut. En bonus for den som ikke tar den helt ut med toppmodellen, er at du fortsatt får den raske prosessoren fra toppmodellen. Skal vi våge oss på en aldri så liten fremtidsvisjon, så vil dette fenomenet bare bre om seg, og vi antar vi vil se muligheten for å "låse opp" funksjoner på de billigere modellene mot betaling etterhvert.

Så hva byr Pro-versjonen på som ikke den vanlige Axiom har? 

Kort oppsummert så har Pro alt det vi mente Axiom manglet pluss litt til. Den har innebygget støtte for Airmars chirp-givere (via XID), den har hybrid-touch så du både kan trykke på skjermen og bruke knappene, og ikke minst har den fått IPS-skjerm. Med det har Lowrance (HDS Carbon) og Simrad (NSS Evo3) ikke lengre gleden av å være de eneste med IPS, mens de to og Garmin (GPSmap) har fått en ny konkurrent hva gjelder bruk av Airmar uten modul. Svært gode nyheter i våre øyne.

Axiom Pro kommer i to varianter. Pro S og Pro RVX. Forskjellen ligger i hva som er innebygget på ekkoloddsiden. S er den enklere av de to, med innebygget 600W 2D-ekkolodd og det er det. RVX har innebygget 1000W 2D-ekkolodd og full støtte for RealVision, det vil si Raymarines versjon av skannende ekkolodd, inkludert 3D. I praksis betyr dette at Pro S kun kan brukes med Raymarines egne CPT-S ekkoloddgivere for 2D-chirp, mens du står fritt med RVX og der kan du også kombinere Airmar med RealVision via en adapterkabel som gjør at begge kan være tilkoblet på samme tid.

Adapterkabel for Pro RVX og to ekkoloddgivere.

Den første informasjonen vi fikk tydet på at Pro S skulle starte på 7" og RVX på 9", men på Raymarines nettsider er begge listet i størrelsene 9/12/16" per i dag. Skjermen på S og RVX er identisk, og her snakker vi om IPS. IPS har du lest om her før, men da for Simrad NSS Evo3 og Lowrance HDS Carbon. IPS skiller seg ut fra det mer vanlige TFT i form av skjermer som er leselige også med polariserende solbriller, og fra flere vinkler. IPS er svært gode nyheter for oss sportsfiskere, nettopp fordi vi beveger oss mye rundt i båten samtidig som vi kikker bort på skjermen. Klar tommel opp fra Team Colibri for Raymarine her.

Sammenlikner vi oppløsningen på Axiom Pro med de antatt argeste konkurrentene så ser vi at Raymarine har tatt igjen det tapte også her:

Som for Axoim støtter Axiom Pro Raymarines AHRS (altitude and heading reference system) så lenge man har Raymarines ekkoloddgiver tilkoblet (RV-giverne som RV-100 etc). Oversatt til norsk er dette en gyro som merker hvordan båten beveger seg i vannet, og så korrigerer ekkoloddbildet deretter. Resultatet er et ekkoloddbilde som er lettere å forstå i grov sjø. Men systemet setter også store krav til prosessorkapasiteten og softwaren, og her har unektelig den første varianten av Axiom hatt noen utfordringer. Hardvaren er sannsynligvis bra nok og vel så det, men systemet har ikke fungert fult så knirkefritt som det burde. Dette løser seg nok etterhvert med en softwareoppdatering, så vi er ikke veldig bekymret, men det er verdt å være klar over at dette ikke fungerer fjellstøtt rett ut fra esken i dag. Om det fungerer bedre på Axiom Pro gjenstår å se.

Jeg har fått litt tilbakemeldinger på at jeg skriver lite om 3D-teknikken til både Raymarine, Lowrance, Simrad og Garmin. Nysgjerrigheten er tydeligvis stor, og det med rette. Men det er verdt å huske på at denne funksjonaliteten er første generasjon hos (nesten) alle disse merkene, noe den bærer litt preg av. 3D er en konsekvens av ekkoloddgivere med flere kjeramiske elementer som samarbeider, i praksis en "fritidsversjon" av det som kalles MBS - multi beam sonar. Med flere koner som delvis overlapper hverandre, og en solid dose prosessering av dataene fra ekkoloddgiveren, kan man genererer et 3D-bilde av hva som befinner seg under båten. Lesere med god hukommelse vil kanskje huske at vi allerede i 2014 skrev at vi anså MBS som fremtiden for ekkolodd i fritidsmarkedet, og foreløpig ser det ut som vår antagelse var korrekt. Med unntak av Humminbird har i dag alle de store merkene sin variant av MBS. Humminbird har riktignok hatt en type MBS (for de som husker Matrix 3D) men droppet den teknologien da skannende ekkolodd kom. Men som med all annen "ny" teknologi, behøver ikke begynnelsen å ha så mye med slutten å gjøre, og det blir spennende å se hvor teknologien leder oss. (Jeg setter "ny" i klammetegn her, for MBS er absolutt ikke nytt. På proffmarkedet har MBS eksistert siden 70-tallet.)

RealVision 3D på Raymarine Axoim Pro RVX

Fritidsversjonene av MBS fra Lowrance/ Raymarine/ Simrad er både helt topp og helt bånn i bøtta på samme tid. De er helt topp fordi de gir brukere som ikke er vant til å lese ekkoloddbilder fra 2D og skannende ekkolodd et bilde som er mye enklere å forstå. De er bånn i bøtta hva gjelder oppløsning og ymse "bugger". Begge deler vil opplagt bli bedre etterhvert, men svakhetene er foreløpig så store at jeg ikke helt klarer å anbefale teknologien til alt og alle enda. Garmin har valgt en litt annen vri på MBS (eller 3D om du vil) enn Raymarine/ Lowrance/ Simrad. For det første er deres MBS prismessig den dyreste. som tillater bruk av flere elementer og dermed bedre bilde, og for det andre er den ikke første generasjon men andre. (Siden Garmin ikke har utviklet Panoptix selv, men kjøpt en eksisterende løsning som de så har forfinet.) Garmins PanOptix stiller i en egen klasse versus Lowrance/ Simrad StructureScan 3D og Raymarine RealVision 3D, men også PanOptix har mye å gå på før teknologien er helt moden. Vi gleder oss til fortsettelsen.

Konklusjon.

Axoim Pro er alt vi håpet Axiom skulle være, dog med en prislapp godt over Axiom. Med Axiom Pro har Raymarine virkelig reetablert seg på øverste hylle hva gjelder elektronikk til typiske sportsfiskebåter, og det er vår mening at det er der de hører hjemme. 

Prismessig starter Axiom Pro på 2.550,- USD.

Bildene i artikkelen er hentet fra Raymarine.com.

Vansjø 24.10.17

October 24, 2017, 1:00 pm

≫ Next: Garmin kjøper Navionics

≪ Previous: Raymarine Axiom Pro - nå snakker vi!

$

0

0

For første gang på noen tiår, har jeg ikke fisket i Vansjø i år. Det vil si, frem til Dag R luftet ideen om en høsttur.

Høst. Det er som regel synonymt med døende natur, mørke, tåke, regn, vind og mer eller mindre avkjølte kroppsdeler. Egentlig mest nitrist. Desto nærmere vinter det blir, desto værre blir det. Men som småbarnsfar må fisking bedrives når kalenderen tillater det, ikke nødvendigvis når fiskingen i seg selv er på sitt beste. Siden Dag også sliter med tidsklemma, får det bare bli som det blir. En dårlig dag på fisketur er uansett bedre enn en bra dag på jobb. Eller? Innimellom blir jeg litt i tvil.

Jeg tok 07.53-toget fra Høvik til Son for å møte Dag. I det jeg går av toget i Son, slår tanken meg at dette kan bli en av de «Eller?»-dagene. Det er kaldt, skikkelig surt. Riktignok plussgrader, men så få av de at de knapt er verdt å nevne. Det regner og vinden pisker det iskalde regnet rett i fleisen på meg der jeg står og venter på Dag som selvfølgelig sitter i kø og er forsinket. 

40 kalde og våte minutter senere kommer Dag med hans Pioner 14 Active på slep. Innen han kommer har jeg rukket å kle på meg alt jeg har med av klær, men er fortsatt småfrossen. Dette lover ikke godt.

På kjøretøyet skal storfolk kjennes.

Vi stoppet innom CirkleK ved Mosseporten så undertegnede fikk kjøpt litt proviant for dagen, og så bar det til båtrampen rett ved broen over til Dillingøya og ut i båten. Du ser vel at Dag virkelig koser seg her?

Det er så godt med frisk luft!

Første stopp var en liten fordypning rett nord for brua over til Dillingøya. Her står det nesten alltid agnfisk og noen små gjørs. Plassen er "bænkers" som man sier på sportsfiskespråket. På bildet over bruker Dag sin rekkemonterte ekkoloddgiver og vertikalfisker på smågjørs som står og trykker mot bunnen i fordypningen hvor det er 5-6 meter dypt kontra de normale 3-4 meterne rundt i dette området. Han hadde flere gjørs etter jiggen også, men ingen som klarte å manne seg opp nok til å bite skikkelig. Plenty med vind gjorde også vertikalfisket vanskelig, så vi gikk raskt over til spinnfiske.

Fisket i dag var som forventet tregt, og en stund ble jeg litt bekymret for at min bråkjekke lovnad om gjørs skulle gå på en smell. Selv om fisket var tregt, var vi heldigvis stadig borti fisk, men det ble mest stang ut og ingen fisk i båten. Så kom dagens mål.

Endelig.

Den lille gjørsen ble etterfulgt av endel abbor, ikke de helt store men uansett morsomt for to småkalde og våte karer.

Abbor på Stanley

Abbor på navnløs dropshot-jigg.

Vi fikk ikke Vansjøs Grand Slam, det vil si abbor, gjedde og gjørs. Vi var veldig nære dog, jeg mistet to gjedder ved båtripa i løpet av dagen og dag mistet en bedre gjedde som tok med seg krepsejiggen hans på veien. 

Den observante leser ser kanskje at både Dag og jeg har nye hodeplagg? Capsene er fra hatstore.no som også har broderte logoen vår på. Neppe det billigste alternativet, men resultatet ble veldig bra.

Kvalitetscaps med kvalitetslogo.

Logoen pryder etterhvert også endel andre plagg, så teambekledningen vår har fått et solid løft i 2018. Dette er det Focus Print på Hønefoss som har fikset for oss, og de anbefaler vi varmt for kvaliteten er god, prisene fornuftige og servicen upåklagelig.

Garmin kjøper Navionics

October 27, 2017, 1:01 pm

≫ Next: Nytt flaggskip del I - skuta som ble noe annet

≪ Previous: Vansjø 24.10.17

$

0

0

Nei, du leser ikke feil. Navionics har blitt kjøpt av en av sine to største konkurrenter.

Her må undertegnede innrømme at han ble litt paff, men når man tenker på saken er det sannsynligvis noe av det smarteste Garmin kan gjøre i dagens markedssituasjon. Med kjøpet av Navionics vil de både spare betydelige ressurser ved kombinert datainnsamling, de får tilgang til Navionics brukerdata (Sonarchart og Community Edits) som kan gi deres skybasrte deling av Quickdraw et ekstremt løft, og de åpner opp et mye større marked for sine egne kartprodukter enn de har i dag.

Tidligere kjøpte Navico (Lowrance/ Simrad) Navionics andre hovedkonkurrent C-Map, noe vi skrev om i DENNE artikkelen, og skapte et kartografiselskap ved siden av hardware-virksomheten, så med dette kjøpet har vi i praksis et oligopol. Det finnes riktignok en drøss med små aktører, men vi sitter nå igjen med bare to store. Jeg har veldig vondt for å tro at det er en fordel for oss forbrukere og kunder.

Samtidig så innebærer dette at den eneste av de store merkene innen marin elektronikk som ikke har noen egen kartløsning i det hele tatt, Raymarine, bør ha noen tunge strategivalg å ta fremover. Tør de å fortsette med Navionics så tett på seg, eller vil de nå søke tettere mot Navicos C-Map? Hva med Furuno? De har en egen live-mapping men bare på de dyreste modellene, er det nok for dem?

Vi går opplagt en spennende periode i møte her, men jeg er ikke overbevist om at alt det spennende har et positivt fortegn.

Kilde:

http://www.businesswire.com/news/home/20171027005039/en/Garmin®-acquires-Navionics®

Nytt flaggskip del I - skuta som ble noe annet

October 29, 2017, 11:56 pm

≫ Next: Nytt flaggskip del II - Vinneren ble....

≪ Previous: Garmin kjøper Navionics

$

0

0

Det eneste som er sikkert her i livet er at alt endrer seg før eller siden. Mine personlige preferanser hva gjelder egen båt er intet unntak, preferansene har allerede endret seg flere ganger på de drøye 30 årene jeg har hatt båt. Nå endres de enda en gang, og kanskje mer radikalt enn noen sinne. Noen vil sikkert si at det er 40-årskrisen som kommer snikende. Uansett så er det ny båt på gang for undertegnede, og jeg legger opp til en aldri så liten artikkelserie om hva, hvordan og hvorfor rundt dette.

Til våren legger jeg ut min Guymarine Evada 540 for salg. En relativt flatbunnet kabinbåt i glassfiber. Perfekt for en overnatting eller tre, og for en småbarnsfar hvis unger er så lyse i huden at de gløder bare YR varsler om sol. Frøken Evada og jeg har hatt mange fine turer, både med og uten barn ombord. Det blir unektelig litt trist å se henne koblet på en annen bil enn min og med kursen satt ut av min verden, for hun har virkelig vært en særdeles vellykket sportsfiskebåt for meg.

Evadaen klar for tur

Prosessen begynte egentlig høsten 2016. Da bestemte vi oss for å flytte fra leiligheten vår på Høvik til tomannsbolig på Stabekk. Samme høst hadde jeg pappapermisjon med guttungen, vel dokumentert her på bloggen, og der var Frøken Evada en perfekt plattform med ly for en liten mann som fikk flere hundre timer på Oslofjorden før han rakk å fylle ett år. Med hus og hage avsluttet jeg også avtalen om båt- og opplagsplass på Storøen i Tyrifjorden, og parkerte båt og henger i hagen. Jeg gikk fra deltidstrailer til heltidstrailer, nå innebar enhver fisketur bruk av båthenger.

Det hadde kanskje vært greit det, men Frøken Evada lå i grenseland av hva bilen vår kan dra lovlig, og i grenseland for hva jeg får bogsert inn og ut av hagen. Å hele tiden bevege seg i grenseland er slitsomt, og ikke minst øker risikoen for at noe går galt. Allerede våren 2017 syslet jeg med tanken om å selge Evadaen, men utsatte det både av praktiske og økonomiske årsaker. Huset vi kjøpte krevde (og krever fortsatt) mye arbeid, og to barn drar mye tid bort fra fars selvrealisering. Det er rett og slett ikke noe poeng i å kjøpe ny båt, bare for å sette den til lagring, og selv jeg innser at det er viktigere å legge penger i å renovere et bad som lekker enn en ny båt. Båtgal; ja, utvilsomt. Generelt idiot; nei, tror ikke det.

Jeg hadde syv absolutte krav til en ny farkost:

• Minst 4 gode sitteplasser så hele familien kan være med.
• Kalesje som blir skikkelig tett.
• Spruttrekk så båten er helt tett over ved trailing.
• Lettere og kortere på henger enn dagens farkost.
• Marsjfart over 20 knop, toppfart opp mot 30 knop.
• Må kunne brukes på store innsjøer og hav (i nogenlunde bra vær)
• Budsjett båt og motor på maks 300.000,-

Punktene over er mine absolutter, de kan ikke fravikes. I mine øyne er det helt nødvendig å lage seg en slik liste når man ser etter gjenstander som koster mye penger, uansett om det er båt, bil eller bolig. Utvalget er stort, og siden jeg også synes det er særdeles morsomt å kikke på båter og utforske muligheter og begrensninger, går jeg meg fort vill i prioriteringene hvis jeg ikke har kontroll på de absolutte kravene. 

Det siste punktet på listen er selvfølgelig en svært personlig sak gitt av egen privatøkonomi, men det aner meg at det er mange familier der ute som nok kjenner seg igjen i øvrige kriterier. Men siden det siste punktet på listen min er såpass romslig som det tross alt er, kunne jeg se på fabrikkny båt. Hadde det punktet vært 50.000,- eller så lavere hadde jeg veldig fort endt opp på Finn.no, for man kommer ikke unna at båt er og blir et pengesluk. For de som lurer, er forresten summen den til nå største jeg har satt av til båt, så det er altså ikke noe som sier at du må legge 300 "båtlapper" (som tusenlapper gjerne kalles blant båteiere) på bordet for å dra på fisketur.

Så kom listen med ting jeg ønsket meg, men som ikke var absolutte krav:

• Enkel montering av frontmontert elmotor.
• Godt med stuerom.
• Aluminiumsskrog. 
• Marsjfart over 25 knop, toppfart rundt 35 knop.
• Moderat V-bunnsskrog.
• Mulighet for kicker/ dorgemotor bak.
• Mulighet for kastedekk i front.
• Ferdige kanaler/ rør i båten for å dra kabler til ymse elektronikk.

Etterhvert som prosessen modnet mentalt, startet jeg DENNE tråden på Fiskersidens forum, og DENNE tråden på svenske Fiskesnack. Jeg hadde en ganske god fornemmelse av hva jeg ønsket ut av en ny båt, men ønsket innspill fra andre og det fikk jeg også. 6-7 alternativer ble grundig vurdert til jeg satt igjen med tre. Det ene var Buster X, det andre UMS 500 DC og den tredje Silver Wolf. Etter å ha sett nærmere på Buster X falt den bort, det ble for mye plast for min smak, selv om båten ellers er grei og jeg likte konseptet med å kunne tilpasse båtens interiør. Silver Wolf er tyngst og dyrest av de tre, og selv om Silver de siste par årene har gjort mye riktig er jeg ikke helt fornøyd med designet. Det forsvinner fortsatt litt for mye innvendig plass til ting jeg som sportsfisker ser på som mest i veien for det jeg skal drive med. Men Silver skal ha et stort pluss for det som antagelig er den beste og tilsynelatende mest solide kalesjeløsningen jeg har sett på noen DC-båt.

UMS 500 DC

UMS så jeg for første gang på Båtmässan i Gøteborg i 2016. (Les mer om det HER.) Da kikket jeg mest på modellen 550DC, som jeg likte svært godt. Men selv om 550DC er lettere enn dagens Evada så blir totalen omtrent lik siden 550DC skal ha såpass stor (og dermed tung) motor. 500DC og 500TT var derimot "innafor" både hva gjaldt vekt og budsjett. 500TT er utrustet som moderne sportsfiskebåt med kastedekk foran og bak, og er åpen mot akterspeilet. 500DC er den mer klassiske skjærgårdsjeepen. Men siden UMS skryter av at de kan tilpasse båtene etter kundens ønske, sendte jeg en mail til den norske distributøren og spurte hva han skulle ha for en 500DC hvor front-kastedekket i 500TT ble montert. Da kunne jeg ende opp med en båt som tikket av absolutt alle krav og ønsker, og det liker enhver båtkjøper.

UMS 500 TT

Dessverre var det ikke helt enkelt å få noe fornuftig ut av UMS i Norge. Ikke svarte han på telefon den gangen jeg ringte, ikke ringte han opp igjen, og det tok ukesvis å få svar på mail. Så selv om båten virket perfekt, fikk jeg fort en lei avsmak av samarbeidet (eller mangelen på det) med norsk distributør. Jeg avsluttet derfor tanken på en "norsk" UMS, og vendte igjen oppmerksomheten mot alternativene i tillegg til at jeg kontaktet svensk UMS-importør.

Når jeg først så over grensen for alvor, kom Starweld litt inn fra sidelinjen. Starweld er på mange måter den klassiske amerikanske mellomklasse-sportsfiskebåten. Aluminiumsskrog, teppebelagt plywood-konstruksjon innvendig med kastedekk og masse oppbevaringsrom, ganske åpen bak og akkurat så "se på meg, jeg er verdens beste" som bare amerikanere klarer å få til. 

Treverk og tepper i en båt har jeg aldri likt, ei heller lakkerte aluminiumsskrog, og jeg liker det fortsatt ikke. Men Starweld (og storebror Crestliner) har en ting jeg liker, og det er høy vindskjerm kombinert med skikkelig kalesje med tilnærmet ståhøyde under kalesjen. Hmmm, en telefon til Borgs Motor i Sverige kan da ikke skade?

Starweld med kalesje

Etter en hyggelig prat med Daniel hos Borgs Motor var jeg mer forvirret enn noen sinne. Skulle jeg, som ikke liker treverk og tepper, i det hele tatt vurdere en båt så dominert av treverk, tepper og lakk at du må kikke to ganger for å se at det er en aluminumsbåt? Kanskje det er et snev av 40-årskrise inne i bildet her alikevel?

Starweld Fusion 16DC

Daniel listet opp noen modeller han mente jeg burde kikke på:

• Starweld Spark 16DC
• Starweld Fusion 16DC
• Starweld Fusion 16DC Pro
• Crestliner Vision 1600WT
• Crestliner Fish Hawk 1650WT

Starweld-modellene er innenfor budsjett og vektklasse, Crestliner-modellene ble for tunge og dyre for meg i denne runden. At Starweld også har gitt sine modeller i denne størrelsen en facelift for 2018 gjorde valget lettere for meg. 2018-modellene over erstatter den tidligere 1600-serien, endringene er ikke store men en av de er at teppet på dekket er erstattet med et mer vinylaktig belegg og konsollene er blitt mer utformet med tanke på innfelling av flere instrumenter eller en kartplotter/ multifunksjonskjerm. 

Førerplassen i Starweld 16

Starweld Spark 16DC har litt enklere lagringsrom enn Fusion-modellene, men samme skrog. Men til slutt var det igjen listen med absolutte krav som gjorde utslaget, Starweld Fusion 16DC har en nedfellbar sofa bak som gir hele familien gode sitteplasser, mens 16DC Pro og Spark 16DC er mer innredet for to personer. Så da ba jeg om et tilbud på nettopp Fusion 16DC.

Sofa nedfelt - stort kastedekk bak.

Sofa oppe - sitteplass for hele familien

Det tok 1,5 time fra jeg ba om tilbud til det lå i mailboksen min, jeg er imponert over responsen hos Borgs Motor. 

Men siden jeg først hadde begynt å se på amerikanske båter måtte jeg nesten kikke litt nærmere på Tracker som også får en facelift i 2018. Prismessig ligger Tracker hakket over Starweld men de må sies å være i samme mellomklasse. Tracker har to DC/ WT modeller i denne størrelsen. Tracker kaller sine DC for WT - walk through (wind shield), men det er altså fortsatt det vi Skandinavia kaller DC - dual console.

ProGuide V165WT er den største med en lengde på 533cm og bredde på 244cm, men den er også tyngst med 688kg. 688 kg på en 5,3 meters aluminiumsbåt er tungt, til sammenlikning veier min Evada, en glassfiberbåt med overbygg og enda noen centimeter lengre skrog, omtrent det samme. Dermed utelukket V165WT seg selv på damme måte som UMS 550 gjorde det tidligere.

ProGuide V16WT er litt mindre med en lengde på 503cm og en bredde på 223,5cm. V16WT er heldigvis vesentlig lettere enn V165WT med sine mer normale 542kg, hele 146kg lettere enn V165WT. Fortsatt ganske tung sammenliknet med Starweld og UMS, men i det minste vil den være lovlig på den 1350-båthengeren jeg har fra før. Jeg ba derfor om et tilbud på V16WT også.

Tracker V16WT

Så da er det bare å vente ved innboksen på mailen. Blir det Tracker, Starweld eller UMS? #biternegler eller #grugledeseg hadde denne artikkelen vært merket med på Instagram, for det er omtrent den følelsen jeg sitter med.

Slik jeg ser det har de alle sine sterke og svake sider, samtidig som alle beveger seg rundt samme mal. Forskjellene er såpass små at jeg tror jeg blir fornøyd uansett hvilken båt det blir. UMSen er lettest, og sannsynligvis enklest å vedlikeholde siden den ikke er lakkert eller teppebelagt. Jeg liker sofa-løsningen i Starweld, og vekten er bra. Tracker er bredest, tyngst, har det mest aggressive skroget og jeg liker VersaTrack-systemet for montering av utstyr.

Vi oppsummerer med en skjematisk oversikt over de viktigste opplysningene:

UMS vs Tracker vs Starweld

I neste artikkel kommer fasit, det vil si den båten jeg har valgt og tanker rundt valg av motor. Det blir et aldri så lite dypdykk i spesifikasjoner, og kanskje et brudd på noen regler også? 

For ordens skyld:

Alle Starweld-bilder i artikkelen er hentet fra Borgsmotor.se

Alle UMS-bilder i artikkelen er hentet fra Umsboats.se
Alle Tracker-bilder i artikkelen er hentet fra mojoboats.se