Quantcast
Channel: Team Colibri
Viewing all 611 articles
Browse latest View live

StructureScan 3D - Dybdelogging på steroider

$
0
0
Lowrance/Simrad StructureScan 3D er ingen nyhet, produktet ble sluppet på markedet allerede i 2015 og Erik har skrevet flere artikler om SS3D her på bloggen tidligere.
Nå har det seg likevel slik at undertegnede for tiden har en SS3D-giver og -modul montert i båten for å teste ut noe som kanskje ikke så mange har gjort før. I flere år har vi kunnet logge dybder med SS3D-giveren i sl3-formatet, men det har ikke vært noen mulighet for å benytte selve 3D-dataene i verken Reefmaster eller C-Map Genesis selv om disse er lagret i sl3-filen. Hva som er grunnen til dette er for meg ukjent, men noen tanker om dette kommer senere i artikkelen. Faktum er at dataene ligger i filen og med rette kompetansen er det mulig å hente ut denne informasjonen.
Illustrasjonsbilde, dybdelogging med StructureScan 3D.
Formålet med denne artikkelen er dog ikke å vise hvordan man får ut dataene fra sl3-filen, men snarere å vise hvordan disse dataene ser ut, hva de kan benyttes til og hvilken kvalitet de har. Jeg kommer derfor ikke til å skrive mye om hvordan dataene er hentet ut, men jeg kan røpe at jeg har fått hjelp av en meget kunnskapsrik kar ved navn Alex Sidorov. Alex har utviklet en software som konverterer disse datene til csv (kommaseparert filformat). Han driver forøvrig med veldig mye annet spennende også og hvis du vil ta en titt så finner du Youtubekanalen hans her.

Selve StructureScan 3D pakka består av en giver og en modul som behandler signalene fra giveren. Min gamle LSS2 giver har seks elementer i seg (to til downscan og to for hver side til sidescan). SS3D-giveren derimot har hele 8 elementer som da enkelt forklart kan sende og motta "stråler/ekko" fra flere vinkler enn f.eks. LSS2 og kan derfor også kalles et "multistråleekkolodd". De ulike ekkoene trianguleres og tolkes av selve SS3D-modulen slik at det tegnes opp et tredimensjonalt bilde på ekkoloddet ditt. SS3D er forøvrig kompatibelt med Simrad NSS Evo2 og nyere enheter samt Lowrance HDS Gen 3 og nyere enheter. Teoretisk rekkevidde for SS3D er ca. 100m dybde og 200m ut til hver side, altså hele 400m bredde (en fordobling kontra LSS-2). Dette må vi dog anta at er under helt ideelle forhold. Jeg opplever foreløpig at rekkevidden ut til sidene er ca. 5-6 ganger dybden, men dette vil som sagt variere etter vannforholdene. Erik har tidligere lagt ut bilder som viser rekkevidde opp mot 11 ganger dybde, men da under helt ideelle forhold.
Slik ser utstyret ut.
Selve monteringen av giveren og modulen er beskrevet på denne bloggen tidligere, men jeg legger likevel ut et par bilder som viser plassering på akterspeilet.
Plassering av givere på min Ibiza 20 Sport. TM260 på babord side, SS3D og TM150 på styrbord side.
SS3D og TM150 er plassert med få centimeters mellomrom, SS3D litt lavere for å unngå at TM150 skygger for strålen.
Når SS3D-modulen er installert og koblet til nettverket i båten vil det dukke opp et nytt valg i hovedmenyen på NSS/HDS enheten din. Selve 3D visningen er intuitiv og enkel å betjene og man har bare et begrenset antall parametere å justere på. Et av disse er forsterkning av dybde, dvs. mulighet for å gange opp dybden med en gitt faktor for å "overdrive" dybdeforskjeller. Jeg slo denne funksjonen av for å få et mest mulig reelt bilde av bunnen under båten.
Hjemskjermen på min Simrad NSS9 Evo2 etter inkludering av SS3D-modulen i nettverket.
Skjermdump fra loggingen med SS3D.
Selve testingen ble utført på Drammenselva en kald dag i midten av november ved normal vannstand og rolige forhold. Jeg valgte å kjøre frem og tilbake over samme område flere ganger slik at jeg kunne ta ut data både fra tradisjonell logging og 3D-skanningen og sammenligne disse mot hverandre. I tillegg kunne jeg da sammenligne data fra de ulike turene over samme området. Jeg var på forhånd veldig spent på både rekkevidde og kvalitet på downscan/sidescan og kan med en gang bekrefte at det er et stort steg opp på begge områder fra min gamle LSS2-giver. Bildet er kanskje ikke like detaljrikt som på den nye Active Imaging giveren, mens rekkevidden nok er hakket bedre.
Eksempel på sidescanbilde fra SS3D. Til høyre ser man pelene til et bryggeanlegg og skyggene til disse. Sort område til høyre er land.
Det vi skal gjøre nå er å sammenligne dataene vi får ut fra "tradisjonell" loggdata med dataene fra 3D-scanningen vi har utført med SS3D. Vi bruker samme sl3-filen (som inneholder begge datasettene) slik at strekningen som er kjørt i elva her 100% identisk. Strekningen som er kjørt er på ca. 700m og jeg har kjørt nærme land på babord side, dybden varierer fra 4-6m.
Vi starter med vanlig "2d-sonar".
Bildet viser den "tradisjonelle" loggfilen av en utvalgt strekning i Drammenselva etter import i Reefmaster.
Data fra 2D-loggingen gir oss 1553 loggpunkter fordelt på 700m. Bredden er teoretisk kun en liten stripe rett under båten, punktene er fordelt over en bredde på ca. 30-50cm.

Så ser vi på samme loggfilen, men denne gangen har vi tatt ut data fra SS3D-loggingen fra sl3-formatet og konvertert til csv. Bildet under viser "punktskyen" av SS3D-loggingen vist i 3D i verktøyet "CloudCompare" som er et gratis nedlastbart program.
SS3D loggdata vist i verktøyet CloudCompare.
Tar vi dataene videre inn i Reefmaster ser det slik ut:
Bildet viser SS3D-loggdaene av samme strekning i Drammenselva etter import i Reefmaster.
Som bildet over tilsier så har vi denne gangen fått ut flere loggpunkter på samme strekningen. Faktisk gir SS3D-loggdataene oss hele 422661 punkter på samme strekningen. Punktene er fordelt over en bredde som i dette tilfellet varierer fra 30-50m. Siden jeg kjørte ganske nære land på babord side så kunne jeg lett logget enda bredere om jeg hadde holdt meg midt i elva. Resultatet er altså ganske enkelt veldig imponerende. Ved å bruke data fra SS3D-loggingen så fikk jeg i dette tilfelle altså hele 280 ganger flere loggpunkter å jobbe med!
Bruker jeg disse punktene til å generere dybdekart i Reefmaster med hovedkoter på 1m og mellomkoter på 0,25m får jeg følgende resultat:
Data fra SS3D (én rute) behandlet i Reefmaster. Hovedkoter på 1m og mellomkoter på 0,25m.
Her er samme dybdekartet vist i 3D med vertikal forsterkning (overdrivelse av dybdekotene).
Som vi ser av bildene over her så ligger det et stort potensiale i å kunne bruke data fra SS3D til å lage dybdekart. Dette kartet er som sagt laget basert på punkter fra étt pass over området. Jeg har altså i løpet av 6 minutters kjøring data til å lage dybdekart for en strekning på 700m i 30-50m bredde.

Så er det lett å spørre seg, hvorfor er det ikke åpnet for import av denne type data i Reefmaster og C-Map Genesis direkte via sl3-formatet? Vel, selv om undertegnede ikke kjenner til bakgrunnen for dette så er det lov å spekulere. Alt er nemlig ikke så enkelt som man skulle tro.
Hvis man skal åpne for bruk av denne type data så er man avhengig av at dataene er av en viss kvalitet, dvs. at man kan stole på at punktene man får er innenfor en viss toleranse. De største utfordringene her er "rulling" av båten, både i lengderetning og sideveis ved f.eks. bølger eller at man selv skaper bevegelser i båten ved å flytte rundt på seg samt "vandrende" kompassretning og unøyaktig GPS-posisjon. Når man har en "skannestråle" som potensielt kan være f.eks. 50-100m bred så sier det seg selv at selv små bevegelser i båten vil gi store utslag, jo lenger ut fra siden på båten man kommer jo større blir utslagene. Selv om man har et Precision 9 kompass i båten så finnes det såvidt jeg vet ingen funksjon for å kompensere for "rulling" i SS3D-modulen. Jeg vet at Simrad NSS Evo2/3 serien har såkalt "heave compensation" (bølgekompensasjon), men jeg har ikke klart å finne om dette også gjelder data fra SS3D-modulen. Det betyr at man er avhengig av å ha helt flatt vann og minimalt med bevegelser i båten for at loggdataene skal være noenlunde konsekvente og uten for store avvik.

Som jeg nevnte innledningsvis så kjørte jeg flere "pass" i samme område, nettopp for å kunne sammenligne data fra de ulike loggfilene for å kunne si noe om hvor konsistente loggdataene fra SS3D er og hvor mye de ulike loggfilene avviker fra hverandre. Bildene under viser samme loggfil som tidligere sammenlignet med en ny loggfil hvor jeg har kjørt en parallell rute tilbake i samme område.
Samme loggfil som tidligere, importert i Recap Pro.
Tidligere brukt loggfil sammen med ny loggfil med en litt annen rute i samme område.
Når jeg kombinerer dataene og måler avvik så kan jeg bekrefte at, jo, dataene blir faktisk mer avvikende jo lenger bort fra båten man kommer. Selv om vannet på elva var rolig denne dagen så er det likevel relativt lite bevegelse av båten som skal til før man får avvik. I tillegg til rulling så er det også faktorer som avvik i selve kompassretningen kombinert med avvik i GPS-posisjon som spiller inn her uten at jeg kan gå nærmere inn på konkrete tall, til det har jeg ikke fått testet nok enda. En annen ting er at SS3D har en meget stor konevinkel, faktisk hevdes det at den er helt opp mot 180 grader. Dette er veldig bra når man leter etter fisk og strukturer på grunt vann, men er ikke ideelt når formålet er å logge dybde. En kunne kanskje derfor ønske seg å kunne velge en smalere konebredde i fremtiden, Furuno sin DFF-3D kjører f.eks. på en lavere frekvens og har en mye smalere konebredde med sine 120 grader.
Likevel, basert på mine egne datasett så vil jeg si at selv med de begrensninger som er listet opp over så er potensialet i dataene fra SS3D store. Så er det med dette som med mye annet, resultatet du får ut avhenger veldig av det du putter inn, "shit in, shit out" rett og slett. Det betyr at du skal ha relativt god peiling på hva du driver med, ha gode forhold på vannet, minimalt med bølger samt ha et godt kalibrert kompass og en meget nøyaktig GPS-posisjon for å få dataene konsistente. Og nettopp dette er nok grunnen til at det fortsatt ikke er åpnet for denne type data i Reefmaster og C-Map Genesis foreløpig, men man kan jo håpe og tro at denne støtten kommer etterhvert.

Jeg kommer til å fortsette å teste SS3D gjennom vinteren dersom det lar seg gjøre å komme seg utpå innimellom, og det er ikke utenkelig at det kommer en oppfølgingsartikkel om dette temaet neste år.

What is the difference between Lowrance HDS Live and Elite Ti2?

$
0
0
Lowrance as a brand of marine electronis is well known to all anglers, but the differences within their range of different models seem to cause quite a few questions out there. Here we will try to outline the difference between Lowrance HDS Live (top end) and Lowrance Elite Ti2 (middle range).

Lowrance Elite Ti2 vs Lowrance HDS Live (photo; lowrance.com)

As usual, we will start with the tech and then try to translate those technical aspects to practical differences while out on the water.

Hardware - housing, screen and connections.

The screen and housing on Elite Ti2 is the same as on the previous Elite Ti, and again more or less the same as on HDS Gen 2 Touch. (The memorycard-door and mounting-bracket is different from HDS Gen 2 Touch.) This is by no means new stuff, and compared to the more advanced housing and screen on HDS Live, Elite Ti2 is starting to show its relative age. However, with that in mind it is worth noting that when looking at the competition, several of those have yet to start using touchscreens at all in the pricerange of Elite Ti2. 

Let us start by looking at screen-resolution of Elite Ti2 and HDS Live:


Screen-Resolution
The resolution used on the HDS Live is among best, regardless of brand or model. Again, the age of the hardware on Elite Ti2 is showing, as it`s not just the resolution that is different, but the whole build-up of the screen as well, including how the touch-functionality works from a technical aspect. Elite Ti2 is still on TFT and plastic glued to plastic, HDS Live has moved on to IPS and glass glued to plastic.  
With Elite Ti2 some features can only be used (or adjusted) using touch, while for HDS Live you also have a full set of buttons for those days where you don`t want to take your mittens of. When in rough water, buttons are still easier to operate than touchscreens, simply because you don`t miss the buttons quite as easily as when trying to do the same on-screen.

HDS Live 12 left - Elite 12 Ti2 right (photo; lowrance.com)
HDS Live in 12 and 16 has four programmable buttons as well, these are not found on 7 and 9 though. 

Looking at the GPS-receiver both HDS Live and Elite Ti2 have a 10Hz-update, but the placement of the internal antenna is different. Elite Ti2 has the antennae placed vertically besides the screen, HDS Live has it placed horizontally on top of the screen. That might not sound like a big deal, but remember that GPS-accuracy is based on the angle between the satellites and the receiver in a line of clear view, and the placing of the antennae on HDS Live is simply a better alternative. Both have a 20m RMS accuracy with 16 channels and are compatible with Point-1 (and Precision-9) through NMEA2000. If you fish big open water or rely on hitting waypoints, adding a Point-1 is a very good upgrade for both units.


Lowrance Point-1
When looking at the chartplotter, both units are very much alike apart from HDS Live being slightly faster at chart-redraw when moving fast while zoomed in close on the map. They both accept Navionics Platinum and can use other sources for satelite-overlay, mosaics from sidescan, and are probably the units on the market today that accepts the most 3. party maps as well. Both are compatible with C-Map for both navigational mapping and C-Maps Genesis service, as well as your own homemade mapping done with Reefmaster etc. Both units are compatible with two types of live-mapping, Genesis Live and Navionics Sonarcharts Live.

Moving to the back, the connections for networking are very different. HDS Live is one of the most "networkable" units out there, while Elite Ti2 has quite a few limitations. 

Connections on HDS Live 12/16.
Connections on Elite Ti2 12
The big difference is ethernet, the yellow connectors on the HDS Live. Ethernet can be found in two forms, cable and WIFI. On HDS Live, the cabled ethernet allows sharing of sonar, StructureScan, radar and mapping as well as synchronizing waypoints. With Elite Ti2 the ethernet is only WIFI, and cannot share StructureScan nor be used for sharing between more then to Elite Ti2 units. With HDS, you can have numerous units and modules in your ethernet. (Keep in mind that WIFI in this case has nothing to do with Internet.) 

The networking between two Elite Ti2 is easy enough, as demonstrated by my teammate Lars in this video.


Both Elite Ti2 and HDS Live can use Bluetooth for some basic sharing of SMS and incoming calls from your smartphone to the unit. HDS Live 12 and 16 also has options for networking with a smartphone for screen sharing from the smartphone to the HDS, just in case you can`t miss the ballgame while out fishing. 

Before we leave the connectors of these units, it is worth looking at the connectors for transducers as well. Elite Ti2 has one connector, HDS Live has two. Both units have the so-called 9-pin XSonic connector, but can use transducers with the older blue plug called 7-pin with the correct adapter. (Typically item 000-13313-000)

7 to 9 adapter.
This means that Elite Ti2 is typically used with the Active Imaging 3 in 1 transducer, while HDS Live can use that and the Active Imaging 2 in 1 combined with a separate transducer for 2D. More on this topic as we move on to transducers:


Hardware - transducers.

As mentioned, Elite Ti2 can have one transducer connected, and share another over WIFI from another Elite Ti2. (It is worth noting that you cannot share transducers between Elite Ti and Elite Ti2, or any HDS to any Elite Ti/Ti2.) HDS Live can have two transducers directly connected and as many as you like connected through ethernet from other HDS-units or modules.

There is a Y-cable available for Elite Ti2 that allows the use of Active Imaging 2 in 1 and a separate 2D-transducer, as long as that 2D-transducer is from Lowrance (not Airmar). This can be a good option for Elite Ti2 owners who for some reason cannot use the Active Imaging 3 in 1. For more information on Active Imaging 2 in 1 versus Active Imaging 3 in 1, THIS article can be helpful. For a list of compatible transducers across the range of models, THIS Google Sheet can be helpful.

SideScan from 3 in 1 on Elite Ti2

Both Elite Ti2 and HDS Live supports Airmars XID (automatic transducer identification) and with it, Airmars range of powerful chirp-transducers like TM150M, TM165HW and TM185-series etc. The limitation for Elite Ti2 is that with one of those, you will not get StructureScan. Elite Ti2 cannot run dual band chirp-transducers like Airmar TM265 and TM275 either, but HDS Live is "true" dual channel chirp compatible.

HDS Live with Airmar TM185HW
Since HDS Live has ethernet-connections, you can use the StructureScan 3D bundle with module and transducer.

StructureScan 3D (photo; Atle Høidalen)
StructureScan 3D (photo; Atle Høidalen)

The discussion on what provides the better SideScan of Active Imaging (3 in 1 or 2 in 1) versus StructureScan 3D, is at times heated. My two cents is that Active Imaging is best on short range in shallow water, they are pretty similar on middle range, but SS 3D beats Active Imaging on long range and in saltwater. For those building mosaics from their sonarlogs, SS 3D is by far the best choice for such use as the sl3-data from SS 3D is consistently better.

SideScan from SS 3D as mosaic in Google Earth

Before we leave transducers, we have to spend a few words on the hottest offering Lowrance has these days, LiveSight.

LiveSight transducer on the Ghost trolling motor.
HDS Live is compatible with LiveSight, Elite Ti2 is not. Compared with Garmins LiveScope, Lowrance LiveSight has a more limited use, but especially for vertical fishing in relatively shallow water (0-20 meters / 0-60 feet) it does add considerable "fish-finding-potential" to your arsenal.


Software.

Those "extras" on HDS Live hardware and networking are off course supported with software. HDS Live has software for running modules through ethernet, Elite Ti2 does not. HDS Live has software supporting LiveSight, Elite Ti2 does not. HDS Live is "true" dual channel chirp, Elite Ti2 is not. HDS Live supports dual 2D when networked with ethernet, Elite Ti2 does not. Etc etc.

On the other side, their support for NMEA2000-devices is the same, they both support Airmar XID (allowing you to use their chirp-ready transducers) and they support the same mapping. Here is one of many differences between Elite Ti2 and the entry-level model Hook2, Hook2 has limitations on mapping. As an example, Hook2 does not support Navionics Platinum, only Navionics + etc.

While the WIFI-network on Elite Ti2 might sound better than on HDS Live with the option for two Elite Ti2s to share 2D-sonar and mapping over WIFI, the WIFI-networking on Elite Ti2 does not support sharing StructureScan and is limited to only two units in the network. And to be honest, while we have not experienced any issues with the WIFI-sharing between our two Elite Ti2s, using a cable will most likely be a more stable and give less sources for possible errors than WIFI in the long run.

Out on the water.

While fishing, all this tech can be narrowed down to these practical differences:

  • The IPS-type screen on HDS Live is significantly better, especially in direct sunlight. It is also viewable from the side, and with polarized lenses. 
  • The improved screen-resolution on HDS Live is noticeable when looking for targets close to cover/ structure, especially in deeper water (100+ feet).
  • The improved touch-functionality on HDS Live makes for less hassle, especially with cold fingers.
  • With HDS Live having both a full set of buttons and touch, it can be operated with gloves and/ or in very rough sea.
  • Dual 2D sonar when networked does give you an edge when fishing vertically, you can literally follow the fish as it moves back and forth under the boat.
  • If you intend to fish deep, dual channel chirp from HDS Live paired with Airmars transducers like TM265 etc is the best there is without using a module.
  • If you intend to fish VERY deep, HDS Live supports (Simrad) S5100, but you need a very expensive Airmar transducer to match.
  • With support for LiveSight, HDS Live has the edge over Elite Ti2 also in more shallow water, as long as the LiveSight-transducer is within your budget.
  • If you want radar, HDS Live supports that while Elite Ti2 does not.
In short, if you are happy with the limitations coming from Elite Ti2 being mid-range, it is a safe bet. But if you don`t want any limitations, maybe because you already have a more complicated network or because you plan to expand to one, HDS Live is the way to go.

Looking for the differences between the older Lowrance-units?

What is the difference between HDS and Elite Ti?
What is the difference between HDS Gen 3 and HDS Carbon?
What is the difference between HDS Carbon and HDS Live?

Elite Ti2 using 2D-sonar and Genesis Live.

Costa Rica 2018 - Dag Christer og Kyrre på roosterfiske

$
0
0
I fjor høst var Dag Christer Rathke og Kyrre Brenne på et 10-dagers opphold hos Bahia Rica Fishing & Kayak Lodge i Costa Rica for å fiske roosterfish og andre eksotiske arter.
Vi har satt sammen en liten filmsnutt av turen!

Inngår samarbeid med Navico

$
0
0

Marin elektronikk utgjør en stor del av det vi skriver om her på bloggen. Team Colibri som plattform er merkevareuavhengig, likevel er det ikke til å legge skjul på at vi skriver mye om Lowrance og Simrad, naturlig nok siden farkostene våre stort sett er utstyrt med produkter derfra.
Blir ambassadører: Dag Røberg, Lars Horgen og Atle Høidalen
Dag, Lars og Atle har alle kjørt med Lowrance/Simrad produkter de siste årene og også hatt et mer eller mindre uformelt samarbeid med Navico. Nå er dette samarbeidet formalisert og gutta trer inn i en ambassadøravtale med det Egersundbaserte merkevarehuset som altså er morselskapet til Lowrance, Simrad og B&G.

Dag og Lars blir ambassadører for Lowrance, mens Atle blir Simradambassadør. Dette samarbeidet vil sikre at vi også fremover vil kunne benytte oss av og skrive om produktene til en av verdens største utstyrsleverandører innen marin elektronikk.

Teamleder og bloggpappa Erik Grimsøen er fortsatt uavhengig og en garantist for at vi fortsatt vil presentere og skrive om et mangfold av produkter og leverandører innen marin elektronikk her på bloggen.

Fortid, og litt mulig fremtid - hva med 2020?

$
0
0

Det har blitt en tradisjon at jeg (Erik) skriver en liten årskavalkade og fremtidsvisjon for bloggens del. Tradisjoner er til for å holdes, så her kommer årets variant. 


Team Colibri

Tilsvarende sak for 2019 finner du HER. Der kan du se om spådommene for 2019 traff mer eller mindre godt. En ting spådommene ikke inneholdt var at teamet ble forsterket med en ny mann, Atle Høidalen (tidligere kjent som Team Krokodille) entret teamet og satte raskt sitt (positive) preg på den øvrige forsamlingen. Blogspot-plattformen vår fikk en solid oppussing, og teamets film-mann Dag Røberg fikk endelig en sparringspartner som er minst like glad i levende bilder som han selv.

Atle var allerede i gang med å skifte båt fra stor og tung til litt mindre stor og tung, og en av de første filmene hans handlet derfor om hans nye perle, en Ibiza Sport 20.

Ny båt betyr også masse deilig nerding innen marin elektronikk, som endte ut i både artikler og filmer, slik som denne "unboxing"-filmen om Motorguide Xi5:

Det å stå og snakke med seg selv inn i et kamera er for mange en aldri så liten mental barriere, i Atles tilfelle tror jeg dog det var mer som en naturlig greie som bare måtte få utløp....

Blogg og Youtube.

Slikt er selvfølgelig positivt for bloggen og ikke minst Youtube-kanalen vår. For å begynne med det siste så er YT nesten forbausende trege greier med tanke på seertall. Per nå har vi 52.218 avspillinger på YT, noe som kanskje høres mye ut men siden vi feirer ti år på YT i år med første registrering der 31.03.2009 gir det et snitt per film som ikke er i nærheten av å forsvare arbeidet som ligger bak. (Dog ble ikke kanalen tatt aktivt i bruk før i 2016, så mesteparten av trafikken er generert på tre år, ikke ti.) Redigering er tidkrevende, men her som med alt annet vi driver med må man i praksis synes at det er gøy å holde på med det, ikke tenke så mye på mottagelsen der ute, for skal man se på seertall alene er YT å anse som størfiske i Nitelva, dvs helt nytteløst.

Noe av forklaringen til lave seertall på YT ligger i at vi også laster opp filmene direkte på Facebook. Ser vi feks på Ibiza-presentasjonen øverst her, så har den bare blitt sett 143 ganger på YT, mens den har blitt sett drøye 1100 ganger på Fjesboka. Dog lyver Fjesbok-tallene litt, siden mange har automatisk avspilling av video på sin bruker der, så selv om de ikke egentlig ser hele filmen teller de inn i statistikken. Men dette viser uansett at Fjesboka fortsatt er vår desidert viktigste kanal mot vårt publikum, uansett om det gjelder film, bilder eller tekst, med Google som en god nummer to.
Kilder til trafikk mot bloggen.
Som jeg nevnte i 2019-artikkelen er bloggen i seg selv langt fra død. Per nå har bloggen total 837.103 visninger total, en økning på 132.669 fra samme tid i fjor, og ligger mellom 9.500 og 14.000 sidevisninger hver måned, med kun naturlige sesongvariasjoner. Her er det ingen store endringer mot de siste tre årene. De siste 30 dagene er som sådan helt på normalen med 12.531 sidevisninger.

Ser vi på mest leste artikler så er det ingen store overraskelser på topp 5.
Våre fem mest leste artikler gjennom tidene.
Engelskspråklige og søkemotor-vennlige artikler genererer trafikk jevnt og trutt og har derfor lang varighet på topplisten over mest leste artikler siden bloggen ble startet i 2011. Det er nok også denne typen artikler vi er kjent for, artikler med mye detaljer og teknisk informasjon, forsøkt vinklet mot hva all nerdingen kan bety i praksis ute på vannet.

På samme tid i fjor hadde vi 841 publiserte artikler mot 923 nå, med andre ord 82 publiserte artikler i 2019. Dette er en liten økning fra 2018 hvor vi publiserte 71 artikler, og økningen skyldes tidligere nevnte Atle.

Fisket og slikt.

2018 var et svakt fiskeår for min del, mye på grunn av et hus som krevde mye jobb og generell livssituasjon med små barn. Barna har jeg heldigvis fortsatt, men huset forsvant ut i mai 2019, og med det ble det frigjort mye tid. Å ta et hus fra 60-tallet fra status som "oppussingsobjekt" til "godt vedlikehold" var en betydelig jobb som slukte noen tusen timer og mye penger de drøye to årene vi bodde der. Nå er boligen min mindre og mer lettstelt, dog har jeg noen prosjekter i ny bolig som vil kreve tid og penger. 

Endring av sivilstatus har i praksis gjort at den økonomiske siden av livet er merkbart trangere enn før også, noe som for eksempel vil gjenspeile seg i at jeg er mer avhengig av å låne marin elektronikk nå mens jeg tidligere kunne kjøpe og så selge etter at jeg var ferdig med utforskningen min. Heldigvis er andre deler av teamet ambassadører for Navico med Lowrance og Simrad i sine båter (les mer om det HER) mens jeg fortsatt har gode kontakter mot både Navico og øvrige elektronikkleverandører så den biten pleier å ordne seg. Som et eksempel har jeg lekt mye med Garmins nyhet Gpsmap 8410xsv med GT-54UHD og LVS12 i år, som har ført til både artikler på bloggen, filmer og bilder på Instagram. Dette utstyret skal leveres tilbake i mai 2020, og tanken frem til det er å bruke LVS12 til isfiske, så her kommer det mer fra min side.
Lowrance HDS Live vs Garmin Gpsmap 8410xsv

Utlånspakken fra Garmin - MYE spennende å leke med.

Årets fiskemessige høydepunkt for min del var nok mini-teamtreffet på Mjøsa, den turen kan du lese mer om HER. 
5,7 kilo spinnfisket Mjøsgjedde.

Men jeg må nesten nevne det spennende gjeddeprosjektet i Haldenvassdraget også, som du kan lese mer om HER, selv om mitt bidrag til det bare ble sniper.
Mye byttefisk i Haldenvassdraget.

Ellers rakk jeg litt vårtrolling i Tyrifjorden, et par konkurranser, sommerfiske med barn i Vansjø, trollingtur til Sverige og litt andre turer i både fersk- og saltvann i 2019, så totalt antall turer ble bra selv om rekordfiskene glimret med sitt fravær. 2019 ble sånn sett fiskemessig et av de bedre på lenge, og jeg har godt håp om at 2020 blir minst like bra.

Som en anekdote kan nevnes at jeg har blåst liv i akvariums-interessen min, etter at den ble nedprioritert på grunn av tidsmangel for endel år siden. Nå sitter jeg med to karr på 120- og 450 liter, og har en ide om at det skal utvides med minst ett større karr i garasjen (som uansett er for liten for bilen) men da må den oppgraderes først. Detaljer som innlagt vann og strøm må på plass, pluss drenering rundt da garasjen per nå er preget av fukt. Men her skal det bli en mancave etterhvert som tid og penger tillater det, en mancave med fokus på innenlandske arter. Amerikansk dvergmalle står høyt på ønskelisten der, men først må det altså både investeres og jobbes en hel del med tilrettelegging. Per nå er den eneste norske fisken jeg har en trepigget stingsild, noe du kan lese mer om HER.
Trepigget stingsild i akvarium.
Med det kan vi konkludere med at 2020 ligger an til å bli bedre enn noen sinne, både for Team Colibri totalt sett og for meg personlig. Da passer det godt å ønske dere alle:

Riktig God Jul og Godt Nytt År!

Ekkolodd og kartplotter i kajakk

$
0
0

Det nytter ikke å være del av Team Colibri om man ikke utstyrer alle farkoster man eier med minst ett elektronisk hjelpemiddel. Mine kajakker har ikke vært noe unntak fra den regelen. Jeg, Lars, viser her hvordan min nåværende kajakk er utstyrt med elektronikk fra Lowrance.

Mitt første møte med kajakkfiske var via en padlekajakk fra Old Town, og et innlegg fra starten kan du lese her. Med padlekajakk så mener jeg en kajakk hvor padleåre var essensielt. Jeg har siden gått over til kajakk drevet med propell, en såkalt tråkkekajakk. Denne overgangen har ikke mye med bruken av elektronikk å gjøre, men det er ikke til å unngå at tråkkekajakkene har en tendens til å være større og tyngre. Større flate gir bedre muligheter for å utstyre med grom elektronikk.

Begynnelsen, med Deeper ekkolodd
Som bildet over viser startet jeg å utstyre den første kajakken min med et ekkolodd fra Deeper. Dette var av typen Pro+, som med sin GPS gjorde at jeg kunne kartlegge vannene jeg besøkte. Med kajakk besøkte jeg bortgjemte perler som ellers er vanskelig å fiske annet enn fra land. Ved å utstyre med et ekkolodd fikk jeg nå et bedre bilde av fiskeområdene i en rekke nye, spennende sjøer. Vil du lese mer om vår erfaring av Deeper, kan du klikke her.

Ny (godt brukt) kajakk med vesentlig oppgradert elektronikk
Etter å ha padlet Old Town kajakk et par sesonger bestemte jeg meg for å oppgradere til en tråkkekajakk da det dukket opp en til fordelaktig pris på nettet. Med bedre plass, og flere festemuligheter åpnet det seg mange muligheter for å bruke noe av elektronikken jeg ellers brukte til portable løsninger. Overgangen fra Deeper til Lowrance HDS Carbon 7" er naturligvis stor, og det medfører helt andre behov hva gjelder lagringsplass, giverfeste, batterikapasitet og mye mer. En klar fordel er dog at man frigjør telefonen som med Deeper fungerer som skjerm og tappes ganske fort under bruk. Min HDS er drevet av et 12ah lithiumbatteri som holder til et par dagers fiske, om man ikke trykker uavbrutt på knappene gjennom hele dagen.

Medfølgende giver
Da jeg kjøpte kajakken fulgte det med en del tilbehør som tidligere eier ikke så noe behov for å demontere. Det var blant annet en giver til Raymarine Dragonfly-serien som var montert med strips i et par "scupper holes"/dreneringshull. Kablene gikk opp gjennom et dreneringshull et stykke foran i kajakken, mens selve giveren var plassert noenlunde under setet. Tankegangen er god, og selv om jeg aldri prøvde denne plasseringen ser det ut til at det fungerer helt ok med tanke på utformingen av skroget, selv om det muligens åpner for litt forstyrrelse fra propellen. Når det er sagt er denne løsningen veldig lite portabelt, og giveren sitter ganske utsatt til ved utsett og ilandstigning.

Siden jeg bruker Lowrance-enheter har jeg har kjørt med to ulike givere, henholdsvis Totalscan og senere med Active Imaging 3in1. Disse giverne er forholdsvis store og tunge, og det ville bydd på problemer med tilsvarende løsning med feste av strips. Da tenker jeg på det faktum at dreneringspluggene som er laget i mykplast, tok skade av at stripsen som holdt giveren var ført opp langs pluggene og inn i kajakken. Å ha en ledning som presset inn siden på pluggen medførte ofte vann på gulvet ettersom pluggen ikke lenger fikk konsentrere seg om sin eneste jobb, holde tett. Et annet problem er tyngden til giverne med sidescan, og det ville vært uaktuelt å feste med strips på samme måte. Det er naturligvis ekstra utsatt for slitasje og skraping, og en kajakk som skal bæres fra parkering til vann tar naturlig nok litt skade underveis, for ikke å snakke om alle steinene som skal passeres på vei inn igjen til land etter endt fiske. Jeg valgte derfor å gå for en portabel løsning med RAM-fester.

Justerbart feste fra RAM gir mange muligheter
Et giverfeste fra RAM ga meg utallige festemuligheter på kajakken ettersom jeg har skinnesystem. RAM er genialt ettersom det består av ulike deler eller komponenter som er kompatible med en rekke ulike baser. Basene, kuler, kan du få i alle fasonger, med baser som kan skrus fast i skroget eller av typen som har skinneløsning og skrus fast i påmontert skinne. Jeg har eksperimentert en del med plassering av giveren på kajakk noe man ser på bildene i artikkelen. Fra å ha giveren festet på babord (venstre) side til styrbord (høyre). Grunnen er at RAM-kula som giverarmen er festet i strammes på skinna ved å skru en bestemt retning. Jeg oppdaget etter hvert at dersom man har den plassert på babord side vil motstand i vannet hele tiden presse i retning av å løsne kula fra skinna, da den løsner ved å skru mot klokkeretningen (naturlig nok). Det medfører ingen fare for tap av utstyr, men heller en giver som peker en annen retning enn fremover...

Lowrance Elite Ti2 på snarvisitt i kajakken
Bildet med Elite Ti2 viser nåværende plassering av giverarmen. Her strammer motstand i vannet RAM-festet til skinna og det sørger for at giveren peker i rett retning hele tiden (så sant kapteinen har justert riktig ved oppstart). Noe av det geniale med disse armene er at man selv kan justere og tilpasse etter skrogets utforming. Selve armen er stiv, men bøybar slik at man får tilpasset sitt behov. Kajakk med Elite Ti2 med Active Imaging giver var forøvrig en herlig kombo, og muligens den første av sitt slag i Norden. Jeg satser på at det blir flere slike å se fremover!

Alle trenger vel en kartplotter til å sende SMS?!
En artig ting med nye Ti2 (og HDS) er at man kan koble seg opp med smarttelefon og bruke den til eksempelvis å skrive meldinger, som vist i bildet ovenfor. Hvor nyttig dette er har ikke undertegnede funnet ut av, men det er en fiffig egenskap. Fattern forsto i alle fall ikke poenget.

HDS 7 er den enheten som har fått flest timer i kajakken, ikke uten grunn
Min Lowrance HDS Carbon i 7 tom har vært en fantastisk enhet i sesongen 2019. Skjermen er passe stor til kajakkfiske, betjeningen med touch OG knapper er fantastisk og menyene er intuitive og gjør navigering enkelt. Jeg har brukt en av de lengre armene til RAM for å forlenge skjermen fra basen. Dette gjør at jeg kan vippe skjermen nærmere meg ved behov. Til vanlig står den omtrent en beinlengde fra meg, foran pedalene. Så lenge propellen er i vannet og pedalene i tråkkeposisjon kan skjermen svinges bakover slik at man lettere når frem til betjening. Et alternativ er selvfølgelig å ha skjermen på siden, som jeg har sett en del andre velger å gjøre. Jeg har dog valgt en plassering i senter av kajakken rett foran ettersom jeg mer eller mindre bare spinnfisker fra kajakken og dermed ønsker å ha begge sider fri til landing og kjøring av fisk.

Foreløpig optimal plassering av skjerm og giver, motsatt av foregående bilde
På grunn av utformingen av min fiskekajakk, Native Slayer Propel 13, er det mest hensiktsmessig å ha alt av elektronikk i fronten. På bildet kan man se skjermen montert på en RAM C-kule på babord side, en B-kule med begynnelsen av giverarmen på styrbord og batterikasse i rommet foran. Alt av ledninger går inn i kassa til nevnte lithiumbatteri. For kajakkfiske er lithium helt essensielt grunnet vektsparing. Angående pedalenes utforming kan man også se hvordan de svinger på den tverrgående alustanga. Pedalene vippes opp og frem mot skjermen, noe som gjør at jeg ikke får montert skjermen nærmere setet. En løsning med lang arm gjør dog at jeg kan svinge den nærmere under selve fisket dersom det er behov for det.

Kan ikke klage på detaljene man får fra AI-giveren i kajakk
Et spørsmål jeg stilte meg før jeg valgte å montere en "stor" og dyr giver som Totalscan, og senere Active Imaging 3in1 på kajakken var hvorvidt det kom til å bli fine, klare bilder på sidescan. Dette krever retningsstabilitet og en viss fart for at det skal bli bra kvalitet på "avtegningen". Etter et år med spesielt Lowrance HDS på kajakken er det ingen tvil om at dette fungerer helt utmerket. Noen av de aller beste og klareste bildene jeg har sett i år har kommet fra kajakken. Mangelen på forstyrrende elementer som man kan oppleve i båt er helt klart utslagsgivende. At giveren er plassert foran propellen er i mine øyne utslagsgivende.

På temaet giverplassering i kajakk har jeg sett flere som har montert giveren på propellstammen eller i nærheten, og bildene blir følgelig ikke optimale ettersom man da skyter rett i propellstrømmen. Noen stor effekt har det kanskje ikke, men de som ikke har et tilpasset rom for plassering av giver slik det er på nyere kajakker fra Hobie bør definitivt montere på siden av kajakken ved hjelp av eksempelvis giverfeste fra RAM, Railblaza eller andre som leverer liknende.

Flere fine fisker har sett innsiden av kajakken i 2019
RAM er kanskje mer kjent for å levere fester til GoPro eller telefoner, og på skinnene i kajakken har jeg et utvalg baser som jeg kan feste kamera på for å få tatt noenlunde ålreite "selfies" når en penere fisk biter på.

Vårfiske fra kajakk og HDS'en avslører at byttefisken står over dypt vann fortsatt
Den første turen i 2019 ble gjennomført i slutten av april og fra kajakken. Det var en herlig følelse å nærmest skli lydløst rundt på vannet og prøve å finne noe fisk med ekkoloddet. Med en enhet som gir deg vanntemperatur og krystallklare bilder får man fort dannet seg et bilde av hva status er i vannet, på denne tiden av året.

Et viktig våpen de to siste sesongene har vært Genesis Live som vises på venstre side av skjermen ovenfor. Dette er Lowrance sitt svar på "live"-logging hvor du selv justerer hvordan enheten skal tegne på overlegget som Genesis Live er. Denne relativt nye "featuren" er helt overlegen når man er på ukjente vann.

Fra en ekspedisjon sommeren 2019
Som tidligere nevnt har kajakken for meg vært et viktig verktøy i jakten på nye fiskevann. Med HDS og Ti2 på kajakken har jeg kartlagt mange spennende områder som definitivt skal besøkes kommende sesonger. Genesis Live har blitt nevnt på bloggen tidligere, samt vist det frem på film. Som nevnt er dette et veldig fint verktøy på nye vann hvor man ikke har kart. Det er likevel viktig å påpeke at det på ingen som helst måte erstatter et skikkelig kart fra www.dybdekart.no eller C-map Genesis hvor du kan levere logger og være med på å bygge dybdekart til vannene du fisker. Genesis Live vil hele tiden overskrive det man har logget tidligere og dette er hele poenget med denne løsningen.
Ikke noe å utsette på bildekvaliteten
Har man giver med sidescan-funksjon må man sjekke innom i ny og ne når man er usikker på bunnforholdene i vannet. Det er lite som avslører mer om hva som skjuler seg under overflaten enn sidescan. For de av oss som fisker abbor er det alltid spennende å finne områder med stein, da disse ofte er hotspots på abbor. Men når sjøen ser ut som på bildet over blir det å finne dagens plass litt som den berømte nåla i høystakken.
Overgangen fra stein/hard bunn til mykere og flat bunn
Finner man derimot områder som vist over blir det straks mer interessant, og man får flere angrepspunkter. Slike overganger holder ofte fisk, så her er det verdt å legge et waypoint slik at man finner tilbake skulle det vise seg at plassen leverer fisk. Med pedaler på kajakken har det helt klart blitt mer utforsking enn da jeg hadde padlekajakk. Man får en større aksjonsradius og ved å bruke ekkoloddet aktivt treffer man oftere på fisk.
Årets julegris?
Jeg lar bildet av julegrisen 2019 avslutte dette innlegget, og kan allerede nå røpe at elektronikken i kajakken oppgraderes før sesongen 2020 tråkkes i gang om drøye 4 måneder. Det blir både større og forhåpentligvis enda litt bedre enn et allerede fantastisk oppsett.


Feste for reservehjul på båthenger

$
0
0

Har man båten på henger blir det mange kilometer og mange sjøsettinger i løpet av ett år. Båthengeren er den mobile sportsfiskerens nest beste venn (bilen er den beste), og da må den stelles med. Her ser vi litt på både hva som bør gjøres, hva det koster og kommer med et tips basert på egen erfaring.


Båt på henger - en verden av muligheter men også ting å passe på.

Norsk Tilhengersenter på Ramstadsletta i Bærum har hatt æren av å ta de siste servicene på mine tilhengere. Våren 2019 var intet unntak, da skiftet de begge hjullager, bremselameller, en rulle og siden jeg hadde skiftet bil og gått over til 13-pols støpsel på bilen ble kontakten på hengeren skiftet til tilsvarende. Pluss generell gjennomgang av hengeren kom det på totalt 6.560,- inkludert arbeid. Heldigvis er ikke hver eneste service like omfattende, men litt avhengig av hvor mye hengeren har vært brukt leverer jeg den inn enten hvert år eller annethvert år. Som regel ligger jeg rundt en kostnad på 3-5000 på disse servicene.

I tillegg til servicen kjøpte jeg noe jeg har savnet på denne tilhengeren lenge, brakett, felg og dekk så jeg har en skikkelig reservehjulsløsning festet permanent på hengeren. Herligheten kom på 1.686,- hvorav reservehjulet utgjorde brorparten.

Feste for reservehjul - med et par ekstra hull for å passe min henger.

Norsk tilhengersenter hadde flere varianter av braketter å velge mellom, selvfølgelig var det den dyreste som passet min henger best. Det har delvis litt med hvor jeg vil plassere reservehjulet på, men også konstruksjonen av rammen på min henger. Siden hengeren min stod der etter servicen var det enkelt å sjekke de ulike variantene mot hengeren, så skal du ha en brakett anbefaler jeg å ta med hengeren din.

Plassering av reservehjulet er nødvendigvis litt spørsmål om smak & behag. Min kombinasjon av båt, motor og tilhenger er litt baktung, så jeg ville ha reservehjulet så langt frem som mulig, men uten at det går ut over hengerens bakkeklaring. Her vil jeg helst ha den, midt på

Ideell plassering.

Dog var ikke de medfølgende boltene lange nok, så frem til jeg får kjøpt meg rustfrie bolter i passende lengde står braketten på siden. Rent estetisk er det ikke ideelt, men praktisk er det egentlig bare en fordel siden det da er litt mindre snublefelle når jeg går ut og inn på hengeren når båten skal opp og ned. Reservehjulet er uansett innenfor skjermene på hengeren, så ekvipasjen ble ikke bredere på grunn av plasseringen.

Klar for testmontering
Jeg ville helst ha hjulet enda litt lengre frem enn der det havnet, men der var det et blinklys i veien.:

Lyset står den braketten burde stått.
Neste utfordring var brakettens mellomrom mellom hjulboltene. Braketten var tydeligvis beregnet på et annet boltmønster enn hjulene mine (som har fem bolter, mange mindre hengere har fire). Frem med drillen og gjengeverktøy for å fikse det problemet....
Forskjellig hullmønster

Midlertidig løsning.
Bare et par uker etter at reservehjulet var på plass fikk jeg bruk for det, etter at jeg sneiet en stein i en sving på en skogsvei som igjen lagde en solid flenge i dekket.

Kunne vært krise - men jeg var forberedt.
Dette er andre gang jeg har punktert med båthenger, forrige gang var i 2011. Men selv om det heldigvis skjer sjelden så vil jeg sterkt anbefale alle som trailer endel å skaffe seg et reservehjul. Hvis du som meg liker å teste nye steder, og dermed roter deg ut på veier av litt ymse standard, og gjerne må drive med litt "kreativ" kjøring underveis, så er dette vel anvendte kroner. Å få tak i NAF eller tilsvarende når man står langt ute i Ingenmannsland fikk jeg testet grundig i 2011, og selv om det gikk bra den gangen så måtte jeg vente nesten en hel dag på hjelp.

Hvordan starte med akvarium?

$
0
0

Som sportsfiskere er vi nødvendigvis lidenskapelig opptatt av fisk. Hva er da mer naturlig enn å ha et akvarium eller fem hjemme?
Ung Hypancistrus L066
Undertegnede har holdt på med akvarier nesten like lenge som sportsfiske. Et velholdt akvarium er både dekorativt og kan gi deg innblikk i fiskenes verden på en måte du aldri får til ellers, uansett hvor godt ekkolodd du har. I denne artikkelen skal jeg forsøke å gi noen tips på veien for deg som kanskje vil skaffe deg ditt første akvarium, om ikke annet for å bidra til at det blir litt færre snublefeller underveis.

1. Start med hva du har i vannkranen din.

Dette høres kanskje banalt ut, men du vil fort finne ut at ulike planter, fisk og krepsdyr har ulike krav til vannets kjemi. Det er dessverre ikke så enkelt som at du kan gå i akvariebutikken og kjøpe de fiskene du synes er fine, og så tilpasser de seg selv til vannet du har i akvariet ditt.
Det viktigste - vannet. (foto; matportalen.no)
Det er mulig å endre på de viktigste parameterne her, ved å tilsette ulike kjemikalier til vannet. Men dette er kompliserende, kan være kostbart, i tillegg til at riktig dosering av det du tilsetter er viktig. Min anbefaling til deg som vil starte, er derfor å droppe alle ideer om fisk som ikke passer til vannet hjemme hos deg, ta heller det på et senere tidspunkt når du er trygg på at du har fått til alt i et akvarium på litt enklere nivå.
Tetra water test set (foto; aquamanias.no)
Det første på shoppinglisten blir derfor et sett med remedier for å teste vannverdier. Min soleklare anbefaling her er å unngå settene som baserer seg på strips, og isteden satse på dråpetester. Jeg bruker JBL og Tetra sine selv, men det finnes andre varianter der ute som sikkert er like gode. Dette settet bør minimum inneholde:

  • PH
  • KH
  • GH
  • NO2 (nitritt)
Som du ser hopper jeg over temperatur her, og det er rett og slett fordi at temperatur er det parameteret som er enklest å endre på, i det minst så lenge den skal økes og det skal den som regel. Når du skal måle kranvannet ditt første gang, så bør det få stå litt før du gjør målingene dine. Årsaken er at det tilsettes endel ting i vannet ditt før det når deg, og mye av dette luftes ut i et akvarium senere og er derfor uviktig i denne omgangen. Skyll en beholder (feks et litt stort glass) godt med kaldt kranvann, fyll det og la det stå et døgn eller to før du tester.

NO2.
Kranvannet ditt skal ha tilnærmet null NO2. NO2 er et avfallsprodukt fra forråtnelse og forbrenning, du har kanskje hørt om NO2 som luftforurensing. Som et eksempel er kloakk full av NO2. Får du utslag her er det på tide å ringe vannverket, for da kan du ha et problem som bør utbedres, ikke bare med tanke på akvarium men for alle i huset som drikker vannet. Når du har sikret deg at kranvannet er NO2-fritt, kan du puste ut og bare vite at NO2-testen er din viktigste test den dagen akvariet er på plass. NO2 er mer eller mindre din største fiende i et akvarium siden det er giftig og dessverre også ganske vanlig under innkjøring av et akvarium hvor det settes inn for mye fisk for tidlig. men mer om det under innkjøring lengre ned her.

PH 
PH sier noe om surhetsgraden i vannet ditt. Som regel er den et sted mellom 5,5 og 8 i kranvannet i Norge, men hvordan dette er hos akkurat deg må du altså finne ut av. Hva PH er spiller mindre rolle, det viktige er å vite hva den er så du kan planlegge innkjøp av fisk basert på din lokale PH.

KH
KH sier noe om mengden bikarbonat i vannet. KH er tett knyttet opp mot PH, høy KH gir stabil PH mens lav KH gjør at man bør følge litt ekstra med på PH etterhvert som man får fisk og planter i akvariet. Plantene produserer O2 om dagen, og bruker CO2 i den prosessen som kalles fotosyntese. Men om natten går prosessen den andre veien, og har man lav KH vil da PH synke fordi CO2 forsurer vannet mens KH virker som en buffer mot forsuringsprosessen. Lav KH vil derfor føre til at PH endrer seg gjennom døgnet, noe fiskene ikke har godt av. Det finnes heldigvis flere måter å motvirke dette på, enten kjemisk eller ved å bruke en luftestein med luftkompressor på en timer så den starter når lyset slukkes og stopper når lyset slås på igjen. (Å la den stå på kontinuerlig er unødvendig, og vil gjøre at plantene vokser dårlig siden den lufter ut CO2 konstant, også på dagen da plantene trenger CO2). 

GH
GH sier noe om vannets hardhet. Igjen er det mulig å påvirke GH kjemisk, men som nybegynner er det klart enklest å bare vite hva ens GH er, og så kjøpe fisk deretter. Utgangspunktet er at fisk over mange generasjoner tilpasser seg til sin lokale GH (akkurat slik de tilpasser seg PH), og de bør derfor ha en GH tilsvarende sitt hjemsted. Typisk er fisk fra Sør-Amerika vant med lav GH (bløtt vann) mens endel ciklider fra Afrika skal ha høy GH (hardt vann).   Sammen med PH er derfor GH avgjørende ved valg av fisk senere.

Det finnes så et vell av andre vannverdier man kan måle, men disse er i mine øyne de klart viktigste og i all ærlighets navn er dette de eneste jeg gidder å forholde meg til ved mindre det dukker opp noe spesielt som gjør at jeg mistenker at jeg har problemer med andre vannverdier. Vil du fordype deg mer i temaet, er DENNE artikkelen på Akvaforum verdt å lese. Tidligere var måling av klor en nødvendighet. Klor er giftig men var en vanlig tilsetning i drikkevannet siden det dreper ting som potensielt er enda værre. Bruken av klor er i dag stort sett minimal etter at vannverkene rundt om kring har tatt i bruk andre metoder, som UV-lys, og der det tilsettes klor er mengden en brøkdel av det den var. Heldigvis er vi i Norge stort sett utstyrt med ganske god vannkvalitet i kranen, noe man lærer å sette pris på som akvarist.
Foringstid er alltid et høydepunkt, og med kontroll på vannverdiene spiser fiskene godt.

Hvis du er usikker på det meste her, så ta med glasset med vann til din lokale akvariebutikk og be de teste vannet for deg. Noter ned vannverdiene du får opplyst, for du vil trenge de senere. 

2. Størrelse på akvariet.

Her er mitt enkle råd, desto større desto bedre. 

Årsaken finner du under vårt første punkt om vannverdier. Et større akvarium har selvfølgelig mer vann i seg, og derfor mer stabile verdier over tid. Et større akvarium gir deg også mer valgfrihet når det kommer til fisk og planter, du kan ha mange små fisk eller færre større fisk, du kan ha planter som blir både små og store etc etc. I et lite karr begrenser du deg betydelig ved valg av fisk, og det krever mer stell for å holde ved like. For oss sportsfiskere som typisk har en båt, vet vi godt at antall vedlikeholdstimer gjerne øker med antall fot, men med akvarier er det stikk motsatt. En årsak til dette er belastningen i karret. Belastningen i denne forbindelse sier noe om hvor mye fisk du har i forhold til antall liter med vann, desto mer fisk i forhold til vann, desto mer jobb er det. Med et større akvarium, hvor man motstår fristelsen til å fylle på med desto mer fisk, blir det produsert mindre avfall per liter vann og dermed blir det mindre jobb også.
125 liter Juwel Rio

Min anbefaling er å starte med et akvarium på minimum 120 liter, helst større. Skulle du ha en ambisjon om norske arter, er 120 liter stort nok til trepigget stingsild eller ørekyte.
Trepigget stingsild - ikke den enkleste arten men veldig artige om du får de til.


3. Plassering av akvariet.

Dette henger tett sammen med punktet om akvariets størrelse, og det er viktig at du har en god plan for plassering. Frem med målebåndet. 

Akvariet bør plasseres et sted der det er relativt kort vei til en vannkran (mer om det under vannskift) og hvor sluket er LAVERE enn akvariet. Plasserer du akvariet ditt i kjellerstua, mens kran og sluk er i etasjen over, så kan jeg love deg at du vil angre siden det gjør vannskift unødvendig komplisert. 

Akvariet bør plasseres et sted der det er så lite direkte sollys som mulig. Sollys gir algevekst, en algevekst du ellers kan kontrollere ved å justere på hvor mange timer med (kunstig) lys du har i akvariet. Siden det er litt kjedelig å måtte ha gardinene trukket for hver dag, er det derfor lurt å prøve å plassere karret slik at solens stråler ikke treffer det.
Selv med optimal plassering er amanoreker kjekt å ha - de spiser alger an mass.

Husets varmekilder har betydning. Akvariet bør ikke stå foran en panelovn eller i nærheten av en peis eller peisovn. Strålevarmen fra disse vil øke temperaturen i karret, som så synker igjen når varmekilden ikke er i bruk. Slike svingninger kan være skadelig for fisken og føre til unødvendig frafall og algevekst.
Ancistrus er også gode algespisere, og lette å få yngel på, men husk huler til de.

Vann er tungt. Sanden eller grusen i akvariet er tungt, og det er steinene du kanskje skal plassere oppi der også. Det er derfor ikke sikkert det er så lurt å plassere ditt nye 1000-liters karr oppe på hemsen, eller å droppe kostnaden ved et skikkelig akvariebord fordi den gamle  TV-benken ser ut til å gjøre nytten. Når det kommer til hva gulvet tåler så er det sjelden noe du behøver å tenke på før du passerer 500-600 liter eller så, de fleste gulv er konstruert for å tåle en femseters sofa med godt "voksne" i. Men hvis du har en plan om å bruke en kommode, benk eller hylle så bør du teste den grundig på forhånd. Tenker du for eksempel på min minimumsanbefaling av størrelse på akvarium på 120 liter, så veier nødvendigvis det 120 kilo og gjerne mer. Plasser deg selv og en kompis/ venninne oppå benken du tenker på. Hvis den flekser det minste eller virker vinglete med dere på, må den som et minimum forsterkes. Dog er min anbefaling et akvariebord (eller-benk), ettersom det gjør det enklere å skjule et utvendig filter og det elektriske og du er sikker på at det er dimensjonert for vekten.

4. Utvendig eller innvendig filter?

Dette spørsmålet er det ikke noe entydig svar på. Fordelen med et innvendig filter er at du ikke behøver å tenke på å plassere et utvendig filter i et skap, det er ingen slanger som skal hit eller dit, det er tilnærmet null risiko for lekkasje, det er tilnærmet lydløst og det er billigere enn et eksternt filter.

Fordelen med det eksterne filteret er at det ikke tar opp plass i selve akvariet, du står friere til å velge merke/ størrelse, de gir som regel lavere temperatur på vannet (fordi pumpen sitter rett under lokket og derfor kjøler delvis mot luft, ikke bare mot vann), de er gjerne mer driftssikre, de er vel så lette å rengjøre, de er lette å gjøre "yngelsikre" og de kan lett flyttes mellom karr. 

Mitt generelle inntrykk er at filterne som selges med akvarier gjerne er i minimumsstørrelse. Da tenker jeg særlig på pumpens kapasitet, som i mine øyne ofte er for lav. Her kan man sikkert argumentere mot også (endel fiskearter skal ikke ha særlig stor gjennomstrømning og en mindre pumpe er også billigere i både innkjøp og drift). Som et eksempel selges mitt eget Juwel Rio 125 typisk med et innvendig filter hvor pumpen er på 500 liter i timen. Denne skiftet jeg med en gang til en pumpe på 600 liter, jeg økte altså kapasiteten med 20% kontra det originale. 

Heldigvis er det mulig å skifte til sterkere pumper i innvendige filtere, og det er også ganske enkelt å ta ut hele det innvendige filteret om man ønsker det. I nevnte Rio 125 gjorde jeg nettopp det da pumpe nummer tre på fire år gikk fløyten. Som sportsfisker har man selvfølgelig litt multifilament (braid) på lager og med den er det enkelt å skjære av limet mellom filterhuset og glasset. Nå har mitt Rio 125 en utvendig Eheim isteden, som enn så lenge fungerer fint.

Hvis du ender på et utvendig filter, så har jeg gode erfaringer med både Eheim og Fluval. Hvis det utvendige filteret ikke har ventil for å stanse vannet, så kjøp en slik ventil som du monterer på slangen som fører vann ut av filteret og opp i akvariet. Da kan du hindre at heverteffekten tømmer pumpa for vann når du slår av pumpen ved for eksempel vannskifte.   

5. Hvor skal det handles? 

Basert på erfaringene dine fra punkt to og tre har du nå en god ide om størrelsen på akvariet du ønsker deg. Akvarier finnes i mange former, og kan bygges etter mål også for å passe spesielle steder. Utvalget er stort, men i hovedsak er det to former som går igjen fordi de to dominerende merkene i Norge (Juwel og Akvastabil) primært selges som enten hjørneakvarium eller er rektangulære. Det er igjen en konsekvens av at disse to som oftest er lette å plassere, nettopp i et hjørne eller langs en vegg eller som "romskille" stående med kortenden mot en vegg. 

Finn.no er et godt sted å se hva som finnes der ute. Både akvarier og filtere synker drastisk i pris etter at de er kjøpt som nye, du bør forvente 40% reduksjon i pris kontra butikk selv på utstyr som bare er ett år eller to. Er det synlige riper i frontglasset synker verdien enda mer. Mitt eget Juwel 450 med Eheim Professionale 4+ filter og akvariebord til koster lett 10.000 nytt, jeg kjøpte det på Finn fem år senere og på grunn av riper i frontglasset endte vi på 2.500 for hele pakken. Det var riktignok uten original lysarmatur, hadde den hatt original armatur med moderne LED hadde fort prisen økt med en tusenlapp. Jeg ville dog ha en spesiell armatur, som knapt nok finnes brukt, så for meg var dette bare en fordel. 

Hvis du ikke vil handle på Finn, så kontakt din lokale butikk. Hvis de er verdt å handle hos, vil de både matche prisene hos norske nettbutikker (så lenge de har varen på lager eller du er villig til å vente til butikken uansett skal bestille fra sin leverandør) og de bestiller inn det du ønsker om de ikke har det allerede. Hvis butikken din ikke er villig til dette, er det min påstand at du bør finne deg en annen butikk. Faghandel i butikk er der fordi vi handler der, og vi handler der fordi de gir bedre service og råd enn en nettbutikk. Er servicen dårlig er det bare å gå et annet sted.

6. Hva mer skal til?

Akvarium, filter, akvariebord - her ligger investeringen før vi handler fisk. Men det er noen ting som du i praksis kommer til å trenge før eller siden:
  • Vannverditester
  • Varmekolbe (hvis behov)
  • Luftkompressor med slange og luftestein
  • Akvariehåv (gjerne en mindre og en større)
  • Algeskrape (for bakvegg etc)
  • Algeskrape magnetisk (for frontveggen) 
  • Temperaturmåler
  • For
  • Slange for vannskift
  • Overgang mellom slange og kran
  • Klype eller annen sikring av slangen
  • Slamsuger (settes på slangen)
  • Forautomat
  • Tidsur for lys og luftkompressor
Litt av det man trenger.

Merk at det ikke står noen kjemikalier, medisiner eller vanntilsetning på listen her. Det mangler fordi du har basert ditt valg av fisk på vannet du har, og fordi du snart skal lese punkt 7 om oppstart av akvariet. Det står heller ikke noe om fisk eller planter, for vi har ikke kommet så langt i prosessen før vi er i mål med neste punkt:

7. Oppstart - tre veier til mål.

Med akvariet på plass er det fristende å handle planter og fisk i vilden sky og kose seg med synet av det hele. Dessverre er det en sikker vei til katastrofe. Poenget med innkjøring er å sikre en stabil og levedyktig kultur i akvariets filter, det er denne som gjør jobben med å holde NO2-nivåene i akvariet nede ved å "forbruke" nitritt og dermed rense vannet. Filteret har også en oppgave ved å filtrere ut partikler, som igjen gir deg "rent" vann i akvariet rent visuelt, men den desidert viktigste oppgaven er med nitritt. Det er altså litt misvisende å si at man kjører inn akvariet, det er egentlig filteret man kjører inn.
Fra "innredningsfasen".


I all hovedsak finnes det tre måter å kjøre inn et akvariefilter på. To av de har jeg brukt selv, mens den tredje er ukjent mark for min del. Den for meg ukjente kalles salmi-metoden, og du kan lese en grundig innføring i den i DENNE artikkelen. (Husk å svinge innom linken øverst i artikkelen.)

Neste metode er ved å bruke en eksisterende kultur fra et annet filter. Da må du nødvendigvis få tak i det man kaller "filterguffe" fra et allerede godt innkjørt filter, fra dine egne akvarier eller fra en bekjent akvarist. Er du heldig nok til å få tak i slik guffe fordeles den i den biologiske delen av filteret, og du kan som regel regne med et fungerende filter etter bare et par uker. Ulempen her er selvfølgelig at eventuelle ulumskheter hos den andre akvaristen ender opp hos deg også, så pass på at filterguffa kommer fra et akvarie som er stabilt og ikke har hatt sykdom på lengre tid.

Siste versjon er å la naturen gå sin gang. Da jeg startet opp mitt Juwel 450 i sommer gjorde jeg dette, selv om jeg hadde et velfungerende akvarie fra før, bare for å teste om jeg fortsatt hadde "teken". Det hadde jeg tydeligvis for det ble ingen dødsfall av fisk underveis og alle plantene lever i beste velgående.

En haug med stein gir mange gjemmesteder, og skjuler inntaket til filteret.


Start med en rengjøring av karret, ingen såpe men bare klut og varmt vann. Gjør tilsvarende med alt i filteret. Poenget er å fjerne støv og skitt fra produksjon og transport, eller alger og skitt hvis du har kjøpt brukt. Gamle inntørkede alger løsner som regel hvis du holder den våte kluten i mot en stund, og så gnir av. Neste steg i prosessen er å teste at alt er tett, gjør dette før du fyller noe i annet enn vann i akvariet. Fyll akvariet med (temperert, ikke iskaldt) vann og få i gang filteret. La det hele stå et døgn, sjekk sporadisk og gå så nøye over på utsiden med en lommelykt. Husk slangene til filteret om du har utvendig filter og løft forsiktig på filteret så du får sjekket under det. Siden du fylte temperert vann er det ikke kondensvann du ser om du ser vann noe sted, da er det et problem og det må løses før du går videre. Er du i tvil, kontakt selger og henvis til reklamasjonsretten din (som også gjelder ved kjøp fra private). Hvis alt er ok tapper du ut cirka halvparten av vannet så du har volum til sand/ grus og slipper å bli våt til armhulene mens du jobber i akvariet, og går videre.

Prosessen fortsetter med å få på plass det du ønsker, bortsett fra fisk. Sand eller grus (tenk på hva slags fisk du ønsker deg nå - valg av sand/ grus bør reflektere det), røtter, steiner, huler og planter. Pass på at du har minst et par planter som er "enkle", med andre ord hardføre planter som vokser fort. Dette er avgjørende for å bremse algevekst, da slike planter forbruker mye næring som ellers fremmer algevekst. Ta deg god tid, og skyll alt bortsett fra plantene. Det er helt normalt at akvarievannet blir grumsete etter at du har fylt på sand/ grus. Skift vannet et par ganger, og la det så klarne av seg selv i løpet av at par dager. Filteret ditt vil fjerne resten etterhvert som det får filtrert alt vannet flere ganger. 

Bruk den neste uken på mindre (eller større) justeringer av inventaret i akvariet ditt. Vil du flytte på noe så er det nå du skal gjøre det, og man bruker gjerne noen dager på bli fornøyd med sin egen kreasjon. Dette kalles forøvrig aquascaping på engelsk, hvis du googler litt på det (gjerne med antall liter akvariet ditt er) kan du finne inspirasjon til det meste. Det er unektelig mye smak og behag ute og går her, personlig heller jeg klart mot akvarier med naturlig innredning og unngår alt fra små neonlys til sjørøverskip og skilt med morsom tekst om fiskeforbud, men jeg ser at andre er uenige med meg der. Smaken er som baken, heldigvis.

Med alt der du mener du vil ha det og alt som skal være i drift i drift, er det på tide å tenke på fisk. Jada, jeg vet at vi bare har holdt på en uke og at jeg stadig maser om måtehold, men for å få i gang filterkulturen må vi ha noe i akvariet som produserer avfallet som igjen skaper NO2. Som du sikkert skjønner er det ikke nå du skal tømme bankkontoen og kjøpe de svindyre discusene eller den vakre arowanaen du sikler på, nå skal du kjøpe noe billig, noe som er "expendable" og tåler uvøren behandling. Nå er det beste du kan gjøre å ta med deg kunnskapen om vannverdiene dine og gå til nærmeste akvariebutikk og si som sant er, du trenger en fisk eller fire til innkjøring av et akvarium. Basert på vannverdier og akvariets størrelse vil du nå få noen anbefalinger, og har du litt flaks er det fisk du liker så godt at de skal få fortsette å bo i akvariet også etter innkjøringen. Om de ikke er det, eller du ombestemmer deg, så er Finn.no et effektivt sted å få omplassert fisk på om akvariebutikken ikke tar de retur og bytter med noe du heller vil ha, så dette er ikke noe å bekymre seg for. 

De neste 6-8 ukene gjelder det å følge med i timen. Det er ikke nå du skal reise bort i ukesvis, det er nå du skal få brukt vanntestsettet ditt jevnlig og ta vannskifter så fort du ser antydning til NO2 som er den verdien du skal følge tettest med på. Stiger NO2 så skifter du 30% av vannet og tester igjen neste dag. Stiger den fortsatt så skifter du 40% og tester igjen neste dag og så videre. Får du ikke utslag på NO2 i det hele tatt lar du vannskifter være, for vi skal få litt NO2 som filteret kan jobbe med, vi skal bare ikke ha så mye at du får utslag på testen din. Til innkjøring av min 450-liter brukte jeg 20 Endlers Guppy jeg kjøpte på Finn, etter et par uker slapp jeg oppi 10 kloreker også da jeg hadde overskudd i det andre akvariet. Enda en uke senere slapp jeg oppi tre corydoras. Da begynte jeg å få utslag på NO2, og holdt kontroll på det med vannskift. Etter en uke fikk jeg ikke utslag på NO2 og roet da vannskifte til en gang i uken. Etter fem uker anså jeg filteret som innkjørt og økte på med fisk gradvis de neste ukene til dagens nivå. Jeg har aldri sett NO2-utslag etter uke tre av innkjøringen, sannsynligvis fordi jeg brukte litt for lite fisk i forhold til akvariets størrelse. Da tar bare innkjøringen lengre tid, men til gjengjeld slipper man å bekymre seg for krasj.

Mens vi er på temaet å slippe fisk i akvariet skal vi bruke noen ord på HVORDAN du tilfører fisk til et akvarium. På posene de fleste akvariebutikker bruker står det en grei innføring, men jeg vil på det sterkeste fraråde å gjøre som det siste bildet på posen sier, nemlig å helle hele posens innhold opp i akvariet. Du skal ha fiskene opp i akvariet, ikke alt vannet i posen, for det inneholder dessverre ofte en hel del ting du ikke vil ha i akvariet ditt. Virus, snegler, bakterier, parasitter, uønskede infusorier og andre mikroorganismer som nesten må dukke opp i en akvariebutikk hvor det går store mengder fisk, planter og krepsdyr gjennom systemet.

Finn heller frem akvariehåven din, og hell posens innhold over i den etter tilvenningen. Så setter du håven i akvariet og lar fiskene svømme ut av den for egen maskin. 


8. Myk overgang.

Etter 6-8 uker begynner det hele å stabilisere seg. Igjen er det lurt å smøre seg med tålmodighet, selv om du nå kan øke mengden fisk i akvariet. Kjøp en art av gangen (men gjerne flere av den) og vent en uke eller to før neste innkjøp. Bortsett fra at dette gir deg mulighet til å se at de nye innbyggerne trives, gjør det også feilsøking mye lettere dersom du skulle få problemer. 

Selv om akvariet ditt holder på å stabilisere seg, så er det verdt å nevne at det ofte tar et helt år før ting er helt stabilt. I den perioden vil du som regel se oppblomstringer av ymse algetyper, særlig brunalger, som er helt normalt det første året og som regel blir det borte av seg selv etter en måned eller to så lenge det ikke er for mye fisk i akvariet eller feil belysning/ lystid. 

I de fleste tilfeller er fiskene du kjøper ikke utvokst. Dermed endrer fiskenes adferd seg etterhvert, hvor aktive de er, hvor mye de spiser (og dermed hvor mye avfall de produserer) som igjen endrer balansen i akvariet. Igjen er det et poeng å ikke kjøre på med for mye fisk i starten, bare for å se ett år etterpå at de nå er fire ganger større og slåss om plassen mens algeveksten eksploderer og NO2-nivået truer med å sprenge skalaen. Din erfaring endrer seg også, og med det kanskje din interesse for den ene eller andre arten eller planten. Da er det surt å sitte med et akvarium fult av noe man kanskje ikke endte opp med å mene er det aller mest spennende, mens fristelsene i butikken svømmer videre til noen andre. Å ha for lite fisk er sjelden et problem, det er snarere en mulighet. Å ha for mye fisk, det blir fort et problem. Heldigvis er mange akvariebutikker åpne for innbytte, og er de ikke det fungerer Finn.no fint for omplassering av fisk.

Sist men ikke minst, stopp i tide. Som jeg har nevnt flere ganger er det lurt å ikke ha for stor belastning i akvariet. Færre fisk som trives godt, vokser og yngler er uendelig mye mer givende enn en fiskesuppe hvor du plukker døde fisk annenhver uke uten å skjønne hvorfor eller hvor halvparten av fiskene bare står og sturer på grunn av stress. Som akvarist er det vårt fordømte ansvar å sørge for at fiskene har det bra, liv i fangenskap går veldig fort fra noe positivt og over i dyreplageri. Det ansvaret er ene og alene ditt.

9. Hvor mye jobb er det egentlig?

Med mine to akvarier med ganske lav belastning og vannbytte en gang i uken, bruker jeg en times tid i uken på vannbytter pluss noen minutter hver dag på foring. For det store akvariet grovrensker jeg filteret en gang i året, for det lille to ganger i året, men jeg gjør aldri dette før jeg ser at vanngjennomstrømmingen fra pumpen er redusert. For ivrig rengjøring av filteret tar livet av bakteriekulturen der, og du ender i praksis opp med en ny innkjøringsrunde. Skånsom skylling i lunkent vann for å få bort det værste er alt som skal til, bortsett fra grovfilteret som jeg klemmer på under vann lenge nok til at det ser ut som nytt igjen. Tidsbruken der er ca 30 minutter per pumpe. Det er det. Algeskrapen har jeg ikke rørt på flere måneder, selv om den var i bruk endel under oppstart.

Vannskift er det som tar mest tid, det skal typisk gjøres ukentlig. Det er også der risikoen for vannsøl er størst. Jeg skal derfor si litt om hvordan jeg gjør dette.

Hverteffekten er din beste venn ved vannskift. Legg den ene enden av slangen slik at enden er godt under vann (ikke i sanden), og den andre enden ved sluket. Sug så hardt i slangen ved sluket, et skikkelig drag er nok. Da løftes vannet fra akvariet opp i slangen og over kanten på akvariet, før det renner nedover i slangen. Når vannet renner over kanten skapes et vakuum bak, som igjen løfter mer vann og dermed er du i gang. Du får rett og slett hjelp av tyngdekraften, isteden for å jobbe mot den med bøtter. Bortsett fra at dette er lettere enn vannskift med bøtter, så er også risikoen for vannsøl MYE mindre så lenge slangen er skikkelig sikret i akvariet. 

Det kan være vanskelig å suge hardt nok på slangen med koblingen mot vannkranen på. Men med en skjøtekobling som du setter i går dette mye enklere. Skjøtekoblingen tar du ut når du senere skal koble slangen mot kranen. Skjøtekoblingen kan se slik ut, og som navnet antyder brukes den egentlig for å skjøte sammen to hageslanger:
Skjøtekobling
Med slamsugeren i den enden av slangen som er i akvariet kan du nå suge opp det som måtte være av avfall som fiskebæsj, plantebiter og forrester. 

Riktig ende i akvariet, sikret med klype.
Jeg slamsuger aldri rett ved plantene mine, siden det som blir liggende igjen er næring for disse, men jeg slamsuger rundt. Du behøver vanligvis ikke å slamsuge hver uke, eller være særlig nitidig. Som nevnt er avfallet næring for plantene, så det er bare en fordel at det ligger igjen litt.

Når du har fått ut det vannet du skal, løfter du slamsugeren klar av vannet. Da drar heverteffekten inn luft. Fest slangen, løft den litt på din vei mot sluket så vannet i slangen renner ut. Om du ikke gjør det er det ingen krise, da bare klemmer du slangen sammen i enden mot sluket så du er sikker på at det ikke renner ut på din vei mot kranen:
Gi den en klem - unngå vannsøl.
Det er lurt å gjøre det til en vane å klemme slangen slik som på bildet hver gang den flyttes. Hvis enden av slangen som er i akvariet kommer ned i vannet kan heverteffekten sette i gang igjen av seg selv på grunn av restvannet i slangen, men med klem på slangen stanser du effektivt vannet.

Nå skal enden som var mot sluket over på en kran. Det finnes mange måter å feste en vannslange til en vanlig innendørs kran, og så lenge det blir tett og slangen låses skikkelig mot kranen er alle variantene gode nok. Jeg bruker Gardena adapter 8187 som finnes hos både Jula og Jernia:

Gardene 8187 (fot; jula.no)

Slik ser dette ut i praksis med slangen på og blir helt tett:
Enkelt og tett.

Da er det bare å slå på vannet med kranen justert omtrent der man tror den skal være. IKKE bruk høyt trykk, da spruter det bare i akvariet og du kan forflytte sand og rive opp planter. Vent et minutt så du er sikker på at vannet som nå renner ut i karret er fra kranen og ikke restvann fra tømmingen din. Så holder du noen fingre i akvarievannet noen sekunder, før du kjenner på vannet som renner inn med de samme fingrene. Da kjenner du lett selv mindre forskjeller i vanntemperatur. Må du justere temperaturen så gjør det og gjenta prosessen. Så er det bare å følge litt med på vannet så det ikke blir for mye, og holde et halvt øye med temperaturmåleren din. Her er det en stor fordel med en temperaturmåler med sensor godt nede i akvariet, så du ikke må vente til akvariet er fult før du ser temperaturen i vannet:
Følg med på temperaturen.

Som du ser av bildet bruker jeg en vanlig temperaturmåler fra Biltema som gir meg "utetemperatur" (dvs temperatur i akvariet) og "innetemperatur" (dvs lufttemperatur i rommet). Om temperaturen faller 2-3 grader under vannskiftet gjør det ingenting, for mange arter er det bare en fordel siden det simulerer troperegnet de er vant med. Men du bør ikke øke temperaturen med vannskift, da de fleste fisker er følsomme for raske temperaturstigninger.

Når karret er passe fult, slår jeg av kranen og flytter den enden av slangen tilbake til sluket. (Husk klem på slangen.) Så ruller jeg opp slangen fra akvariesiden så vannet i slangen renner ut i sluket før jeg sikrer den med klypa jeg brukte på akvariet og legger den bort.
Pakket og klar.

Værre er det ikke, og med litt trening gjør du dette i halvsøvne. Bøtter er for amatører... 

10. Hjelp, vi skal på ferie.

Mens alle andre gleder seg til å reise bort en uke eller fire, blir gjerne akvaristen synlig nervøs når ferien nærmer seg. Hvordan vil det gå med fiskene når du er borte? Vel, en stor fordel med akvarier er nettopp at man kan reise bort med god samvittighet, så lenge man tar noen enkle grep.

Noen tips på veien:
  • Senk temperaturen
  • Tenk på lystiden
  • Halver formengden
  • Lav belastning i hvert karr
  • Ha back-up
  • Kos deg
Fiskene vi har i akvariene våre er vekselvarme, som betyr at når temperaturen senkes så spiser de mindre og produserer mindre avfall. Legg deg på nedre grense av trivselstemperaturen for fiskene dine, gjerne en grad eller to under det også for det klarer de fint noen uker. 

Kjør ned lystiden til 8 timer om du vanligvis har mer. Har du ikke planter, kan du kjøre den ned enda mer, gjerne halvere. Mindre lys gir mindre aktivitet hos både fisk og planter, mindre alger og mer ro i akvariet. Hvis du har timer på luftpumpen din, så øk tiden på den med det samme du setter ned lysstiden så du ikke får CO2-krasj.

Friske fisker klarer seg fint en uke uten mat, ofte mer enn det også. (Det finnes noen få unntak her, slik som nyklekte yngel). Skal du være borte mer enn en langhelg er det uansett lurt å sette opp en forautomat. Jeg er ikke tilhenger av såkalt "feriefor", altså for som løser seg opp over lengre tid. Årsaken er at det er vanskelig å dosere slikt for, og du kan ende opp med en råtnende masse som sender NO2 i taket, og dermed krasjer akvariet. Uansett om du bruker forautomat eller feriefor, så test det i god tid FØR du reiser så du er sikker på doseringen og plasseringen. Siden du har redusert lysstiden og temperaturen vil fiskene også spise mindre mens du er borte, så reduser formengden. En halvering kontra hva du vanligvis forer er et greit utgangspunkt.

Det er nødvendigvis vanskelig å "omplassere" fisk rett før ferien,  men siden du har lest hva jeg har skrevet har du ikke særlig hard belastning i akvariet ditt så da går dette punktet bra.

Sørg for at noen kommer innom, men ved mindre vedkommende er akvarist som deg er det best om personen ikke gjør noe annet enn å konstatere at alt er som det skal. Vis gjerne personen hvordan det skiftes vann hos deg, i tilfelle krise, og hvor akvariehåven er i tilfelle det må fiskes opp en død fisk. Men å belage seg på at noen som ikke kan dette skal fore er sjelden en god løsning, det ender som regel med overforing og det er klart værre enn for lite for. "Men de så så sultne ut"....

Siden din back-up sender deg en SMS etter sin ukentlige kontroll, kan du slappe helt av på ferie. Kanskje besøke et akvarium mens du er borte også?

Hva er det han ikke skriver?

Som du kanskje har lagt merke til har jeg skrevet minimalt om planter i denne artikkelen. Det er helt bevisst fordi det er et tilnærmet utømmelig tema. Under innkjøringsdelen nevner jeg litt om planter egnet i oppstart, og med de har du forhåpentligvis nok å stelle med i lang tid. Men skulle du ønske å fordype deg kan DENNE artikkelserien om planter, næring og lys anbefales. I den grad jeg skal anbefale noe der så er det å ta ting med ro og holde det enklest mulig i starten. Med "enkle" planter, nok sand/ grus og godt lys bør plantene dine klare seg helt fint uten CO2 eller tilføring av næring utover det de får fra fiskene og rester av fiskefor. Men riktig og nok lys er ekstremt viktig, og paradoksalt nok kanskje det som det også slurves mest med. 
Med riktig lys vokser det godt, uten mye alger .

Jeg skriver svært lite om fisk. Det er som med plantene et enormt tema, og ikke minst veldig avhengig av dine vannverdier og akvariets størrelse. Det er i mine øyne umulig å skrive noe fornuftig her uten å ende opp i en serie med bøker, så da lar jeg heller være. Velg "hovedfisk" basert på vannverdier, akvariets størrelse og hva du ønsker. La så det igjen bestemme eventuelle andre fiskearter i akvariet ditt - og for all del ikke for mye fisk på en gang.

Oppsummert.

Som med alt dyrehold; ha en plan, vær tålmodig, ta det pent i starten og vær forberedt på noen tilbakeslag. Det er fort gjort å bli hektet på dette, ville kjøpe flere arter, skaffe flere akvarier, bygge CO2-anlegg, bytte ut mindre karr i stadig større karr og så videre. Men husk å slappe av litt også, bruk tid på å kikke på livet på den andre siden av glasset, ikke heng deg opp i om fiskene dine ikke yngler etter x-uker når alle andre fikk yngel på sine for lengst. Små endringer er ofte viktigere enn store, og for å få med deg at de små endringene skal til må du ha roen til å se at de er nødvendig. Slapp av, det ordner seg...

Mer lesestoff?


Portabelt ekkolodd 6.0

$
0
0

Trofaste følgere vet at vi i Team Colibri gjerne fordyper oss i marin elektronikk, og med egen båt som plattform er det en interesse som er enkel å forfølge. Uten ens egen perle må man derimot lage seg en portabel plattform, og her ser vi på Eriks sjette versjon av det siden bloggen ble startet i 2011.


Versjon 6.0 med Garmin Gpsmap 8410xsv

Som ingressen sier er dette min sjette variant av portabelt ekkolodd. For min del er en portabel løsning noe jeg bruker ofte, både til isfiske og når jeg befinner meg i båter uten den elektronikken jeg ønsker å bruke. Men siden jeg tester en hel del marin elektronikk gjennom sesongen, ting som ikke nødvendigvis skal monteres fast i båten min, bruker jeg løsningen også i min egen båt.

Før vi gyver løs på den siste inkarnasjonen, skal vi ta en kort gjennomgang av tidligere løsninger for å se hva jeg ikke var helt fornøyd med på disse, og som derfor er forsøkt forbedret i versjon 6.0.

Min portable historikk.

1.0 ble laget i 2015 og var veldig lik 6.0, bare i mindre skala. 1.0 er fortsatt i bruk og fungerer veldig bra i all sin enkelthet.

Portabelt ekkolodd 1.0

Du kan lese mer om 1.0 i DENNE artikkelen. Skal du ha en enklere løsning for et lite ekkolodd er denne god som gull, begrensingen ligger nettopp i kassens størrelse som igjen begrenser batteristørrelse og -type og dermed både hvor stor skjerm man kan bruke og eventuelt annet utstyr som feks en USB-lader. Siden boksen ble laget har den vært tilnærmet uendret, jeg har bare satt inn et lite display med batteriovervåkning så jeg kan følge med på GEL-batteriet jeg bruker i den.

Versjon 2.0 kom på plass våren 2016 i forbindelse med logging av Semsvannet i Asker. Versjon 1.0 ble også brukt under dette prosjektet, men siden vi skulle ha to båter måtte jeg lage en vri for den andre båten også.

Versjon 2.0 i all sin enkelhet.

Artikkelen om logging av Semsvannet finner du HER. Ulempen med 2.0 var at kassen ikke var stabil nok for et stort ekkolodd, og måtte derfor sikres med stropper mot en tofte for å ikke tippe over under bruk. Den gjorde dog nytten for prosjektet, selv om den ble pensjonert umiddelbart etter.

Versjon 3.0 kom til verden i 2017 i forbindelse med innkjøp av en liten aluminiumsjolle av typen Alumarine 10 og fikk det interne kallenavnet "Pandoras eske" siden jeg holdt på å skjære av meg en finger da jeg skulle skjære hull til hovedstrømsbryteren.

Pandoras eske
To HDS Gen 2 drevet fra Pandoras eske.

Denne varianten var veldig avansert, bygget spesifikt for jolla den skulle sitte i og Lowrance HDS Gen 2. Derfor hadde den to moduler i seg, moduler som med moderne varianter av ekkolodd er unødvendige. Dette ga mulighet til like avansert oppsett for marin elektronikk som i den store båten, men gjorde oppsettet mindre versatilt mot bruk andre steder (som ved isfiske) og mindre portabelt. Du kan lese mer om Pandoras eske i DENNE artikkelen.

Versjon 4.0 kom også i 2017, i forbindelse med testing av Deeper Pro+.

Radiostyrt båt og Deeper.

Deeper er ultra-transportabelt og en glimrende løsning for alle som vil ha med et ekkolodd, men ikke styre med mer enn strengt tatt nødvendig. Vår fullstendige test av Deeper Pro+ kan du lese i DENNE artikkelen. Artikkelen om bruk av Deeper med radiostyrt båt finner du HER.

Versjon 5.0 kom i 2018 i form av testing av Lowrance FishHunter.

Lowrance FisHunter

Fullstendig test av FisHunter kan du lese i DENNE artikkelen, som også sammenlikner FisHunter og Deeper.

Felles for både Deeper og FisHunter er at de er ultra-transportable. Det gir store fordeler, men også noen ulemper.

Lowrance FisHunter og Deeper

Batterikapasitet på både "kulen" og mobil/ nettbrett er nok den største ulempen med tanke på den typiske bruken. Men nerden i meg vil ha mulighet til å bruke de samme dybdekartene som i båten, USB-lader for mobilen og ekkoloddgiver etter eget ønske. Deeper er stadig med på de korte turene, og ved veldig mobilt isfiske der jeg flytter meg mye rundt. Men jeg vil ha mer av alt det gode, og det leder oss til portabelt ekkolodd versjon 6.0:

Versjon 6.0 "in the making".

Før man setter i gang er det lurt å sette seg ned og tenke gjennom hva man vil oppnå, og hva man vil unngå. Skal man bruke en liten skjerm og sjelden holder på mer enn en dag før man lader batteriet, klarer man seg med et lite batteri. Da klarer man seg igjen med en mindre kasse (eller veske) og kan gjerne se på ferdige løsninger slik som disse pakkene fra Lowrance og Garmin, hvor man kan bruke ekkoloddet man har fra før.

Garmin ice fishing kit (foto; garmin.com)

Lowrance ice fishing kit (foto; lowrance.com)

Man kan selvfølgelig modifisere disse pakkeløsningene litt også, koble på en USB-lader for mobilen eller skifte til et større batteri etc. Men siden jeg liker å lage ting fra bunnen av er det der vi starter.

Mitt utgangspunkt var:

  • Stor nok kasse til å kunne bruke mitt LiFePo4 60Ah batteri.
  • Stabil nok kasse til skjermer opp til 12 tommer.
  • Plass til hovedstrømsbryter.
  • Plass til USB-lader.
  • Plass til display for batteriovervåkning
  • Solid lokk for diverse fester.

Jeg startet med å sjekke yttermål på det største batteriet jeg har tenkt å bruke. Her er særlig høyden viktig, selv om batteritypene jeg kommer til å benytte også kan ligge dersom det skulle være vanskelig å finne en kasse som var høy nok. Husk å beregne plass til polsko og kabler på toppen av batteriet også. Så ble det en runde til Biltema, Clas Ohlson og Jula med målebånd i baklommen for å se an utvalget. Jeg endte med å brukte en kasse fra Jula.

Stanley-kasse fra Jula.

Kassen var ikke billig, men siden jeg hadde alt annet jeg trengte liggende fra før (delvis fra demonteringen av Pandoras eske etter at Alumarinen ble solgt høsten 2018) ble totalkostnaden ikke så gal. Men skal du kopiere det jeg har gjort her uten å ha et "reservedelslager"å ta av, så koster dette noen kroner. Batteriet alene koster rundt 4000, med BlueSea hovedstrømsbryter, ledninger, diverse koblinger, RAM-fester, strips, stripsfester, kabelsko og ledninger nærmer jeg meg 7000 for totalen. Jeg vurderte om jeg skulle sette inn et BlueSea sikringspanel også, men droppet det og gikk for sikringsholdere rett på ledningene i steden.

Med kassen i hus startet en liten tankeprosess for å fastslå hvor de ulike tingene jeg vil ha i kassen skal. Noen ting er gitt:

  • Batteriet må stå inntill en vegg så det er lett å sikre det med en stropp.
  • Festet for HDSen må stå så midt på lokket som mulig for optimal stabilitet.
  • Hovedstrømsbryteren må være enkel å betjene, og det må være praktisk gjennomførbart å dra alle positive ledninger til den.
  • USB-laderen bør plasseres så langt fra strømledningen til ekkoloddet som mulig for å minimere eventuell støy.
  • Shunten til batteriovervåkningen må plasseres så det er enkelt å dra alle negative ledninger til den.
I den prosessen blir det nødvendigvis litt prøving og feiling, men det er lurt å bruke litt tid på dette før man begynner å lage hull i kassen. "Measure twice, cut once. Measure once, cut twice." 

Med en god plan for kassens layout gjenstod litt testing med begge batteriene jeg vil bruke så jeg er sikker på at ledningene mellom hovedstrømsbryter, batteri og shunt er lange nok, og så begynte jeg på toppen. På toppen skulle jeg ha tre RAM-kuler, en i D-størrelsen og to i B-størrelsen. D for større ekkolodd, B for mobilholder, ekkoloddgiver montert på rør og mindre ekkolodd.

To stykk RAM-fester på topplokket.

Festet gjennomgående, med store skiver så de ikke skal dra seg gjennom plasten på sikt.
Jeg tok på en god dose Tec7 på boltene som går gjennom lokket, så det blir tilnærmet vanntett også. Hengslene i lokket på Stanley-kassen virker veldig solide, så jeg kan åpen lokket med ekkoloddet på uten at det kjennes ut som alt skal rakne. Men plast er plast, så det er nok lurt å bruke store skiver på alt som er tungt.

Neste steg var kabelgjennomføring i topplokket for strømkabelen til ekkoloddet, igjen brukte jeg Biltemas produkter. Deres vanntette kabelgjennomføringer har jeg gode erfaringer med fra tidligere. Artikkel 25-495 (6mm) passer fint til Lowrance sin strømkabel. Hvordan gjennomføringen fungerer kan du se i detalj i DENNE artikkelen, nå nøyer jeg med noen bilder.

Liten, men viktig.

Akkurat nok plass til de tre gjennomgående boltene som holder gjennomføringen på plass.

Fra undersiden, tett og fint.
Neste steg var hovedstrømsbryteren. Jeg vil ha en bryter for å unngå at det står spenning i kontaktene når kassen ikke er i bruk, men har batteriet tilkoblet, slik som under transport og lagring. Dette gjør også at jeg slipper å koble fra batteriet ved lading, jeg bare slår av hovedstrømsbryteren og kobler til laderen. Med en gjennomgående bryter slik som denne, er den enkel å betjene uten at jeg behøver å åpne lokket.

Med et hulltagningsverktøy på drillen går det fort å lage et perfekt hull, og med en dose Tec7 rundt kombinert med de fire gjennomgående boltene blir det også helt tett. (Uten at det er så veldig viktig når bryteren er på siden av kassen, det er på toppen og i bunnen det må være helt tett.)

Innsiden, dekselet skjuler koblingene.
Uten deksel, godt med plass til mange kabelsko.

Ovenifra (før alle ledninger var festet).

Lett tilgjengelig bryter på baksiden av kassen.
 Neste steg var plassering av batteriet. Som du ser av bildene over satte jeg dette mot kassens ene kortvegg, delvis fordi det passet fint der men også fordi jeg trengte langveggene til henholdsvis hovedstrømsbryter og USB-lader. Montering av batteriet gjorde jeg enkelt, det holdes på plass med en stropp.

Utsiden.

Innsiden.
Siden vi i Team Colibri er glad i å holde oss på nett, og mine Apple-produkter ikke liker kulde, var en USB-lader selvskreven. Her er det verdt å nevne to ting man bør være klar over.

USB-ladere er notoriske støykilder. Så hvis du har en slik i ditt elektriske system og er plaget med støy på ekkoloddet, prøv å koble den fra og se om den kanskje er årsaken til støyen. Min praktiske erfaring her er at det er stor forskjell på de ulike laderne på dette området, noen lager litt støy selv uten mobilen plugget inn, mens andre er støyfrie når IPaden min drar maks med strøm. I skrivende stund har jeg ikke testet den jeg har brukt her skikkelig, men skulle den vise seg å være en støykilde er det enkelt å skifte den ut. (Her har jeg ikke brukt Tec7).

Ting nummer to å ha i bakhodet er ladestrømmen. De aller fleste USB-ladere der ute oppgir TOTAL ladestrøm, det vil si summen av de to portene laderen typisk har. I dette tilfellet er det 3,1A. Dersom jeg plugger inn to dingser til lading, vil den ene få 2,1A mens den andre bare får 1A. 1A er for lite for de fleste moderne smarttelefoner til å lade mens de er i bruk, som et eksempel skal min IPad Mini ha 2,1A for å lade samtidig som den er i bruk og helst 2,4A for maksimal lading. Får de mindre strøm forlenger du for all del driftstiden kontra å ikke ha lading i det hele tatt, men de vil gå i svart før eller siden.

Et bedre alternativ enn den laderen jeg har nå, hadde vært å bruke en av Scanstruts ladere. Fristelsen var stor sist jeg var innom SeaSea, men prislappen på de gjorde at jeg satset på en eBay-utgave denne gangen. Skulle jeg få problemer med den jeg har her, vil veien tilbake til SeaSea og Scanstrut bli kort. Min test av den ene av Scanstruts to modeller kan du lese i DENNE artikkelen.

Dobbel USB-lader.

Sett fra innsiden.
Neste dings for montering var også fra eBay, nemlig batteriovervåkningen. Det lille LiFePo4-batteriet mitt har riktignok Blåtann forbundet med sin BMS (BMS = Battery Managment System) så med det batteriet i bruk har jeg full kontroll via app på mobilen. Du kan lese mer om TopBand-batteriet mitt i DENNE artikkelen. Men det større Skanbatt-batteriet mitt har ingen slik luksus med sin BMS, og da er det greit å ha kontroll på både strøm (A) og spenning (V).

Siden displayet til batteriovervåkningen er rektangulært måtte dette skjæres til, noe som gikk rimelig greit med en tapetkniv og litt tålmodighet.

Ferdig hull, klar for montering.
Jeg har en liknende variant også i den lille portable kassen min (1.0) men varianten jeg bruker her har litt mer informasjon i selve displayet.

Batteriovervåkning (her uten belastning).
 Etter diverse testing var den klar for å limes fast, da oppdaget jeg at jeg var tom for sort Tec7 men tenkte at det sikkert gikk fint med hvitt. Sånn i retroperspektiv kan vi nok enes om at jeg tenkte feil...

Etter liming.
Men pytt sann, dette er en bruksgjenstand og skal ikke stilles ut. Tett ble det i det minste.

Siden jeg har en Garmin Gpsmap 8410xsv til låns om dagen, lagde jeg en egen gjennomføring til strømkabelen for denne også.

Gjennomføring nummer to til Garmin.

Når den leveres tilbake erstatter jeg bare gummipakningen i gjennomføringen med en pakning uten hull for å sikre at gjennomføringen er tett også uten kabelen i. Den tette gjennomføringen er en rest jeg hadde fra Scanstruts kabelgjennomføring, den følger dessverre ikke med i Biltemas tilsvarende. Om det er den detaljen som gjør at Scanstruts gjennomføringer er 3-4 ganger dyrere enn Biltema er uvisst, de er ellers svært like. 

Et produkt som virkelig kommer til nytte under slike elektronikkprosjekter er Biltemas krympeslange med lim. Denne koster litt mer enn krympeslange uten lim, men det er den verdt. Den krymper mye, beholder en viss fleksibilitet etter krympingen, og med limet er du sikret en vanntett kobling.

6 og 8 millimeter er mest anvendelig i dette tilfellet, men det skader ikke å ha 5 og 10 mm på lager heller.

Biltemas krympeslange med lim.

Med disse ligger alt til rette for fine, jevne og vanntette overganger som tåler en trøkk:

Blir så fint atte.
Jeg legger som regel elektrikertape utenpå krympeslangen igjen. Dette er rett og slett for å lett huske hva som er positiv (rød) og negativ (sort) leder av ledningene, spesielt når jeg bruker ledninger i andre farger enn sort eller rød.

Ledningene inne i kassen sikres med strips (kabelbånd) og festeplater for strips. Igjen har jeg brukt Biltemas variant (art 61-748) men jeg har tidligere brukt Clas Ohlson sin og den har holdt i årevis så lenge flaten man fester den på er jevn og fettfri. Jeg har til og med brukt disse under vannlinjen på akterspeilet av båten min, og de sitter som støpt.

Biltemas monteringsplater for buntbånd.
Rett og slett genialt for å enkelt og uten å skru fast noe få orden i ledningsjungelen. Orden i ledningene ser ikke bare proft ut, det gjør også at risikoen for å hekte fast noe og dermed rive av en ledning eller kobling blir mindre. Med det lille batteriet i kassen oppbevarer jeg både HDSen og ekkoloddgiveren i kassen, og da er det fort gjort at ting hekter seg fast i hverandre.

Øvrig verktøy og utstyr brukt var en batteridrill og diverse borr, fastnøkler, skrutrekkere, tapetkniv, hulltagningsverktøy, elektrikertape i ulike farger, crimptang med kabelstripper, avbiter og et utvalg ledninger i ymse dimensjoner.


Lowrance HDS Gen 3 portabelt.
I praksis med LiveScope


PS.
Lowrance sin ekkoloddgiver for isfiske heter PTI-WBL, og er tilgjengelig med to ulike plugger. Artikkel 000-0106-94 har den tradisjonelle blå pluggen, ofte kalt 7-pin selv om den i dette tilfellet bare har 3. Artikkel 000-14889-001 har den sorte xSonic-pluggen, ofte kalt 9-pin selv om den også bare har tre pinner på isfiskegiveren. Du finner vår oversikt over ulike Lowrance-givere HER. Skulle du ha den ene men trenge den andre, så les DENNE artikkelen om adaptere.

Garmin Livescope LVS12 rigget for isfiske

$
0
0

Siden jeg har fått låne en Garmin Gpsmap 8410xsv med Livescope frem til mai 2020, måtte dette nødvendigvis også rigges opp for isfiske. 
Garmin Gpsmap 8410xsv rigget portabelt.

Du kan lese mer om selve utstyret i DENNE artikkelen. Kort oppsumert er dette Garmins råeste MFD (multifunksjonsenhet) kombinert med den enkleste utgaven av LiveScope (LVS12). Artikkelen om kassen jeg monterer på finner du HER, med gjennomgang av alle elektriske morsomheter, batteri etc. I denne artikkelen fokuserer jeg på selve stativet for Livescopegiveren.

LVS12 er som nevnt den enkleste av de to variantene Garmin har for Livescope, og er per nå kompatibel med nevnte Gpsmap serie (84xx) og Echomap Ultra (10x og 12x). Forskjellen kontra storebror LVS32 er at denne plugges rett i enheten uten modul mellom, den har vesentlig lavere pris (6.400 kontra 23.000) men er også en merkbart enklere ekkoloddgiver. LVS12 har en total konevinkel på 20X30 grader mens LVS32 har en total konevinkel på 20X135 grader. For spinnfiske er det utvilsomt LVS32 jeg vil anbefale, mens LVS12 har sitt bruksområde mer for vertikalfiske der den mindre konen ikke blir like begrensende. Isfiske er nettopp vertikalfiske, så jeg gledet meg som en guttunge på julaften til å teste LVS12 på isen. Men da måtte jeg ha en løsning for å holde giveren stabilt gjennom et hull i isen.

Garmin har et ferdig stativ for dette, så for de som ikke liker å lage ting selv finnes det et alternativ:
Garmin 010-12676-10
Men siden jeg liker å lage ting selv, rotet jeg litt rundt i boden i steden.
Utgangspunktet.
Til høyre i bildet over ligger stativet jeg bruker i min egen båt. Z-Baitstaivet er dønn stabilt, du kan lese mer om det HER. Det er bygget for å tåle belastningen det er å kjøre rundt i båt med stativet i vannet. Som en konsekvens av det er det også ganske tungt, så selv om jeg kunne montert dette stativet på isfiskekassen min ville jeg ha en lettere variant. Aluminiumsrørene på bildet er rester av rør jeg har kjøpt på SeaSea, der finnes også T-stykket mens RAM-delene blant annet er kjøpt på Clas Ohlson.

Får å være sikker på at festet ikke kan forsvinne ned i hullet i isen ved et uhell, kan man monterte ett T-stykke og et rør på toppen. Jeg droppet dette siden mitt RAM-feste (foreløpig) er fast på aluminiumsrøret, men bruker man for eksempel CLAW-varianten kan det sikkert være lurt å ha noe øverst på røret som sikrer det fra å skli ned i hullet, selv om kabelen fra ekkoloddgiveren til ekkoloddet vil hindre at ting synker. Faller røret langt nok ned til å sette seg på tvers under isen, kan det bli en kjølig fornøyelse å få det opp igjen.

Det vanlige festet til LVS12 er for stort for 25mm rør, så det må fores ut. En stund vurderte jeg å ofre en sykkelslange, men siden giveren ikke skal stå på stativet mer enn en vinter gikk jeg for den enkle løsningen, elektrikertape.
Røret må fores opp.

Med festet på plass er det greit å nevne at festet også er noe vinklet. Dette er fordi Garmin regner med at giveren vil monteres på stammen til en frontmontert elmotor, og vinkelen hindrer at giverens signal treffer selve elmotoren. For oss som bruker det på en vanlig stang, uansett om det er i båten eller på isen, har Garmin et feste med 0 graders vinkel, men det hadde jeg ikke tid til å vente på med minusgrader og godt vær utenfor døren.

For å feste røret til kassen bruker jeg RAM i B-størrelse, men før vi ser på det kan det være greit med en liten påminnelse om hva disse størrelsene er:
RAM-størrelser (foto, rammounts.com)

B-størrelsen bruker jeg ellers bare til mobiltelefon og actionkamera, fordi det meste annet blir vinglete eller siger med denne størrelsen. Men siden røret er i aluminium og bruken her er stillesittende, ikke i en båt som spretter rundt, fungerer B-størrelsen fint.
B-kule og arm.

Med rail-feste på aluminiumsrøret.


Aluminium tåler ikke press, så bruk medfølgende plastdel.
Kabelen til LVS12-giveren er lang, 3,6 meter (12 fot). Hvorfor Garmin har valgt en så lang kabel kan man spørre seg om, men det er sannsynligvis for å gi deg muligheten til å aktermontere giveren. For min bruk, front eller midtmontering på en båt og isfiske, er kabelen alt for lang. (Giveren er heller ikke tilgjengelig med kortere kabel.) Da må det overskytende kveiles, og da kan det passe å minne om hvordan en giverkabel skal kveiles. Du skal ikke kveile i den tradisjonelle rundingen, men i et åttetall:
Kveile som åttetall.

Poenget er å minimerer forstyrrelser ved å sørge for at du ikke skaper et magnetfelt. Et par strips sikrer det hele.

Testmonteringen i stua gikk fint:

Klar til bruk.

Så da var alt klart for første testtur. Vinteren i Osloområdet har så langt vært rimelig ustabil, men jeg tok med barna til Ulsrudtjern som både er enkelt å komme til og er smekk fult av tusenbrødreabbor. Denne riggen er langt i fra ideell under mobilt fiske etter tusenbrødre, til det er den for stor og tung, men poenget var å teste oppsettet.

Riggen i sitt rette element - ute på isen.

Under følger noen filmer fra ActiveCaptain-appen hvor jeg speiler Gpsmappen til min mobil. Det du ser er myschaen min med en bitteliten rekebit på, og diverse små abbor. Myschaen ser du liggende på håndtaket på stikka på bildet her, sammen med en av filmstjernene:

Tusenbrødreabbor og myscha - dagens filmstjerner.
Det er med andre ord rimelig smått det som skulle filmes. Dog hadde LVS12 ingen problemer med å spore myschaen min på de dybdene jag testet på denne gangen. Vi begynner frisk og freidig med det eneste av dagens tre hugg jeg klarte å feste til film:


Neste viser en gruppe abbor som studerer myschaen min:


Siste viser to abbor som kommer inn i konen:


Som du ser av filmene fungerer LV12 fint til isfiske, og det er uproblematisk å se både den lille myschaen og tusenbrødrene. Utover i vinter kommer utstyret til å være med også på dypere vann, og forhåpentligvis større fisk.

Testturen ble med andre ord vellykket, men en ting ble modifisert etterpå, lengden på aluminiumsrøret. Jeg har både flyttet RAM-festet så ikke giveren stikker så langt ned, justert litt på vinkelen på giveren, og kappet røret endel.
Kortet ned.
Så får vi se om det blir siste modifisering eller ei. Å prøve seg frem er i mine øyne halve morroa ved å lage ting selv.

Prosjekt Ibiza 20 Sport del 2

$
0
0

Det er gått noen måneder siden forrige innlegg i denne føljetongen, kanskje ikke så unaturlig nå i vinterhalvåret. Planen denne vinteren var i utgangspunktet å ha båten på henger på parkeringsplassen hjemme, men da vi kom litt ut i november så var allerede båt- og fiskeabstinensene så kraftige at jeg så meg nødt til å leie vinterplass i Horten Gjestehavn igjen.
Nok er nok av vinteropplag, på tide å få båten på vannet igjen. 
Dette er andre året jeg har båten i vinterhavn der nede og jeg må få lov å si at de er veldig proffe ift. driften av denne gjestehavna og også selve oppfølgingen av vintergjestene er prima.
Da var vi her igjen...
Fiskemessig så opplever jeg ikke akkurat dette området som noen ekstrem opptur men så skal det også sies at jeg fortsatt ikke er spesielt godt kjent og mange av blanketurene jeg har hatt så langt har vært rene rekognoseringsturer. Mer om dette senere, la oss komme tilbake til båten.

Ibizaen fortøyd i en litt for bred båtplass.
Motorguiden og baugspydmontasjen har fått prøvd seg i grov sjø et par ganger, og som en leser kommenterte til meg, det er store vridningskrefter i spill når man snakker 36v og 72 tommer skaft. Dette førte raskt til at selve festet til baugspydet begynte å få slark, samt at festet til skråstaget begynte å "vandre". Slarken i selve festet skyldtes heldigvis bare at festeskruen hadde begynt å skru seg selv ut så jeg demonterte festet, smørte skruen med Loctite og skrudde alt sammen igjen. Foreløpig fiks for skråstaget foran ble å påføre tape på begge sider av festet slik at det ikke vandrer fra side til side. Permanent løsning for dette blir en skrue gjennom festet samt en låseskrue for å stoppe slark i selve skjøten i skråstaget. Utover dette har løsningen fungert upåklagelig.
Den originale plastpropellen av typen "3 blads Machete" er byttet ut til fordel for en alupropell. Da jeg hadde den forrige 24v versjonen av Motorguide Xi5 gikk jeg fra 2-blads propell til nettopp 3-blads Machete og opplevde store forbedringer både på hastighet og strømforbruk. Om forskjellen på plast og alu utgjør like mye tviler jeg på, men at det vil utgjøre en viss forskjell tror jeg nok.
3-blads Machete i aluversjon.
En ting å være obs på dog, og dette gjelder både plast og alupropellene til Motorguide, selve anoden som skal stå mellom propellen og låsemutteren har et hull som er betraktelig større enn selve akslingen. Dersom du ikke er obs på dette er det lett å stramme låsemutteren mens anoden ikke er sentrisk på akslingen, noe som igjen kan føre til vibrasjoner i propellen. Det kan også legges til at det ikke er helt lett å få anoden helt sentrisk. I det hele tatt merkelig at Motorguide ikke har fikset dette, jeg hadde samme utfordning med forrige MG også.
Siden siste innlegg har jeg fått lov å komme inn i varmen som ambassadør hos Simrad, og rett før jul hentet jeg en Simrad NSS12 Evo3 enhet som jeg erstatter den gamle NSS9 Evo2 enheten min med. Simrad Evo3 har innebygget wifi så det ga meg også mulighet til å demontere Gofree Wifi-1 modulen jeg har brukt sammen med Evo2-enheten min.
"Julegave" til båten, Simrad NSS12 Evo3.

Ferdig montert, betydelig større skjerm en den gamle 9-tommeren.
Med ny maskin på dashbordet la jeg den gamle 9'ern ut på finn.no, men det tok ikke så lang tid før jeg tok annonsa ned igjen. Det kommer til å bli en del spinnfiske og havfiske i år så jeg bestemte meg for heller beholde den og montere den opp foran i baugen. Det er uten tvil en stor fordel å ha en ekstra skjerm her. Selve jobben ble gjort en formiddag i Horten havn og resultatet ble ganske bra. Jeg førte tre kabler frem til skjermen, strøm, ethernet og NMEA2000. NMEA2000 for å kunne bruke data fra Precision 9 kompasset for å kunne se korrekt "heading" på kartet selv når båten ligger stille. Precision 9 kompasset flyttet jeg også frem fra akterbrønnen til babord side i baugen for å unngå støyen fra motoren akter. Skjermen er plassert på et RAM-feste. Jeg hadde bare C-kule tilgjengelig, samme som jeg brukte i Karnicen, men dette skal byttes til D-kule etterhvert.
Ferdig montert NSS9 Evo2 i baugen. 
Nå blir det en periode med fisking fremover før jeg setter igang med "oppussingsarbeid" på selve båten når våren kommer. Planen er å gjøre et par stunt på dypet litt lenger ut i fjorden og også fiske litt sjøørret. Jeg har allerede hatt et par turer i vinter, men må si jeg fortsatt sliter med å knekke koden i området rundt Horten. Har likevel ikke lyst å klage, har hatt to blanketurer nå i knallvær, 5-6 plussgrader og sol i januar er ikke dagligdags. Jeg avslutter derfor med en liten filmsnutt fra siste turen, altså uten fisk men fine forhold på vannet og tid til å gjøre seg kjent med og trykke på de nye dingsene i båten. 😊

Hilsen Atle

Ytre Oslofjord 25.01.20

$
0
0
Lørdag morgen gikk turen nok en gang til Horten for å prøve lykken i ytre Oslofjord. Dette er andre vinteren jeg har båt liggende i Horten Gjestehavn og jeg begynner å få en del timer på sjøen både i området rundt Horten, på østsiden av fjorden og lenger sørover. Dessverre kan jeg ikke si at jeg har lyktes i særlig grad, verken med sjøørretfisket eller agnfisket.
Denne gangen var planen å teste ut en plass litt lenger sørover. Som den kartnerden jeg er blir mye tid brukt til å samle inn og strukturere data for bruk i egenproduserte kart. Når det kommer til artsfiske/havfiske er jeg definitivt ikke blant dem med lengst erfaring så jeg forsøker å bruke det som finnes av tilgjengelige data for å filtrere ut gode fiskeplasser. Denne gangen var planen å forsøke meg etter piggskate da jeg vet det er tatt noen slike i det aktuelle området tidligere. Piggskate er en fisk jeg aldri har fisket etter før, men etter litt gjennomgang av ymse "Fiskeskolen" episoder samt litt råd og tips fra fiskekompiser med litt mer erfaring enn undertegnede fikk jeg da knytt et par takler som skulle være ok for denne type fiske. Ang. krokstørrelse så var jeg veldig usikker, men valgte å gå for en 4/0 semisirkel på ene takkelet og 5/0 sirkel på det andre.
Takkel for piggskate. 2m 0.7m mono, 10cm glidebom, 40cm 1.0mm bitefortom. Lightsleeve og 4/0 semisirkel krok.
Jeg ankom Horten ca. 08.30 og rakk å få med meg soloppgangen. Selv om det har blitt mange blanketurer de siste vintrene så er det å se sola stige opp i øst verdt turen alene og denne turen var ingen unntak.
Rett og slett fantastisk flott soloppgang.
Stenger, utstyr, agn og elmotor ble plassert i båten før turen gikk ut og sørover i fjorden. 
På vei utover. Helt grei utsikt.
Plassen jeg dro til er et stort, relativt flatt område, med dybde mellom 20-50m. Bunnen varierer fra ren sandbunn til grus/stein og mudder. Planen var å kjøre over området først og bruke sidescan til å lete etter interessante områder som overganger mellom sand/stein/mudder og strukturer. Jeg bruker wayponts til å markere interessante strukturer og/eller fisk mens jeg leter slik at det er enkelt å finne tilbake til disse områdene senere.
Skjermdump. Jeg leter etter strukturer som skiller seg ut fra den flate bunnen, slik den nede i høyre hjørne. Er det fisk i samme område også så er det et godt tegn.
Etter å ha kjørt litt frem og tilbake i området valgte jeg å ankre opp på ca. 30m dyp, rett ved en grunnetopp på 18m. Dette området lå rett i overgangen mellom mudder og sandbunn ifølge kartet mitt. Ankring har heldigvis blitt en lek igjen etter at jeg fikk tilbake Motorguide i baugen.
Oppankret og med to stenger ute.
Takklene ble agnet med makrellfileter og surret godt med agnstrikk før turen gikk til bunns. Jeg var på forhånd forberedt på en lang dag med venting så både kaffe og niste var selvsagt medbragt. Helt greit å sitte å vente i slike om omgivelser som dette.
Fint på sjøen i januar.
Nå ble det dessverre ikke så passivt fiske som jeg antok for det viste seg allerede ved første agnsjekk at det var flere skapninger nede på bunn, noe jeg forsåvidt allerede hadde konstatert på ekkoloddet.
Det kaller man et rensket agn....
Et raskt dropp med et sabikihekle avslørte mistanken min. Hvitting i bøtter og spann. Kan nok være mulig det var en og annen slimål som hjalp til også, uansett så var det ikke enkelt å få ha agnet i fred denne dagen. Etter endel timers fiske hvor jeg flyttet meg litt rundt i området for å forsøke å komme unna agntjuvene måtte jeg til slutt gi opp. Jeg tok frem sabikiheklet igjen og satte det på den letteste stanga jeg hadde med sammen med et lite 40 grams blysøkke. Resultatet ble omstendighetene tatt i betrakting et ganske morsomt fiske. Med TM260 på 50kHz er det null problem å følge selv det minste takkel og den minste fisk på 30m dyp. På 50kHz er konen også nokså bred så man får mer oversikt over hva som skjer både under og rundt båten. Allerede på første slippet gikk det på en søt liten sandflyndre.
Sabiki ned, sandflyndre opp.

Sandflyndre. Digger "attituden" til flyndrene, liten eller stor, de har samme blikket.
Det var til tider plagsomt med hvitting, hvittingen har minstemål på 32cm og ingen av disse var i nærheten av dette. Men det kom da opp en knurr også til slutt.
Sabiki ned, knurr opp. De mer horisontale stripene er fisk som er sluppet ut igjen.

Knurr, utrolig kul fisk, størrelsen tatt i betraktning. 
Etter en dags fiske ble fasitien x-antall hvitting, ei sandflyndre, en knurr og en torsk. Sistnevnte er fredet og ble selvsagt sluppet rett ut igjen (det ble forsåvidt all fisken i dag). Piggskate fant jeg ikke, men om det betyr at jeg var i feil område eller at de bare ikke var hjemme i dag vites ikke. Uansett, det er alltid godt å være på sjøen og med det milde været som er om dagen savner jeg faktisk ikke varmeren i Karnicen heller. 15.30 satte jeg baugen hjemover i solnedgangen.
Hjemover i solnedgang.
Tar med litt data fra turloggen til slutt. Overgangen fra Honda 225 og 22 fots WA-båt til Yamaha F150 og 20 fots åpen skjærgårdsjeep er merkbar. Det koster fortsatt en del å dra på langtur, men likevel er forbruket lavere enn jeg hadde på Karnicen. Med en optimalisert propell vil nok forbruke kunne gå enda litt ned tipper jeg. På toppen av dette kommer drivstoffbesparelse ved bruk av elmotor til små forflytninger og sakte dorging/drifting. Forøvrig kan jeg legge til at på min MG xi5 har jeg gått for 3x12v 75ah lithium batterier. Jeg startet turen på 95% og etter 5 gode timer med oppankring i 5-7ms vind stod måleren på 86% når jeg var tilbake i havna. Det er rett og slett imponerende og bekrefter det jeg hadde mistanke om, jeg kunne fint klart meg med 50ah batterier. Fordelen er selvsagt at jeg klarer 4-5 turer (minst) med bare oppankring på en lading.
Data fra turloggen.
Ytre Oslofjord har vært i vanskelig nøtt å knekke for meg og dersom dette milde været fortsetter vurderer jeg å ta opp båten på henger igjen for å kunne forflytte meg til områder med mer fisk, f.eks. Nevlunghavn/Langesund.

Hilsen Atle

Tyrifjorden 19.01.20 - med Garmin under trollingfiske

$
0
0

Det sutres mye over manglende skiføre på Østlandet, men for oss som trives best på åpent vann har denne vinteren vært helt topp. Denne søndagen benyttet jeg anledningen til å få testet Garmin til pelagisk trolling over dypt vann.

En ting som virkelig har imponert meg med demo-utstyret jeg har fått låne fra Garmin er 2D-ekkoloddet. Her skal vi se nærmere på det og svinge innom kartplotteren i samme slengen. Men først må båten på vannet:

Rampa på Storøen er knallfin.

Jeg satte ut på Storøen. Rampa hadde endel grus på seg, så har din bil ikke 4WD kan det vært lurt å ta med en feiekost hvis du vil bruke denne rampa nå. Det har heldigvis blitt en endring på betalingen for bruk av rampa, tidligere måtte du ha med kontanter men nå kan du bruke Vipps:

Nå med betaling via Vipps.
Til gjengjeld så det ut som muligheten for kontant betaling var borte, så nå er det Vipps, eller betaling innenfor de høyst begrensede åpningstidene i bua. (Ikke vinteråpent.)

Det er alltid litt spennende å starte opp etter en lengre pause, men min Mercury 115 Pro XS startet uten så mye som et host etter noen måneders pause. Da var det bare å legge kursen mot dagens målområde, og nyte fantastisk "kjørevær" underveis. Det er bare ikke mulig for min del å være gretten med dyp brumming fra 2,1 liter med firetakteren og godt driv, dette var godt for sjelen.

Happy face.

Vel ute på fiskeplassen satte jeg ut mine fire stenger (som er maks antall i Tyrifjorden) og begynte å leke med det som har vært kandidaten for langtidstesting siden sommeren 2019. Garmins toppmodell Gpsmap 8410xsv kombinert med ekoloddgiveren GT54-UHD.

Det kommer en senere artikkel med tekniske detaljer og oppsummering av testperioden, men her skal vi se litt på hvordan dette utstyret fungerer til pelagisk trolling, med vekt på kartplotteren og 2D-ekkoloddet (dvs det vanlige ekkoloddbildet).

2D-ekkoloddet.

Vi begynner med noe de fleste sikkert kjenner til, begrepet crosstalk. GT54 i chirp-modus bruker frekvensspekter 150-240kHz. Det sammenfaller med min Airmar TM185HW (150-250kHz), så brukes de samtidig ser det ut som til venstre her:

Crosstalk med GT54 og TM185HW.
I bildet over ser du vertikale forstyrrelser i venstre halvdel, disse skyldes at signalet fra de to ekkoloddgiverne er så likt, at ekkoloddet ikke klarer å skille på hva som kommer fra den tilkoblede ekkoloddgiven (GT54) og hva som kommer fra den andre ekkoloddgiveren (TM185HW) som driftes av et annet ekkolodd. Omtrent midt i bildet slår jeg av TM185HW, og du ser umiddelbart effekten av det i form av at forstyrrelsen forsvinner.

Slike forstyrrelser behøver ikke bare å komme fra dine egne ekkoloddgivere, fisker du i et område med andre båter kan du også oppleve crosstalk på grunn av ekkoloddet i nærliggende båter. Da kan man endre frekvensen man bruker, GT54 kan også bruke en hvilken som helst enkeltfrekvens innenfor chirp-spekteret, dvs alle frekvenser fra 150 til 240kHz. Den funksjonen kan også være nyttig der man av ulike årsaker IKKE ønsker chirp, for eksempel når man ser etter spesifikke bunnforhold. Det er mye enklere å tolke bunnforhold (bunnkomposisjon) mens ekkoloddet bare forholder seg til en frekvens og dermed en konevinkel, (Les mer om å bruke ekkolodd for å se bunnkomposisjon i DENNE artikkelen.)

I bildet over har ekkoloddet visning av bunnlinjen og jeg bruker det i auto-modus. For lesere med kjennskap til Lowrance, kan det være verdt å merke seg at Garmin egentlig ikke er i auto-modus slik man kjenner det fra Lowrance. Med auto mener Garmin at ekkoloddet tilpasser bildet på skjermen etter dybden og dermed følger bunnlinjen, mens med Lowrance så innebærer auto at du kan justere hvor mye av vannsøylen du ser på skjermen uavhengig av effekten ekkoloddet bruker får å bevare kontakten med bunnlinjen. Med Lowrance må du slå av auto-funksjonen, og så justere dybdevisningen for å få "skikkelig" manuell modus, med Garmin holder det å justere på visningen av vannsøylen, med det justerer du også effekten ekkoloddet bruker i samme slengen. I mine øyne er Garmins løsning bedre, fordi den er enklere å forstå for brukeren. (Les ellers mer om Lowrance i auto kontra manuell modus i DENNE artikkelen.)

Vi koster på et skjermbilde til med Garmins auto-funksjon:

Følsomhet/ gain justeres uavhengig av dybde.
På bildet over ser du hvilken gain (forsterkning) jeg bruker kontra visningen av fisk. Denne justeringen er uavhengig av justeringer du gjør på visning av dybde/ vannsøyle, slik vi kjenner det på de fleste moderne ekkolodd. Du kan også la ekkoloddet styre dette selv, og i den automatikken velge om den skal legge seg midt på, litt høyere eller litt lavere enn standard-logaritmens styring.

I bildet ser du også at jeg har aktivert A-scope, og nederst i A-scope står det 17m. Her gjør ekkoloddet en beregning av hvor stor diameter konevinkelen dekker ved gitt dybde. En fiffig funksjon, men her er det greit å vite at den funksjonen har noen svakheter, og da særlig i chirp-modus på dypere vann. Jeg så noen eksempler på opplagt feilberegning med økende dybde, men ikke værre enn at det uansett er et godt hjelpemiddel når det kommer til å tolke hva man ser på skjermen.

En ting som imponerer meg med denne kombinasjonen av ekkolodd og og ekkoloddgiver, er hvor dypt den kan gå med gain justert for god visning av bunnlinje uten dramatisk redusert oppløsning på det man ser i øvre vannlag. Hvis vi holder tanken på oppløsningen vi så i bildet over, og sammenlikner den med de neste to bildene med økende dybde, så er tapet i oppløsning svært lite på 0-40 meter som er den interessante dybden for typisk trolling etter ørret i ferskvann.

Fortsatt god oppløsning.
Det her er imponerende.
Det er først rundt 140 meters total dybde jeg begynner å se dramatisk redusert oppløsning på 0-40 meter, noe som rett og slett er imponerende og blant det beste jeg har sett. Jeg mistenker at dette har sammenheng med prosessorkraften i 8410xsv, som takler prosessering av all informasjonen som kommer fra chirp-sveipet på en svært god måte. Når vi tillegg vet at dette er med en relativt prisgunstig ekkoloddgiver (tatt i betraktning at giveren også har skannende ekkolodd som ser både ned og til sidene) med bare 350W maks effekt, er det bare å gratulere Garmin.

For ordens skyld tar vi med et skjermbilde på skikkelig dypt vann også:

Sånn passe dypt.
Garmin oppgir at maksimal dybde for GT54 er 243 meter. Ikke overraskende detekterer den bunnlinje dypere enn dette også, bildet over er ved 290 meter men jeg har hatt bunnlinje så dypt jeg har testet utstyret som er rundt 330 meter (i ferskvann) med 85% gain. I saltvann har jeg ikke vært på dypere vann enn rundt 140 meter, men hadde ingen problemer med bunnlinjen der heller.

Hopper vi over på skjermbilder med justert dybdeskala (med andre ord der ekkoloddet IKKE justerer gain etter bunnlinje, men etter skalaen man setter) så er oppløsningen som forventet svært god.

Manuell skala over dypt vann - svært god oppløsning.
Det er verdt å merke seg at digital dybde (tallet som viser dybde øverst i venstre hjørne) ikke fungerer med manuell skala. Dermed kan man heller ikke bruke QuickDraw (mer om det lengre ned) med manuell skala, ettersom dybdeinformasjonen blir feil og kartet som tegnes blir selvfølgelig like feil.

Når man fokuserer på de øverste meterne av vannsøylen, skal man ha eventuelle filter for overflatestøy i mente. På bildet over er filteret av, og du ser tydelig flere fisk på 5-10 meters dybde. I bildet under slår jeg på filteret:

Med overflatefilter på.
Legg merke til forskjellen i visning av mål på 5-12 meters dybde. Overflatefilteret påvirker tilsynelatende rundt 25-30% av den øverste delen av vannsøylen man ser på skjermen. Man ser godt at buene (som ellers viser fisk) blir svakere, og til en viss grad redusert til prikker, ettersom filteret justerer bort svakere ekko. Dette er ikke noe spesielt for Garmin, men verdt å ha i mente når man ser etter pelagiske mål høyt i vannsøylen, uansett merke ekkolodd.

Det neste vi skal se på er scroll-hastighet, med andre ord hvor fort bildet på ekkoloddet "ruller" over skjermen, og effekten av den hastigheten.

Effekt av å endre scroll.
I bildet over starter jeg på standard-hastigheten (som er 4) og justerer meg ned til 3 og så til 2. Bildet er tatt i ca 2,2 knops hastighet. Legg merke til forskjellen i hvordan buene tegnes opp. Ved 4 strekkes de ut, og fisken ser større ut enn ved lavere scroll-hastighet. Scroll må nødvendigvis sees i sammenheng med båtens hastighet, men siden vi her i Norge stort sett troller i mye lavere hastighet enn mange andre steder i verden, er standard-innstillingen på de fleste ekkolodd for høy for vår bruk, og vi må justere ned scroll. Igjen er ikke dette noe spesielt for Garmin, alle ekkolodd jeg har testet har for høy scrollhastighet som standard for vår bruk og må justeres ned for "korrekt" tegning av buene.

Den observante leser vil kanskje også se at buene heller noe mot venstre i skjermbildene mine her? Det er fordi jeg kjørte uten min frontmonterte elmotor (og tilhørende batteripakke) denne dagen, og i en såpass lett båt som min er det nok til at ekkoloddgiveren blir litt skjev.

Mens vi er inne på temaet ekkoloddgiver, er det verdt å nevne at så lenge du bruker en ekkoloddgiver med Garmins XID (elektronisk identifikasjon av ekkoloddgiver) så kan du hente opp informasjon om ekkoloddgiveren direkte i Gpsmap-enheten:

Visning av tilkoblede ekkoloddgivere.

Informasjon om den tilkoblede ekkoloddgiveren
Dette er kanskje ikke noe den gjennomsnittlige brukeren kommer til å kikke på mer enn en gang, men for nerden i meg er dette et eksempel på detaljer i Gpsmap 8410xsv som viser at Garmin har tatt det ekstra lille steget for å tilfredsstille også sine mest kresne brukere.

Før vi forlater 2D-ekkoloddet og begir oss over på kartplotteren, tåler vi vel noen skjermbilder til?

Nydelig oppløsning og ganske god definisjon av bunnlinje over toppen.

Dette vet jeg ikke hva var - det er hardt nok til å gi skikkelig ekko men så lite at det forsvinner hvis dybdeskalen økes.

Samme som over.

Kartplotteren

Med det skal vi forlate 2D-ekkoloddet og se litt nærmere på kartplotterdelen i Gpsmap 8410xsv. 84-serien finnes forøvrig i to varianter, xsv-varianten som jeg har lekt meg med har innebygget ekkolodd for både 2D og skannende ekkolodd, mens modellen som bare heter 8410 er en ren kartplotter.

Med i pakken lå Garmins siste skrik på kartfronten, en minnebrikke med BlueChart G3. G3 henviser til generasjon, og dette er med andre ord tredje (og foreløpig siste) generasjon i BlueChart serien. Hovedforskjellen mellom G3 og G2, er at G3 har fått lagt til et kartlag basert på Navionics Sonarcharts, en mulighet Garmin fikk etter sitt kjøp av Navionics i 2017. (Les mer om det i DENNE artikkelen.)

Dette laget kalles "fiskekart" i kartplotteren, og kan slås av og på slik vi kjenner Sonarcharts-funksjonen i Navionics egne kartbrikker. Særlig med tanke på bruk i norsk ferskvann, har dette åpnet en ny verden for alle med kompatible Garmin-kartplottere. (Se liste over kompatible plottere HER.) Med "fiskekart" aktivert er kvaliteten på kartene ENORMT forbedret i de 4 innsjøene jeg har vært det siste året, og for et par av de har rett og slett ikke Garmin noe eget kart men har nå et alternativ via det nye kartlaget.

Men alt er ikke helt fryd og gammen, selv med Navionics Sonarcharts med på laget. Finn en feil her:
Nei kjære Garmin - dette er IKKE riktig
Av en eller annen grunn er Navionics-laget på BlueChart G3 merkbart eldre enn på min Navionics Platinum kartbrikke. Det later til at kartdatene Garmin har ført over fra Navionics ikke er de siste, men basert på en ukjent eldre "årgang". Jeg har tidligere lastet opp store mengder dybdedata til Navionics for nettopp Tyrifjorden, vi snakker om over tusen timer med kartlegging i forbindelse med min egen input til dybdekartet på Dybdekart.no, og disse dataene er med i Navionics eget Sonarchart-lag av nyere dato, men IKKE med på Garmins G3. Jeg har oppdatert G3-brikken, siste gang var rett før denne turen,  og den viser fortsatt utdaterte Sonarcharts-data for Tyrifjorden. (Og mens vi er kritiske, Garmin kan fortsatt ikke brukes med kart fra feks Dybdekart.no.)

Det er lov å håpe at Garmin skjerper seg her og får oppdatert fiskekart-dataene sine, men frem til det skjer må man basere seg en hel del på egen kartlegging. Garmins løsning for dette kalles QuickDraw. Vi skrev om QD og den tilhørende nettbaserte delingstjensten i Garmin Connect allerede tilbake i 2016 (les artikkelen HER), så dette er på ingen måte nytt. Men ting behøver ikke å være nytt for å fungerer godt, og QD fungerer nettopp godt, også over dypt vann (så lenge dybdeskalen er auto)
QD ligger som et lag over fiskekartet - men med korrekt dybde.

Samme som over.
Både fiskekartet og QD-laget kan sjatteres, altså få ulike farger på isobatene (området mellom selve dybdekonturene). Her ser du sydøstspissen på Store Svartøya uten QD, men med fiskekart, og sjattering hvor jeg har valgt farger og dybdeintervall.
Med fiskekart - uten QD
Så ser vi det stegvis med QD under logging:



Etter avsluttet logging vises QD-laget med sjattering:
Med samme farger på fiskekart og QD.
Hvis du sammenlikner bildet over med det første bildet som bare viser fiskekartet uten QD, vil du se at forskjellen er betydelig.

Sjatteringen på QD-laget vises først etter avsluttet logging. Her ser du oppsettet jeg brukte på sjatteringen i bildet over:
Farge- og dybdeoppsett sjattering.
Oppsettet på sjatteringen kan endres etter eget ønske. Du velger både farger og dybdeintervall, og kan legge til flere intervaller enn i bildet over om ønskelig.

Du kan så velge om du ønsker at din QD-logging skal deles med andre Garmin-brukere via ActiveCaptain-appen som laster opp til Garmin Connect for deling, eller om du vil ha gleden over et godt kart helt for deg selv. I saltvann får du ikke delt i det hele tatt, på grunn av norsk lovverk.

Sammarbeidet mellom 8410xsv og ActiveCaptin-appen er utmerket. Både hva gjelder oppdatering av mykvaren i 8410xsv, oppdatering av kart og opp/ nedlastning av QD. Appen fungerer også godt for speiling av enheten, alle skjermbilder i denne artikkelen er fra min Iphone 7 som speiler 8410xsv, og man kan også bruke skjermfilming i appen direkte, slik jeg gjorde her under en test av SideVü i Vansjø:


Eller her under testing av Livescope (LVS12) i Mjøsa:


Forhåpentligvis er neste artikkel om Gpsmap 8410xsv og GT54-UHD om det skannende ekkoloddet, med fokus på vrak i Oslofjorden. Vi får se hva isforholdene tillater fremover.

Om jeg fikk fisk? Nei, det ble det dårlig med. Jeg hadde en fisk på via den ene sideparavanen, men den stakk etter noen sekunder. Neste gang....

Ingen grunn til å savne skiføre.

Kurs i stangfiske etter makrellstørje

$
0
0

Makrellstørja svømmer igjen langs Norges kyst, og dette har ført til stor interesse både blant yrkesfiskere og stangfiskere i Norge.
I 2018 ble det avholdt et forskningsprosjekt i regi av Havforskningsinstituttet hvor et begrenset antall stangfiskere fikk delta etter å ha passert strenge kriterier i form av krav til erfaring, kompetanse og utstyr til slikt fiske. Den gangen ble størja som ble fanget merket med gps-merke slik at det skulle være mulig å vite mer om vandringsmønsteret til fisken. Sist høst ble det også gjennomført et begrenset stangfiske etter størje, men da som et rent "lisensfiske" i regi av Fiskeridirektoratet. Denne gangen kun med såkalte "spaghettitags" ("merkelapper med serienummer slik at fisken kan gjenkjennes om den blir gjenfanget).
Måling og tagging av makrellstørje høsten 2019. (Fotograf: Asmund Aasheim).
Det er mye som tyder på at det vil bli gjennomført et lignende fiske i 2020, og i år som tidligere blir en av de største utfordringene å finne fiskere med nok erfaring og kompetanse, samt båter med utstyr som er bra nok for å kunne gjennomføre dette fisket på en forsvarlig måte. Morten Ruud er kanskje den i Norge med mest kompetanse på dette feltet, og han har et ønske om å dele sin kunnskap med med flere. Morten ser for seg at det på sikt kan være en "mannskapspool" tilgjengelig som har nok kunnskap til å kunne delta som teamledere eller mannskap i fremtiden. For å få dette til har han derfor vært på "turne" rundt i Norge de siste månedene for å holde kurs i stangfiske etter makrellstørje, og denne helgen var turen kommet til Oslo.
Engasjert gjeng med fiskere på kurs.
Undertegnede var så heldig å få være med som mannskap hos Morten ei uke i fjor høst (les om dette her), og var selvfølgelig også tilstede på kurset i Oslo sammen med 9 andre engasjerte fiskere.
Kurset ble gjennomført over to dager, første dagen ble gjennomført som et teorikurs med en avsluttende "eksamen". Verdt å nevne er det at Seeberg AS satser hardt på utstyr til stangfiske etter makrellstørje, og i tillegg til å utvikle stang sammen med Morten så stilte Ola Uggen med en helt fersk brosjyre med både stang og det meste av annet utstyr man trenger for for dette fisket. Veldig gøy at en norsk distributør satser på denne måten, og dette heftet bør enhver som går med tanker om å handle utstyr til dette fisket ta en titt på. 
En skikkelig godbit, Seeberg AS sin prisliste for tuna utstyr.
Morten startet dagen med å fortelle litt om hans mange møter med både tunfisk og marlin, og vi fikk også et innblikk i hans eventyr jorda rundt i den ombygde katamaranen "Offshore Hunter". Er man fiskeinteressert så er Morten en gullgruve når det kommer til å dele gode fiskehistorier. Videre ble det snakket om taktikk ved kjøring av fisk, ulike agn, krav til stenger, sneller, sene, kroker m.m. Morten er veldig pedagogisk i sin fremgangsmåte så her kan man faktisk ha godt utbytte av kurset selv om man har minimalt med erfaring med big game fiske fra før av.
Morten forteller om sine eventyr med båten "Offshore Hunter".
Dag 2 ble gjennomført med en mer praktisk tilnærmelse, bl.a. ble det snakket en del om ulike sneller og også demonstrert hvordan man kalibrerer/setter opp bremsen slik at man har god kontroll på hvor mye brems man kjører med til enhver tid. 
Morten og Ola demonstrerer kalbrering av brems.
Etter dette fikk deltakerene bl.a. prøvd seg på knuter før man til slutt fikk prøve seg med stang, belte og seler. Øvelsen da gikk ut på å løfte et 32kg lodd for å få en føling på hvordan det er å stå i en båt med en 2-300kg+ makrellstørje i andre enden. Under denne øvelsen ble det fokusert på teknikk ift. riktig balanse og "pumpeteknikk".
Undertegnede i full gang med teknikktrening.
Undertegnede opplevde kurset som meget relevant og hadde stort utbytte av de to kursdagene. Kurset er ikke "offisielt" godkjent som sertifisering for stangfiske etter makrellstørje, men det er likevel grunn til å tro at beviset man får etter gjennomført kurs vil være et stort pluss i en evt. søknad om deltakelse som mannskap i et fremtidig stangfiske etter makrellstørje. Dersom du går med tanker om å være med på et slikt fiske så vil jeg på det sterkeste anbefale å ta kontakt med Morten Ruud for deltakelse på dette kurset.

Hilsen Atle

What is the difference between Lowrance Elite Ti and Elite Ti2?

$
0
0

Here we go again. The old model (Elite Ti) is on sale, and Facebook and forums light up with questions on what sets the old and the new (Elite Ti2) apart. Here we will try to answer that, first from a technical viewpoint and then with relevance to on-water usage.

They look the same, but are they?

We in Team Colibri are all a bit nerdy, so technical differences are right up our alley. What those technical differences can mean to the average angler out on the water is however a much more subjective question, and one that you have to answer yourself. However, by looking at the technical stuff, we can at least try to point out what those technical differences could mean for that average angler.

Units - hardware.

If we start by looking at the hardware of the units themselves, there really is very few differences. Elite Ti2 comes in 7/ 9/ 12, while Elite Ti was available in 5/ 7 /9 /12. Scrapping the 5 was from our viewpoint the reasonable thing to do, with modern widescreen-type units a 5 is simply not large enough to justify the features of the Ti-series. Add to this that the Elite 5 Ti had no NMEA2000, something the larger units had, and the 5 just looked out of place in the whole series.

Housing and screen is exactly the same, and for those who have followed Lowrance for a while this is again the same screen as on the older HDS Gen 2 Touch, a first-generation touchscreen.

Elite Ti on the left, HDS Gen 2 Touch on the right.
On this subject, having a touchscreen in this price range is a big plus - just don`t expect the same crispiness as on the top end HDS Live. Screen-resolution is the same on Elite Ti and Elite Ti2, here compared to that of HDS Live:
Screen-resolution
Elite Ti/ Ti2 pretty much follows what must be seen as the current industry-standard here, meaning the 7 and the 9 has the same resolution. That again means that the 7 and the 9 will show you exactly the same image, it will just be larger on the 9.

First-generation touchscreen means there is no multi-touch (you cannot pinch to zoom), and if the unit is used at home without a transducer you might find the touch-functionality sluggish. (That is easily fixed by holding your other finger on the negative pole on the battery, or by connecting a transducer). Out on the water the touch works very well, even with a wet screen or with cold fingers.

Elite Ti/ Ti2 used as chartplotter only without a transducer connected.
The processor has been beefed-up a bit on Elite Ti2, in order to handle the added WIFI-networking to a second Elite Ti2. (More on that under software.) This also means that Elite Ti2 is slightly faster at loading pages.

At the back the story of no change continues.
Elite Ti/ Ti2 connectors

  1. Power (and NMEA0183)
  2. NMEA2000 Micro-C
  3. Transducer 9-pin xsonic
If you have Elite Ti and want to upgrade to Elite Ti2, all connections are the same and the process is simple plug & play.



Units - software and networking

As we just saw from the hardware, there is minimal difference between Elite Ti and Ti2. Nevertheless, as we move on to software and networking, there is one HUGE difference and that is the option of networking two Elite Ti2 with WIFI. Keep in mind that WIFI in this case has nothing to do with Internet - in this case WIFI is a wireless network between the units.

With Elite Ti2 you can network two units so they synchronize (not just share) waypoints and share mapping and 2D. Elite Ti2 cannot share StructureScan (DownScan or SideScan), that functionality is still something you need HDS-series units to do. Here my teammate Lars takes you through setting up the WIFI-network between two Elite Ti2s, it is simple and works well:

The second part of networking worth mentioning is NMEA2000. Unlike ethernet/ WIFI this type of network requires power (typically you need the "NMEA2000 Starter Kit") and the beauty of NMEA2000 is that it is not brand-specific. Therefore, with NMEA2000 you can get data to your units from your outboard, or other data from other non-Lowrance sources. Here is one example where we use Mercury`s Vesselview Link to get engine data on to our screens, this also enables troll-control on the outboard where we can adjust RPMs from the Elite Ti/ Ti2.
Mercury engine data
(The screenshot above is from my HDS Gen 3, but it looks just the same on Elite Ti/ Ti2.) Similar functionality is available from all larger brands of outboards, you just need their engine-interface and a NMEA2000-network.

Through NMEA2000, you can also control Motorguides trollingmotors like Xi3 and Xi5, again the functionality is the same for Ti/Ti2.
Motorguide and Elite Ti/ Ti2 are good friends.
What about Lowrance own trollingmotor, the Ghost? At the time of writing this, neither Elite Ti nor Elite Ti2 can control this TM, but a future softwareupdate will make Elite Ti2 compatible. Elite Ti will not receive this update, as it is discontinued.
No Ghost control for Elite Ti.

For mapping, Elite Ti and Elite Ti2 are the same, as Elite Ti has received multiple software-updates since its release.
Elite Ti2 using Genesis Live
Both are the middle-range units on the market today, which can use the largest variety of mapping, so there simply was not much for Lowrance to improve on between Elite Ti and Elite Ti2 when it comes to mapping. Navionics (including Platinum), C-Map (including N+), Genesis, Reefmaster and a huge number of other 3. party mapping can be used as well as creating your own mapping. Both Ti and Ti2 have Genesis Live and Navionics Sonarcharts Live, so your live-mapping is not limited to what base-map you use. No competitor comes close to giving you so many options on mapping. Both are also compatible with Point-1, for both position and heading, if you feel the need.

Elite Ti2 has Bluetooth-connectivety that works with most modern smartphones, so you can get textmessages and other notifications from your phone on-screen on the Elite Ti2. Elite Ti does not have such functionality.

Transducers

Both Elite Ti and Elite Ti2 are compatible with the same Airmar transducers, no difference there. Most anglers looking at units in this price range probably don`t plan on adding Airmar, so we can focus on something that is different between the two, Active Imaging.

Active Imaging is what Lowrance calls their latest generation of StructureScan, and StructureScan is made up of  DownScan and SideScan. In order to have Active Imaging, you need both a compatible unit, Elite Ti2 is compatible while Elite Ti is not, and an Active Imaging transducer. At the moment two such transducers are available, "Active Imaging 3 in 1" and "Active Imaging 2 in 1". In short, 3 in 1 has both 2D, SideScan and DownScan, while 2 in 1 only has SideScan and DownScan.
000-14489-001 Active Imaging 3 in 1 transducer
For most users of Elite Ti2 the 3 in 1 is the obvious choice, but especially on fast boats (think bassboats), or for users who fish deeper water, the 2 in 1 combined with a separate transducer for 2D is a better choice. For more information on these new transducers, and hints on which one you should choose, Read THIS article.

A couple of examples of SideScan on our Elite Ti2s with Active Imaging 3 in 1:
Large rocks, baitfish and predators.
Rocks, some baitfish and clear transition from hard to soft bottom.
Both images above are from freshwater and depth/ range is in meters so multiply by three to get feet. Active Imaging on SideScan is a great improvement on Elite Ti2 versus Elite Ti with TotalScan, regardless if you prefer to use 800 or 455 kHz.

2D is exactly the same on Elite Ti2 and Elite Ti. The 2D-element in 3 in 1 is identical to the 2D-element in TotalScan (TotalScan = the "all in one" transducer typically sold in bundles with Elite Ti) and the processing in the units is the same, very good in both units. DownScan is more or less the same.

Conclusion

If you plan to have only one unit, don`t care to much about SideScan or Ghost-control, Elite Ti is still a very good option and since it is discontinued it is highly affordable compared to its functionality. If you plan to have two units, use SideScan a lot or plan to buy Ghost, then fork out for the Elite Ti2.

More "What is the difference"-articles on Lowrance:

What is the difference between HDS and Elite Ti?
What is the difference between HDS Live and Elite Ti2?
What is the difference between HDS Live and HDS Carbon?

Elite Ti2 is a good choice for small boats


Nyhet: Lowrance Hook Reveal

$
0
0

Lowrance lanserte sin serie Hook2 høsten 2017, og i kjent stil fornyes denne to år senere. Arvtageren er Hook Reveal, og her skal vi se nærmere på denne.


Hook Reveal serien

Artikkelen om Hook2 kan du lese HER. Forskjellen mellom Hook2 og forgjengeren Hook var store, både hva gjaldt software, funksjonalitet og ekkoloddgivere. Det er ikke til å komme helt unna at undertegnede har vært noe kritisk til Hook2s ensidige fokus på grunt vann, kommer nå Lowrance med noe som er mer egnet for fisket vi bedriver i store deler av Skandinavia?

Før vi svarer på det, tar vi en kikk på hvordan Lowrance ser ut i 2020. Vi har tre modellserier hos Lowrance, toppmodellen (HDS), mellomklasse (Elite Ti2) og innstegsmodellen Hook Reveal:
Lowrance 2020
Toppmodellen HDS Live kan du lese mer om i DENNE artikkelen. Forskjellene mellom toppmodellen HDS Live og mellomklassen Elite Ti2 kan du lese mer om i DENNE artikkelen. Dette er greit å ha litt i bakhodet når vi nå ser på innstegsmodellen, her forventer vi nødvendigvis litt mindre enn vi gjør fra høyere prisklasser.

Hardware.

En umiddelbar forskjell mellom Hook2 og nykommeren Hook Reveal er at 12-tommeren er tatt bort. I mine øyne et fornuftig valg i denne prisklassen, selv om Hook2 i 12 tommer sikkert var fristende for alle som synes det er stas med størst mulig skjerm.

Hook Reveal er alle widescreen-liknende, og kommer i 5, 7 og 9 tommer. Ser vi på oppløsningen, lysstyrken og forbruket er de som følger:
Oppløsning/lysstyrke/ strøm
Oppløsningen følger det som i praksis er en slags standard i bransjen, lysstyrken er god og strømforbruket som forventet. Som for Hook2 kommer Hook Reveal i flere varianter utover skjermstørrelsen:

  • Hook Reveal 5 83/200 HDI Combo
  • Hook Reveal 5 50/200 HDI Combo
  • Hook Reveal 7 83/200 HDI Combo
  • Hook Reveal 7 50/200 HDI Combo
  • Hook Reveal 7 TS Combo
  • Hook Reveal 9 50/200 HDI Combo
  • Hook Reveal 9 TS Combo 
Dette oppsummeres i denne oversikten:
Oversikt over Hook Reveal funksjonalitet

Det er verdt å nevne at disse også støtter Navionics, selv om oversikten kan gi inntrykk av at bare C-Map støttes så relaterer det seg til at Genesis Live ikke fungerer sammen med Navionics. 

Alle disse har 2D ekkolodd, Downscan og "skikkelig" kartplotter, mens TS-modellene også har SideScan. (Mer om dette under Ekkoloddgivere) Alle skjermstørrelser kommer også i såkalt "ice combo" eller "portable pack" for de som ønsker en ferdig portabel løsning. Vær litt obs på at Hook2 fortsatt vil selges som x-modeller slik de ellers er i dag, disse har ikke skikkelig kartplotter med mulighet for kartbrikke, men en enklere GPS-visning på "tom" bakgrunn uten kart. Disse bør ikke forveksles med de nye Hook Reveal. Det er også verdt å merke seg at Hook Reveal ikke kommer i noen modeller med bare 2D-ekkolodd, de har enten både 2D og DownScan, eller "full pakke" med 2D, DownScan og SideScan. Igjen en endring som bifalles fra vår side og forenkler det hele for brukerne.

Lowrance har beholdt både knappene og disses funksjonalitet, mens minnekortporten er endret. På 9 har minnekortporten en "skikkelig" dør og er plassert foran slik vi kjenner det fra andre modeller, ikke den litt skjøre gummihetten vi så på Hook2. På Hook Reveal 5/ 7 er minnekortporten fortsatt gummi, men plassert på siden av enheten hvor den er mindre utsatt. Begge deler er positivt i mine øyne, man beholder det som var bra og forbedrer det som kunne fremstå som litt enkelt. IPX-ratingen er forresten fortsatt IPX7, så sannsynligvis tåler Hook Reveal mer vann enn eieren. Her en nærmere kikk på Hook Reveal 9:

Hook Reveal 9

Hvis vi skal trekke frem noe negativt med Hook Reveal, så har Lowrance fortsatt med samme type tilkoblinger som på Hook2.
Fortsatt "Push-in".
Bildet over er fra en Hook2, men Hook Reveal fortsetter med samme type tilkoplinger, i motsetning til HDS og Elite Ti2 som har tilkoplinger man skrur på plass. Svakheten med slike "Push-in"-koblinger viser seg gang på gang i diverse sosiale medier og forum. Folk slurver når de skal koble til strøm og ekkoloddgivere. De sørger ikke for å treffe "riktig", eller så bruker de ikke nok makt når de skal trykke inn, eller begge deler på en gang. I teorien er koblinger som bare skal trykkes på plass enkelt, i praksis der ute i en båt er varianter som skrus fast bedre på sikt.

Skal vi fortsette med kritikken, er Hook Reveal fortsatt levert med GPS-mottager på bare 1Hz. Rent praktisk tviler jeg på at brukerne kommer til å se på dette som noe problem, men jeg kunne ønsket meg at man tok steget over på 5Hz her, som spesielt gir jevnere bevegelse av båtsymbolet på kartplotteren ved høy hastighet. Dette kunne man så kombinert med en algoritme som forsinker oppdateringen av båtsymbolets retning på kartplotteren når båten ligger stille, for å unngå at symbolet (eller kartet, dersom man bruker "kurs opp") "snurrer" når båten ligger stille. Kritikken fra min side her må dog sees på mer som en notis enn noe annet, Lowrance følger resten av konkurrentene på dette området.

Software/ funksjonalitet.

Ser vi på softwaresiden så er det to store forbedringene Genesis Live (som du kan lese utførlig om HER) som gir Hook Reveal mulighet for å tegne opp dybdekonturer etterhvert som båten beveger seg, og FishReveal. FishReveal er en funksjon der "buene" fra 2D-ekkoloddet legges over DownScan, for å gjøre det lettere for brukeren å se hva som er fisk i DownScan-bildet. (Les mer om FishReveal HER) Begge deler er velprøvd og godt fungerende teknologi som nå blir tilgjengelig også på Lowrance sitt laveste prispunkt, klar tommel opp der.

Her demonstrerer teamkompis Dag Genesis Live i praksis ute på vannet:

Her er det verdt å nevne at alle modeller av Hook Reveal har plass til minnekort (av typen Micro SD på maks 32GB) som man kan bruke til å lagre for eksempel Genesis Live. For Hook Reveal kan Genesis Live kombineres med kartbrikker fra C-Map, og selvfølgelig også med gratis dybdekart fra C-Map Genesis. Som for øvrige modeller vil IKKE Genesis Live fungere dersom du har en Navionics kartbrikke i enheten.

Eksempel på FishReveal:
Lowrance FishReveal
Både FishReveal og Genesis Live er store fremskritt i denne prisklassen, og særlig Genesis Live var en nødvendighet for å møte konkurrenten Garmin som innførte sitt QuickDraw på sine innstegsmodeller (Striker Plus) ved forrige generasjonsskifte. (Les mer om Striker Plus i DENNE artikkelen.) Men FishReveal er absolutt en hendig funksjonalitet, da særlig for brukere som bare har en skjerm og det er nettopp der brukere av innstegsmodeller er. Med FishReveal kan du typisk dele skjermen i kartplotter og DownScan med FishReveal, kontra å skulle ha kart/ 2D/ DownScan oppe, og på den måten utnytte skjermen bedre.

På SideScan har det skjedd endringer som likner på de vi så da HDS og Elite Ti2 fikk Active Imaging. Vi har fått flere paletter å velge mellom, og de er justert endel for å fremheve kontraster i SideScan-bildet.

Ekkoloddgivere da?

Her lå mitt største ankepunkt mot Hook2. Ekkoloddgiverne denne ble solgt med (Bullet, Splittshot og Tripleshot) hadde over 40 graders konevinkel ved 200 kHz, og det er rett og slett for mye her i Skandinavia. Så stor konevinkel fungerer fint på grunt vann, si 0-10 meter, men signaltapet blir enormt etterhvert som dybden øker. Legg til at Hook2 hadde ganske lav effekt (300W) og dermed var følsom for økende dybde, og kombinasjonen med ekstrem konevinkel ble ekstra uheldig. Sikkert perfekt for bassfiske i USA hvor de gjerne fisker på 0-3 meters dyp, men lite egnet her på berget. Vi i Team Colibri gjorde vårt for å belyse problematikken ovenfor Lowrance, og det ser ut som Lowrance har hørt på sine kunder, for to av tre ekkoloddgivere endres, pluss at vi har fått en ny variant.
Sammenlikning av tre ekkoloddgivere for Hook Reveal
Her har det skjedd dramatiske forbedringer! Begge HDI-variantene er soleklare forbedringer kontra forgjengeren Splitshot, og vi har nå endelig fått en 50/200-variant som kanskje særlig vil appellere til saltvannsfiskerne der ute. Dessverre fortsetter Tripleshot med den ekstreme konevinkelen, og med det begrenses bruken til veldig grunt vann eller frister til oppgradering ved å kjøpe TotalScan-ekkoloddgiveren (og adapter) som tillegg. Med det tror jeg dessverre Hook Reveal TS fortsatt blir noe for de spesielt interesserte, for innen du har kjøpte en Hook Reveal TS, adapter og TotalScan er du prismessig så nære Elite Ti2 med Active Imaging 3 in 1 at valget om å droppe Hook Reveal TS og gå rett til Elite Ti2 blir mest en teoretisk øvelse...

De nye HDI-giverne (83/200 og 50/200) er basert på HDI-modellene vi kjenner fra tidligere serier, med andre ord 21 grader for 200 kHz med 83/200 og 12 grader for 50/200, de har bare fått endret brakett og selvfølgelig støpsel som passer direkte i Hook Reveal uten adapter. 2D-elementet i disse giverne er velkjent og fungerer svært godt. Vi har tidligere testet for eksempel 83/200-HDI med Hook2, med dramatisk bedre kvalitet på ekkoloddsbildet, så dette er akkurat det vi ønsket å se.

PS - du kan bruke andre ekkoloddgivere på Hook Reveal også. Adapter 000-14608-001 gjør at du kan bruke ekkoloddgivere med den blå kontakten (feks HST-WSBL og HST-DFSBL) mens 000-14069-001 gjør at du kan bruke ekkoloddgivere med den svarte kontakten (feks TotalScan). Hook Reveal støtter ikke Airmars XID-funksjonalitet, så jeg vil ikke anbefale å bruke Airmar sammen med Hook Reveal.

For ordens skyld, siden Hook Reveal kommer i ulike modeller som støtter henholdsvis HDI og TS: Selv om du kobler TotalScan til en HDI-modell vil du ikke få SideScan. Du må ha en TS-modell for å få SideScan.

Oppsummert:

Hook Reveal er enkelt sagt det Hook2 burde ha vært fra starten, og det ser ut som undertegnede må gi Lowrance rett i at de har hørt på kritikken fra sine kunder, jeg liker det jeg ser her. Det eneste jeg misliker er at Tripleshot-ekkoloddgiveren fortsetter med den ekstreme konevinkelen på 200kHz. Jeg tipper Hook Reveal 7 kommer til å bli en stor hit her i Norge, både med 83/200 og 50/200 HDI avhengig om bruken er typisk ferskvann eller typisk saltvann.

Team Colibri har bedt om å få låne en Hook Reveal for sesongen 2020, og kommer tilbake med praktiske erfaringer utover året.

PS - Et spørsmål vi garantert vil få kan vi besvare allerede nå, hvordan ta hard reset på Hook Reveal?
System reset Hook Reveal
Som vanlig anbefaler vi at du lagrer waypoints (til en minnebrikke) og tar hard reset etter softwareoppdateringer.

What size wiring to use for my unit?

$
0
0

I`ll admit it - this is both the most common question we get, and probably the most frustrating one. Frustrating since it is impossible to answer without two pieces of info we seldom get, and probably just as frustrating for the person asking. Let`s see if we can straighten this out once and for all.


Great tools - but how can you ensure they get what they need?
The manuals that come with our beloved toys (often called "marine electronics") have become a lot better over the years, but there is one shortcoming in just about any manual I have ever read - no or very little information on what wiring to use. If you are lucky, the manual mentions something about the size of the fuse to use, but even that information is sometimes lacking.

Wiring

In order to know what size wiring to use, you need to know two things:

  • The maximum load/ draw - typically found in the manual.
  • The total length of wiring from the battery to the unit - you have to measure.
Without that information, we are left guessing. The consequence of using undersized (to thin) wiring is voltage drop and potential heating of the wiring. This again leads to other issues, typically called "bugs", where your marine electronics does not work the way you want it to. 

In order to find the maximum draw, you must check the manual. If you can`t find it in the manual, ask the dealer or manufacturer. Here are a few examples from manuals of popular marine electronics so you know what you are looking for:

Minn Kota Ulterra (easy to find - good work there MK)
30 to 116 amps depending on model.

Motorguide Xi5 (hard to find - what are you thinking MG?)
41 to 56 amps depending on model

Lowrance HDS Live (easy to find - good work there Lowrance)
2,4 to 4,9 amps depending on model.

Garmin Echomap Plus 92sv (easy to find - good work there Garmin)
1,5 amps
Now you know how to find the maximum draw, then we need to know the total length of wiring. However, before we look at that, let us look at WHY it is important to know both the maximum draw and the total length of wiring:

Voltage drop means that there will be less power (A) getting to your unit then what is leaving the battery, typically leading to problems with the unit not working as it should. Voltage (V) tells you something about how much power (A) can potentially be delivered, so if the voltage drops, power most likely drops as well.

Heat is the result of the voltage drop. As you might remember from school, energy never disappears, it only transforms into another type of energy. Thin cables and high load leads to the wires heating up, as the resistance in the wiring is hindering the load to "flow" through. Kind of like trying to push a thick leader through a tiny loop on your jerkbait. The leader and the loop has to match, or the loop has to be larger than the leader, or your leader will not go through as it should. Electric current need enough "space" in the wires to pass through without resisstance. (In electrical terms, that resistance is called Ohm).
Ohm is a bi... (photo; https://www.smartautotraining.com/)

The length of the wiring is important because the resistance in the wiring increases with the length. Kind of like when you walk ten miles and not five, you lose more energy on the long walk. So does electricity, and just like having good shoes can make that ten-mile hike feel less energy-draining then the five mile walk in bad shoes, using larger diameter wiring means the electricity loses less power.

Time to measure, and do it properly. Don`t think that if you have your battery at the back, and want your unit at the front, that the length of the wire will equal the length of you boat. Believe me, the wire will be a lot longer, so do the work and don`t guess. As an example, my boat is 15 feet, the cable from my rear battery to my console panel is 21 feet.  

So now you know why you need to use a minimum size of wires, and you know the length and maximum draw. How can one find that minimum size? That calls for some calculation, and if you feel like testing your skills in math, you can do that manually. For those of us that are a bit more lazy, there are several on-line calculators that do this for us, and one of the better is from BlueSea: http://circuitwizard.bluesea.com/# That calculator is also available as an app on your smartphone, and that is what I`ll use as an example here.

Let us say you have bought a HDS 9 Live, and by looking in the installation manual you have found that this has a maximum draw of 2,9A that we will round up to 3A to keep things simple. (I like "simple".) You have measured in your boat and found that the total length of wiring will be 21 feet.

Open the app, choose "Calculate Wire Size":
Calculate Wire Size
This opens the main menu, just press "Voltage" to get going, and the app will take you through the rest:
Don`t worry, the app will take you through all of these inputs.

12V for the HDS Live in our example.

This we know from the installation manual.

We measured 21 feet, but since the electricity goes to the unit and back - double it.

For sensitive electronics, use 3%, for TMs and pumps etc. use 10%.

If the wiring is labeled with temperature, use that. If not input 60.

We typically have outboards, so that is a "no".

Number of strains in the wire. You don`t want to use anything with less than 4 strains in a boat.

Enough for a full day of fishing.

Typically yes.

Almost done, press "Calculate"
The app will do the calculation for you, and output the minimum size of wiring to use. Keep in mind that you can always use larger wiring (lower AWG), but never thinner wiring (higher AWG).
Minimum wire size according to your input.

Same as above, only in metric numbers.

That was it, not hard at all as long as one has done ones homework and know the draw and the total length of wiring. As mentioned you can use thicker wiring, that will give even less voltagedrop, and perhaps your next unit will be a 12, and not a 9 like in our example. If you oversize you can update electronics without running new wires every time you go bigger on your unit. Now off to the shop to get what you need, but before you run off take a few minutes to read some info on what fuse to use:


Fuse

In your manual, there will usually be something on what size fuse to use, but what the manual seldom tells you is that that size is the MINIMUM size to use. I`ll let you in on a little secret:

The fuse is NOT there to protect your unit, it is there to protect the wiring.

After reading that you probably think I`m crazy, so allow me to explain the reason for my bold statement.

A fuse will break or trip if the current (A) passing through it supersedes the fuse rating. Therefore, if you use a 5A fuse, and for some reason there is a 6A current going through it, the fuse breaks. That is the SOLE purpose of the fuse, it only protects against rising current. It does not protect against rising voltage, or a fool connecting the negative wire to the positive pole on the battery. Here comes the kicker - it is your unit that draws the current, the battery is not "pushing" out current that there is no need for. The only way to get a higher current flowing then your unit uses, is to short-circuit the negative and positive wire, and that has to happen AFTER the fuse in order for the fuse to break. If that short circuit happens between the fuse and the battery, the fuse will never know it and it won`t break, this is why a fuse should be placed as close to the battery as possible, NOT as close to your unit as possible. 

What you need to protect is the wiring, so it does not overheat in case of a short circuit (or a user connecting equipment that draws a higher current then the wires can take without building up heat). 
Blade-type fuses work well in boats (photo; jula.no)

Moral: As long as you have taken the time to correctly calculate the wiring needed (which you have), you can use the fuse recommended in the manual, or a larger fuse. Since you now have the BlueSea app, you can use that to see what size fuse you can use on the wiring you have choosen. In our example, the manual says minimum 4A, and the app says 4 to 10 so our calculation was correct and you can use any fuse between 4 and 10A.

Keeping things tidy.

Using proper panels in your boat can help keep all the wiring tidy. I for one hate those loose fuses hanging off wires, and I hate loose wires. Keep it simple, use black wires for negative (ground) and red for positive (power), and look into using fuse-panels instead of having a zillion wires going from the back of the boat to the console or front. I highly recommend having at least one panel at the console, and in many cases one up front as well, both controlled by the main breaker in your boat. BlueSea fuse panels are great for such use.

You don`t have to soldier connections, crimping is just as good as long as the wiring is multi-strand and you do it properly. Here is one example:

Crimping is more than good enough as long as it is done properly.

Ready for connecting units.


Todagers fisketur til Langesund

$
0
0
Denne vinteren har vært spesielt snill mot oss som er glad i båtfiske. Som et resultat av dette begynte jeg allerede i slutten av januar å pusle med tankene om å ta en vintertur til Langesund. Så begynte det å blåse, og det så egentlig ikke ut som vinden hadde tenkt å gi seg med det første heller.  Endelig dukket det opp en åpning på yr.no hvor det var akseptable forhold, og når dette til og med klaffet med vinterferie, ja da var det ingenting å lure på. Jeg ordnet meg fri både på hjemmebane og på jobb og allierte meg med Jørgen Andersen og Fredrik Tronhuus som mannskap på turen. Jørgen kunne være med på torsdag og Fredrik kunne bli med på fredag mens undertegnede da skulle fiske begge dager. Målet for turen var selvfølgelig å komme seg ut på dypet og forsøke seg på lange og brosme, samt om været tillot det, skate.
Når endelig dagen for avreise kom hadde gradestokken sunket betraktelig. Det som i utgangspunktet skulle være en relativt rolig dag vindmessig var oppjustert til 6-7ms vind i Langesundbukta. Mange andre ville nok da droppet turen, men ikke disse tre fiskeidiotene. Her var det bare å kle seg for kulde og vind og komme seg avgårde.
Avreise fra Konnerud torsdag morgen i -8 grader...
Vel fremme i Langesund kunne vi heldigvis konstatere at klimaet var noen grader mildere. Vinden så i utgangspunktet ikke så ille ut heller.
Mens jeg ventet på Jørgen fikk jeg tid til å gjøre en liten filmsnutt om det utstyret jeg har i båten for tiden, det har jo skjedd litt av hvert i vinter. I påvente av ett nytt innlegg i serien "Prosjekt Ibiza 20 Sport" så kan de som vil få en liten oppsummering her:

Så snart Jørgen dukket opp ble båten sjøsatt og kursen satt utover langs 10-graderen.
Veldig fin båtrampe i Langesund. Bildekk eller annen beskyttelse langs muren hadde gjort seg dog.
To håpefulle fiskeidioter på vei ut.
På vei ut fra Langesund så forholdene egentlig ganske greie ut, men det tok ikke lang tid før vi innså at både vind og sjø var i øvre sjiktet av hva som er gunstig for oppankring på dypet. Da vi var fremme ved en av de innerste fiskeplassene innså vi raskt at vi kom til å få en tøff dag. Kraftig vind, bølger og strøm gjorde det rett og slett umulig å ankre opp. 3 knop drift klarer ikke engang en Motorguide å hamle opp med når bølgehøyden er såpass høy i tillegg. Vi bestemte oss derfor å følge fjellvettregel nr. 8 (som også passer utmerket på sjøen), "vend i tide, det er ingen skam å snu". På dette tidspunktet var egentlig gode råd dyre, men vi valgte å kjøre inn til Hogga og forsøke der. Her var forholdene litt bedre, men fortsatt mye drift og bølger. Vi så likevel fisk nede på 150m så vi bestemte oss for å la Jørgen å gjøre et lite slipp her mens jeg skulle holde båten rolig med hovedmotor.
Jørgen forsøker seg på Hogga.
Dessverre lyktes vi ikke på Hogga heller og tok derfor turen over til Finsbåen hvor det var langt snillere forhold. Heller ikke her var den noen hjemme og selv en tur innom Helgeroa for å fiske på grunna ga resultat. 15.00 tok vi avgjørelsen om å kjøre inn. Vi hadde da kanskje fått fisket effektivt i 2-3 timer, med andre ord rimelig håpløst. Likevel, slike turer lærer man mye av og litt sosialt samvær med Jørgen ble det iallefall. Jørgen vendte nesa hjemover til Konnerud mens jeg skulle overnatte i Langesund og dra ut med Fredrik dagen derpå hvor det da var meldt langt mildere vær og bedre vindforhold fra morgenen av.
Tilbake i Langesund dag 1. Ibizaen ved siden av Team Trutta Raymarine sin båt.
På kvelden ble det tid til et burgerbesøk hos Roger Nilsen i Trutta Sportsfiskeklubb. Jeg og Roger kjenner hverandre fra barndommen av, har jobbet sammen i flere firmaer og har mye av de samme interessene (ja sånn rent bortsett fra at jeg har sluttet å følge med på 22 mann som løper etter en ball). Langesund har jo en ganske unik plass i norsk sportsfiskehistorie og Trutta Sportsfiskeklubb har et miljø med ekstremt mye erfaring og kompetanse på fisket utenfor Langesund. Praten gikk løst og Roger delte villig av sine erfaringer og annet av tips og råd for å lykkes med fiske på dypet. Det skulle vise seg å være lurt å ta en prat med Roger, mer om det etterhvert.
Roger Nilsen i Trutta Sportsfiskeforening er ikke ukjent med fiske på dypet. Her under landing av Håkjerring i Trøndelag. Foto: Vilhelm Skilhagen
Dag 2 kom og værutsiktene var bra, iallefall fra morgenen av. Det skulle blåse opp på ettermiddagen så vi visste vi måtte komme oss raskt ut for å få utnyttet den lille fisketiden vi kom til å få . Målet var å komme seg helt ut til området rundt 10-graderen og forsøke oss på hvitskate. Slikt kan kanskje virke optimistisk, men den som intet våger, intet vinner.
Dag to, Fredrik på plass i båten.
Det var drøye 20 nautiske mil ut plassen vi hadde siktet oss inn på, hvilket vil si ca. en times kjøring når det er litt sjø.
På vei utover til 10-graderen, rolige forhold fra morgenen av.
Langesund i det fjerne.
Vel fremme ankret vi opp med Motorguiden over en dybte på drøye 400m. Fredrik, som er mest gira på lange og brosme, gikk for en hattifnattrigg og et paternoster med to opphengere over bommen mens jeg gikk for et skatetakkel med glidebom.
Fredrik med hattifnatten sin, Motorguiden i bakgrunnen holdt oss der vi skulle være.
Første slipp unnagjort, da er det bare å vente. Jeg har forøvrig rigget opp min gamle Simrad NSS9 Evo2 i baugen slik at den som fisker der også kan følge med på det som skjer under båten.
Etter en times venting var det på tide å sjekke agnet. Det er nemlig slik at det finnes nok av agntyver nede i dypet, slimål er nok den verste når du fisker på bunn, tett fulgt av svarthå. Slimål er vanskelig å håndtere, kommer du til et sted med slimål kan du nesten bare flytte på deg med en gang. Og dessverre, den var definitivt til stede.
Restene av agnet på slepet mitt, inkludert slimål.
På dette tidspunktet var klokka bare såvidt rundet 11.00 men vinden hadde allerede snudd og begynt å ta seg opp så vi bestemte oss for å skrinlegge skatesatsingen og heller flytte oss litt lenger inn på grunnere farvann og se om forholdene tillot noen rolige drift etter lange og brosme. Vi rigget opp med hver vår hattifnatt med hel makrell, havfiskebom og et paternostertakkel med to stk. 10/0 kroker agnet med makrellfileter.
Undertegnede venter på litt action.
Allerede på første driftet fikk Fredrik kontakt med noe som han først trodde var bunn (ja, dette er jo en klassiker), men som han etterhvert kunne konstatere at "ville bli det største han hadde landet i norske farvann" om vi fikk den i båten.
Fredrik kjører tung fisk.
Ble tungt etterhvert gitt. Måtte sette seg ned.
Etter en 10-minutters pumping fløt fisken opp til overflaten og vi kunne kleppe og hale den ombord. Ei kjempestor lange! Vi skjønte med en gang at vekta fort kunne bikke 20kg. Herlig følelse når man drar ut under slike forhold og likevel klarer å lykkes! Fisken ble mål på land og lengden ble 147cm og vekta stoppet på 20.34kg! Gratulerer Fredrik!
Man kan se det på fiskeren, en herlig følelse! 
Helt grei rygg på den der.
147cm lange.
Etter dette ble det bare et lite drift til før vi konstaterte at været var blitt såpass ugreit at vi burde ha vendt snuten hjemover for lengst. Alle løse gjenstander i båten ble pakket ned og sikret før vi stålsatte oss for en turbulent hjemtur.
Det ble en våt og humpete hjemtur.
Skal vi oppsummere turen må vi jo si at vi hadde ganske lite effektivt fiske i løpet av to dager. Været var rett og slett ikke på lag. Likevel, når Fredrik klarer å lande lange på 20kg så kan vi ikke si annet enn at turen var en suksess.
Angående Langesund, fiske på dypet og værforhold. Jeg vil ikke anbefale hvem som helst å dra ut i liten båt fra Langesund om du ikke er kjent og har erfaring med dette. Sikkerhetsmessig er det et minimum med VHF med DSC i båten. Vi hadde en Simrad RS35 montert i båten på denne turen. Sjekk værmeldingen nøye og husk at værmeldingen ikke alltid er riktig. Snu for all del når du merker det blåser opp og husk at forholdene der ute i Skagerak kan virke greie, men når du nærmere deg kysten igjen så kan forholdene bli langt vanskeligere. Vi hadde en litt i overkant tøff tur inn, med vind fra sør-sørøst, vi fikk kjørt oss med høye bølger som bryter og sideveis vind. Heldigvis har Ibizaen vist seg som en meget sjøsikker båt og vi holdt en marsjfart på 20-22 knop stort sett hele veien.
Takk for turen Jørgen og Fredrik, det blir nok snart retur til Langesund.
Hilsen Atle

Gjesteskribent i Team Colibri

$
0
0
Faste lesere har sett en leiesoldat dukke opp sammen med Atle på Facebook-siden eller Instagram-kontoen til Team Colibri. Nå skal Fredrik Tronhuus være bidragsyter i Team Colibris kanaler.

Det er særlig to ting som står i hodet mitt: havfiske og sjøørret. Disse tingene har jeg dyrket rimelig aktivt (og nerdete) de siste årene, men drevet med hele livet. Jeg er fra Nøtterøy utenfor Tønsberg, så saltvann er aldri langt unna. 
Ny pers på lange, 20.34kg, tatt på fisketur med Atle utenfor Langesund i vinter.
Snakker om Oslofjorden og Skagerak: ting er ikke som det alltid har vært her. Som barn visste jeg akkurat hvilke "hull i bunnen" jeg skulle senke sluken for å få meg en liten torsk. Mange meterne fra land var det heller ikke. Slik er det ikke lenger... Dette er en av mine hjertesaker. 

Utenfor sesong (når er det egentlig?) går tiden med til å knyte takkel, lese fiskebøker – sikkert pløyd gjennom 20-30 bøker de siste årene. Kommer tilbake med noen anbefalinger i senere innlegg. Eller å vedlikeholde utstyr. Det er mye kos for meg i å knote med å ta vare på utstyret.

Sofie 8 mnd på fisketur
På privaten har jeg samboer og en datter (1). Med en liten datter er det stas å skape de opplevelsene jeg selv satt høyt som barn. Små barn og fisking trenger ikke være en motsetning, selv om det selvsagt krever noe mer logistikk. Det kan være at vi kommer tilbake til dette på bloggen senere.


Skitt fiske!

Sportslig hilsen,
Fredrik

Lowrance Hook 2 versus Lowrance Hook Reveal

$
0
0

You have to hand it to Lowrance when it comes to the name of their new entry-level line of sonar and chartplotters. We all want to hook up, and what better way to do that then by having our marine electronics reveal to us where the fish are?
Hook2 vs Hook Reveal

But is the product as good as the name, or are we simply seeing the older Hook2 re-packaged with a new name? In this article we will dive into the technical differences, and try to decipher those into what really counts, how those differences can impact your fishing and boating.
Hook Reveal in three sizes

 For those who don`t like to read, we can sum up the main differences right now:

  • FishReveal
  • Genesis Live
  • Better transducers
Before we embark on the details, let`s take a quick glance on the Lowrance-units in 2020 so we all know where we are:
Lowrance line-up 2020

What the above list does not mention, is that the x-versions of Hook2 continues into 2020, as an even more budget-friendly alternative then Hook Reveal. Hook Reveal is available in these configurations unit/ transducer:

Hook Reveal overview
The above overview might look like Navionics is out of the question, but it is not. The point is that Genesis Live only works with AT5-based mapping (like the preloaded map, C-Map navigational maps, C-Map Genesis or your very own maps made with Reefmaster.) Hook Reveal will NOT have Navionics Sonarcharts Live (like Elite Ti2 and HDS does), so if Navionics is your preferred mapping, you cannot use live-mapping with Hook Reveal.

All of the Hook Reveal variations has 2D, DownScan and a "proper" chartplotter. (No x-models, those will live on as Hook2 though - once again a change we like). TripleShot-versions (7 TripleShot and 9 TripleShot) will also have SideScan, but more on that under Transducers. Hook Reveal will be available as "portable pack" or "ice combo" for those who prefer to use their units outside of their own boat.

With that said, let us dive into the details.

Units - hardware

Looking at the housing, there are some subtle changes. Where some of the Hook2-units had the memorycard on the front, only covered with the rubber Lowrance-logo, Hook Reveal in 5 and 7 has the memorycard in a more sheltered location on the side of the unit. For Hook Reveal 9 the memorycard is in front behind a latch as we are used to from HDS:

Details on Hook Reveal 9
The button-layout is exactly the same on Hook2 and Hook Reveal, including the Exit-button we all missed on the models before Hook2. The menus and sub-menus are also the same, excellent interface and amongst the easiest units out there to operate. 

One thing we would like to have seen updated, is the push-style connectors on Hook2:

Push-style connectors on Hook2 - continues on Hook Reveal
In theory the push-connectors sounds good. But in real life, screw-on connectors are more fail-safe and lasts longer, something you can see a lot of examples on in different forums and on Facebook. I have seen numerous Hook2-owners not pushing the connectors hard enough, or not aligning them properly in the unit before pushing them in. Definitely a user-issue, but with that many users having these issues it is clear that the design should be changed.

As for sizes, Hook Reveal comes in 5, 7 and 9, all with a widescreen-like orientation. The 4 and 12 from Hook2 is not continued, and from our viewpoint that is a good thing. The 4 was simply too small with the widescreen-like screen (unlike the older Hook where 4 was portrait-style and made sense, I still use one of those for ice-fishing) and the 12 might be good value for the screensize but if you think about spending that much the Elite Ti2 will probably suit your needs better anyway. 

The screens used on Hook Reveal is the same as on Hook2:
Hook Reveal screen-resolution, nits and draw.
The screen-resolution and nits are exactly the same as on Hook2, and the draw is so close it is hardly worth to mention. No big surprises there, but worth mentioning as we have seen others claim Hook Reveal has better screens. That is an easy mistake to make though, as the palettes for StructureScan has changed, and might give an illusion of better screens. (More on that under software)


Units -software

As you have just read, there is not much happening with the units house and screen. But there is quite a bit of change on the software, enabling FishReveal and Genesis Live.

FishReveal is simply put the fish-arches from 2D overlaid on the DownScan-image. This might sound like a FishID-clone, but it is not. FishReveal has been a feature on Elite Ti/Ti2 and HDS for a few years, and is proven technology which we are especially fond of in a single-unit setup. (As opposed to having several units.) Single unit setups is exactly what we think most Hook Reveal users will use, and the really good thing with FishReveal is that you now get all the info you want from directly under your boat from looking at just DownScan, not having to do 2D and DownScan in a split screen. Since we are big fans of dividing our screen in chart and sonar, we now run chart and DownScan (with FishReveal) and end up with more usable screen-realestate then before.  


DownScan with FishReveal.
Another BIG step up from Hook2 to Hook Reveal is Genesis Live. Genesis Live means live updating of depth-contours on your chartplotter, based on depth from your 2D-sonar. This can be used with no mapping as background, with the built-in mapping, with Genesis Social Map or with your very own mapping created with Reefmaster or similar software. 


Genesisi Live in action.
The screenshot above is from my HDS (Gen 3) but will look the same on Hook Reveal. In that screenshot I have used previous sonarlogs to create a map with Reefmaster, combined with background (the trees on shore in this case) from Open Street Map, and while I now log sonar to "fill" the gap in my Reefmaster-map I also use Genesis Live to have a ready to go map right there and then. 

Under Units - Hardware we mentioned new palettes for StructureScan making some users claim the screen itself has improved. The screens are the same as on Hook2, but the new palettes give you images almost as good as Active Imaging on the more expensive Elite Ti2 and HDS.


Hook Reveal SideScan (photo; lowrance.com)
Lowrance have sharpened their game with the new palettes, it enhances the structure shown making it easier to spot hard structure.  


Transducers
My main complaint with Hook2 was the 2D-elements used in the transducers (Bullet, SplittShot and TripleShot). I get the point, the extremely wide coneangle of over 40 degrees at 200 kHz made every Hook2-owner see arches, almost regardless of how bad they mounted their transducer. But the downside to extremely wide coneangle on 2D is that you have no idea where those fish are within the cone, bottom-composition and structure get averaged out to a point where it is hard to tell what you are looking at, and the combination of low power and wide coneangle makes for poor performance while on-plane or over deeper water than 30-is feet. In short, the Hook2-transducers where aimed at the shallow water-bass angler who did not care about on-plane performance. Most anglers did not fit the bill...

We and others addressed this with Lowrance from day one, and with Hook Reveal they really did pull through and made big changes to all but one of the transducers.

TripleShot unfortunately goes on unchanged, but the 83/200-HDI is upgraded and we have a new 50/200-HDI:

Hook Reveal transducers
Both the HDI-versions are the same as we have had for a few years on HDS and Elite, only with new connectors and some simplification of the housing. These have been producing good sonar for years, and we are happy to see them applied to the Hook Reveal range.

Here are few photos from our (so far short) testing with Hook Reveal, in this case a 5 SplitShot/ HDI with 50/200-HDI. Depth in meters on all photos and screenshots, so multiply by three to get feet:

On our way towards the deep. 
No issues at close to 600 feet in high chirp.
No issues in low chirp either, and note that this is in auto-mode, no manual tinkering.
We will follow up with more testing and screenshots as we get some more time with Hook Reveal, so far we have only had a couple of hours on it and as you can see the purpouse of that test was to check how it handled deep (salt-)water. Here is a screenshot from a Hook2 7 Splitshot/HDI in similar conditions:

Hook 2 Splitshot
With this kind of deep-water perfomance on an entry-level unit (and transducer) we are confident our future testing in more shallow water will prove Hook Reveal to be a good alternative at this price-point, but stay tuned for more Hook Reveal as the season progress.

For those who want both SideScan and good 2D, the TripleShot can be upgraded to TotalScan using adapter 000-14069-001. (The same adapter as used with Hook2.) The downside to that is by the time you have bought both the Hook Reveal TripleShot, the adapter and the TotalScan, you are so close to the price of Elite Ti2 with Active Imaging 3 in 1 that the discussion to trade up will be mostly academic.


Conclusion 

Hook Reveal is what Hook2 should have been from the start, and Lowrance seems to have corrected almost all of the things we did not like with Hook2. We would like to see a new TripleShot as well, or at least the Hook Reveal TripleShot sold as a bundle with TotalScan and adapter, and we would like to see the push-connectors replaced with screw-on connectors. But apart from that, Lowrance has done a good job on Hook Reveal and brought impressive value to this price-range.

Team Colibri will receive a Hook Reveal for more in-depth (pun intended) testing during 2020, so watch this space for more on Hook Reveal.

PS - Once you have spent the $ and bought a unit, Hook Reveal or other, don`t forget about correct wiring and fuse. More on that in THIS article.

More "VS"-articles:
Hook VS Hook2
HDS Live vs Elite Ti2
Viewing all 611 articles
Browse latest View live