Vi har etterhvert testet en god del av stengene i Prorex-serien til Daiwa. Fra de letteste abborstengene til de som er tiltenkt tyngre gjeddefiske. Og vi har latt oss imponere alle mann. Selv om det er Dag R og Lars som har stått for testrapportene har jeg hatt anledning til å leke med godsakene jeg også og jeg har lenge hatt lyst til å prøve toppmodellen, AGS, klasset opp til 120g.Mine forventninger var skyhøye. Hva sitter jeg igjen med etter en sesong med Daiwa Prorex AGS 802XHFB -120 kombinert med Daiwa Costal TWS 200HSL?
Grunnen til at jeg ønsket meg akkurat denne stanga var at 120g er det jeg oppfatter som en klasse som kan sies å være all-round. Vi er stadig innom spesialstenger, til tungt eller lett fiske, til spesielle arter eller spesielle fisketeknikker. Personlig finner jeg masse glede i å grave meg ned i det som er sært, og drar gjerne med meg en haug med stenger, det til en slik grad at jeg ofte kommer hjem fra tur uten å ha brukt alle stengene jeg tok med. I all ærlighets navn rent sløseri.
Men hva med de som bare skal ha én stang? Ser vi på et gjennomsnitt av gjeddebaits rundt 15-20cm med 10-20 grams jiggskalle er vekten gjerne et sted mellom 80 og 140 gram.
![]() |
| Storms T-bone er perfect match med AGS -120. |
![]() |
| Og Kinetic Playmate 62g/ 20cm. |
Stanga må altså klare å spenne opp disse kastevektene uten å kollapse. Men det er en ting som er fort gjort å glemme; en all-roundstang må også fungere med lave kastevekter. Markedet flyter jo over av artige baits. Selv synes jeg det er lite som slår kveldsfiske etter gjedde med noe som svømmer i overflata. Eller hva med en økt etter lyr eller sei i saltvann?
![]() |
| Gjeddefiske med AGS -120 og Coastal TWS 200 |
Førsteinntrykk er viktig, og Prorex-serien ser bra ut. I hånda føles den lett og godt balansert. Stanga har et minimalistisk design sammenlignet med mange andre gjeddestenger. Den har mer til felles med trendene innen abborstenger. Såkalt "exposed blank", altså delt bakhåndtak, håndtak i EVA-skum og manglende fremre håndtak gir et moderne utseende. Vekta er oppgitt til 160 gram. Lengden er 8,2 fot, og egner seg godt til fiske fra båt. Jeg liker bakhåndtaket godt, og synes det både ligger godt i armhulen og gir en god pendel ved kast. (Men jeg har en liten høne å plukke med det også, mer om det til slutt.)
![]() |
| Perfekt balanse og deilig å kaste med hele dagen. |
Stangemnet er laget av karbonfiber. De fleste produsentene lager stangemner av karbonfiber, så det i seg selv er ikke revolusjonerende. Kampen står om å utnytte egenskapene i konstruksjonen best mulig. Kombinasjonen av tykkelse på fiber, retningen på fibrene og mengden resin/bindemateriale påvirker egenskapene. Daiwa har sin X45 Bias-konstruksjon. Det vil si at karbonfibrene ligger 45 grader mot hverandre. I tillegg har de lagt på et lag ytterst som er spunnet rundt stangemnet. Aksjonen i AGS er oppgitt til Extra Fast, og den er rask. Den er faktisk overraskende kvikk til å være en gjeddestang. Igjen kommer vi tilbake til abborstengene. Til de tyngre jobbene har stanga en solid rygg. Toppen er ganske følsom, og med lette baits er det toppen som jobber. Den gir også god respons på hva som skjer i andre enden av lina. Et godt stangemne forteller om baitet slepes i grus eller gjørme, om det treffer en stein eller en stokk, eller om det rett og slett er en av de dagene da gjeddene bare smaker forsiktig på det du presenterer for dem. Dårlig følelse i stangemnet fører fort til at jeg setter et realt mothugg i en tømmerstokk...
![]() |
| En fordel med lettere utstyr er at de mindre gjeddene også blir mer morsomme - og det er de man får flest av. |
Prorex AGS har stangringer av karbonfiber, såkalt Air Guide System. De er konstruert med en profil som skal hjelpe lina lettere ut av snella. Jeg skal innrømme at jeg var skeptisk til holdbarheten på ringene. Jeg liker ikke å dele stengene mellom hver økt, og legger de gjerne i bilen i hel lengde, normalt med stangsokk. Etter en hel sesong er de like hele, og jeg ser derfor kun en fordel med den reduserte vekten slike ringer gir.
Snellefestet er levert av Fuji. De er markedsledende innen stangkomponenter, og skuffer ikke på Prorex heller. Som på de lettere modellene er det litt racerbil-/romskipstil på snellefestet. Stangemnet synes gjennom, og det er fine detaljer på aluminiumsringen. Det viktigste er selvfølgelig at snella sitter skikkelig godt, og ikke løsner. Jeg monterte snella på stanga da jeg fikk den, og den sitter like godt etter mange turer. Alt i alt får man mye for ca 2300,- her.
Daiwa Coastal
En ting er å finne en stang til all-roundbruk. I tillegg må man også ut og finne en passende snelle. Mitt valg til denne komboen falt på en Daiwa Coastal TWS 200HSL som koster rundt 2500,- Dette er en moderne lavprofilsnelle. Med en vekt oppgitt til 230 gram gir denne fin balanse på AGS-stanga. Som nevnt innledningsvis er det viktig for meg å kunne kaste lette baits også. Jeg tilbringer endel tid i Vansjø, og selv om det er mye gjedde der er snittstørrelsen langt fra norgesrekorden. Da blir det bare feil å stå og denge med det største og tyngste dagen lang. Det stiller en del krav til hva snella bør være i stand til. En snelle til lettere fiske må være lett. Samtidig må den takle å kaste med vekt opp imot 150 gram. Coastal har aluminiumsstativ. Det er et kompromiss som trekker opp vekta, men som samtidig er svært vridningsstabilt og holder alle komponenter på rett plass ved belastning.
Coastal har 7 kulelagre. Som navnet på snella avslører har den rustfrie kulelagre. Disse har høy kvalitet, og skal klare bruk i vann med høyt saltinnhold bedre enn sneller med tradisjonelle lagre. Ved normal bruk er eneste indikasjon på dette at snella føles veldig myk og behagelig.
En annen viktig detalj på snella er Daiwas etterhvert ganske anerkjente linefører, T-Wing System (TWS). Dette er en linefører som endrer stilling ettersom spolen er frikoblet eller innkoblet. Når tommeltangenten trykkes ned frikobles spolen samtidig som den T-formede lineføreren endrer vinkel. Den øvre delen av T'en er bredere slik at lina kan flyte lettere gjennom. Jeg synes ikke dette utgjør spesielt stor forskjell med tyngre gjeddebaits. Da er vekten såpass høy at lina dras av snella uten at motstanden er merkbar.
![]() |
| TWS - Innkoblet til venstre, frikoblet til høyre. |
Med baits med lav vekt opplever jeg at det er lett å finne en optimal innstilling på snella slik at jeg oppnår en god balanse mellom lengde på kast og sannsynligheten for backlash. Det er verdt å merke seg at dimensjonen på lina har litt å si for hvordan snella oppfører seg. Jeg har prøvd med både 0,33 og 0,25mm braid-line og synes forskjellen med lave vekter er merkbar. Daiwa har gjort en liten endring på de siste snellegenerasjonene sine; de har økt avstanden fra spolen til lineføreren. Dette gjør at vinkelen blir mindre, og lina flyter derfor lettere gjennom lineføreren. Dette er en aldri så liten revolusjon, og jeg tror flere produsenter vil ta etter Daiwa her.
En annen faktor som gjør Coastal til et godt valg er Daiwas kastebrems. Denne snella har fått Magforce. Systemet er magnetbasert, og det er altså ingen friksjon. Vi i Team Colibri har etterhvert fisket mye med ulike snellemodeller fra Daiwa, og har blitt godt kjent med flere utgaver av denne kastebremsen. Fordelen med Magforce er at den er veldig stabil, og lett å justere. Coastal har grunnmodellen, uten fjærbelastning på aluminiumsspolen, og jeg opplever at denne er tilstrekkelig til å kaste med baits ned mot 25-30 gram. For å få god en god indikasjon har jeg kastet en del med ulike typer wobblere og poppere. Da har jeg både lav kastevekt og høy luftmotstand. Kastebremsen bidrar til at snella kaster akkurat så godt man forventer av utstyr i denne prisklassen, og at du trygt kan la mindre erfarne få prøve seg uten å frykte kråkereir.
I tillegg til kastebremsen er også størrelsen på snella med på å gi et inntrykk av lav vekt. Den føles liten i hånda. Kombinert med en sveivarm på 122,2 mm med relativt store knapper av EVA-skum. Dette gir mye moment ved innsveiving, og passer godt med det stive aluminiumshuset.
I praksis.
Det første jeg tenkte da jeg holdt kombinasjonen i hendene var "dette var lett og stivt". Den umiddelbare fordelen er god følelse med alt som skjer i enden av snøret, men er motposten en stang som kneler under hard belastning eller gir kråkerede på snella i annethvert kast fordi tuppen overspennes?
Trofaste lesere husker kanskje Dag R sin test av
Shimano Yasei 40-120 tilbake i 2016 eller
Abu Veritas 2.0 40-100 i 2015? Jeg kan også nevne ABUs Victis 40-100 sånn for referansens skyld. Her plasserer jeg Veritas og Victis i samme "type" aksjon og følelse som AGS -120, mens Yasei havner i "typen" som er mer klassiske gjeddestenger og der kan vi putte inn Zvartsonkers tilsvarende (som forøvrig er en av stengene i
min bod) mens vi ramser opp. Jeg vil påstå at sneller handler mye om hva som er eller ikke er bra, teknikken avgjør, mens stenger etterhvert handler mye om smak og behag. AGS -120 treffer meg rett i hjerteroten, den kaster svært godt, den kan presses litt over 120g om nødvendig men trives klart best der mye av mitt litt tyngre fiske er.
Snella har litt lavere sidevegger i forhold til mange av snellene enn jeg er vant til. Vanligvis legger jeg tommelen over snella så den hviler mot konstruksjonen over snøreføreren. Med Coastal og full spole kan jeg ikke det, fordi multifilamenten da tar oppi tommelen min. Løsningen er å ha tommelen langs med høyre gavel i steden, noe som føltes litt rart i starten men som har fungert helt fint i praksis.
![]() |
| Kan ikke holde slik.... |
![]() |
| Men sånn må det holdes. |
Jeg bruker forresten hansker i størrelse 9, og med mine never ligger snella ellers fint i hånden.
Som du sikkert skjønner er jeg begeisteret for denne kombinasjonen. Jeg har egentlig bare to ting å plukke på, og det er rene bagateller. Den ene er et ubrukelig krokfeste og den andre er at den nederste stangbutten kunne vært litt flatere på toppen for enda bedre støtte mot underarmen.
Det viktigste inntrykket jeg sitter igjen med etter en sesong med denne kombinasjonen er at det er en pakke med mange bruksområder. Den er et supert valg hvis man kun skal ha én stang og snelle, som skal takle både gjedde og en god dose sjøfiske. På sett og vis er dette et godt eksempel på at man får akkurat det man betaler for, samtidig som det viser hvor unødvendig det egentlig er å ha en skog av stenger i boden.
![]() |
| Min største gjedde i testperioden ble 5,7 kg kampvillig mjøsgjedde. |
.png)
