Quantcast
Channel: Team Colibri
Viewing all 612 articles
Browse latest View live

Rødenessjøen 03.11.18

$
0
0
2018-sesongen har bestått av mye prøving for min del, dagen i dag var intet unntak.

En av tingene som skulle testes denne gangen var ny plassering av Airmar TM185HW, denne gangen enda litt høyere, lengre fra motoren og tilnærmet vannrett i forhold til vannlinjen.
Ble det bra nå da?
Igjen ble det fisketur med barn, og med det blir det nødvendigvis mer trykk på "tur" enn på "fiske". Da passer det fint å utforske nye steder, og i dag ble det Rødenessjøen i Haldenvassdraget. Det første som møter oss er en båtrampe som fortjener hederlig omtale. Dette er rett og slett perfeksjon, her er KARTLINK:
Eksemplarisk båtrampe ved Rødenessjøen.
Som sportsfisker med båt på henger møter man mange dårlige båtramper. Selv splitter nye ramper kan være helt elendige da det tydeligvis ikke er en forutsetning at man noen gang har brukt en båtrampe for å få i oppdrag å lage nye ramper. Men denne rampen var et skoleeksempel på hvordan det bør gjøres.
Passe lang og med perfekt vinkel.
Starwelden gikk pent av hengeren og siden det ikke var andre der som skulle bruke rampen kunne vi fortøye midlertidig i brygga mens vi gjorde oss klare for avreise.
Hjelpebrygga ved siden av kunne hatt gummiert kant men er ellers helt topp.
Også når båten skal opp igjen gjør perfekt vinkel at det holder at man så vidt har vann på dekkene.
Med perfekt vinkel på rampa går båten av og på som en lek.
Siden jeg aldri har vært i Rødenessjøen før sender jeg en takknemlig tanke til de som har logget som helter for å lage kartet hos Dybdekart.no også- Kartet er allerede er oppdatert med mine logger og PNG-versjonen av kartet ligger åpent for alle. Spesielt en vik fikk seg et skikkelig løft etter vår visitt.

Før logging.
Etter logging.
Til dette bruker jeg ekkoloddopptak (sonarlog) som vanlig, men det er veldig greit med Genesis Live som rusler og går på kartplotteren mens jeg logger. Da ser jeg fort om det er noe ekstra spennende som kanskje bør logges en gang ekstra.
Lite agnfisk ute på dypt vann.

Desidert mest fisk langs kanten.
I bildet under ser du at jeg kan styre Trolling mode på min Mercury 115 Pro XS via Vesselview Link som igjen deles med HDSen via NMEA2000-nettverket. Trolling mode er en mulighet for å justere turtallet helt ned til 550 omdreininger, og jeg kan også styre dette via Mercurys multiinstrument i dashen. Men det er enklere og raskere å slå det av og på via HDSen, med hurtigmenyen til venstre.

Lite fisk inne på grunnflaket.
Vesselview Link gjør også at jeg får opp det meste av motordata på HDSen. Dette kan du uansett få via de noe rimeligere motor-interfacene, mens styringen av feks Trolling Mode og trim krever Link-modulen. Ser du nederst i høyre hjørne på skjermbildet under ser du forresten en ting jeg ikke har fått gjort enda, nemlig å koble tankmåleren inn på nettverket i båten.

Mercury motordata på Lowrance HDS.
Bortsett fra oppdagelsesferd hadde jeg med meg en splitter ny HDS 7 Live ut i båten i dag, Dette er siste reinkarnasjon i Lowrance sin HDS-serie, og du kan lese artikkelen vår om den HER, og en sammenlikning mellom nykommeren HDS Live og forgjengeren HDS Carbon HER. Dessverre har jeg ikke fått tak i noen av de nye ekkoloddgiverne til den enda, og da fungerer den i praksis som en HDS Carbon. Jeg skal uansett få dratt gjennom det jeg får testet ut uten de nye giverne i tiden fremover.
Struktur via StructureScan 3D på HDS Live

Fisk via StrucureScan 3D på HDS Live
 I bildet under har jeg blåst opp stimen til venstre i bildet over:
Værsågod å telle enkeltfisk
Kommende helg er satt av til vrakleting i Oslofjorden med nettopp HDS Live i hovedrollen. Så får vi håpe det blir lite vind for vind og ekkoloddtesting passer ikke sammen.

Etter et par timer var tålmodigheten slutt hos poden og podinnen, og vi måtte ha en runde på land for å brenne av litt krutt. Bortsett fra at jeg mistet min favoritt-abborjigg ved fiske fra land fikk jeg knipset et par bilder av båten. Neste gang skal jeg prøve å huske på å legge podinnens rosa pakksekk ned i en luke.....
Starweld Fusion 16DC 2018-modell i Rødenessjøen.

Flott er den.
Dessverre får jeg fortsatt ikke gode resultater med TM185HW i plan, den skal nok enda litt høyere opp. En annen ting som irriterer meg litt er at dette ble en ganske kostbar tur i praksis. Bompengekalkulatoren viser 92 kroner en vei:
Dyr kjøretur
Legg til 100 kroner i fiskekort, Inaturs gebyr på 20 kroner, bensin for bil og turen kostet meg lett 500 korner for to timer på vannet, uten å regne kostnadene ute på vannet med båtens bensinforbruk og mat/ drikke. Jeg er en tilhenger av veiprising, men nesten en krone per kilometer er i overkant. For 2019 er planen å kjøpe sesongkortet for Haldenvassdraget, det er rimelig til bare 400,- Men bompengene er sure penger.

Oslofjorden 11.11.18 - Bøttregn, problemer og fisk.

$
0
0
Som overskriften antyder ble det en fisketur med varierende utbytte. Noen dager føler man at man bare burde holdt seg i sengen.

Starten på denne dagen var nettopp en slik start. Du vet en slik dag da alt bare går lukt åt helv... Alt er stang ut, og du angrer på at du ikke tok fornuften fatt og ga beng i hele fisketuren. Når YR melder om 10-15 mm nedbør i timen og flomvarselet lyser mot deg, da er det nettopp en slik fornuftig stemme i bakhodet mitt som sier at det kanskje ikke er i dag jeg skal holde på utendørs, langt mindre dra på fisketur. Men siden Dag R og jeg hadde planlagt denne turen i flere uker, og jeg hadde en Lowrance HDS Live liggende som bare skrek etter å bli testet, ble det tur. Vekkerklokken ble satt til 05.30 så jeg skulle være på vannet og klar til 07.00. Faktisk var ikke været så helt galt 05.30 heller, helt vindstille og bare litt lett regnvær. Men det skulle fort endre seg.

Vi satte ut på Holmen, og bortsett fra at en politipatrulje svingte bortom for å ta galskapen i nærmere øyesyn, kom Starwelden min på vannet uten dramatikk. Men for et regnvær, det bøttet ned og lensepumpen på Starwelden gikk mer eller mindre kontinuerlig fra jeg bakket ned på rampen på morgenkvisten, og til vi kom hjem igjen. Heldigvis er den koblet mot et solid batteri som også får motorlading. Selv svanen ved rampa så ut til å drømme om tak over hodet og varmere tider.
Fornuftig svane.
På vei utover skal vi så slå på elektronikken, men NMEA-nettverket og modulene mine er livløse, ikke antydning til funksjon. Siden jeg har todelt strømforsyning til elektronikken ombord er det ikke noen krise, jeg må bare koble min Airmar TM185HW direkte i en HDS istedenfor i Sonarhub-modulen og så får vi leve uten StructureScan. Men litt irriterende var det, ikke minst fordi halve poenget med turen nettopp var å få testet HDS Live mer mot StructureScan 3D. Jeg ville helst sikre meg endel skjermbilder jeg kan bruke som referanse mot de kommende nye giverne til HDS Live, og kommende softwareopdpatering av selve StructureScan 3D.

Men den gang ei, så da ble det å pakke ned Liven også, og klare oss med min HDS Gen 3 ved førerplass og Dags HDS Carbon i front. Med en ekstra ethernetkabel mellom de to fikk vi et provisorisk nettverk på plass, siden alt av ethernet ellers går vis modulene bak, og dermed hadde Dag både ekkolodd og kart der han stod i "dusjsonen" foran. (Jeg tilbragte dagen under biminitaket lengre bak, og hadde det egentlig relativt tørt og fint der.)
Lowrance HDS 12 Carbon i front i dag.
Vi får ofte spørsmål om hvordan touchskjermene fungerer i regnvær, og som du ser på bildet ble unektelig HDSen i front rimelig våt i dag. Touch (og alt annet) fungerer dog akkurat som det skal, helt uproblematisk. Vi kan derimot ikke si det samme om Dags Iphone, selv om den tåler vann fungerer touch svært dårlig når skjermen på smarttelefonen blir skikkelig våt.

HDSen står forresten på et stativ fra Cisco som heter Sure-Lok. Dette virker som det er i en helt annen klasse enn for eksempel RAM-mounts og oser virkelig av kvalitet. Selv da vi fikk løft over hekkbølgene til danskebåten og bedrev lavtflyging i greie 30 knop, var det ikke antydning til bevegelse i festet. For øyeblikket står det ett slikt feste i båten min og ett i båten  til Dag R, så vi får komme tilbake til slitestyrken etter at vi får litt mer erfaring med festet.

Første stopp var på utsiden av Langåra. Her var det spinnfiske etter sjøørret som stod på agaendaen, og vi la de første kastene inn mot land akkurat i det det ble en antydning til første dagslys så timingen var bortimot perfekt.
Grålysningen er tingen.
Det tok heller ikke veldig lang tid før Dag meldte om at han var borti fisk, men det var jeg som endte opp med å være den første til å banne over at håven ikke var gjort klar.
Sjøørret - type tynn og utgytt (Foto; Dag Røberg)
Det er utrolig hva ett utgytt slips av en sjøørret, som i tillegg var feilkroket, kan gjøre med humøret på en dag som ellers var preget av mer motbakker enn godt er. Ørreten ble befridd fra kroken på min IMA Komomo II 90 og sluppet pent tilbake. Håper vi sees igjen etter at du har fått i deg noen kilo av all byttefisken vi ser på ekkoloddet i dette området.

Vi fortsatt å fiske av området vi hadde blinket ut for dagens sjøørretøkt, men til tross for både smånapping og følgere ble det ikke flere ørret i håven som nå var klargjort. Vi satte derfor kursen tvers over fjorden mot Steilene, og det var under den overfarten vi endte med et ganske greit svev da jeg ikke fulgte godt nok med i timen da vi passerte bak danskebåten. Heldigvis landet Starwelden forbausende mykt i sjøen med tanke på at den tross alt ikke har all verdens V-bunn. Alt ombord fløy veggimellom dog så jeg får prøve å ikke gjøre dette til en vane. Men litt artig var det også.....

Steilene leverte ikke, og ekkoloddet viste heller ikke særlig mye agnfisk så vi rigget om til lyr og kjørte til en lyr-plass rett på innsiden av Steilene. Under ser du delvis kartbildet fra C-Map sin Max N+ kartbrikke med dekningsområde EN-Y-300-41 (Norge og ned til Danmark) og delvis jagende lyr. Kartbrikken kommer vi tilbake til, men dette er C-Maps beste kartbrikke for Lowrance og Simrad og en knallhard konkurrent til Navionics.
Lyr.
Her var det både godt med agnfisk og ikke minst jagende rovfisk. Vi fikk flere lyr i området og Dag fikk også et par små torsk. Jeg har fått så lite torsk i Indre Oslofjord de siste årene at det er gledelig å se at de fortsatt finnes her, selv om de er små og settes ut igjen.
Torsk - en sjelden gjest i båten min om dagen
Lyr fikk vi flere av begge to, ikke det helt store størrelsesmessig men et er morsomt med litt action.
Dag med liten lyr

Undertegnede med litt større lyr (Foto; Dag Røberg)
Fiskemessig ble dagen definitivt en opptur, selv om været bare var utrivelig og elektronikken ikke ville leke med meg. Vel hjemme fant jeg feilen, og det er mye som tyder på at problemet er brukerfeil. Lithiumsbatteriet jeg bruker som forbruksbatteri var helt tomt, så enten har jeg krypstrøm så det holder (brukerfeil, for det er jeg som har koblet alt) eller så har jeg glemt å slå av hovedstrømsbryteren.

Nå er båten tømt for alt av utstyr, og jeg regner med at dette i praksis var årets siste tur med (min) båt.

Film - Grafham Water 2017

$
0
0
Vinteren kryper stadig nærmere, men som en trøst byr Lars på et lite filmatisk tilbakeblikk på en reise til England i 2017.

Den skriftlige rapporten fra turen hans kan du lese HER. Under er link til litt action med velfødde britiske abbor og gjedder.


Ser du ikke videoen? Prøv denne direktelinken: https://youtu.be/nr61CJAG6Oc

Status for båtrampen på Kadettangen, Sandvika

$
0
0
Jeg fikk spørsmål om jeg visste noe om status på båtrampen på Kadettangen, så da dro jeg for å sjekke.

Før Bærum kommune satte i gang med omleggingen av hele Kadettangen brukte jeg rampen her fra tid til annen. Her med min Silver Colibri tilbake i 2013;
Ahh, de gode gamle dager.
Den gamle rampen var rett og slett elendig. Den var både for slakk så båten måtte dyttes av hengeren, og for kort så på lavvann stod hengeren utenfor betongen. Legg til at parkeringen ikke var tilrettelagt for bil med henger, og denne rampen var en ren nødløsning for min del.

De siste årene har rampen vært stengt på grunn av ombyggingen der det er anlagt badestrand, friområde og stupetårn. Men nå nærmer det seg og slik ser rampen ut pt:
Rampen er ikke ferdig øverst, og er sperret med betongblokker 

Men resten av den ser veldig bra ut.
Den nye båtrampen er gedigen, og vil være et løft for sportsfiske med utgangspunkt fra Kadettangen i Sandvika. Den er bred nok til at alt og alle bør kunne rygge ned, akkurat passe bratt og skikkelig lang. Dette ser veldig lovende ut, så da er det bare å håpe at kommunen åpner den for almenheten igjen, og at parkeringsplassen tilrettelegges for bil med tilhenger. Undertegnede er invitert til infomøte med kommunen om hele sjøsiden av Sandvika, og da vil jeg selvfølgelig pushe på slik at denne flotte båtrampen virkelig kan brukes av sportsfiskere også i praksis.



Testet: Fullstendig ubrukelig nappvarsler

$
0
0
Innimellom gjør man rene bomkjøp her er Eriks siste...

Ismeitesesongen er på vei, og med det muligheten for å finpusse utstyret. Under ser du oppsettet jeg har brukt de siste 3-4 årene


Oppsettet har fungert bra det, men det har to svakheter. Den ene er dyp snø, noe jeg har løst ved å spa eller sparke bort snøen. Den andre svakheten er at to av de fire elektroniske nappvarslerne jeg har hatt har sprukket i plasten rundt skruen som holder de oppe. De har rett og slett ikke tålt kombinasjonen av minsugrader og hard behandling i pulken under transport.
Patentet mitt går i oppløsning.
Derfor har jeg begynt å snuse etter en bedre løsning, og har derfor sett på nappvarslere som festes direkte på stangen i håp om at de skal være mindre utsatt for min uvørne behandling og derfor holde lengre. Jeg innrømmer lett at jeg er svak for dingser. Og som sådan er jeg et lett bytte for diverse apper og nettsider som selger ting fra Kina, i dette tilfellet Wish.

Det finnes en drøss med elektroniske nappvarslere der ute, denne spesifikke het¨4pcs Electronic Fishing Rod LED Light Bell Clip Fish Bite Alarm Tool with Sound-light Alarm Device¨ men den selges under diverse navn.


Dette så da helt ok ut, og et par hundrelapper inkludert porto for fire stykker var grei pris også.

Vel hjemme er det bare å innse at dette er ubrukelig. Nappvarsleren er såpass ufølsom at det må skikkelig press på sena for at den skal pipe, i praksis må du ha låst snelle. Siden jeg alltid har frikoblet snelle ved ismeite (og alt annet meite) er denne varianten helt ubrukelig.
For hard motstand - ubrukelig uten å låse snella.
I praksis må jeg ha en nappvarsler med løpehjul ala de gamle. Så min søken etter det perfekte ismeiteoppsettet fortsetter.

Team Colibri Lowrance HDS LIve & Active Imaging

$
0
0
Vi har skrevet og filmet endel rundt HDS Live allerede, men her kommer Dag R og Lars erfaringer fra en tur på Hurdalsjøen.

Dette er Dag første tur med både HDS Live og den nye "3 in 1"-ekkoloddgiveren montert på båten hans. Vi kikker litt på hvordan ting ser ut ferdig montert på Dags Pioner, og selvfølgelig hvordan det fungerer ute på vannet.:


Kan du ikke se videoen over? Prøv denne direktelinken: https://youtu.be/efMHwSW4XXc

Vil du lese mer om HDS Live og Active Imaging?

Nyhet HDS Live - Eriks produktomtale ved lansering.
HDS Live teaser og tørrprat - dag R "kjøkkenbenkprater" om HDS Live.
What is the difference between HDS Live and HDS Carbon - Erik går gjennom de største forskjellene mellom ny og gammel toppmodell.

Ett år med amerikansk sportsfiskebåt

$
0
0
Undertegnedes interesse for båter og utstyr til disse kretser rundt interessen for sportsfiske. Sånn sett kan man lure på hvorfor dette er den første båten jeg har eid som er bygget for sportsfiske fra grunnen og opp.

Jeg var cirka 7-8 år da jeg ble plassert i en jolle alene for første gang, og så må man kunne si at det har eskalert derfra.
Undertegnede i "Rasken" - min første båt
Mye takket være en far som også hadde interesse for båter og fisking, ble min interesse heller fyret opp under enn kuet ned. Bildet over lyver litt, for den påhengeren jeg stolt holder hånden på fikk jeg ikke bruke alene, jeg måtte nøye meg med årene i flere år enda. (Heldigvis.) Men jeg har noen aldeles fantastiske minner med den jolla, både fra Skjebergkilen og senere fra Vansjø. Slike barndomsminner må nesten bare ende med å legge føringer for voksenlivet, noe det også har gjort.

Så spoler vi raskt fremover 30+ år til høsten 2017. Jeg har en Guymarine Evada 540 som jeg egentlig er fornøyd med, men den har en stor ulempe og det er vekten.
X-båten, Guymarine Evada 540
Selv om Evadaen er svært lett for sin størrelse og båttype, ble hun uansett i tyngste laget for meg. Jeg måtte enten gå opp i størrelse på bil, eller ned i vekt på båt. Begge deler koster skjorta, Evadaen var 8 år gammel og det verditapet svir, men alle nordmenn har en ide om hva en stor firehjulstrekker koster og det er vesentlig mer.....

Etter noen runder i den mentale bokseringen endte jeg med at jeg skulle skifte til en lettere båt. Siden det er lurt å få inn andres erfaringer og innspill i en slik prosess, startet jeg DENNE tråden på Fiskersidens forum, og diskusjonen rullet og gikk rundt temaet aluminiumsbåter på cirka 5 meter. Summa summarum så endte jeg opp med 2-3 alternativer, som jeg igjen gikk gjennom i DENNE artikkelen. Artig nok endte jeg opp ganske langt fra utgangspunktet mitt, skroget ble aluminium og lengden rundt fem meter, men interiør og produksjonsland ble helt forskjellig.
Undertegnede utenfor lokalene til Borgs Motor - med nyvinningen klar for hjemreise.
Jeg endte med en Starweld Fusion 16DC kjøpt hos Borgs Motor i Sverige. Jeg hentet den selv og betalte selvfølgelig MVA for den på vei inn i Norge. I DENNE artikkelen kan du lese alt du trenger å vite for å privatimportere båt fra Sverige eller et annet EU-land.

Så fulgte en periode med mye prøving, litt feiling og veldig mye tid med å montere alt som skulle monteres. Detaljene rundt det kan du lese om HER, hvor jeg monterer utstyrsskinner og kalesje,  og HER, hvor jeg monterer deler av elektronikken i båten. Jeg har også montert og koblet opp alt som har med påhengsmotoren min å gjøre, en Mercury 115 Pro XS. Motorvalget, og alternativene som ble valgt bort, ble grundig gjennomgått i DENNE artikkelen.
Mercury 115 Pro XS i soloppgang.
Jeg har helt bevisst ikke skrevet noe om hvordan motoren er montert eller koblet opp. Delvis er dette veldig godt dokumentert i materiellet som følger med Mercurys motorer og motordeler, og delvis er det en ganske stor jobb med en viss vanskelighetsgrad. Motoren er det ypperste Mercury har å by på både mekanisk og elektrisk, og jeg tok den helt ut med utstyret. Så for å montere opp alt dette bør du enten stole på dine egne evner som montør, eller sette bort jobben. Det er en grunn til at proffe montører regner 2-3 dagers jobb for å montere og koble opp alt som har med denne motoren å gjøre. Jeg brukte bortimot en uke selv, og selv om jeg ikke er proff har jeg montert flere påhengere før.

Det beste.

Det beste er rett og slett totalen. Jeg klarer ikke å la være å glise hver gang jeg vrir om tenningen på Mercuryen og legger kursen bort fra båtrampen. Det er bare ikke mulig for meg å mistrives i båten, uansett vær. Deler av den gleden er at båten passer min kombibruk godt. Den ene dagen er det spinnfiske etter havabbor i Oslofjorden, den neste dagen er det trolling etter ørret på Tyrifjorden for å så ta en tur uten fiskeutstyr men med ungene for å bade eller utforske ukjent farvann og slik går sommerhalvåret.
Straks klar til å bringe frem det gode humøret.
Kastedekkene fungerer selvfølgelig som de skal til spinnfiske, men med ungene ombord fungerer de også som både soldekk og lekeplass. Kastedekket bak vippes enkelt opp og blir en komfortabel sofa bak også, dersom man trenger flere sitteplasser. Sofaen er dessuten todelt så man kan ha bare den ene halvparten oppe om ønskelig, en løsning som både passer fint som på bildet under ved lunsjpause men også når det spinnfiskes fra under biminien i regnvær og man vil ha full ståhøyde helt ut bak på en side for håving etc.
Vippesetene bak er skikkelig forseggjorte.
Endel liknende båter har ikke motorbrønn i det hele tatt, mens Starwelden har en liten og ganske grunn motorbrønn kombinert med at kastedekket ikke går rett ut bak men brytes med akterspeilet. Denne løsningen fungerer veldig godt i praksis og gir nok beskyttelse til å ta unna det meste av sjø som måtte komme bakfra i tillegg til at vann som måtte komme inn ikke renner direkte ned i kjølsvinnet men ut via drenert motorbrønn. Kanten på akterspeilet kan også brukes for å montere en elmotor, noe jeg bruker ved trolling hvor jeg da har elmotor både foran og bak.
Fra tur med barn til full trollingrigg - multibruk.
Båten går som en kule, og jeg er barnslig nok til å innrømme at jeg synes det er et poeng i seg selv. Kjøregleden er defintivt der, med et skrog som takler akkurat passe mye sjø uten at man må ned fra plan, og som dessuten går nesten lydløst i vannet. (Til sammenlikning har jeg kjørt både Silver og Anytech, som er veldig forskjellige skrog men som alle har det til felles at de har alumniumsskorg og alikevel går stille i vannet.)

Båten spretter opp i plan med minimalt gaspådrag, og selv om jeg ligger i 30 knop så er akselerasjonen merkbar hvis jeg gir mer gass. Min sønn på tre år kaller båten "racerbåten vår" og han har et poeng der. Toppfarten er 41,5 knop, men med full tank og tre voksne ombord gjør den fortsatt 39 knop på topp og har fin marsjfart rundt 27-30 knop. Nå har jeg riktignok overmotorisert båten noe med en 115-hester når skroget er CE-godkjent for 90, men det er ingen grunn til å tro at ikke skroget vil gå svært godt også med mindre motor. Mercury bruker den samme motorblokken (2,1L) i sine mindre motorer på 80-90HK også så bunndraget får du med deg med mindre motor selv om du mister litt toppfart.
I farta! (Foto Dag Christer Rathke)
Kalesje og bimini fungerer meget bra både som beskyttelse mot sol og for å holde unna regn og møkkavær.
Bøttregn - men tørr båteier.
Ståhøyde med god margin for mine 185 centimeter er topp, og det er mulig å spinnfiske mens man står under tak ved å felle opp halve kastedekket bak. Selv ved trolling med dypriggene kan jeg ha oppe bimini og bruke sidevegger så det blir tett, og så dra unna og åpne ved napp. Jeg har overnattet noen netter under kalesjen også, og en voksen pluss to barn sover like godt der som i et telt.

Jeg kommer ikke unna at endel av tilleggsutstyret jeg har montert er blitt veldig vellykket. Spesielt fornøyd er jeg med skinnesystemet på relingen hvor dyprigg og stangholdere enkelt tas av og på etter behov, og kan skyves frem og tilbake så det passer med kalesjen.
Skinne med utstyr fra Berts Custom Tackle.
Starweldens brede reling er perfekt for et slikt skinnesystem, og det eneste jeg angrer på er at jeg ikke kjøpte et par stangholdere til når jeg uansett kjøpte resten.

Jeg har brukt RAM Mount sine produkter i mange år, og de har unektelig endel gode løsninger. Men når det kommer til å holde på plass store multifunksjonsskjermer har jeg alltid ment RAM er "lite sådär". Helt ok, men ikke helt topp. Det var derfor med litt spenning jeg kjøpte Cisco sitt CFS Sure-lok stativ, men det har virkelig levert og er dønn solid:
Lowrance HDS 12 Carbon på Cisco Sure-Lok.
Sist, men defintivt ikke lettest, kommer et tungveiende argument om ekvipasjens totalvekt. Som nevnt innledningsvis var dette hovedgrunnen til at jeg skiftet båt i det hele tatt, og nå som jeg har hatt båten innom vekten på diverse trafikkstasjoner vet jeg at jeg som regel ligger rundt 1140-1180kg vekt på akslingen på min 1350-henger.
Pakket og klar med alt utstyr oppi - men fortsatt under 1200kg på akslingen.
Det er helt perfekt for både båthenger og min bil, og ikke minst mitt førerkort (klasse B) OG for bilens bensinforbruk under de lengre turene. Dårlige ramper og bratte veier er null problem, vi kommer frem dit vi vil og tilbake igjen uten problemer. Under NM i abborfiske 2018 tok jeg til og med opp båten direkte på sandstranden uten problemer, og uten å måtte bade hengeren. På bildet under er det rampen i Aspern som benyttes, en grusrampe med helt feil helning.
Elendige ramper er ingen hindring med såpass lett båt.
Siden jeg er barnslig nok til å inrømme at jeg liker båtens fartsegenskaper, så må jeg også innrømme at jeg liker utseendet. Jeg synes rett og slett båt og motor gjør seg godt sammen og er behagelig å hvile øynene på.
Det er lov å mene at båten er pen?

Det mindre gode.

Jeg irriterer meg over tungvindt påfylling av drivstoff, her burde Starweld ha skiftet til et system bedre egnet for europeiske pumper før båten ble sendt fra USA. Jeg kommer sannsynligvis til å bygge om dette selv, men det krever at slangen mellom tank og påfylling får en egen ventil og at påfyllingsdelen som er innfeldt i dekket skiftes, så det er ikke noe som gjøres på fem minutter med venstrehånden. Dette punktet er nok det jeg mistrives mest med, delvis fordi det ER irriterende og delvis fordi Staweld burde ha unngått hele problemet. 
Denne dingsen hjelper ved påfylling, men fjerner ikke problemet helt.
Det er merkbart kaldere å dra på dorgetur tidlig vår og sen høst med denne båten enn med min forrige (kabin-)båt, delvis fordi kalasje ikke blir like lunt som glassfiberhus og delvis fordi jeg ikke har kabinvarmer i denne båten slik jeg hadde i den gamle. Litt i samme gate så er Starwelden en lett båt, og det innebærer at man må tenke seg om når baggasjen (og matroser) skal plasseres så den går rett i vannet i plan.

Stangholderne som følger med båten er under pari, billig dritt som ramler fra hverandre. Disse er det bare å legge rett i plast-gjenvinningen dag en, før du rekker å irritere deg over de.

På grunn av skrogets konstruksjon havner det dypeste punktet i skroget ikke helt bakerst i båten, men rundt halvannen meter frem. Siden vannet som kommer inn i båten renner ned i kjølsvinnet, betyr det også at vannet samler seg på det dypeste punktet, mens lensepumpen derimot er plassert helt bakerst. Det medfører at det er først når du drar båten opp i halvplan og vannet renner bakover mot lensepumpen at du får ut vannet. Det samme er merkbart på tilhengeren, det holder ikke at hengeren tiltes litt med nesehjulet for at vannet i skroget skal renne ut, du må tilte hengeren skikkelig opp før vannet renner ut. Her burde Starweld ha sørget for å plassere en lensepumpe på det som faktisk er båtens laveste punkt når den ligger på vannet, og ikke bare bakerst der det er enkelt å plassere en pumpe.

Som elektronikknerd mener jeg at Starweld burde designet konsollen slik at det var enklere å plassere store multifunksjonsskjermer. To nitommere bør være et minimum av hva en moderne sportsfiskebåt er tilrettelagt for ved førerplass.
Litt trangt for mye skjerm.

Lukene er ikke vanntette, hverken i lokkene eller rundt. Dette var jeg klar over da jeg kjøpte båten, men man må ta forholdsregler rundt dette. Jeg har lagt ned plastfliser i lukene så ikke ting skal bli liggende rett i tekstilfibrene og holde på fuktighet, men man må også huske å la båten stå med åpne luker etter regnvær så alt får tørket skikkelig ut:
Også i "elektronikkluken" har jeg lagt plastfliser i bunnen for å motvirke fuktighet.
Litt i samme lei som at lukene ikke er tette, er behovet for å tørke ut båten. Med interiør laget av treverk og tekstilkledde flater så må båten settes til tørk hvis man skal unngå mugg og andre problemer relatert til fuktighet. Ikke noe problem i seg selv hvis man er forberedt på det, men man bør ha det i bakhodet. Siden denne bloggen leses av mange med saltvann i årene bør det også nevnes at Starweld ikke bør ligge i saltvann over lengre tid, det er ikke lakken beregnet på å tåle. Jeg skyller båten godt etter bruk i saltvann, og kjører selvfølgelig gjennom motoren med ferskvann også. Dette er først og fremst en båt for oss som trailer.

Mitt siste ankepunkt er plasseringen av horn og lanternefeste i fronten på båten. Her har det nok kortsluttet litt hos Starwelds designer, eller så har denne designeren aldri brukt en elmotor på dypere vann. Hvis du gjør det vil du nemlig vite at elmotorens propell bør være på motsatt side av kjølen enn den primære ekkoloddgiveren din. Hvis ikke sender elmotoren turbulent vann rett bak på ekkoloddgiveren og du må nødvendigvis få litt støy på ekkoloddet fra dette. På Starwelden er dessverre horn og lanterneholder plassert slik at den i praksis ikke bør flyttes, og slik at den hindrer deg i å montere elmotoren mot babord:
Elmotor mot styrbord er en designfeil.
Det er verdt å nevne at min Starweld er en "billig" sportsfiskebåt, og som med alt annet som er "billig" er det ulemper. Feks er det utvilsomt bedre med vanntette luker, og det kan du få i liknende båter fra feks Ranger, men da også til en annen pris. Tilsvarende har Tracker liknende båt uten treverk i interiøret, men med den fordelen kommer det en merkbar vektøkning og du må ut med mer dineros også. Selv om vi ikke tar med andre sportsfiskebåter, men bare ser på andre alumniumsbåter rundt fem meter med skikkelig dobbelt konsoll og vindskjerm, så kommer Starwelden godt ut av den sammenlikningen prismessig. 

Oppsummert.

Som forventet er det litt småplukk men sånn blir det når penger er en faktor i innkjøpsplanene. I det store og det hele er jeg strålende fornøyd med dagens ekvipasje og gleder meg til 2019-sesongen som en liten unge. Jeg var skeptisk til om jeg skulle trives med amerikansk sportsfiskebåt med masse luker, pelskledd interiør og semi-åpen løsning, men det gjør jeg virkelig. Starweld+Mercury= Sant for min del. 



Fortid, og litt mulig fremtid - hva med 2019?

$
0
0
Det har blitt en tradisjon at jeg (Erik) skriver en liten årskavalkade og fremtidsvisjon for bloggens del. Tradisjoner er til for å holdes, så her kommer årets variant. 



God Jul og Godt Nytt År fra Team Colibri!
Fjorårets versjon av dette kan du lese HER, om ikke annet så for å se om fremtidsvisjonen min stemte nogenlunde. I all ærlighets navn har jeg aldri vært særlig god med spådommer, krystallkuler eller visjoner.

Bloggen

Er bloggkonseptet dødt? En kan nesten forledes til å tro det, men jeg sier forledes fordi lesertallene våre er ganske stabile i forhold til i fjor. For 2018 har vi egentlig bare gjort en endring kontra tidligere år, og det er mer film enn før, noe som kanskje burde gitt færre lesere men desto mer seere på YouTube og Facebook. Vi har utvilsomt fått endel seere, men gledelig nok ser det ikke ut til at lesertallene har sunket av den grunn. Bloggen rundet nylig 700.000 sidevisninger som er 200.000 opp kontra november 2017. Vi har faktisk økt litt i antall sidevisninger per måned siden 2017, til tross for at Facebook igjen har snevret inn sin algoritme for hvem som får se oss. (De gjorde en endring for brukere på mobile enheter nå i høst.)
Totale tall for sidevisninger.

Inkludert denne artikkelen har vi 841 publiserte artikler på bloggen, en økning på 71 fra samme tid i fjor, og en nedgang på 29 publiseringer kontra 2017 hvor vi publiserte cirka 100 saker.

Ikke overraskende ble artikkelen om forskjeller mellom Lowrance HDS Carbon og nykommeren HDS Liveårets nest mest leste sak med 4.637 sidevisninger per i dag. Litt mer overraskende var at artikkelen der jeg selger gamlebåten min ble årets mest leste sak med 7.453 sidevisninger. Men i motsetningen til salgsartikkelen vil sammenlikningen av HDS Carbon og HDS Live fortsette å trekke lesere via Google i lang tid fremover.

En ting som har endret seg kontra tidligere år, er hvilket land vi henter nest flest lesere fra,
Sidevisniger etter leserens land
Sverige har pleid å være vår nest største kilde til lesere, men det er endret i år hvor USA har tatt den plassen. Vi har "alltid" hatt endel amerikanske lesere på grunn av mine engelskspråklige artikler som fra tid til annen blir linket til i diverse sportsfiskeforumer i USA, men svenskene er tross alt nærmere oss i det språket vi publiserer desidert mest med. Jeg mistenker at årssaken til dette er at jeg meldte meg ut av en viss Facebookgruppe tidligere i år. Gruppen "Svenska ekolodsgruppen" har ellers stått for mye trafikk. Jeg meldte meg forøvrig ut etter å ha fått kjeft fra en drøss personer da jeg skrev at en person burde lese bruksanvisningen. Svaret står jeg for, spørsmålet som ble stilt var på et nivå som viste at brukeren bak spørsmålet aldri hadde sett i bruksanvisningen, og i min verden er det direkte idiotisk å bruke tusenvis (eller titusenvis) av kroner på noe og så la være å lese bruksanvisningen. Men den oppfordringen var tydeligvis for drøy kost for endel lettkrenkede svensker. Pytt sann.

Oppsummert er bloggformatet absolutt ikke dødt for Team Colibri, selv om vi har fornyet oss endel både ved bruken av Facebook og ikke minst film (sistnevnte er i praksis Dag Rs fortjeneste). Team Colibri er like smale og sære som vi har vært, og selv om vi nå er fire stykker som skriver under den samme logoen ser det ut til at vi fortsetter med vår litt nerdete greie også i 2019.

Fisket

Igjen et svakt år fiskemessig for min egen del. Kjøp av ny båt (mer om det lengre ned) og mye tid brukt på jobb, hus, familie etc førte til at 2018 går inn i historiebøkene som et år med ingen nye perser, og egentlig ingen skikkelig bra enkeltfisk i det hele tatt. Det er et faktum at man må legge ned timene for å lykkes med sportsfiske, og det er her jeg har feilet. Jeg forbigår derfor store deler av 2018 i stillhet fiskemessig, og håper å komme sterkere tilbake i 2019. Det eneste jeg ser verdt å nevne er abbor-NM, røyetreff med Norges Trollingforbund og havabbor. Ikke fordi jeg fikk så mye fisk, men fordi det var himla trivelig alt sammen.

Abbor-NM på Hurdalsjøen startet med hinsides regnvær men etterhvert ble været brukbart, fisket helt greit til Hurdalsjøen å være og det hele ble en enda mer positiv opplevelse enn i fjor.
Anders ratter Starweld på Hurdalsjøen.
Røyetreffet med Norges Trollingforbund begynte også med hinsides vær, men denne gangen var det vind som skapte utfordringer. Heldigvis ga den seg på lørdagen og det hele ble riktig trivelig.
Håvard ratter Starweld på Randsfjorden
Fisket etter havabbor har vært en lidenskap for meg siden slutten på 90-tallet, men de siste årene har lidenskapen ligget like brakk som bestanden i Oslofjorden. Dog ble det noen turer etter den på sensommeren i år. Dette resulterte både i havabbor og film. (Hvis du ikke ser filmen under, prøv DENNE direktelinken.)


2019 kommer til å bli et spennende år fiskemessig, mye fordi min livssituasjon vil endres i 2019, men mer om det senere. Per nå gjenstår det mange avklaringer før jeg tør å begynne å planlegge for 2019. 

Utstyret

Ny båt. Kjenn på de to ordene, la de rulle rundt i tankene mens du drømmer deg bort litt. 

Det sies at man ikke kan kjøpe seg lykke, men det er ren løgn. Føler jeg meg litt nedfor er det bare å sette seg i den nye båten og la den gode følelsen sige innpå. Jeg oppsummerte første sesong med Starweld Fusion 16DC i DENNE artikkelen. Artikkelen kan igjen oppsummeres med at jeg stortrives i båten, jeg stortrives med amerikaneren på akterspeilet og gleder meg voldsomt til isen går.
Fra aller første prøvetur.

Ellers ble det endel lek med Lowrance HDS Live i høst, noe som resulterte i både et par artikler og ikke minst to filmer fra Dag R.
HDS Carbon og HDS Live i Dags Pioner.
Vi skal følge opp HDS Live når bare LiveSight blir tilgjengelig for oss, sannsynligvis litt utpå sen-våren 2019. Ellers har jeg veldig lyst til å prøve Motorguides lillebror til min Xi5, etter lanseringen av Motorguide Xi3 har vi sett lite til den av informasjon og brukererfaringer, så jeg kunne godt tenkt meg å skaffet meg mine egne erfaringer. Min nye ekkoloddgiver Airmar TM185HW skal også få kjørt seg, jeg er veldig fornøyd med den så langt men må få testet den på dypere vann også. 

God Jul og riktig Godt Nytt År!

Softwareoppdatering til Lowrance HDS Carbon - 18.3

$
0
0
Da var det tid for oppdatering igjen, og denne gangen er HDS Gen 3 utelatt siden den modellen ikke lengre støttes med oppdateringer. 18.3 er kun tilgjengelig for Lowrance HDS Carbon (og HDS Live).
Software 18.3 gjelder for denne modellen, Lowrance HDS Carbon.

Det er software 18.3 det er snakk om, eller NOS 61.1 for de som foretrekker det navnet. Skal vi flisespikke litt burde Lowrance kalt denne softwaren 19.01, ikke 18.3, siden det er første release i 2019 og ikke tredje release i 2018. Dog var planlagt dato for softwaren visstnok rundt juletider 2018 så det er sikkert derfor man bruker navnet 18.3.
Endringene i 18.3

Det er altså kun HDS Carbon vi snakker om denne gangen. HDS Gen 3 har blitt for gammel, og den splitter nye HDS Live har allerede fått 18.3. Om du sitter med en HDS Live med "pre release software", så kan du laste ned 18.3 til den også men husk at du må laste ned til HDS Live og ikke HDS Carbon.

Du laster ned her:
https://downloads.lowrance.com/
Velg riktig modellserie i nedtrekksmenyen og klikk deg gjennom. Merk at filen du laster ned er ferdig utpakket, og skal rett på minnekortet uten endringer eller utpakking. Minnekortet skal som vanlig være maksimalt 32 GB og formatert til FAT32. Ellers er oppdateringen tilgjengelig via WIFI så du kan oppdatere direkte i HDSen også, så lenge du har et minnekort i den fra før.

Som alltid anbefaler jeg STERKT at du tar back-up av waypoints før oppdatering, og at du tar hard reset etter oppdateringen. Waypoints kan du kopiere til minnekort, men enklest er å kopiere til Link-appen. Slik tar du hard reset:
  1. Slå av enheten.
  2. Trykk på og hold inne begge zoom-knappene (+ og -).
  3. Mens du holder zoomknappene inne, trykk på og slipp Power.
  4. Slipp zoomknappene når du hører et høyt piip eller ser bakgrunnskartet på skjermen.

Hva er nytt med 18.3?

Først og fremst bringer 18.3 Active Imaging til HDS Carbon, forutsatt at du bruker en Active Imaging-kompatibel ekkoloddgiver. Per i dag er dette primært "3 in 1" (erstatter TotalScan) og "2in 1" (erstatter LSS-2) men det har også en effekt for de av oss som har StructureScan 3D-systemet med ekkolodddgiver og modul.
SideScan med Active Imaging
Hva Active Imaging med de nye giverne betyr har vi sett på før, ikke minst i Dags film med AI ute på vannet:
Det vi ikke har fått testet enda er hvordan denne softwaren vil påvirke StructureScan 3D, og da tenker jeg spesielt på SideScan. Dette får vi komme tilbake til på vårparten, det ligger uansett minimum an til endringer i palett og en ny palett (#10) for alle variantene.

Interfacen i form av startbildet endres og blir likt det vi så på HDS Live. Den største forskjellen her er kanskje at SideScan og Downscan får hvert sitt ferdig oppsatte skjermbilde, men selve symbolene er også endret og endel menypunkter har flyttet på seg i undermenyene.
Nytt startbilde
Ser du på bildet over vil du se at det har dukket opp et tannhjul i øverste venstre hjørne, som gir tilgang til litt mer avanserte menyer mens de som nå ligger i menyen til venstre skal være av typen man ofte bruker. Jeg klarte ikke helt å venne meg til den varianten selv de få turene jeg hadde med HDS Live men det er sikkert en vanesak.

Menypunktet som før het Filer/ Files heter nå Lagring/ Storage og har fått en ny vri på innstillinger.
Hmm, den var ny.
Foreløpig handler den nye innstillingen mest om opplastninger av ekkoloddlogger direkte til Genesis fra HDSen, en øvelse som er forbehold de med en solid dose mobildata i abonnementet sitt. Men mer spennende er at vi ser starten på den kommende integrasjonen mot den norskutviklede Embark-appen som C-Map kjøpte for en tid tilbake. Her legger Lowrance nok et løp som skal gjøre Embark til en reell konkurrent til Navionics Boating, en problemstilling som fikk ekstra moment da Garmin kjøpte Navionics i fjor. Foreløpig mener vi i Team Colibri at Navionics Boating er mye bedre enn Embark, men vi følger spent med på utviklingen.

En ting undertegnede har irritert seg over helt siden GoFree WIFI kom til verden som en modul, og siden ble innebygget i HDS og Elite Ti, er at enhetene ikke har kunnet sende og motta samtidig. Den begrensningen var utdatert allerede da GoFree WIFI ble lansert og nå har endelig Lowrance også skjønt dette.
Jada - endelig slutt på den meningsløse skiftingen mellom sender og mottager.
De har også endret på tilkoblingen til internett slik at det skal bli enklere å få opp nettverket. Om de nå også har kodet oppkoblingen så mobilen skjønner den ikke kan koble mot nettet med WIFI fra HDSen har vi ikke fått testet enda.

Det er diverse andre mindre endringer også, som du kan lese i de offesielle release notes nedeerst i artikkelen eller via DENNE LINKEN 

StructureScan 3D

Det er også sluppet 18.3-software for StructureScan 3D modulen som vil gi den Active Imaging liknende bilder. Husk derfor å oppdatere modulen også, oppdateringen kan gjøres både via PC/ minnekort og via WIFI. Dette gleder jeg meg virkelig til å se nærmere på i 2019.
StructureScan 3D med Aktive Imaging effekt.
Bortsett fra AI inneholder også oppdateringen forbedringer av signalprosesseringen som skal gi mindre brus i vannsøylen der man bruker selve 3D-bildet.

Lowrance sine egne release notes er tilgjengelig via samme nettside som du laster ned oppdateringen, men jeg legger de også her:
Originale release notes HDS Carbon 18.3

Formiddagstur på isen

$
0
0
Lørdag 11. januar var det dags for å prøve mjøsisen for første gang denne sesongen. Til tross for rapporter om mye åpent vann og dårlig is, hørte jeg stadig rykter om solid is i nordre del av sjøen. Ettersom jeg skulle kjøre langs Mjøsas bredder på vei hjem fra Lillehammer denne formiddagen tok samboeren min og jeg en tur utpå isen noen hundre meter før åpent vann nedover mot Biri.
Det fristet ikke å bade her...
Sikkerhet på isen er ikke til å spøke med, og jeg er langt i fra den første utpå fersk is. I dette tilfellet visste vi at isen skulle være solid i området vi valgte å gå utpå siden det var kjørt opp skøytebane der. I skrivende stund er det faktisk kjørt opp en løype på 12-13 kilometer mellom Vingrom og over på østsida av sjøen. De som står bak dette rapporterte om gode forhold og minst 15 cm is på sine målinger. Jeg foreslo for samboeren min å prøvebore midt i skøytetraseen, men det falt ikke i smak, så da fikk jeg gå et stykke lenger ut før jeg satte boret i isen...
Knallhard is med et lite lag tettpakket snø
Fordelen med skøytebanen var å kunne vurdere kvaliteten på isen som ellers var dekket av et lite lag snø. I området vi fisket så isen veldig bra ut, og det første hullet avslørte at isen var 15 - 20 cm tjukk, som er mer enn nok så lenge det er stålis hele veien gjennom.
Et av meiteoppsettene i aksjon
Jeg startet med å sette ut noen krøkler i håp om å treffe på noen omstreifende ørreter. Ettersom jeg ikke er godt kjent ble det boret noen hull før jeg fant dybder jeg følte kunne være interessante. Da jeg kom ned på rundt 15 meters dyp begynte det å skje ting i form av byttefisk. Dette ble også bekreftet da en stim med småfisk fattet interesse for agnfisken min og faktisk fikk vippa til å indikere bevegelse i agnet.
Stim med småfisk som inspiserer ei stakkars død krøkle på 11-12 meters dyp
Etter å ha satt ut noen stenger med krøkle på ulike dyp begynte jeg å leite etter abboren, som i dag skulle vise seg å være vriene og trege. Et av tipsene jeg hadde fått i forkant var å prøve rundt 20 meter med balanse, men dette var ikke noen suksessoppskrift akkurat her denne dagen. Jeg jobbet meg derfor metodisk inn mot grunnere vann, og endte til slutt med sitte på 12-14 meters dyp og riste på en stor mormyshka. Her klarte jeg å lokke inn småfisk, som i sin tur lokket inn noen trege predatorer.
Skjermen viste ikke tegn til fisk før jeg slapp ned mormyshkaen
Det var tydelig at sikten i vannet er god, for det tok ikke lang tid før jeg fikk besøk av småfisk i stort sett alle hullene jeg slapp ned et agn. At det var mormyshka som skulle vise seg å fange fisk er kanskje noe tilfeldig, men dette er et agn jeg har stor tru på, og med rett vekt fungerer det helt fint på store dybder også. Som man kan se av bildet over er det stort sett bare småfisk som dukker opp, men et og annet ekko skiller seg ut som litt større fisk.
Fin fasong på abboren i Mjøsa
Den første kontakten med fisk kom etter å ha dunket mormyshkaen i bunnen et par ganger under stimen med agnfisk. Etter å ha hevet den en drøy halvmeter kom det raskt en fisk fra bunnen og dunket på før den slapp og fortsatte videre opp til småfisken. Jeg tenkte da at det kunne være en ide å prøve å lokke den høyere i vannet, men det ga ikke noe resultat. Fisken på bildet kom etter å ha dunket i bunnen nok en gang. Dagens eneste fisk fra frivannet tok i det jeg sveivet opp mormyshkaen for å gjøre en forflytning. Jeg så plutselig at det var doble ekko på vei opp og stoppet for å sjekke om det kunne være en fisk.
Ismeitekombo fra Pure Fishing
Vi i Team Colibri har vært så heldig å få låne noen ismeitekomboer fra Pure Fishing for sesongen, og disse fikk jeg prøvd ut for første gang denne turen, dessverre uten å kunne drille fisk på de. Stanga er en Ugly Stik 90 cm, mens snella er velkjente Abu Black Max. Dette virker som en solid kombo til en fornuftig pris som dere får høre mer om når vi har fått drillet noen fisker på dem.
Små tripods til stengene er en stor fordel så fort det kommer snø på isen
Jeg avslutter med å tipse alle som vurderer å prøve seg på ismeite til å skaffe seg en form for tripods eller stanghvilere. Varianten på bildet er en veldig enkel patent og kan kjøpes billig fra ulike leverandører. Det er ofte en stor fordel å få stengene over isen så fort det kommer snø eller sørpe, da dette ikke er noe særlig å få smurt inn snella med, slik jeg gjorde forrige tur jeg var ute. Da sparket jeg borti den ene stanga slik at den ramlet ut av tripoden og ned i snøen og overvannet. Resultatet var en fryst snelle som ikke fungerte resten av turen.












Hvordan få KMZ fra Reefmaster til å fungere på IPhone?

$
0
0
Google Earth er både fantastisk og frustrerende på en gang. Her skal vi se på en måte å gjøre det litt mindre frustrerende å bruke Google Earth på IPhone og IPad. 

Slik kan kart eksportert fra Reefmaster som KMZ se ut på en PC:
Reefmaster-kart i Google Earth på en PC.
Kartet er som nevnt laget med og eksportert fra Reefmaster. Bortsett fra at selve dybdeangivelsen (tallet) vises litt sjelden ser det bra ut og fungerer godt. Men skal man bruke kartet i Google Earth appen på en IPhone eller IPad må man passe på å bruke riktig eksportalternativ fra Reefmaster, og det skal vi se på her.

Med et kartprosjekt åpent og kartet generert, har du et menyvalg for eksport som du får frem ved å høyreklikke i kartet ditt:
To eksportmenyer
"Export Map" og "Export Map in Preset Style" er hovedalternativene for eksport. Førstnevnte gir deg litt mer avanserte muligheter, mens sistnvente følger noen fastlagte maler satt op av Reefmaster. Som hovedregel anbefaler jeg "Export Map", særlig når det skal eksporteres til AT5 (Lowrance og Simrad), men her kommer unntaket som bekrefter regelen.

Vi begynner med å vise den varianten som ikke fungerer, du skal IKKE velge "Export Map" som tar deg hit:
Det er IKKE denne eksporten du skal bruke
Som pilen i bildet over viser har du en eksportfunksjon for KMZ (Google Earth) der også, men bruker du denne vil IKKE kartet fungere på IOS, selv om det fungerer fint på PC.

Skal kartet brukes på IOS må du velge "Export Map in Preset Style" i steden. Dette åpner en karusell med ymse eksportvarianter. Ett alternativ her fungerer heller IKKE på IOS, og det er dette:
Ikke denne
Derimot er det dette alternativet du skal ha. "Google Earth Map with Shaded Relief" fungerer på IOS:
Denne skal du bruke
Med det siste eksportalternativert  vil samme Vansjø-fil som det øverste skjermbildet men nå på IPhone 7 se slik ut:
Samme som øverst.
Dessverre kan man ikke gjøre noe med dybder angitt i tall, her er Google Earth akkurat så vrang og vanskelig som fryktet. Noen ganger viser appen så mange tall at de legger seg oppå hverandre og blir uleselige, andre ganger viser den ikke tall i det hele tatt. Komplett tullete, og umulig å gjøre noe med.
Zoomet inn.
Da bør alt være klart for isfiske og kart på mobilen.


PS - Du gikk ikke glipp av hvordan du kan redigere KMZ-kart så de laster raskere i mobilen din? Det kan du lese om HER.

Pressemelding: Rapala og Shimano skiller lag.

$
0
0
I følge en pressemelding fra Rapala VMC Corporation holder de og Shimano Europe BV på å avslutte sitt sammarbeid.
Shimano holdt av Rapala - snart historie.

Rapala og Shimano har hatt et utstrakt sammarbeid om distribusjon, dette sammarbeidet sprekker nå. I Frankrike, Spania, Sveits og Portugal avsluttes sammarbeidet allerede 1. juli 2020. Mens Norge, Finland, Danmark, Sverige, Grønland, Island, Litauen, Latvia, Estonia og Sør-Afrika følger etter 1. oktober 2020.
Hvordan distribusjonen av Shimano Citica blir etter 2020 er uvisst.

I disse landene har Rapala stått for distribusjonen (salg til butikker) av Shimanos utvalg. Her på berget kjenner vi dette som Elbe Normark, som altså nå mister sin eksklusive rett på å distribuere Shimanos produkter i Norge.

Tilsvarende slutter Shimano å distribuere Rapala i de landene Shimano eier distribusjonen, primært Sentral-Europa og Storbritannia. Shimano og Rapala fortsetter sitt sammarbeid i de landene hvor de eier distribusjonsapparatet sammen, men det ligger i kortene at det neppe varer evig. Dette gjelder primært i Øst-Europa.
Shimano Tekota LC - referansesnelle for trollingfiskere. 

Shimano og Rapala har gått hånd i hånd i hele 26 år, så det er ikke en kortvarig sommerforelskelse som nå går mot slutten. Hva konsekvensen av dette vil bli for oss i Norge er uvisst, i følge samme pressemelding har Shimano stått for cirka 10% av Rapalas omsetning i områdene det gjelder, og Shimano har utvilsomt et EKSTREMT sterkt merkenavn i Norge, kanskje det sterkeste av dem alle innen sportsfiske. Så dette er neppe en gledelig nyhet hos de norske medarbeiderne hos Elbe.

Du kan lese pressemeldingen i sin helhet HER.

Testet: Abu Garcia Mass Beat II og Abu Garcia Revo MGX haspel

$
0
0
De siste årene har bragt mange heftige kombinasjoner av stenger og sneller til det lette fisket, og vi har testet flere av de. Her ser vi nærmere på noe av det hvasseste våre naboer i øst kan by på.

Jeg var så heldig å få låne en Abu Garcia Mass Beat II av Pure Fishing til mitt abborfiske høsten 2018. For å holde nivået oppe parret jeg den med Abu sin gromsnelle på haspelfronten, Revo MGX. Denne har jeg eid et par år uten få brukt den spesielt mye, før nå.
Stilren kombo
Stanga er 6,9 fot lang og klassifisert som ML, medium light, i power. Aksjonen i stanga er oppgitt å være rask med en kastevekt på 7 til 24 gram. Videre er stanga todelt av typen hvor delingen skjer rett over snellefestet. Dette betyr at man ikke nødvendigvis får så mye kortere transportlengde ved deling, men samtidig er det lett å se for seg at aksjonen og styrken i stanga er vesentlig bedre når den ikke har en skjøt midt på.
Snellefestet strammes i forkant med et elegant "hjul"
Stanga er rask, men også "bare" rask. Med det mener jeg at den ikke oppleves særlig stiv, men likevel utrolig følsom og direkte i tuppen. De jiggstengene på markedet som er raskere/stivere vil håndtere kastevekter i øvre segment bedre enn denne, som jeg føler presterer best et sted i midten. Grunnen til dette er at aksjonen beskriver hvor mye av tuppen som bøyer seg under press før det går over i ryggraden til stanga. Dette måles som jeg har vært inne på i hastighet som beskriver hvor kjapt stanga kommer tilbake til utgangsposisjon (rett linje). Personlig mener jeg at det er en fin balansegang mellom at stanga skal være rask uten å være for stiv, samtidig som den ikke skal være så treg at den mister følsomheten. De fleste stenger som er tatt frem til moderne jiggfiske på dagens marked ligger i området rask - ekstra rask.
"ML Fast"
Oppgitt kastevekt virker å være presis, men den følsomme tuppen kommer mer til sin rett på lettere baits. Mitt abborfiske foregår 90% med 10grams jiggskalle og ulike shadjigger som Abu sin nye McPerch i 7,5cm eller egenkomponerte. De resterende 10% er fordelt på jerkbaits/wobblere og crankbaits. Disse siste 10% stiller store krav til aksjonen og power i stanga da de yter mye motstand under innsveiving.

Moderne jerkbaitfiske foregår også med en god del spinnstopp samt mye twitching, hvor wobbleren mer eller mindre piskes inn for å få en uregelmessig side-til-side bevegelse. Da er man helt avhengig av å ha ei stang som responderer raskt slik at den slår tilbake til utgangsposisjon i tid til neste rykk. Her fungerer Mass Beat bra, men akkurat modellen jeg har prøvd i ML blir noe veik for de heftigste wobblerne. Da er man tjent med å gå et hakk opp i power. Samtidig kan det nevnes at mange vil foretrekke å ha en noe tregere stang til fiske med hardbaits, og grunnen er at fisken som regel kroker seg selv med wobbler eller crankbaits, og utfordringen heller ligger i å holde fisken kroket under fight. Dette er nemlig lettere med en stang med mer moderat hastighet da den rett og slett ikke jobber like hardt for å rette seg ut igjen.
3M Powerlux brukes i flere av Abu Garcia sine toppmodeller
Abu Garcia har benyttet seg av 3M Powerlux som bindemiddel for grafitten i stangemnet. Powerlux inneholder nanopartikler som pakker seg sammen når stanga utsettes for press ved bøying. På en folkelig måte kan man si at disse mikroskopiske partiklene fyller tomrom som oppstår når stanga utsettes for veldig høyt press. Det interessante er at dette skal resulterte i en enda sterke oppbygging av stangemnet. For de som har sett på ulike modeller Abu Garcia tilbyr med Powerlux kan jeg nevne at jeg har sett stenger benevnet Powerlux 300, 500 og 1000. I tillegg til å styrke kjernen hevdes det at vekten ikke økes med bruken av denne typen bindemiddel. På bildet over ser man også tydelig de to bakre håndtakene som er laget i EVA. Det er behagelig å holde i, og det gir et godt grep på kalde og våte dager.
Fuji Alconite ring med en liten custom McPerch
Stangringene på Mass Beat er velkjente Fuji Alconite som benyttes i mange andre solide stenger på markedet. Innlegget i ringene er keramisk, og selve stengene er rustfrie. Fuji står også bak snellefestet som er vist på bilder lenger opp i artikkelen.
Fin aksjon i stanga, med tydelig rygg
Jiggfiske med Mass Beat er en fryd! Aksjonen i stanga var ganske annerledes fra andre stenger jeg har testet, og eier. Her er det en mykere tupp, men like fullt en solid ryggrad som støtter opp.

Fancy og moderne "look" på ei heftig snelle
Abu Garcia Revo MGX 20 er ei snelle i toppsjiktet både prismessig og prestasjonsmessig. Sneller som koster flere tusen kroner bør man stille høye krav til, og disse bør innfris med god margin. Revo MGX har totalt 11 kulelagre for å sikre myk gange, Carbon Matrix brems og snellekropp og rotor i karbonfiber. At snellekropp og rotor består av karbonfiber gjør den til en av de letteste snellene på markedet, samtidig som det er et solid materiale. Videre har snella blant annet AMGearing, og Rocket Line Management System. Alt dette har jeg skrevet om i en tidligere artikkel som du finner her.
Det er lett å se alle detaljene i karbonfiber
Etter å ha fisket med denne komboen gjennom en overraskende lang høstsesong har jeg funnet ut at det er mye jeg liker med denne snella, mens det er en ting jeg ikke er like begeistret over. For å ta sistnevnte først så er det rett og slett formen på sveiva. Den er, som snellekroppen laget i karbon for å spare vekt. Dette er selvfølgelig ikke noe negativt i seg selv, men måten materialet er brukt på gjør at sveivarmen har veldig rette kanter, som dermed også er skarpe. Under lett fiske som abborfiske bruker man ofte stanga veldig aktivt for å gi liv til jiggen i andre enden, og man holder derfor ikke alltid, i alle fall i mitt tilfelle, like fast grep på sveivknotten. Hvis man får et lite glipptak er det fort gjort å hånda borti sveiva og du kan få en liten overraskelse kontra sveivarmer som er avrundet. For mange er dette selvfølgelig en bagatell, og mange holder sikkert et bedre grep rundt knotten enn jeg gjør. Personlig ville jeg foretrukket en rund sveivarm.
EVA-knott på en ganske spesiell sveivarm
Snella er meget lett, og det merkes om man kombinerer den med ei stang av ypperste kvalitet hvor det også har vært fokus på å redusere vekt. Dette gir en veldig godt balansert kombo som er ålreit å fiske med time etter time. Et viktig poeng er at man har så lett utstyr som man har budsjett til, samt at stang og snelle oppnår en bra balanse.
Artikkelforfatteren med halvannen kilo abbor en kald høstmorgen
Oppsummert vil jeg si at Mass Beat og MGX er en nydelig kombo for mitt abborfiske. Jeg har prøvd utallige komboer tidligere i ulike prisklasser, og kan trygt anbefale både stang og snelle dersom du har et budsjett som tillater det!









Testet: HoldOn Multiclip Midi

$
0
0
Med årets sommer friskt i minne hadde jeg egentlig fortrengt høst og vinter helt. Men etter noen dager med bøttregn var det ikke lengre mulig å fornekte at drittværsesongen kom til å forsure livet som båteier også dette året, og tiden for presenning kunne ikke utsettes mer.

Tidligere brukte jeg en kraftig presenning på båten, men siden den i praksis var såpass tung at jeg måtte ha hjelp for å ta den av og på, gikk jeg tilbake til lettere og tynnere presenninger ala Jula og Biltema. Problemet med de lette alternativene er at de blir for svake rundt øglene, så disse har en lei tendens til å bli revet løs når vind og vær viser sine mindre sjarmerende sider.

Når du går lei av dette - HoldOn.
Da jeg litt tilfeldig snublet over HoldOn Multiclip hos SeaSea ble det derfor med en pakke hjem. Klassisk impulskjøp.

Man får mye fint i plast....

Prisen var 59,- for en pakke med fire, og forutsatt at de faktisk gjør jobben er prisen innafor. Selv om tynne presenninger har et avslappet prisnivå blir det uansett dyrt når de stadig må skiftes, i tillegg til at det rent miljømessig er en dårlig løsning. Jeg knipset derfor på de fire Multiclippene på de mest utsatte punktene på presenningen min, og lot høst- og vinterværet herje i vei.

HoldOn MultiClip i bruk
Fire måneder senere er høst definitivt blitt vinter, og det er på tide å flytte båten min innendørs for en liten vinterdvale. Disse fire månedene viser klart og tydelig at der det har vært HoldOn på presenningen er det ingen skader, mens øglene ellers er ødelagt.
Holder mål - også med ekstra vekt i form av snø og is.

Ingen av stedene med HoldOn hadde revner.

HoldOn har en demonstrasjonsvideo på YouTube som viser hvordan du klipser de av og på:

Oppsummert gjør HoldOn Multiclip jobben og vel så det, en pakke til er allerede innkjøpt så alle festepunktene kan bruke HoldOn til neste høst.

Båten inn fra kulden

$
0
0
Siden vi går med flytteplaner og huset vil bli solgt før jeg vet noe om hvor jeg skal bo fra våren av, la jeg ut en annonse på Finn der jeg etterlyste garasjeplass for Starwelden min.

Litt overraskende fikk jeg flere svar på annonsen. De fleste hadde dog ikke lest annonsen skikkelig før de tok kontakt. Samtalen gikk typisk:

  • Garasjeier "Hei, jeg har en garasjeplass du kan leie"
  • Meg "Flott, du så i annonsen at plassen må være minimum 7,4 meter lang?"
  • Garasjeier "Åhhhh"
Jeg slutter aldri å forundre meg over at folk ikke leser annonsene de svarer på før de svarer. Men så dukket det opp en kar som faktisk hadde lest hele annonsen. Dermed var det gjort, jeg ble leietager av en garasjeplass, Dessverre rakk jeg ikke å flytte båten før snøen kom, og tanken på å måke frem båten gjorde at selve flyttingen ble utsatt flere ganger. Men så dukket det opp noen ledige timer og da var det bare å gripe spaden fatt og gå løs på snøen. 
O snø med din glede?

Sjelden har uttrykket "du får ta det som trening" vært mer meningsfylt. Med snøen borte helte jeg kokende vann på låsene jeg bruker på tilhengeren og trodde jeg var klar.

Vanligvis jekker jeg opp hengeren på høsten og setter et par trestubber under ramma på hengeren så det ikke er press på dekk, felger og aksling. Men siden båten egentlig skulle flyttes gjorde jeg ikke det i høst, noe jeg fikk angre på nå. Dekkene hadde sunket litt ned i plenen slik de pleier, og i det søkket hadde det samlet seg vann som nå gjorde at dekkene hadde frosset fast. DØNN fast. Et øyeblikk der var jeg bekymret for at jeg kom til å ødelegge dekkene før de ville slippe bakken, men Teriosen vår slutter aldri å overraske meg og klarte å røske løs hele stasen etter en runde med ekstra grus under dekkene på bilen. Den bilen er virkelig en traktor forkledd som personbil.

Dermed endte båten med nytt bosted. Her er det tørt og med en håndfull plussgrader så hun bør tørke fint opp også. Sikkerheten er også vel så godt ivaretatt som i hagen vår, uten at jeg skal gå inn på detaljene der.

Nytt bosted innendørs.

Der skal hun få stå og slappe av et par måneder til før sesongen starter. Jeg gleder meg!

Testet: Thermotic flyteplagg

$
0
0
Vi fisker hele året, både fra land, fra is og fra båt, og har lenge vært på jakt etter en god erstatning for den tradisjonelle flytevesten. De selvoppblåsbare vestene har etterhvert blitt både gode og prisgunstige, men til gjengjeld er de ofte i veien for lommene i jakka, og føles klumpete rundt nakken. Pris, funksjon og vekt er viktige faktorer.



I høst fikk jeg et sett med flyteplagg fra svenske Thermotic til testing og omtale. Settet består av en vest og en bukse. Da jeg åpnet esken fikk jeg assosiasjoner til bevernylon, med sømmer på kryss og tvers og ganske glatt stoff. Ved nærmere undersøkelser viste det seg at jeg tok grundig feil; produktene er laget av et spesielt thermomateriale. Stoffet er bare 3 millimeter tykt, og vesten min veier ca 200 gram. Dette er med andre ord klær man kan ha på kroppen uten å tenke over at de er der.


Oppdriften tilsvarer en vanlig flytevest. Legger man på oppdriften i en bukse i tillegg er det ikke noe problem å holde seg flytende, selv med mye klær. Som filmen under viser har jeg badet med klær og kun vest på. Antrekket bestod av ullundertøy, tykk fleecejakke, fritidsbukse, gummistøvler og flytevest. Med andre ord klær til en gjennomsnittlig fisketur. Jeg vurderte å bruke buksa også, men fant ut at jeg ville se om vesten klarte jobben alene. Det er mye oppdrift i klærne man har på seg i det øyeblikket man går uti, så jeg tok meg god tid. Etter ca 10 minutter i vannet var klærne gjennomtrukket, og støvlene fulle av vann. I begynnelsen lå jeg nærmest oppå vannet, men etterhvert sank jeg dypere ettersom lufta forsvant ut av klærne. Jeg er overrasket over hvor mye oppdrift det er i den tynne flytevesten. Produsenten er tydelig på, både ved merking og i bruksanvisning, at plaggene kun skal brukes som mellomlag, under andre plagg. Det skyldes at plaggene ikke har samme stramming eller remmer som tradisjonelle flytevester, og klærne man har over skal derfor holde flyteplaggene på kroppen. Det er likevel bra at vesten har en stropp fra rygg til front som skal mellom beina og sørge for at vesten ikke sklir opp når man ligger i vannet.


Ti minutter er lenge når man ligger stille i 14 graders vann...

Den store fordelen med disse flyteplaggene er at i tillegg til å holde meg flytende har de også veldig gode egenskaper når det kommer til varme og fukttransport. Hemmeligheten ligger i mikrocellene i stoffet. Jeg har brukt klærne mye og de er både vindtette, varme og lune, tillegg til at de puster svært godt. Det er nettopp her Thermotic har en enorm fordel med dette produktet kontra andre flyteplagg. Oppgaven de løser ved å fungere så godt som mellomlag gjør at det som faktisk er hovedpoenget med plaggene, nemlig flyteegenskapene, kommer litt i skyggen av de andre egenskapene.

Om vinteren bruker jeg ofte flytedress. På isen er aktivitetsnivået veldig variabelt, fra gåing i dyp snø til timesvis med stillesitting. Når jeg blir svett under forflytning blir jeg kald etterpå. Ofte blir det en del kondens på innsiden av dressen. Med klærne fra Thermotic blir jeg mye mindre klam, og jeg opplever at det er lettere å regulere temperaturen. Ser vi på resten av produktene Thermotic tilbyr er det tydelig at bruksegenskapene til materialet er brede, for her er det blant annet både varmedekken til hund og sitteunderlag.

Avansert materialoppbygning.


Jeg har også brukt klærne under vadebukse i elv og i sjøen. Der kommer buksa virkelig til sin rett! Materialet isolerer meget godt i tørr tilstand, og fungerer også supert som mellomlag mellom ull/fleece og vadebukse. I tillegg føles det godt å vite at jeg har plagg med oppdrift og flyteegenskaper når jeg står i elva. Alle som har falt eller snublet under vading vet at det er skummelt når lufta i vadebuksa løfter beina opp. Er det litt strøm i tillegg kan man fort få dårlig tid. Husk at vesten bør brukes for å sørge for å få overkroppen opp og hodet over vannet! 

Buksa finnes både i kort og lang modell

Varmeegenskapene ble veldig tydelige etter at jeg hadde badet. Normalt vil et bad i 14 graders vann med klær på medføre at man blir kald etter kort tid, men jeg opplevde at vesten bidro til at jeg holdt meg varmere enn med bare våte klær den halvtimen det tok før jeg fikk skiftet. Dette skyldes at materialet har egenskaper som minner om det man finner i våtdrakter. Dette er et stort pluss. Etter et ufrivillig bad blir man gjerne gående en stund i våte klær.


Artikkelforfatteren med vest, før bading.

Flyteplaggene fra Thermotic forhandles gjennom Wiggler. Mer informasjon finner du også hos Thermotic

Som nevnt har jeg brukt plaggene ved fiske fra land og båt, samt på isfiske. Etter et halvt år med testing har de blitt mitt foretrukne valg av mellomlag, mellom ull/fleece og skallbekledning. Som kjent filmer vi en del og da er det viktig å vise at man tenker sikkerhet. Derfor bruker jeg ofte en selvoppblåsbar flytevest på filmene. Likevel velger jeg stort sett disse plaggene som mellomlag. Jeg liker produkter som fyller flere funksjoner, og her har Thermotic lykkes meget godt!



PS - ser du ikke videoen over så prøv denne direktelinken: https://youtu.be/65hxj2EhYjs




Choosing transducer: 3 in 1 or 2 in 1?

$
0
0
No, this has nothing to do with PCs, engineoils, porn or Kindereggs, which is what Google will tell you if you start googling these new Lowrance and Simrad transducers.

In this article we will focus on these two transducers, what they do, what units they are compatible with and for what applications we recommend them. 

Let us start with the tech, what are these ducers?

They are both ducers for scanning sonar, ie they use high frequencies and narrow coneangles to produce a photo-like image of what is under the surface. Scanning sonar for recreational fishing typically consists of sonar looking down (DownScan) and/ or sonar looking to both sides of the boat (SideScan). Lowrance and Simrad use the term StructureScan for both.

In the image below I`m trying to show you how the difference in coneangles (and -shape) of 2D, DownScan and SideScan effects what you are looking at.
Difference in coneangles

Here are a few screenshots showing what to expect:

The first one is the classic 2D-view. We see the fish as arches (as long as the boat is moving) and bottom-structure drawn as a line on the screen. From the size, shape and color of the arches we can guess how far from the ducer the fish are, and in some cases even what size they are. From looking at how the bottom-structure is drawn, we can guess bottom-composition (soft or hard).
The classic - 2D.
Switching to DownScan, we leave the more or less perfect circle of the 2D-cone and venture into a cone so oval it is more like a strobe. The frequency also increases, leaving us a much more detailed, but also very different look.

A wreck on DownScan
With DownScan you can look at a brushpile, and see if there is fish in the brushpile. The fish will not show as the classic arches, but look more like small dots. In the image above you are looking at the same shipwreck as in the first image in this article (the one with the coneangles). You can easily make out the railing on top of the deck and you see the top of the ships hut at the back. The same wreck in 2D:
The same wreck in 2D - with two different coneangles.

On the left side of the screen you see 200 kHz with its rather narrow coneangle of 11 degrees (measured at -3 db), while the right side of the screen is 50 kHz with a whopping 45 degrees coneangle. (You can read the full spec of the P66 from Airmar HERE.) This screenshot clearly shows you how a narrow versus wide coneangle affects how your sonar reads and draws the bottom line. With 200 kHz the wreck clearly rizes from the bottom, while the wide coneangle of the 50 kHz makes it disappear in the bottom line. On 50 kHz we can only see a faint hint of the wreck since the bottom line thickens slightly where the wreck is, due to the wrecks harder return of the acoustic signal than the surrounding (softer) bottom. (These screenshots are from an article on wreckhunting, you can read the full article HERE.)

Moving on to SideScan, and thereby moving from sonar looking DOWN to sonar looking SIDEWAYS as well. We will start with an image showing 2D and SideScan:
Some fish on 2D - lots of fish on SideScan.
On the 2D we see some fish, but with the wide perspective of SideScan we see a lot more. On both sides of the boat there are large shoals of baitfish (green circles) and even one larger fish. In the middle of the SideScan-image you see a white line, this is effectively the course of the boat since we are looking approximately 89-90 degrees out to each side of the boat. You see the watercoloumn (and fish) and then the bottom (rather dull in this image).

The first image in this article (the one with coneangles) was made from a sonarlog of SideScan. The same wreck as seen there and with DownScan, looks like this on SideScan:
Here it comes - a sunken shrimptrawler
The same shrimptrawler but zoomed in.

To summarize, scanning sonar is a great tool when looking for both structure and fish, and supplements our 2D-sonar well. But in order to make the most of this tech, we need to take care when setting up the ducer, and learn the basics of how it works so we can decipher the image and use the information for our needs.

And with those facts fresh in our memory, it is time to look at these two transducers and what they will do for us.

3 in 1 (part 000-14489-001)

The number 3 in the name relates to 2D, DownScan and SideScan. This is the do-it-all transducer for users who like simplicity. 2D uses the same ceramic element we know from older transducer-models like HDI and TotalScan to produce 83 or 200 kHz fixed frequency or medium or high chirp. The medium chirp uses 60-100 kHz while high chirp uses 160-240 kHz. 

000-14489-001 Active Imaging 3 in 1 transducer
In addition the the 2D-element there are elements for SideScan and DownScan. The SideScan-elements produce 455 or 800 kHz while DownScan is 455 kHz.

The connector on the 3 in 1 is the black xSonic connector often called "9 pin". It is only available with this connector, and you can not use any adapter on it. You can use the extension-cable for StructureScan if the original cable is to short for your boat.

You might have heard of another "do it all"-transducer called TotalScan. TotalScan is basically an older version of 3 in 1. The 2D in TotalScan and 3 in 1 is exactly the same, the downscan is more or less the same but the SideScan from 3 in 1 is a big improvement over TotalScan.

The following models are fully compatible:

  • Lowrance HDS Live
  • Lowrance HDS Carbon 
  • Lowrance Elite Ti2
  • Simrad NSS Evo3
  • Simrad GO XSE/ XSR

2 in 1 (part 000-14490-001)
The number 2 in the name relates to the transducer having two sets of ceramic elements. One set for SideScan and one set for DownScan. There is no 2D-element in 2 in 1, so you need a separate transducer for 2D. The SideScan-elements produce 455 or 800 kHz while DownScan is 455 kHz.

The connector on the 2 in 1 is the black xSonic connector often called "9 pin". It is only available with this connector, and you can not use any adapter on it. You can use the extension-cable for StructureScan if the original cable is to short for your boat.

The 2 in 1 should be combined with a separate transducer for 2D. If that transducer has the older blue connector (called 7-pin, but keep in mind it often has far less pins) you must use an adapter in order to connect it to the blue port on HDS Live. The partnumber for the "7-to-9-pin adaptor" is 000-13313-001. This way you are free to mount/ place your 2 in 1 without having to worry of on-plane performance, as the 2D-transducer can be mounted low and the 2 in 1 higher, or you can use a shoot-though 2D. In most cases you can also mount the 2D on one side of the transom and the 2 in 1 on the other, thus avoiding issues with the 2D being in the way for the SideScan-signal and creating a shadow on SideScan.
My own setup - Structurescan on one side and 2D on the other.

The 2 in 1 looks the same as the 3 in 1, and they use the same metal mounting-bracket.

You might have heard of other similar transducers called LSS-1 or LSS-2. LSS-2 is basically an older version of 2 in 1. The DownScan is more or less the same but the SideScan from 2 in 1 is a big improvement over LSS-2.

The following models are fully compatible:
  • Lowrance HDS Live
  • Lowrance HDS Carbon 
  • Simrad NSS Evo3


    So what is right for you?

    As a rule of thumb our recommendation for the best performance possible is 2 in 1 and a separate transducer for 2D. But there are exceptions and those are:
    • With Lowrance HDS Carbon/ Live or Simrad NSS Evo3 you can run a 3 in 1 in combination with a separate transducer for 2D. That way you can use the separate 2D in situations where the 2D from 3 in 1 is less then ideal (on plane on a bassboat or out in really deep water where you want an Airmar transducer), and the 2D from the 3 in 1 when that 2D is ideal. (like idling or drifting in 0-150 feet of water). Thus, the problems related to the size of the 3 in 1 is less of an issue AND you will typically get much better 2D than an average shoot-through transducer will provide.
    • If you intend to use FishReveal a lot, you want your source for 2D and your source for DownScan as close together as possible, especially from a vertical viewpoint. They will not get much closer than in a 3 in 1.
    • On small boats or for portable kits where one might prioritize simplicity of setup over functionality of the equipment.
    • Under a TM (trollingmotor) if you want SideScan up front.
    • If you plan on having only one HDS Live and want LiveSight for that HDS, you want the 3 in 1 and not the 2 in 1 to avoid running out of ports for transducers on your HDS Live.

    Hooking it up.

    All sizes of HDS Live has two ports for sonar at the back, one black and one blue, BUT they are both of the 9-pin type. 3 in 1 and 2 in 1 both go to the black port (number 5 in the photo below). A second 2D-transducer would go to the blue port (number 4 in the photo below).
    Ports on HDS Live 9 (the 7 has only one ethernetport but is otherwise the same)
    3 in 1 and 2 in one are to be connected using the black port. The blue port is for the coming LiveSight-transducer or a separate 2D-transducer.

    All sizes of HDS Carbon has two ports for sonar at the back, one black and one blue. Here we have the same configuration as on older models, where the black port is xSonic (can take up to 9-pins) and the blue is the older style connector (can take up to 7-pins).
    Ports on HDS 7 Carbon, the 9/12/16 have one additional ethernetport but are otherwise the same. 
    In the photo above the third connector from the left is the blue 7-pin connector and the fourth is the black xSonic 9-pin connector. As for HDS Live, 3 in 1 and 2 in 1 are to be connected using the black port.

    As for Elite Ti2 that model only has one port for transducers, the black xSonic 9-pin. 

    Just to avoid confusion, this is what the blue port looks like on older units versus HDS Live:
    New (top) versus old (bottom) blue connector

    What about the coming LiveSight?

    LiveSight (part 000-14458-001) will connect to HDS Live using the blue port for transducers (Channel 1), and to HDS Carbon using a module (part 000-14899-001) and ethernet (the yellow port). So if you plan on having only one HDS Live and LiveSight, you probably want the 3 in 1 and not the 2 in 1 to avoid running out of ports for transducers on your HDS Live.
    LiveSight - yet to be released.

    Looking for info on other transducers?

    Lowrance and Simrad also offers other transducers with scanning elements. TotalScan is the older version of 3 in 1, LSS-2 is the older version of 2 in 1. And then you have HDI with 2D and DownScan and off course StructureScan 3D. All of these options are older than the two transducers described in this article, but if you are interested in more information on these options you might find THIS article helpful.

    EDIT 15.02.19
    Feedback is appreciated, including feedback on errors or things that should be clarified: For Elite Ti (The previous generation of Elite Ti2) there was an option in the US where you could buy the unit bundled with LSS-2, a separate 2D-transducer and a Y-cable that made it possible to use both these transducers with the Elite Ti. As for now, no such option is available for Elite Ti2. 

    Testet: Ugly Stik ismeitekomboer fra Pure Fishing

    $
    0
    0
    Gjennom isfiskesesongen 2018/2019 har vi fått låne 4 ismeitekomboer fra Pure Fishing av typen Ugly Stik Gx2 Ice. Disse har fått prøvd seg på Mjøsa etter ørret, og de har vært med på gjeddefiske rundt omkring på Østlandet.
    Klassisk ismeiteoppsett en gråværsdag i februar
    Stengene er 90cm lange, og har en dyp, moderat aksjon. De har solid nok ryggrad i tilfelle du skulle få på en tung fisk i andre enden, selv har jeg testet dette på fisk opptil drøye 5 kilo foreløpig. For egen del er disse stengene midt i blinken for ismeite etter ørret i fersk- og saltvann, abbor og gjedde. Når det gjelder gjedde vil man kanskje gå opp til litt grovere utstyr, men til de gjeddene man får flest av er disse stengene mer enn bra nok.
    Herlig aksjon, og full kontroll over fisken
    Bildet over her er klippet ut fra råmaterialet til en Gopro-video fra forrige tur etter gjedde. Som bildet viser har stanga en dyp aksjon, men sterk ryggrad fra de to innerste stangringene og bakover. Forøvrig var fisken som kom opp på isen etter litt kjøring ei gjedde rundt 90cm.
    Spesifikasjonene på stanga finnes foran håndtaket
    Stengene er som nevnt fra serien GX2, og disse er 3fot, eller 90cm lange. For de som ønsker å satse på tyngre fiske fra isen finnes det en lengre modell som jeg antar ut fra spesifikasjonene har litt mer ryggrad og egner seg for målrettet fiske etter tyngre arter. Felles for alle stengene i Ugly Stik-serien er at de tåler mye juling, og er av den grunn veldig fine til isfiske hvor utstyret som regel håndteres litt annerledes enn gromstengene man har til fiske på åpent vann. Jeg slenger ofte stengene ned i pulken sammen med veldig mye annet utstyr og da er det greit at stangringene blant annet tåler en trøkk eller to. Det gjør stangringene på Ugly Stik!
    Enkle og solide ringer hele veien ut
    Stangringene er det ikke så mye å skrive om, annet enn at de er dønn solide. De er bygd opp av rustfritt stål uten noen form for innlegg som vi gjerne finner i stengene vi bruker på åpent vann. Det er en meget enkel men gjennomtenkt løsning, som passer enkel bruk som disse stengene er tiltenkt.
    Hi-vis tupp for synlighet
    Tuppen på stanga har fått såkalt "hi-vis" tupp. For denne stanga fungerer det fint under dårlige lysforhold da det gjør det lettere å følge med på tuppen av stanga. Siden stengene hviler i tripods frem til fisken har tatt agnet har de, for meg, ingen nytte som nappindikasjon selv om tuppen er veldig myk og følsom.
    Klippet fra film. Stanga håndterer hissige gjedder med bravur
    På de rette dagene er det full fart i gjeddene, og bildene som er klippet fra Gopro i denne artikkelen er fra en slik dag. Når det først løste ut på en stang, var det et par ganger dobbelthugg og ved et tilfelle var det nesten trippelhugg. Det virket som gjeddene hadde veldig markante huggperioder, for i de minuttene det varte var det fullt kjør på flere stenger etter hverandre.

    Selv om det nå har blitt vesentlig bedre temperaturer enn det var en periode velger jeg fortsatt å hvile stengene på tripods for å få de unna snø og is som kan skape problemer med spesielt snella. Stangringer som fryser er heller ikke spesielt heldig når man ismeiter. Til disse stengene har jeg brukt fire ganger Abu Garcia Black Max med frikobling slik at fiskene kan ta med seg agnfisken uten at jeg trenger å bekymre meg for at snella skal låse seg, fryse eller noe annet og dermed dra med redskapen under isen. Å bruke en multiplikator hvor du kan frikoble spolen og stille inn motvekten slik at agnet henger i ro med minimal motstand er en viktig faktor under isfiske. Dette er spesielt viktig om man skal fiske abbor, som gjerne spytter om den merker motstand. Gjeddene er som regel ikke så nøye på det, men en finjustert snelle har mindre risiko for overløp eller annet som kan gjøre at snella låser seg og fisken spytter.
    Abu Garcia Black max på Ugly Stik GX2 Ice
    Snella, Black Max, har vi skrevet om tidligere på bloggen og den bør være kjent som et godt budsjettalternativ for de fleste. Dette er ei snelle som har en god og jevn brems, den går jevnt under innsveiving og den ser fin ut. Til tross for lav pris kaster den også ganske bra, så dette kan være et godt alternativ til allround budsjettsnelle for de som ønsker å prøve ut multiplikator til lett gjeddefiske eller abborfiske, for å nevne noe.
    Stilren kombo til en fornuftig pris
    På de to foregående bildene ser man deler av håndtaket på GX2 Ice. Dette er gode håndtak, som gir godt grep, og det fremre håndtaket fungerer også som stramming av snellefestet. Snellefestet er forøvrig nedsenket i håndtaket, en fin detalj som man vanligvis finner på lang mer påkostede modeller. Dette gir et godt grep rundt snella under kjøring av fisk. Valg av snelle blir smak og behag, men lavprofil som jeg har testet ut er et utmerket valg da man får godt grep rundt hele snella. Tradisjonelle runde sneller vil også fungere greit, og stengene kommer uten trigger slik at man faktisk kan bruke haspelsneller om man foretrekker det. Jeg foretrekker multi til ismeite da dette ofte er enklere konstruksjoner som gir mindre rom for mekaniske feil i kulda.
    Pen gjedde som ikke kunne motstå en liten mort
    Etter å ha brukt stengene en periode til ulikt fiske vil jeg si at disse er et godt alternativ til dagens moderne ismeite. Selv om jeg har et sett med fire grove ismeitestenger på 120cm liggende hjemme så er det nettopp slik at de blir liggende hjemme når man har alternativer som GX2 90cm. Dersom man kroker drømmegjedda over 10 kilo har man mer å stille opp med om man bruker noe litt tyngre enn GX2 90cm, men jeg er overbevist om at det er fullt mulig å lande også disse fiskene med slike stenger. For å dra en parallell har jeg landet sjøørret rett under 8 kilo fra isen på ei stang som er drøye 60cm lang. Den hadde omtrent samme ryggrad som GX2 har, men manglet de siste 30cm til demping av slag fra fisken, samt styring av fisken.
    "Let them go, let them grow"
    Ugly Stik GX2 er mulig å få tak i for alle forhandlere som fører varer fra Pure Fishing i Norge. Det vil med andre ord si at de aller fleste har mulighet til å ta inn et parti med disse stengene. Et kjapt søk på nettet viser at man får en slik stang for en sum mellom 350,- og 400,- norske kroner i dag. Man skal ikke se bort fra at det er mulig å få til en god deal om man kjøper flere enn en stang. Når man først ismeiter lønner det seg ofte å spre agnene litt utover, men pass på lokale bestemmelser hva gjelder antall stenger!

    For ordens skyld, utstyret er lånt Team Colibri av Pure Fishing Norge.
    Skitt fiske!

    Testet: Abu Garcia Hornet Stinger Plus og Revo Premier

    $
    0
    0
    Dag har fisket mye med Abu Garcia Hornet Stinger Plus og Revo Premier. Her snakker han om teknisk oppbygging, tanker og erfaringer etter testperioden. Kanskje dukker det opp et par pene fisker også???


    Kan du ikke se videoen over? Førsk denne direktelinken:
    https://youtu.be/EB-pw3LFhRU

    Skifte fra Humminbird til Simrad del 1

    $
    0
    0
    Da jeg kjøpte min Starweld Fusion 16DC i 2018 fulgte det med en Humminbird Helix 5 G2 Sonar/GPS. Den passer ikke helt til min bruk, og endelig fikk jeg skiftet den til noe som passer meg bedre.

    Jeg har ikke noe negativt å si om Humminbird Helix 5 sånn generelt, men at den ikke er kompatibel med NMEA2000 eller ethernet gjør den bortimot ubrukelig i et oppsett med flere andre skjermer. Jeg har både flere skjermer, og ikke minst skjermer av ulikt fabrikat, og da er det en fordel at de i det minste kan dele enkle NMEA-data seg i mellom.

    The Humminbird must GO (1).
    Det er da også et par andre forskjeller mellom Humminbird Helix 5 og Simrad GO 7xse. Bildene over og under lyver riktignok litt siden Simraden er foran Humminbirden, men det er stor forskjell på praktisk størrelse mellom en 5 og en 7 i widescreenliknende format.
    The Humminbird must GO (2)
    I tillegg er Simraden en ren touchskjerm, mens Humminbirden bare har knappestyring. Som innfelt løsning er det liten tvil om hva som ser penest ut av de, i den grad det betyr noe. I motsetning til de øvrige skjermene i båten, blir nok denne sittende der ut båtens tid i mitt eie, da hjelper det på at designet er tidløst og pent å se på. (Jada, jeg er en grunn kar som bryr meg om hvordan ting ser ut.)

    Første punkt var å få ut Humminbirden. Her har Starweld gjort en litt morsom vri, der Humminbirden ikke egentlig er skikkelig innfeldt, men hvor de bruker den tradisjonelle braktten til Humminbird på baksiden til å klemme fast Humminbirden i dashbordet. Ganske smart, ikke minst fordi det vil gjøre det mye lettere å selge Humminbirden når jeg har en brakett å selge med.
    Braketten og skruene var på baksiden.
    Heldigvis følger også ekkoloddgiveren med, så etter å ha kappet ut strømkabelen var Humminbirden komplett og kan legges ut for salg. Det vil hjelpe betydelig på mellomlegget til Simraden jeg kjøpte brukt.
    Humminbirden er ute, og et aldri så lite hull gjenstår.
    Så kommer fasen der uttrykket "measure twice, cut once" er hellig. Jeg hadde funnet målene til Simraden på nett tidligere (de står i innstallasjonsmanualen) så jeg visste at det ville bli litt trangt mellom radioen til venstre, Simraden i midten og Mercury-displayet til høyre. Samtidig er det trangt på baksiden av dashen (delvis min feil siden jeg har lagt til diverse elektronikk) så jeg var usikker på om dybden var tilstrekkelig for Simraden med kabler tilkoblet. Da må man måle og prøve:
    Øyemål 1.

    Øyemål 2.

    Øyemål 3.

    Siden jeg hadde sjekket de yttre målene på både Simraden og Humminbirden på nett før jeg handlet, var jeg 95% sikker på at dette skulle gå. Simraden er to tommer større, men siden den ikke har taster på siden og en smalere kant rundt skjermen, er det forbausende like i bredden. Det er i høyden det er forskjell, og der hadde jeg heldigvis endel å gå på i dashen.

    Som en del av innstallasjonsmanualen følger det med "cut out templates", eller utskjæringsmaler om du vil. Disse er virkelig gull verdt når ting skal felles inn. Det følger med maler for flere størrelser, så pass på å velge riktig.
    Korrekt mal.
    Det er lurt å klippe ut malen så man får noe som er lettere å håndtere og ikke minst orientere der den skal være.
    Bruk saks for å klippe ut malen.
    Bruk maskeringstape for å feste malen der du skal skjære ut, bruk godt med tape så ikke malen flytter på seg mens du skjærer.
    Godt med maskeringstape holder malen på plass mens man skjærer.
    Sist men ikke minst, sjekk hva som er bak.... I mitt tilfelle la jeg meg under dashbordet med hodelykt og undersøkte nøye at jeg ikke ville komme bort ledninger eller andre ting under utskjæringen.

    Så er det frem med egnet verktøy for jobben. Dashen i Starwelden er tynn plast, så skarpt blad og noe som ikke vibrerer alt for mye er å anbefale. (Det er med andre ord ikke her du bruker stikksag.)
    Nesten latterlig billig på Jula, men får jobben gjort.
    Etter enda en dobbelt sjekk av at alt var riktig, fyrte jeg opp multiverktøyet og vips så var et lite hull blitt til et stort hull.
    Ekko-ekko-ekko.
    Etter diverse flisespikking med fil og multislip på drillen, ble hullet slik det skulle være og Simraden kunne settes inn for en test. Testen viste forøvrig klart og tydelig at hullet mitt var for lite nederst til høyre....
    Ikke stort nok.
    Med hullet tilpasset perfekt var det tid for å borre de fire hullene for skruene som holder skjermen fast i dashen.
    Tilnærmet perfekt testmontering før borring.
    Her gjorde jeg en aldri så liten bommert. I min iver klarte jeg å rive av papirmalen før jeg hadde borret de fire hullene (ett i hvert hjørne). Etter diverse knoting kunne jeg konkludere med at det var plukk umulig å regne seg frem til hvor de fire hullene skulle, kontra kanten på hullet. Til det var plasten for myk og det var for trangt til at jeg fikk tatt skikkelige mål. Etter diverse banning fikk jeg heldigvis en liten ide, og den bestod i å påføre maling på de fire punktene bak på Simraden hvor skruene skal festes, så presse Simraden hardt mot dashbordet, og vipps så hadde jeg fire perfekte markeringer av hvor jeg skulle borre.

    Etter borring av hull for skruer.
    Ideen fungerte knirkefritt, de fire hullene havnet akkurat der de skulle, og jeg kunne avslutte med å slange meg inn under dashen for å få på fire sett med plastforinger, skiver og vingemuttere. Før jeg gjorde det satte jeg på en NMEA-dropkabel og puttet inn et tomt minnekort i Simraden så jeg skal slippe å ta den ut igjen for å sette på plass dette.
    Klar til bruk (nesten).
    Jeg klarte kunststykket å glemme selve strømkabelen hos selger (sånn går det når man skravler i vei om fiske og elektronikk), så den kommer i posten senere. Heldigvis kommer jeg til akkurat den porten bakpå Simraden fra undersiden av dashen, så jeg behøver ikke å ta ut Simraden for å få strøm til den.

    Jeg kommer tilbake med litt praktisk info om hvordan jeg har tenkt å bruke Simraden i kombinasjon med øvrig utstyr når den har fått strøm, og vi har kommet oss på vannet for en praktisk test.
    Viewing all 612 articles
    Browse latest View live