En helg med isfiske i søtt og salt.

Undertegnede har vært flittig bruker av hæsjtaggen #møkkavinter, men sist helg var unntaket som bekrefter regelen. 

Lørdagen ble tilbrakt på et for meg ganske ukjent vann. Litt tilfeldig hadde jeg en tur til et vann i samme vassdrag sammen med ungene for et par år siden, og det endte med noen mort som jeg frøs ned. To år gammel agnfisk er kanskje ikke ideelt, men man tar hva man har når man får lyst til å utforske et nytt vann med ismeite.

Første hull i et "nytt" vann er spennende.

Før avreise hadde jeg som vanlig Googlet vannet i øst og vest, og funnet ut at i tillegg til mort så skulle det være suter, abbor, gjedde og noen få ørret i vannet. De to første er lite aktuelle for ismeite, men både gjedde og ørret kan finne på å falle for en fristende mort. Neste steg var å se på dybdekart, og det fant jeg på dybdekart.no.

Etter litt studier av dybdekartet endte vi på tre alternative steder å fiske. Sted en lå rett ved parkeringen, og med YR sin spådom om knallvær regnet jeg med at det området ville bli tett befolket. Sted to lå på motsatt side av vannet, og sted tre helt i nordenden. Vi endte på sted to, som ser slik ut på dybdekartet:

Stjerne markerer basscamp.

Vel fremme var isen stort sett perfekt skøyteis, og min antagelse om at det ville bli folksomt utenfor parkeringsplassen viste seg etterhvert å være korrekt.

Vel fremme ved (antatt) bascamp sjekkes HDSen for å se om vi har kommet dit vi ville.

Cirka 20 centimeter stålis i bunnen, og 20 centimeter med grå is på toppen var resultatet etter forrige ukes mildvær og påfølgende kulde. 

Let the lactic acid rain...

All snøen som kom for et par uker siden hadde smeltet ned og så frosset. 40 centimeter is er ingen spøk med det store borret vi bruker ved ismeite, men kvaliteten på isen var god så etter å ha produsert noen liter melkesyre kunne ismeitestengene settes. (Vannet vi fisker på dekkes av OFAs fiskekort, og er et såkalt "meitevann" der man kan fiske med inntil tre stenger per person.)

Vera setter ut ismeitestang.

Klappet og klart.

For å gjøre en lang dag på isen om til en kort oppsummering, dagens høydepunkt var pølsegrilling:

Pølsebål

Vi så riktignok noen få fisk på ekkoloddet der vi satt og meitet med myscha og maggot i basecamp, men ingen napp verken der eller på ismeitestengene. I retroperspektiv burde vi nok gått opp helt nord i vannet, mental notis om det er lagret sånn i tilfelle vi roter oss tilbake til dette vannet en dag. Men slik vinteren utspiller seg nå, er det nok andre steder vi heller drar.

Med lørdagen som "fiskelaus" var det en hel del forventninger til søndagen. Da var det Oslofjorden som var målet, nærmere bestemt Bunnefjorden. Lokasjonen ble valgt på bakgrunn av sikker is, samtidig som vi ønsket å fiske etter ikke-anadrome arter og derfor måtte til en lokasjon hvor dette er lov på denne tiden av året. (Les mer om fredning av torsk og vernesoner i DENNE artikkelen). Samtidig ville vi ha noen pelagiske ismeitestenger, og måtte derfor velge en lokasjon som ikke berøres av vernesonene rundt elvene i Oslofjorden (les den forskriften HER). Det er unektelig litt forskjellige regler man skal forholde seg til ved fiske i Oslofjorden, så man skal ha tungen rett i munnen (og lese seg opp) før man setter i gang.

Med valg av lokasjon på plass, ble ismeitestengene rigget om fra gjedde-takkel til fortom av 0,33mm fluorkarbon og en enkel liten treblekrok med ansjos fra den lokale Asia-butikken i Sandvika som agn. Så var det bare å fylle bilen med alt man trenger for en komfortabel dag på isen og komme seg avgårde.

Det er merkelig hvordan det alltid blir fult, uansett hvor stor bil jeg har.

Mål for basecamp.

Vel utpå var isen 20-22 centimeter med god stålis. Frem med ekkolodd for å sjekke at vi er der vi skal i forhold til planen, og så kan det fiskes. Vannkvaliteten kan best beskrives som "grums", ikke overraskende her, og du kan se dette som en lagdeling på ekkoloddet med tydelig lagdeling rundt 4-5 meter og så en ny litt mindre tydelig deling rundt 10 meter.

Små hvitting er det godt av i Bunnefjorden.

Vi kombinerte ismeite med ansjosen hengende 1 til 4 meter under isen, med bunnmeite ved basecamp og litt pelagisk balansepilk. Kamera ble flittig brukt, så med litt flaks kommer det en video om dette og ekkolodd ved slikt fiske litt senere. 

Makrell har en lei tendens til å bli spinnville når de nærmer seg hullet, og fosser rundt og rundt i ring mens fortommen slites mot iskanten. Da er det greit å ha noe å lede de inn i hullet med, i mitt tilfelle en gammel bilantenne med påmontert grov enkeltkrok der jeg har slipt ned mothaken. I praksis en liten klepp med bøyelig skaft. Den blir også flittig brukt ved annet ismeite, ikke minst ved gjeddefiske for å lede snuta på gjedda inn i hullet. Hva du enn gjør så må du ikke stikke hånden ned under isen når du har en vilter fisk der ned, kroker du deg selv med fisken på tvers under hullet har du et kjempeproblem. 

Ismeitestengene leverte både makrell og sei i løpet av dagen, her håndterer Vera en sei.

Når vi ismeiter pelagisk på fjordisen slik vi gjør her, er det vanlig at en av stengene leverer mye bedre enn resten. Denne dagen var intet unntak, en stang leverte alle run og all fisk, mens den andre stod helt urørt gjennom dagen. Hvorfor det blir slik er ikke lett å si, men det er tydelig at selv om fisken går pelagisk under isen, så er det noe som gjør at de ender opp på samme sted uansett. 

I basecamp vekslet vi på å fiske pelagisk med balansepilk, og bunnært med agn. For begge typer fiske er ekkoloddet gull, "TV-spillfiske" er mye mer interessant enn blindfiske, selv om det også kan være frustrerende når du ser at fisken er der men ikke tar.

TV-spillfiske

Ikke overraskende var det bunnært fiske med agn som stod for antallet fisk i dag. Bunnært fikk vi bøttevis med hvitting, mens det pelagiske ga to makrell og en sei.

Godt grunnlag for fiskesuppe.

Utsikten i retning Oslo får avrunde rapporten, under slike forhold er det gull å komme seg ut!

Utsikt nordover.